Fletstein (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-04T06:51:34Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 06:51
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Skjetten		\| sted = [[Skjetten]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 62		\| gnr = 62
	\| bnr = 1		\| bnr = 1
Linje 23:		Linje 23:


	'''[[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]]''' (gårdsnummer 62) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]]''' (gårdsnummer 62) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].
	==Navnet==		==Navnet==
	Førsteleddet kan komme av norrønt ''frett'' som betyr et sted hvor en spør de hedenske gudene om hva som kommer til å skje i framtida. Her lå den såkalte Gjelleråssteinen som i 1594 omtales av biskop [[Jens Nilsøn]], og som kan ha vært steinen som knyttes til gårdsnavnet. En forklaring er at gården har navnet sitt fra elvenavnet Fretta. Denne elva/bekken renner ned i [[Nitelva]] på grensa mellom Skedsmo og Nittedal. Fretta henger sammen med ovennevnte frett som er forklart ovenfor. Skrivemåten Frettosteini i [[Diplomatarium Norvegicum]] 1331 og 1348 blir hevdet være en skrivefeil. Først i 1617 kommer bokstaven l inn, og da skrives navnet Flottsten, i 1666 er skrivemåten Fletstehn og i 1723 Fletsten.		Førsteleddet kan komme av norrønt ''frett'' som betyr et sted hvor en spør de hedenske gudene om hva som kommer til å skje i framtida. Her lå den såkalte Gjelleråssteinen som i 1594 omtales av biskop [[Jens Nilsøn]], og som kan ha vært steinen som knyttes til gårdsnavnet. En forklaring er at gården har navnet sitt fra elvenavnet Fretta. Denne elva/bekken renner ned i [[Nitelva]] på grensa mellom Skedsmo og Nittedal. Fretta henger sammen med ovennevnte frett som er forklart ovenfor. Skrivemåten Frettosteini i [[Diplomatarium Norvegicum]] 1331 og 1348 blir hevdet være en skrivefeil. Først i 1617 kommer bokstaven l inn, og da skrives navnet Flottsten, i 1666 er skrivemåten Fletstehn og i 1723 Fletsten.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:27:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:27
Linje 57:		Linje 57:
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:57:22Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:57
Linje 57:		Linje 57:
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori: Skjetten]]		[[Kategori: Skjetten]]
	[[Kategori:Ferjesteder]]		[[Kategori:Ferjesteder]]
	[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]]		[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-07-23T08:06:18Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2019 kl. 08:06
Linje 38:		Linje 38:
	På gården har det vært sølvsmed.		På gården har det vært sølvsmed.

	Lin ble dyrket til 1888.		[[Lin]] ble dyrket til 1888.

	I matrikkelen 1904 tilhører Fletsteinmoen Forsvarsdpartementet. Her var det remonteplass i 1870, dvs. at her foregikk det kavalleriutdannelse for hester.		I matrikkelen 1904 tilhører Fletsteinmoen Forsvarsdpartementet. Her var det remonteplass i 1870, dvs. at her foregikk det kavalleriutdannelse for hester.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2019-01-30T13:29:41Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 13:29
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]]		\| navn = [[Fletstein (Skedsmo)\|Fletstein]]
	\| bilde =		\| bilde = Fletstein, Romerikslaget på utflukt 1912.png
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =

Nils Steinar Våge: /* Fra gårdshistorien */ Lenke

2018-12-18T09:33:53Z

Fra gårdshistorien: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:33
Linje 34:		Linje 34:
	To av oppsitterne er nevnt med militære yrker i folketellingen 1801, [[Jens Pedersen Fletstein]] og sønnen Christopher Jensen.		To av oppsitterne er nevnt med militære yrker i folketellingen 1801, [[Jens Pedersen Fletstein]] og sønnen Christopher Jensen.

	Fletstein hadde smie som ble nevnt i et skjøte i 1836.		Fletstein hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble nevnt i et skjøte i 1836.

	På gården har det vært sølvsmed.		På gården har det vært sølvsmed.

