Folkeavstemning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 5. okt. 2017 kl. 12:31

2017-10-05T12:31:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 12:31
Linje 56:		Linje 56:
	* [https://snl.no/folkeavstemning Folkeavstemning] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/folkeavstemning Folkeavstemning] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:~~Folkeavstemming~~\| ]]		[[Kategori:Folkeavstemning\| ]]
	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]

Stigrp: /* Funksjon */

2017-04-10T15:07:18Z

Funksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2017 kl. 15:07
Linje 3:		Linje 3:

	==Funksjon==		==Funksjon==
	{{thumb\|EU~~-valget 1994 stemmeseddel~~.jpg\|~~Original JA-stemmeseddel ved~~ EU-avstemningen i 1994\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Stemmesedler folkeavstemning 1994 EU.jpg\|Originale stemmesedler fra EU-avstemningen i 1994.\|Stig Rune Pedersen}}
	Folkeavstemninger er en form for direkte demokrati, som er ment å korrigere det representative demokratiet der dette kommer til kort.		Folkeavstemninger er en form for direkte demokrati, som er ment å korrigere det representative demokratiet der dette kommer til kort.

Cnyborg: /* Folkeavstemninger i Norge */

2017-01-27T14:02:18Z

Folkeavstemninger i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2017 kl. 14:02
Linje 26:		Linje 26:
	\|-		\|-
	\|1905		\|1905
	\|[[Folkeavstemningen om ~~styreform~~\|~~Styreform~~]]		\|[[Folkeavstemningen om kongevalg\|Kongevalg]]
	\|78,9 % for ~~monarki~~.		\|78,9 % for [[Haakon VII\|prins Carl]].
	\|-		\|-
	\|1919		\|1919

Stigrp: /* Funksjon */ stemmeseddel 1994

2016-12-15T12:43:38Z

Funksjon: stemmeseddel 1994

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 12:43
Linje 3:		Linje 3:

	==Funksjon==		==Funksjon==
			{{thumb\|EU-valget 1994 stemmeseddel.jpg\|Original JA-stemmeseddel ved EU-avstemningen i 1994\|Stig Rune Pedersen}}
	Folkeavstemninger er en form for direkte demokrati, som er ment å korrigere det representative demokratiet der dette kommer til kort.		Folkeavstemninger er en form for direkte demokrati, som er ment å korrigere det representative demokratiet der dette kommer til kort.

Stigrp: Illustrasjonsbilde

2016-12-15T12:41:37Z

Illustrasjonsbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 12:41
Linje 13:		Linje 13:

	==Folkeavstemninger i Norge==		==Folkeavstemninger i Norge==
			{{thumb\|Stemmeseddel 2013 folkeavstemning om OL 2022.jpg\|Stemmeseddel i den kommunale folkeavstemningen i Oslo i 2013 vedrørende søknad om vinter-OL i 2022.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	Det har vært gjennomført seks rådgivende folkeavstemninger i Norge. I samtlige valgte politikerne å følge rådet.		Det har vært gjennomført seks rådgivende folkeavstemninger i Norge. I samtlige valgte politikerne å følge rådet.

Linje 46:		Linje 46:
	\|}		\|}

	Lokale folkeavstemninger har som nevnt særlig vært knytta til kommunesammenslåinger. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det også en rekke folkeavstemninger om oppretting av [[brennevinssamlag]]. Disse tok slutt da [[brennevinsforbudet]] kom – etter folkeavstemning – i 1919, og da forbudet ble oppheva ble samlagene erstatta av [[Vinmonopolet]]. Andre temaer som har vært gjenstand for slike avstemninger er arrangering i Vinter-OL i 2022 ([[Oslo kommune]], målform og miljøspørsmål.<ref>Se [https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar/2016-06-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=268431 statistikk] fra SSB.</ref>		Lokale folkeavstemninger har som nevnt særlig vært knytta til kommunesammenslåinger. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det også en rekke folkeavstemninger om oppretting av [[brennevinssamlag]]. Disse tok slutt da [[brennevinsforbudet]] kom – etter folkeavstemning – i 1919, og da forbudet ble oppheva ble samlagene erstatta av [[Vinmonopolet]]. Andre temaer som har vært gjenstand for slike avstemninger er arrangering i Vinter-OL i 2022 ([[Oslo kommune]]), målform og miljøspørsmål.<ref>Se [https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar/2016-06-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=268431 statistikk] fra SSB.</ref>

	==Referanser/noter==		==Referanser/noter==

Cnyborg på 15. des. 2016 kl. 10:33

2016-12-15T10:33:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 10:33
Linje 47:		Linje 47:

