Flekktvetann i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 22. mar. 2023 kl. 06:08

2023-03-22T06:08:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 06:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' L., dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.		[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' L., dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.
	==~~Forekomst~~ og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Hageflyktning. Få funn.		Hageflyktning. Få funn.
	==Økologi==		==Økologi==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

2023-03-09T11:34:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 11:34
Linje 18:		Linje 18:
	*Art hos [https://www.artsdatabanken.no/taxon/Lamium%20maculatum/102314 Artsdatabanken]		*Art hos [https://www.artsdatabanken.no/taxon/Lamium%20maculatum/102314 Artsdatabanken]

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: litt formatering

2022-04-20T12:39:01Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	Flekktvetann ''Lamium maculatum'' L. dyrkes ofte i hager og kan ~~sprer~~ seg, men arten synes ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.		[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' L., dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.


	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Hageflyktning. Få funn		Hageflyktning. Få funn.
	==Økologi==		==Økologi==
	Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den ~~soom~~ kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref><ref>Sernander, R. (1906). Entwurf einer Monographie der Europaischer Myrmekochoren. Kungliga Svenska Vetenskapsakedemiens [https://www.biodiversitylibrary.org/item/106744#page/435/mode/1up Handlingar, vii, 41].</ref>.		Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den som kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref><ref>Sernander, R. (1906). Entwurf einer Monographie der Europaischer Myrmekochoren. Kungliga Svenska Vetenskapsakedemiens [https://www.biodiversitylibrary.org/item/106744#page/435/mode/1up Handlingar, vii, 41].</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].		Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].

OddS på 6. apr. 2022 kl. 23:19

2022-04-06T23:19:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 23:19
Linje 5:		Linje 5:
	Hageflyktning. Få funn		Hageflyktning. Få funn
	==Økologi==		==Økologi==
	Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref>.		Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref><ref>Sernander, R. (1906). Entwurf einer Monographie der Europaischer Myrmekochoren. Kungliga Svenska Vetenskapsakedemiens [https://www.biodiversitylibrary.org/item/106744#page/435/mode/1up Handlingar, vii, 41].</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].		Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].

OddS på 6. apr. 2022 kl. 20:19

2022-04-06T20:19:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 20:19
Linje 5:		Linje 5:
	Hageflyktning. Få funn		Hageflyktning. Få funn
	==Økologi==		==Økologi==
	Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg).		Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].		Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].

Nicoho: la til interne og eksterne lenker

2022-04-06T12:01:39Z

la til interne og eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 12:01
Linje 7:		Linje 7:
	Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg).		Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg).
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra Halden: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i Østfold.		Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	De få funnene i Østfold er av svært ny dato, og det samme er tilfelle andre steder i landet. Det kan indikere at arten først nå har begynt å etablere seg i vår natur, og at vi kan få en frekvensøkning i framtida. Flekktvetann har vært brukt lenge som hageplante, og den kan nok forventes å finnes flere steder. Den synes å ha liten evne til å spre seg med frø, men til gjengjeld har arten svært effektiv vegetativ formering. Et mildere klima kan være én forklaring på at den har begynt å dukke opp.		De få funnene i [[Østfold]] er av svært ny dato, og det samme er tilfelle andre steder i landet. Det kan indikere at arten først nå har begynt å etablere seg i vår natur, og at vi kan få en frekvensøkning i framtida. Flekktvetann har vært brukt lenge som hageplante, og den kan nok forventes å finnes flere steder. Den synes å ha liten evne til å spre seg med frø, men til gjengjeld har arten svært effektiv vegetativ formering. Et mildere klima kan være én forklaring på at den har begynt å dukke opp.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Fremmed art som regnes ha lav økologisk risiko (LO). Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt. Arten danner tette kloner og kan fortrenge andre planter i feltsjiktet.<ref>Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)</ref>		Fremmed art som regnes ha lav økologisk risiko (LO). Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt. Arten danner tette kloner og kan fortrenge andre planter i feltsjiktet.<ref>Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)</ref>
Linje 16:		Linje 16:
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*Art hos Store norske leksikon		*Art hos [https://snl.no/flekktvetann Store norske leksikon]
	*Art hos Norsk Wikipedia		*Art hos [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_stauder Norsk Wikipedia]
	*Art hos Artsdatabanken		*Art hos [https://www.artsdatabanken.no/taxon/Lamium%20maculatum/102314 Artsdatabanken]

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: kategori

2022-03-29T06:50:46Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2022 kl. 06:50
Linje 19:		Linje 19:
	*Art hos Norsk Wikipedia		*Art hos Norsk Wikipedia
	*Art hos Artsdatabanken		*Art hos Artsdatabanken

			[[Kategori:Østfoldflora]]
			{{bm}}

OddS: strukturert

2022-03-18T23:55:43Z

strukturert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2022 kl. 23:55
Linje 1:		Linje 1:
	''Lamium maculatum'' L. kan ~~klare~~ seg i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg		Flekktvetann ''Lamium maculatum'' L. dyrkes ofte i hager og kan sprer seg, men arten synes ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.

	Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt. Arten danner tette kloner og kan fortrenge andre planter i feltsjiktet.<ref>Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)</ref>

	~~Ingress - kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk.~~
	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Hageflyktning. Få funn		Hageflyktning. Få funn
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt~~ arten ~~kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~.		Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg).

	~~Tåler skygge~~
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra Halden: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen.		Eldste herbariebelegg er fra Halden: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i Østfold.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Bare nye funn~~		De få funnene i Østfold er av svært ny dato, og det samme er tilfelle andre steder i landet. Det kan indikere at arten først nå har begynt å etablere seg i vår natur, og at vi kan få en frekvensøkning i framtida. Flekktvetann har vært brukt lenge som hageplante, og den kan nok forventes å finnes flere steder. Den synes å ha liten evne til å spre seg med frø, men til gjengjeld har arten svært effektiv vegetativ formering. Et mildere klima kan være én forklaring på at den har begynt å dukke opp.
			==Forvaltningsstatus==
	Flekktvetann har ~~nok~~ vært brukt lenge som hageplante, og den kan nok forventes å finnes flere steder. Den synes å ha liten evne til å spre seg med frø, men til gjengjeld har arten svært effektiv ~~vegetati v~~ formering.		Fremmed art som regnes ha lav økologisk risiko (LO). Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt. Arten danner tette kloner og kan fortrenge andre planter i feltsjiktet.<ref>Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)</ref>

	Sjekk kart, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang?
	~~==Forvaltningsstatus==~~
	~~Fremmed art som regnes ha lav økologisk risiko (LO) <ref>Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)</ref>~~
	~~==Kommentarer==~~
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

OddS på 18. mar. 2022 kl. 17:44

2022-03-18T17:44:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2022 kl. 17:44
Linje 1:		Linje 1:
	''Lamium maculatum'' L. kan klare seg i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg		''Lamium maculatum'' L. kan klare seg i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg

	Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.		Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt. Arten danner tette kloner og kan fortrenge andre planter i feltsjiktet.<ref>Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)</ref>

	Ingress - kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk.		Ingress - kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk.
	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	~~Søk opp arten her [http://www~~.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]~~		Hageflyktning. Få funn
	==Økologi==		==Økologi==
	Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold.		Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold.

			Tåler skygge
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra Halden: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen.		Eldste herbariebelegg er fra Halden: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
			Bare nye funn

			Flekktvetann har nok vært brukt lenge som hageplante, og den kan nok forventes å finnes flere steder. Den synes å ha liten evne til å spre seg med frø, men til gjengjeld har arten svært effektiv vegetati v formering.

	Sjekk kart, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang?		Sjekk kart, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang?
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk Artsdatabankens nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten?~~		Fremmed art som regnes ha lav økologisk risiko (LO) <ref>Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)</ref>
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.~~
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.		Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />
	~~==Kilder og litteratur==~~
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*Art hos Store norske leksikon		*Art hos Store norske leksikon
	*Art hos Norsk Wikipedia		*Art hos Norsk Wikipedia
	*Art hos Artsdatabanken		*Art hos Artsdatabanken

OddS: la til noen fakta

2022-03-18T17:23:12Z

la til noen fakta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2022 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	~~Bruk~~ i ~~all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen~~, ~~unntak er evt. sammenligninger med andre områder~~.		''Lamium maculatum'' L. kan klare seg i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg

			Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

	Ingress - kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk.		Ingress - kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk.
Linje 7:		Linje 9:
	Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold.		Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Sjekk Wilse 1779~~, ~~se mal~~. ~~Sjekk Collett 1868, se mal~~. ~~Sjekk Blyttenes floraer som er åpent tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets database~~.		Eldste herbariebelegg er fra Halden: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen.

	~~Sjekk [[Østfoldflora/bibliografi\|Østfoldflora/bibliograf]]~~. ~~Bruker du litteratur som ikke finnes i Østfoldflora/bibliografi legg~~ den ~~også inn på denne siden. For~~ eldste ~~innsamling sjekk Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk kart, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang?		Sjekk kart, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang?