Fløtningskanal fra Rorevann til Vikkilen (Grimstad) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. mar. 2019 kl. 14:34

2019-03-03T14:34:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2019 kl. 14:34
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
			[[Kategori:Kanaler]]
	{{bm}}		{{bm}}

Jarl V. Erichsen på 27. jan. 2019 kl. 12:36

2019-01-27T12:36:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2019 kl. 12:36
Linje 2:		Linje 2:

	I "Kanalvæsenets historie - bind 8 <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)</ref> finner vi omtalt flere større prosjekter eller utredninger for vårt distrikt.		I "Kanalvæsenets historie - bind 8 <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)</ref> finner vi omtalt flere større prosjekter eller utredninger for vårt distrikt.

			Se også [[Rorerende]].

	==Bakgrunnen==		==Bakgrunnen==

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 20:49

2018-12-04T20:49:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 20:49
Linje 26:		Linje 26:
	Da kostnadsanslaget nå er så høyt, drøftes andre alternativ. Særlig er man opptatt av andre traseer for tømmerrennen.		Da kostnadsanslaget nå er så høyt, drøftes andre alternativ. Særlig er man opptatt av andre traseer for tømmerrennen.

	På grunnlag av dette fremkommer Sætren med et '''nytt forslag''' 24. november 1875. Dette forslaget bygger på tunnel i fjell og tømmerrenne fra Rorevann til Skjeviga eller Roligheden, en bukt i Vikkilen. Kostnadene beregnres til kr 280 000.- Sætren anbefaler samtidig en opprensking i Bjorsund, beregnet til kr 15 440.-		På grunnlag av dette fremkommer Sætren med et '''nytt forslag''' 24. november 1875. Dette forslaget bygger på tunnel i fjell og [[tømmerrenne]] fra Rorevann til Skjeviga eller Roligheden, en bukt i Vikkilen. Kostnadene beregnres til kr 280 000.- Sætren anbefaler samtidig en opprensking i Bjorsund, beregnet til kr 15 440.-

	Etter dette anbefaler Kanaldirektøren 10. desember 1875 til Departementet at man velger det siste alternativ - med tunnel i fjell - som det beste alternativ.		Etter dette anbefaler Kanaldirektøren 10. desember 1875 til Departementet at man velger det siste alternativ - med tunnel i fjell - som det beste alternativ.

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 20:01

2018-12-04T20:01:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 20:01
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
			[[Kategori:Tømmerfløyting]]
			{{bm}}

Marthe Glad: minikorr

2018-11-21T09:39:45Z

minikorr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2018 kl. 09:39
Linje 33:		Linje 33:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references>		<references/>

	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]

Jarl V. Erichsen: /* Mulige løsninger */

2015-12-26T12:44:45Z

Mulige løsninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2015 kl. 12:44
Linje 15:		Linje 15:
	I 1874 ber overrettssakfører Falck om at det offentlige tar ansvar for undersøkelser omkring en slik kanal. Amtet sender Falcks henvendelse til departementet 6. august 1874. Allerede 22. august anbefaler Kanaldirektøren en slik undersøkelse og departementet ber ham "32te s. M." (?!) om å utføre en slik undersøkelse.		I 1874 ber overrettssakfører Falck om at det offentlige tar ansvar for undersøkelser omkring en slik kanal. Amtet sender Falcks henvendelse til departementet 6. august 1874. Allerede 22. august anbefaler Kanaldirektøren en slik undersøkelse og departementet ber ham "32te s. M." (?!) om å utføre en slik undersøkelse.

	18. juni 1875 avleverer ingeniør Gunnar Sætren sin undersøkelse og anbefaling til "Flødningskanal med rende".		18. juni 1875 avleverer ingeniør [[Gunnar Sætren]] sin undersøkelse og anbefaling til "Flødningskanal med rende".
	*Det første forslag gjelder en kanal som er seks fot bred og tre fot dyp. Den skal gå fra Rore gjennom Deidalen og ned til øvre Sæveli Mølle. Derfra skal det anlegges en trerenne, beskrevet i tre alternative høyder - og tilsvarende kostnadsanslag på henholdsvis kr 520 000 - kr 456 000 og kr 352 070.		*Det første forslag gjelder en kanal som er seks fot bred og tre fot dyp. Den skal gå fra Rore gjennom Deidalen og ned til øvre Sæveli Mølle. Derfra skal det anlegges en trerenne, beskrevet i tre alternative høyder - og tilsvarende kostnadsanslag på henholdsvis kr 520 000 - kr 456 000 og kr 352 070.
	*Det andre forslaget gikk på en murt tunnell fra Rorevann. Denne var kostnadsberegnet til kr 360 000.-		*Det andre forslaget gikk på en murt tunnell fra Rorevann. Denne var kostnadsberegnet til kr 360 000.-

Jarl V. Erichsen: /* Mulige løsninger */

2015-12-26T12:43:12Z

Mulige løsninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2015 kl. 12:43
Linje 15:		Linje 15:
	I 1874 ber overrettssakfører Falck om at det offentlige tar ansvar for undersøkelser omkring en slik kanal. Amtet sender Falcks henvendelse til departementet 6. august 1874. Allerede 22. august anbefaler Kanaldirektøren en slik undersøkelse og departementet ber ham "32te s. M." (?!) om å utføre en slik undersøkelse.		I 1874 ber overrettssakfører Falck om at det offentlige tar ansvar for undersøkelser omkring en slik kanal. Amtet sender Falcks henvendelse til departementet 6. august 1874. Allerede 22. august anbefaler Kanaldirektøren en slik undersøkelse og departementet ber ham "32te s. M." (?!) om å utføre en slik undersøkelse.

	18. juni 1875 avleverer ingeniør Sætren sin undersøkelse og anbefaling til "Flødningskanal med rende".		18. juni 1875 avleverer ingeniør Gunnar Sætren sin undersøkelse og anbefaling til "Flødningskanal med rende".
	*Det første forslag gjelder en kanal som er seks fot bred og tre fot dyp. Den skal gå fra Rore gjennom Deidalen og ned til øvre Sæveli Mølle. Derfra skal det anlegges en trerenne, beskrevet i tre alternative høyder - og tilsvarende kostnadsanslag på henholdsvis kr 520 000 - kr 456 000 og kr 352 070.		*Det første forslag gjelder en kanal som er seks fot bred og tre fot dyp. Den skal gå fra Rore gjennom Deidalen og ned til øvre Sæveli Mølle. Derfra skal det anlegges en trerenne, beskrevet i tre alternative høyder - og tilsvarende kostnadsanslag på henholdsvis kr 520 000 - kr 456 000 og kr 352 070.
	*Det andre forslaget gikk på en murt tunnell fra Rorevann. Denne var kostnadsberegnet til kr 360 000.-		*Det andre forslaget gikk på en murt tunnell fra Rorevann. Denne var kostnadsberegnet til kr 360 000.-

Jarl V. Erichsen på 25. des. 2015 kl. 21:30

2015-12-25T21:30:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2015 kl. 21:30
Linje 1:		Linje 1:
	I årene 1874-75 ble det utredet muligheter for fløtningskanal mellom Rorevannet og Vikkilen. ~~Kanlen~~ ble ikke realisert.		I årene 1874-75 ble det utredet muligheter for fløtningskanal mellom Rorevannet og Vikkilen. Kanalen ble ikke realisert.

	I "Kanalvæsenets historie - bind 8 <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)</ref> finner vi omtalt flere større prosjekter eller utredninger for vårt distrikt.		I "Kanalvæsenets historie - bind 8 <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)</ref> finner vi omtalt flere større prosjekter eller utredninger for vårt distrikt.
Linje 8:		Linje 8:
	Men skiftet fra vann til kjøring fra Rore var en hindring for Grimstads trelasthandel, inklusive eksport, og omegnens skipsbygging. Dette kostet betydelige summer og tok unødvendig tid. Det var også tilfeller der man ikke fikk fatt i hester og mistet verdifull tid.		Men skiftet fra vann til kjøring fra Rore var en hindring for Grimstads trelasthandel, inklusive eksport, og omegnens skipsbygging. Dette kostet betydelige summer og tok unødvendig tid. Det var også tilfeller der man ikke fikk fatt i hester og mistet verdifull tid.