	Lokale folkeavstemninger har som nevnt særlig vært knytta til kommunesammenslåinger. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det også en rekke folkeavstemninger om oppretting av [[brennevinssamlag]]. Disse tok slutt da [[brennevinsforbudet]] kom – etter folkeavstemning – i 1919, og da forbudet ble oppheva ble samlagene erstatta av [[Vinmonopolet]]. Andre temaer som har vært gjenstand for slike avstemninger er arrangering i Vinter-OL i 2022 ([[Oslo kommune]], målform og miljøspørsmål.<ref>Se [https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar/2016-06-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=268431 statistikk] fra SSB.</ref>		Lokale folkeavstemninger har som nevnt særlig vært knytta til kommunesammenslåinger. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det også en rekke folkeavstemninger om oppretting av [[brennevinssamlag]]. Disse tok slutt da [[brennevinsforbudet]] kom – etter folkeavstemning – i 1919, og da forbudet ble oppheva ble samlagene erstatta av [[Vinmonopolet]]. Andre temaer som har vært gjenstand for slike avstemninger er arrangering i Vinter-OL i 2022 ([[Oslo kommune]], målform og miljøspørsmål.<ref>Se [https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar/2016-06-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=268431 statistikk] fra SSB.</ref>

			==Referanser/noter==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: /* Folkeavstemninger i Norge */

2016-12-15T10:33:00Z

Folkeavstemninger i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 10:33
Linje 46:		Linje 46:
	\|}		\|}

	Lokale folkeavstemninger har som nevnt særlig vært knytta til kommunesammenslåinger. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det også en rekke folkeavstemninger om oppretting av [[brennevinssamlag]]. Disse tok slutt da [[brennevinsforbudet]] kom – etter folkeavstemning – i 1919, og da ~~det~~ ble oppheva ble samlagene erstatta av [[Vinmonopolet]]. Andre temaer som har vært gjenstand for slike avstemninger er arrangering i Vinter-OL i 2022 ([[Oslo kommune]], målform og miljøspørsmål.<ref>Se [https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar/2016-06-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=268431 statistikk] fra SSB.</ref>		Lokale folkeavstemninger har som nevnt særlig vært knytta til kommunesammenslåinger. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det også en rekke folkeavstemninger om oppretting av [[brennevinssamlag]]. Disse tok slutt da [[brennevinsforbudet]] kom – etter folkeavstemning – i 1919, og da forbudet ble oppheva ble samlagene erstatta av [[Vinmonopolet]]. Andre temaer som har vært gjenstand for slike avstemninger er arrangering i Vinter-OL i 2022 ([[Oslo kommune]], målform og miljøspørsmål.<ref>Se [https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar/2016-06-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=268431 statistikk] fra SSB.</ref>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: /* Folkeavstemninger i Norge */

2016-12-15T10:32:36Z

Folkeavstemninger i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 10:32
Linje 46:		Linje 46:
	\|}		\|}

	Lokale folkeavstemninger har som nevnt særlig vært knytta til kommunesammenslåinger. ~~Tidlig på~~ 1900-~~talle~~ var det også en rekke folkeavstemninger om oppretting av [[brennevinssamlag]]. Disse tok slutt da [[brennevinsforbudet]] kom – etter folkeavstemning – i 1919, og da det ble oppheva ble samlagene erstatta av [[Vinmonopolet]]. Andre temaer som har vært gjenstand for slike avstemninger er arrangering i Vinter-OL i 2022 ([[Oslo kommune]], målform og miljøspørsmål.<ref>Se [https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar/2016-06-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=268431 statistikk] fra SSB.</ref>		Lokale folkeavstemninger har som nevnt særlig vært knytta til kommunesammenslåinger. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det også en rekke folkeavstemninger om oppretting av [[brennevinssamlag]]. Disse tok slutt da [[brennevinsforbudet]] kom – etter folkeavstemning – i 1919, og da det ble oppheva ble samlagene erstatta av [[Vinmonopolet]]. Andre temaer som har vært gjenstand for slike avstemninger er arrangering i Vinter-OL i 2022 ([[Oslo kommune]], målform og miljøspørsmål.<ref>Se [https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar/2016-06-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=268431 statistikk] fra SSB.</ref>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Postkort flagg 1905.jpg|Postkort med støtte til ja-sida i vår første nasjonale folkeavstemning, som ble holdt 13. august 1905. Den endte med et overveldende flertall for oppl...

2016-12-15T10:32:07Z

Ny side: {{thumb|Postkort flagg 1905.jpg|Postkort med støtte til ja-sida i vår første nasjonale folkeavstemning, som ble holdt 13. august 1905. Den endte med et overveldende flertall for oppl...

Ny side

{{thumb|Postkort flagg 1905.jpg|Postkort med støtte til ja-sida i vår første nasjonale folkeavstemning, som ble holdt 13. august 1905. Den endte med et overveldende flertall for oppløsning av unionen.}}
En '''[[folkeavstemning]]''' er en avstemning blant alle stemmeberettigede personer i et gitt område, der det normalt stemmes over ett avgrensa spørsmål. I Norge er folkeavstemninger ikke påkrevd i noen saker, og de er ikke bindende for våre styringsorganer. Man gjennomfører allikevel rådgivende folkeavstemninger i saker hvor de folkevalgte ikke nødvendigvis kan påberope seg å representere folkeviljen, eller der man ønsker en tydelig bekreftelse på hva denne viljen er.

==Funksjon==

Folkeavstemninger er en form for direkte demokrati, som er ment å korrigere det representative demokratiet der dette kommer til kort.

I praksis har de nasjonale folkeavstemningene vært bindende, fordi politikerne vanskelig kan trosse et folkeflertall uten å bli straffa for det ved neste valg. Ved folkeavstemningene i 1905, om unionsoppløsning og om styreform, var resultatet gitt på forhånd. Der var hensikten primært å bekrefte at det norske folk ønska et selvstendig land og at dette skulle være et monarki. Ved avstemningene om EF (1972) og EU (1994) var utfallet på ingen måte gitt, og det var flertall på [[Stortinget]] for å søke medlemskap. Da resultatet i begge tilfeller ble et nei til medlemskap, valgte stortingsrepresentantene å følge dette rådet. Partiene hadde også gjort det rimelig klart på forhånd at de ville respektere resultatet.

I lokale folkeavstemninger har det derimot vært større vilje til å trosse flertallet. Dette har blant annet skjedd en rekke ganger ved avstemninger om [[kommunesammenslåing]]. Begrunnelsen for å overprøve resultatet fra folkeavstemninga er gjerne at politikerne må ta hensyn til blant annet økonomiske forhold, mens de som har avlagt stemme i større grad har kunnet la følelser styre. Politikerne velger da noen ganger å la det de mener er til folkets beste overstyre folkets ønsker. I slike avstemninger kan man også oppleve at lokalpolitikerne respekterer avstemningsresultatet, mens Stortinget overprøver det.

I andre land er det andre ordninger for folkeavstemninger. [[Sveits]] er spesielt kjent for sine mange folkeavstemninger, som i visse saker er obligatoriske. Det gjelder blant annet grunnlovsendringer. De sveitstiske folkeavstemningene er bindende for de folkevalgte. Også andre land gjennomfører bindende folkeavstemninger. I USA kan det spesifiseres om en avstemning er bindende eller rådgivende; hvordan man gjør det varierer mellom delstatene.

==Folkeavstemninger i Norge==

Det har vært gjennomført seks rådgivende folkeavstemninger i Norge. I samtlige valgte politikerne å følge rådet.

{|class="wikitable"
!År
!Emne
!Resultat
|-
|1905
|[[Folkeavstemningen om unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen]]
|99,95 % for oppløsning.
|-
|1905
|[[Folkeavstemningen om styreform|Styreform]]
|78,9 % for monarki.
|-
|1919
|[[Folkeavstemningen om brennevinsforbud 1919|Brennevinsforbud]]
|61,6 % for forbud.
|-
|1926
|[[Folkeavstemningen om brennevinsforbud 1926|Brennevinsforbud]]
|55,7 % mot forbud.
|-
|1972
|[[Folkeavstemningen om EF-medlemskap 1972|Medlemskap i EF]]
|53,5 % mot medlemskap.
|-
|1994
|[[Folkeavstemningen om EU-medlemskap|Medlemskap i EU]]
|52,2 % mot medlemskap.
|}

Lokale folkeavstemninger har som nevnt særlig vært knytta til kommunesammenslåinger. Tidlig på 1900-talle var det også en rekke folkeavstemninger om oppretting av [[brennevinssamlag]]. Disse tok slutt da [[brennevinsforbudet]] kom – etter folkeavstemning – i 1919, og da det ble oppheva ble samlagene erstatta av [[Vinmonopolet]]. Andre temaer som har vært gjenstand for slike avstemninger er arrangering i Vinter-OL i 2022 ([[Oslo kommune]], målform og miljøspørsmål.<ref>Se [https://www.ssb.no/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar/2016-06-09?fane=tabell&sort=nummer&tabell=268431 statistikk] fra SSB.</ref>

==Litteratur==

* [https://snl.no/folkeavstemning Folkeavstemning] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Folkeavstemming| ]]
[[Kategori:Politikk]]