Flekkefjordbanen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. jun. 2021 kl. 16:07

2021-06-28T16:07:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 16:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Flekkefjordbanen at Lundevatnet.jpeg\|Flekkefjordbanen langs Lundevatnet.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1908}}		{{thumb\|Flekkefjordbanen at Lundevatnet.jpeg\|Flekkefjordbanen langs [[Lundevatnet]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1908}}
	{{thumb\|Flekkefjordbanen.jpg\|Fra Flekkefjordbanen.\|Thor Bjerke/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Flekkefjordbanen.jpg\|Fra Flekkefjordbanen.\|Thor Bjerke/Jernbanemuseet}}
	'''[[Flekkefjordbanen]]''' ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen ble påbegynt i [[1897]] med strekningen fra [[Flekkefjord]] til [[Egersund]]. Denne var opprinnelig en forlengelse av [[Jærbanen]], og [[1. oktober]] [[1904]] gikk det første ordinære toget på strekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år. </onlyinclude>		'''[[Flekkefjordbanen]]''' ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen ble påbegynt i [[1897]] med strekningen fra [[Flekkefjord]] til [[Egersund]]. Denne var opprinnelig en forlengelse av [[Jærbanen]], og [[1. oktober]] [[1904]] gikk det første ordinære toget på strekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år. </onlyinclude>

PaulVIF på 28. jun. 2021 kl. 15:23

2021-06-28T15:23:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Flekkefjordbanen at Lundevatnet.jpeg\|Flekkefjordbanen langs Lundevatnet.\|Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Flekkefjordbanen at Lundevatnet.jpeg\|Flekkefjordbanen langs Lundevatnet.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1908}}
	{{thumb\|Flekkefjordbanen.jpg\|Fra Flekkefjordbanen.\|Thor Bjerke/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Flekkefjordbanen.jpg\|Fra Flekkefjordbanen.\|Thor Bjerke/Jernbanemuseet}}
	'''[[Flekkefjordbanen]]''' ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen ble påbegynt i [[1897]] med strekningen fra [[Flekkefjord]] til [[Egersund]]. Denne var opprinnelig en forlengelse av [[Jærbanen]], og [[1. oktober]] [[1904]] gikk det første ordinære toget på strekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år. </onlyinclude>		'''[[Flekkefjordbanen]]''' ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen ble påbegynt i [[1897]] med strekningen fra [[Flekkefjord]] til [[Egersund]]. Denne var opprinnelig en forlengelse av [[Jærbanen]], og [[1. oktober]] [[1904]] gikk det første ordinære toget på strekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år. </onlyinclude>

PaulVIF på 28. jun. 2021 kl. 15:19

2021-06-28T15:19:34Z

PaulVIF: /* Riksantikvarens fredning 2015 */

2021-06-28T15:17:02Z

Riksantikvarens fredning 2015

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 15:17
Linje 7:		Linje 7:

	== Riksantikvarens fredning 2015 ==		== Riksantikvarens fredning 2015 ==
	Flekkefjordbanen i [[Vest-Agder]] er et autentisk jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie. Banen går fra [[Flekkefjord]] til [[Sira]] i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse.		Flekkefjordbanen i [[Vest-Agder]] er et autentisk jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie. Banen går fra [[Flekkefjord]] til [[Sira (tettsted)\|Sira]] i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse.
	{{thumb\|Flikkeid stasjon. Fredningskart 2015..jpg\|Flikkeid stasjon. Fredningskart 2015.\|Ukjent/Riksantikvaren}}		{{thumb\|Flikkeid stasjon. Fredningskart 2015..jpg\|Flikkeid stasjon. Fredningskart 2015.\|Ukjent/Riksantikvaren}}