	På bakgrunn av dette hadde det i lengre tid vært snakket om å grave en fløtningskanal fra Rore til kysten.		På bakgrunn av dette hadde det i lengre tid vært snakket om å grave en fløtningskanal fra Rore til kysten.<ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)</ref>

	==Mulige løsninger==		==Mulige løsninger==
Linje 19:		Linje 19:
	*Det andre forslaget gikk på en murt tunnell fra Rorevann. Denne var kostnadsberegnet til kr 360 000.-		*Det andre forslaget gikk på en murt tunnell fra Rorevann. Denne var kostnadsberegnet til kr 360 000.-

	Sætren gav også en vurdering av hvilken innflytelse kanalen vil ha på vannføringen i Nidelva.		Sætren gav også en vurdering av hvilken innflytelse kanalen vil ha på vannføringen i Nidelva.<ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)</ref>

	==Konklusjoner==		==Konklusjoner==
Linje 30:		Linje 30:
	Etter dette anbefaler Kanaldirektøren 10. desember 1875 til Departementet at man velger det siste alternativ - med tunnel i fjell - som det beste alternativ.		Etter dette anbefaler Kanaldirektøren 10. desember 1875 til Departementet at man velger det siste alternativ - med tunnel i fjell - som det beste alternativ.

	"''Væsentlig paa Grund af konjunkturerne er denne Sag ikke fremmet videre''".		"''Væsentlig paa Grund af konjunkturerne er denne Sag ikke fremmet videre''".<ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen (1883)</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Jarl V. Erichsen: /* Konklusjoner */

2015-12-25T21:29:41Z

Konklusjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2015 kl. 21:29
Linje 26:		Linje 26:
	Da kostnadsanslaget nå er så høyt, drøftes andre alternativ. Særlig er man opptatt av andre traseer for tømmerrennen.		Da kostnadsanslaget nå er så høyt, drøftes andre alternativ. Særlig er man opptatt av andre traseer for tømmerrennen.

	På grunnlag av dette fremkommer Sætren med et '''nytt forslag''' 24. november 1875. Dette forslaget bygger på tunnel i fjell og tømmerrenne fra Rorevann til Skjeviga eller Roligheden, en bukt i Vikkilen. Kostnadene beregnres til kr 280 000.-		På grunnlag av dette fremkommer Sætren med et '''nytt forslag''' 24. november 1875. Dette forslaget bygger på tunnel i fjell og tømmerrenne fra Rorevann til Skjeviga eller Roligheden, en bukt i Vikkilen. Kostnadene beregnres til kr 280 000.- Sætren anbefaler samtidig en opprensking i Bjorsund, beregnet til kr 15 440.-

			Etter dette anbefaler Kanaldirektøren 10. desember 1875 til Departementet at man velger det siste alternativ - med tunnel i fjell - som det beste alternativ.

			"''Væsentlig paa Grund af konjunkturerne er denne Sag ikke fremmet videre''".

	==Referanser==		==Referanser==

Jarl V. Erichsen: /* Konklusjoner */

2015-12-25T21:26:37Z

Konklusjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2015 kl. 21:26
Linje 23:		Linje 23:
	==Konklusjoner==		==Konklusjoner==
	6. juli 1875 anbefaler Kanaldirektøren Departementet å velge alternativet med murt tunnel. Inklusive skadeserstatninger og en viss risiko, anlås kostnadene til kr 400 000.-		6. juli 1875 anbefaler Kanaldirektøren Departementet å velge alternativet med murt tunnel. Inklusive skadeserstatninger og en viss risiko, anlås kostnadene til kr 400 000.-

			Da kostnadsanslaget nå er så høyt, drøftes andre alternativ. Særlig er man opptatt av andre traseer for tømmerrennen.

			På grunnlag av dette fremkommer Sætren med et '''nytt forslag''' 24. november 1875. Dette forslaget bygger på tunnel i fjell og tømmerrenne fra Rorevann til Skjeviga eller Roligheden, en bukt i Vikkilen. Kostnadene beregnres til kr 280 000.-

	==Referanser==		==Referanser==