Nils Steinar Våge: Infoboks

2018-05-02T06:27:56Z

Infoboks

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Fletstein (Skedsmo)|Fletstein]]''' (gårdsnummer 62) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
 ==Navnet==
@@ Linje 35: / Linje 59: @@
 [[Kategori:Skedsmo kommune]]
 [[Kategori:Garder]]
 [[Kategori:Ferjesteder]]
 [[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]]

Nils Steinar Våge på 1. mar. 2018 kl. 08:56

2018-03-01T08:56:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2018 kl. 08:56
Linje 30:		Linje 30:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*Olsen, Magnus: ''Ættegård og helligdom''. Oslo 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015022308005}}.		*Olsen, Magnus: ''Ættegård og helligdom''. Oslo 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015022308005}}.
			*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
	*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.		*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

Nils Steinar Våge: Kategorier

2018-03-01T08:44:35Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2018 kl. 08:44
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Ferjesteder]]
			[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]]

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Fletstein''' (gårdsnummer 62) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune. ==Navnet== Førsteleddet kan komme av norrønt ''frett'' som betyr...

2018-02-22T11:24:32Z

Ny side: '''Fletstein''' (gårdsnummer 62) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune. ==Navnet== Førsteleddet kan komme av norrønt ''frett'' som betyr...

Ny side

'''[[Fletstein (Skedsmo)|Fletstein]]''' (gårdsnummer 62) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
==Navnet==
Førsteleddet kan komme av norrønt ''frett'' som betyr et sted hvor en spør de hedenske gudene om hva som kommer til å skje i framtida. Her lå den såkalte Gjelleråssteinen som i 1594 omtales av biskop [[Jens Nilsøn]], og som kan ha vært steinen som knyttes til gårdsnavnet. En forklaring er at gården har navnet sitt fra elvenavnet Fretta. Denne elva/bekken renner ned i [[Nitelva]] på grensa mellom Skedsmo og Nittedal. Fretta henger sammen med ovennevnte frett som er forklart ovenfor. Skrivemåten Frettosteini i [[Diplomatarium Norvegicum]] 1331 og 1348 blir hevdet være en skrivefeil. Først i 1617 kommer bokstaven l inn, og da skrives navnet Flottsten, i 1666 er skrivemåten Fletstehn og i 1723 Fletsten.

==Fra gårdshistorien==
Fletstein omtales i [[Diplomatarium Norvegicum]] i 1331 og 1348. Videre er bruket nevnt i kvegskattlistene, og i manntallet 1666 som rydningsplass med en utsæd på ¼ tønne havre og en besetning på to kyr og to sauer. I 1744 er den oppført som [[ødegård]], dvs. at den er gjenryddet etter [[Svartedauen]].

Særlig på 1700-tallet, foregikk det ofte bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 757-764.

To av oppsitterne er nevnt med militære yrker i folketellingen 1801, [[Jens Pedersen Fletstein]] og sønnen Christopher Jensen.

Fletstein hadde smie som ble nevnt i et skjøte i 1836.

På gården har det vært sølvsmed.

Lin ble dyrket til 1888.

I matrikkelen 1904 tilhører Fletsteinmoen Forsvarsdpartementet. Her var det remonteplass i 1870, dvs. at her foregikk det kavalleriutdannelse for hester.

Navn på deler av eiendommen:
Askelia, Berglia, Engebekklia, Bråtan, Linbråtan, Marthestykket, Nylændsand, Plasselia, Rognehaugen, Rålendhølet, Smetangen, Steinfløtten, Storfløtten, Sylta, Syltestykket, Søljuhaugen, Tangelia, Tjonesand, Venda.

Fletsteins areal var i 1932 85 mål innmark og 130 mål skog. Besetningen var en hest, åtte kuer, seks ungfe og 10 høner.

==Husmannsplass==
[[Bakken (Skedsmo)|Bakken]] nevnes i 1727. I folketellinga 1801 er to husmenn oppgitt. Den ene er husmann og snekker, den andre er husmann og bondeskomaker.

==Kilder og litteratur==
*[https://digitalarkivet.no/census/search/1801 Folketellinga 1801].
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
*Olsen, Magnus: ''Ættegård og helligdom''. Oslo 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015022308005}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Garder]]