PaulVIF på 28. jun. 2021 kl. 11:36

2021-06-28T11:36:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 11:36
Linje 15:		Linje 15:
	I [[1940]] startet arbeidene med å koble sammen Flekkefjordbanen og Sørlandsbanen. Strekningen fra Sirnes til Sira (3,2 km) måtte legges i ny trasé, og banen ble lagt om til [[Normalsporet jernbane\|normalspor]]. I årene [[1941]]-[[1944]] gikk det tog med begge sporvidder.		I [[1940]] startet arbeidene med å koble sammen Flekkefjordbanen og Sørlandsbanen. Strekningen fra Sirnes til Sira (3,2 km) måtte legges i ny trasé, og banen ble lagt om til [[Normalsporet jernbane\|normalspor]]. I årene [[1941]]-[[1944]] gikk det tog med begge sporvidder.
	Flekkefjordbanens profil, i tunneler og over broer, er derfor vesentlig mindre både i bredde og høyde sammenlignet med Sørlandsbanens normalspor. I 1944 ble banen offisielt et sidespor til Sørlandsbanen, og fikk kun togtrafikk på normalspor.		Flekkefjordbanens profil, i tunneler og over broer, er derfor vesentlig mindre både i bredde og høyde sammenlignet med Sørlandsbanens normalspor. I 1944 ble banen offisielt et sidespor til Sørlandsbanen, og fikk kun togtrafikk på normalspor.
	Etter at jernbanetraseen mellom Sirnes og Moi ble lagt om, fikk den i [[1946]] nytt liv som veitrasé for hovedveien mellom [[Kristiansand]] og [[Stavanger]]. Den erstattet traseen over Tronåsen og Bakke ~~bro~~ som ble bygget i [[1844]].		Etter at jernbanetraseen mellom Sirnes og Moi ble lagt om, fikk den i [[1946]] nytt liv som veitrasé for hovedveien mellom [[Kristiansand]] og [[Stavanger]]. Den erstattet traseen over Tronåsen og [[Bakke bru (Flekkefjord)\|Bakke bru]] som ble bygget i [[1844]].

	=== Krevende topografi ===		=== Krevende topografi ===

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Vest-Agder fylke» til «[[Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»

2020-01-02T09:49:13Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Vest-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:49
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1900-tallet‏‎]]		[[Kategori:Bygninger fra 1900-tallet‏‎]]
	[[Kategori:Vest-Agder ~~fylke~~]]		[[Kategori:Agder fylke]]
			[[Kategori:Vest-Agder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Siri J: {{bm}}

2018-01-25T18:35:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 18:35
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Flekkefjordbanen at Lundevatnet.jpeg\|Flekkefjordbanen langs Lundevatnet.\|Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Flekkefjordbanen at Lundevatnet.jpeg\|Flekkefjordbanen langs Lundevatnet.\|Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum}}
	{{thumb\|Flekkefjordbanen.jpg\|Fra Flekkefjordbanen.\|Thor Bjerke/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Flekkefjordbanen.jpg\|Fra Flekkefjordbanen.\|Thor Bjerke/Jernbanemuseet}}

	'''Flekkefjordbanen''' ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen ble påbegynt i [[1897]] med strekningen fra [[Flekkefjord]] til [[Egersund]]. Denne var opprinnelig en forlengelse av [[Jærbanen]], og [[1. oktober]] [[1904]] gikk det første ordinære toget på strekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år. </onlyinclude>		'''Flekkefjordbanen''' ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen ble påbegynt i [[1897]] med strekningen fra [[Flekkefjord]] til [[Egersund]]. Denne var opprinnelig en forlengelse av [[Jærbanen]], og [[1. oktober]] [[1904]] gikk det første ordinære toget på strekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år. </onlyinclude>

Linje 8:		Linje 7:

	== Riksantikvarens fredning 2015 ==		== Riksantikvarens fredning 2015 ==

	Flekkefjordbanen i [[Vest-Agder]] er et autentisk jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie. Banen går fra [[Flekkefjord]] til [[Sira]] i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse.		Flekkefjordbanen i [[Vest-Agder]] er et autentisk jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie. Banen går fra [[Flekkefjord]] til [[Sira]] i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse.
	{{thumb\|Flikkeid stasjon. Fredningskart 2015..jpg\|Flikkeid stasjon. Fredningskart 2015.\|Ukjent/Riksantikvaren}}		{{thumb\|Flikkeid stasjon. Fredningskart 2015..jpg\|Flikkeid stasjon. Fredningskart 2015.\|Ukjent/Riksantikvaren}}
Linje 39:		Linje 37:
	* Fylkeskonservatoren i Vest-Agder		* Fylkeskonservatoren i Vest-Agder
	* Riksantikvaren		* Riksantikvaren


	{{Samkult}}		{{Samkult}}
Linje 47:		Linje 44:
	[[Kategori:Bygninger fra 1900-tallet‏‎]]		[[Kategori:Bygninger fra 1900-tallet‏‎]]
	[[Kategori:Vest-Agder fylke]]		[[Kategori:Vest-Agder fylke]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Stasjonsbygningene */

2017-10-03T13:43:59Z

Stasjonsbygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2017 kl. 13:43
Linje 24:		Linje 24:

	=== Stasjonsbygningene ===		=== Stasjonsbygningene ===
	Stasjonsbygningene på Flekkefjordbanen ble tegnet av arkitekt Paul Armin Due (1870-1926) sammen med hans far, jernbanens faste arkitekt, [[Paul Due]] (1835-1919). P.A. Due var utdannet i [[Tyskland]] og tegnet også flere stasjonsbygninger på [[Gjøvikbanen]] og [[Bergensbanen]].		Stasjonsbygningene på Flekkefjordbanen ble tegnet av arkitekt [[Paul Armin Due]] (1870-1926) sammen med hans far, jernbanens faste arkitekt, [[Paul Due]] (1835-1919). P.A. Due var utdannet i [[Tyskland]] og tegnet også flere stasjonsbygninger på [[Gjøvikbanen]] og [[Bergensbanen]].
	To av bygningene på banestrekningen, [[Flikkeid stasjon\|Flikkeid]] (revet i 1964) og Sirnes (revet i 1972), har vært prototyper for stasjonsbygninger som ble bygget andre steder i Norge. Den opprinnelige stasjonsbygningen i Flekkefjord ble revet i [[1967]], og ble erstattet av godshuset på stasjonen som ble innredet som stasjonsbygning.		To av bygningene på banestrekningen, [[Flikkeid stasjon\|Flikkeid]] (revet i 1964) og Sirnes (revet i 1972), har vært prototyper for stasjonsbygninger som ble bygget andre steder i Norge. Den opprinnelige stasjonsbygningen i Flekkefjord ble revet i [[1967]], og ble erstattet av godshuset på stasjonen som ble innredet som stasjonsbygning.
	{{thumb\|No-nb digibok 2014111238018 0023 1.jpg\|Kart over Sørlandsbanen med Flekkefjordbanen. \|Ukjent/Fra boken Sørlandsbanen av Per Selvig}}		{{thumb\|No-nb digibok 2014111238018 0023 1.jpg\|Kart over Sørlandsbanen med Flekkefjordbanen. \|Ukjent/Fra boken Sørlandsbanen av Per Selvig}}

	=== Stortingsvedtak om bygging, og om nedlegging ===		=== Stortingsvedtak om bygging, og om nedlegging ===
	Vedtaket om å bygge Flekkefjordbanen var en del av Det store jernbanekompromisset som [[Stortinget]] inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen.		Vedtaket om å bygge Flekkefjordbanen var en del av Det store jernbanekompromisset som [[Stortinget]] inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen.

PaulVIF på 3. okt. 2017 kl. 13:38

2017-10-03T13:38:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2017 kl. 13:38
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Flekkefjordbanen.jpg\|Fra Flekkefjordbanen.\|Thor Bjerke/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Flekkefjordbanen.jpg\|Fra Flekkefjordbanen.\|Thor Bjerke/Jernbanemuseet}}

	'''Flekkefjordbanen''' ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen ble påbegynt i [[1897]] med strekningen fra [[Flekkefjord]] til [[Egersund]]. Denne var opprinnelig en forlengelse av Jærbanen, og [[1. oktober]] [[1904]] gikk det første ordinære toget på strekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år. </onlyinclude>		'''Flekkefjordbanen''' ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk [[1. mars]] [[1894]]. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen ble påbegynt i [[1897]] med strekningen fra [[Flekkefjord]] til [[Egersund]]. Denne var opprinnelig en forlengelse av [[Jærbanen]], og [[1. oktober]] [[1904]] gikk det første ordinære toget på strekningen. Banen ble offisielt åpnet 31. oktober samme år. </onlyinclude>

	Det er særlig to forhold som gjør at det knytter seg spesiell interesse til Flekkefjordbanen. Det første er at banen i [[2015]] ble gjenstand for en omfattende fredning. Banen kalles her "et jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie". Og videre: "Banen går i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse." - Det andre er at to av bygningene på banestrekningen, [[Flikkeid stasjon\|Flikkeid]] (revet i 1964) og Sirnes (revet i 1972), har vært prototyper for stasjonsbygninger som ble bygget andre steder i Norge. I det følgende gjengis Riksantikvarens fredningsbegrunnelse:		Det er særlig to forhold som gjør at det knytter seg spesiell interesse til Flekkefjordbanen. Det første er at banen i [[2015]] ble gjenstand for en omfattende fredning. Banen kalles her "et jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie". Og videre: "Banen går i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse." - Det andre er at to av bygningene på banestrekningen, [[Flikkeid stasjon\|Flikkeid]] (revet i 1964) og Sirnes (revet i 1972), har vært prototyper for stasjonsbygninger som ble bygget andre steder i Norge. I det følgende gjengis Riksantikvarens fredningsbegrunnelse:

Steinar Bunæs: Komplettert.

2017-07-16T15:58:54Z

Komplettert.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Under arbeid}}
+<onlyinclude>
-'''Flekkefjordbanen''' ble vedtatt gjennom det store jernbanekompromisset som Stortinget inngikk 1. mars 1894. Det avgjørende for vedtaket om bygging, var at banen skulle være en del av daværende Vestlandsbanen. Vedtaket ble godkjent i Stortinget i mai 1914, og fikk navnet Sørlandsbanen. Arbeidet på Flekkefjordbanen
+Det er særlig to forhold som gjør at det knytter seg spesiell interesse til Flekkefjordbanen. Det første er at banen i [[2015]] ble gjenstand for en omfattende fredning.  Banen kalles her "et jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie". Og videre: "Banen går i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse." - Det andre er at to av bygningene på banestrekningen, [[Flikkeid stasjon|Flikkeid]] (revet i 1964) og Sirnes (revet i 1972), har vært prototyper for stasjonsbygninger som ble bygget andre steder i Norge. I det følgende gjengis Riksantikvarens fredningsbegrunnelse:
-Det er særlig Flikkeid stasjon gjør at det knytter seg spesiell interesse til Flekkefjordbanen. Det første er at stasjonen fikk den første av en type som senere ble benyttet ved flere andre stasjoner rundt i landet. Det andre er at stasjonen med tilliggende anlegg i 2015 ble gjenstand for en omfattende fredning.  Banen kalles her "et jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie". Og videre: "Banen går i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse."
+== Riksantikvarens fredning 2015 ==
-Ut fra dette er banen her gitt en spesiell plass i form av tekst og illustrasjoner.
+Flekkefjordbanen i [[Vest-Agder]] er et autentisk jernbaneanlegg som forteller viktig jernbane- og samferdselshistorie. Banen går fra [[Flekkefjord]] til [[Sira]] i et krevende kystlandskap der storslagen natur og ingeniørkunst av høy klasse gjør banen til en unik opplevelse.