Folkebibliotek - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: satt inn tabell over folkebibliotek

2022-11-01T12:21:51Z

satt inn tabell over folkebibliotek

Siri Iversen: kategorisering

2017-01-06T13:30:15Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2017 kl. 13:30
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
			[[Kategori:Folkebibliotek]]

Frilanders på 15. feb. 2016 kl. 12:32

2016-02-15T12:32:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 12:32
Linje 9:		Linje 9:
	Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.		Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.

	Svært mange kommuner har mer enn ett bibliotek, med et hovedbibliotek og flere filialer. I mindre bygninger kan samlingene være små og åpningstidene begrenset, men bibliotekene ~~har~~ mulighet til å bestille bøker fra hverandre ~~(''fjernlån'')~~, slik at en låner har mulighet til å nyte godt av hele folkebiblioteksystemets boksamling. I en del mindre grender har man også [[bokbuss]], og på Vestlandet kan man finne en bokbåt, [[bokbåten «Epos»]].		Svært mange kommuner har mer enn ett bibliotek, med et hovedbibliotek og flere filialer. I mindre bygninger kan samlingene være små og åpningstidene begrenset, men ved [[fjernlån]] har bibliotekene mulighet til å bestille bøker fra hverandre, slik at en låner har mulighet til å nyte godt av hele folkebiblioteksystemets boksamling. I en del mindre grender har man også [[bokbuss]], og på Vestlandet kan man finne en bokbåt, [[bokbåten «Epos»]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Stigrp: BIlde Deichmanske bibliotek

2012-01-23T17:06:18Z

BIlde Deichmanske bibliotek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2012 kl. 17:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Folkebibliotek]]''' eller '''folkeboksamling''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på [[1700-tallet]]. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og leseselskaper som fylte en del av folkebibliotekenes funksjoner. Utover på [[1800-tallet]] talte kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] varmt for opprettelse av biblioteker for vanlige folk i byer og bygder, og i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]] kom lovverket som sikret opprettelse av folkebibliotek over hele landet.		'''[[Folkebibliotek]]''' eller '''folkeboksamling''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på [[1700-tallet]]. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og leseselskaper som fylte en del av folkebibliotekenes funksjoner. Utover på [[1800-tallet]] talte kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] varmt for opprettelse av biblioteker for vanlige folk i byer og bygder, og i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]] kom lovverket som sikret opprettelse av folkebibliotek over hele landet.

			[[Bilde:Deichmanske bibliotek Oslo.jpg\|thumb\|Deichmanske bibliotek i Oslo er landets eldste og største folkebibliotek.]]

	De første norske bibliotekarene ble utdanna i [[USA]], og kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet. Helt sentral for opprettelsen av folkebibliotekene var [[Haakon Nyhuus]], en av de som var utdanna i USA. Han ble sjef på [[Deichmanske bibliotek]], og tok initiativet til bibliotekloven av [[1935]] og [[Statens bibliotektilsyn]]. I den nye bibliotekloven av [[1947]] ble det bestemt at hver kommune skulle ha et folkebibliotek.		De første norske bibliotekarene ble utdanna i [[USA]], og kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet. Helt sentral for opprettelsen av folkebibliotekene var [[Haakon Nyhuus]], en av de som var utdanna i USA. Han ble sjef på [[Deichmanske bibliotek]], og tok initiativet til bibliotekloven av [[1935]] og [[Statens bibliotektilsyn]]. I den nye bibliotekloven av [[1947]] ble det bestemt at hver kommune skulle ha et folkebibliotek.

Mbakkel2 på 4. okt. 2010 kl. 14:53

2010-10-04T14:53:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2010 kl. 14:53
Linje 7:		Linje 7:
	Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.		Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.

	Svært mange kommuner har mer enn ett bibliotek, med et hovedbibliotek og flere filialer. I mindre bygninger kan samlingene være små og åpningstidene begrenset, men bibliotekene har mulighet til å bestille bøker fra hverandre, slik at en låner har mulighet til å nyte godt av hele folkebiblioteksystemets boksamling. I en del mindre grender har man også [[bokbuss]], og på Vestlandet kan man finne en bokbåt, [[bokbåten «Epos»]].		Svært mange kommuner har mer enn ett bibliotek, med et hovedbibliotek og flere filialer. I mindre bygninger kan samlingene være små og åpningstidene begrenset, men bibliotekene har mulighet til å bestille bøker fra hverandre (''fjernlån''), slik at en låner har mulighet til å nyte godt av hele folkebiblioteksystemets boksamling. I en del mindre grender har man også [[bokbuss]], og på Vestlandet kan man finne en bokbåt, [[bokbåten «Epos»]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Olve Utne: «Epos» > bokbåten «Epos»

2009-03-24T15:38:45Z

«Epos» > bokbåten «Epos»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2009 kl. 15:38
Linje 7:		Linje 7:
	Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.		Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.

	Svært mange kommuner har mer enn ett bibliotek, med et hovedbibliotek og flere filialer. I mindre bygninger kan samlingene være små og åpningstidene begrenset, men bibliotekene har mulighet til å bestille bøker fra hverandre, slik at en låner har mulighet til å nyte godt av hele folkebiblioteksystemets boksamling. I en del mindre grender har man også [[bokbuss]], og på Vestlandet kan man finne en bokbåt, [[«Epos»]].		Svært mange kommuner har mer enn ett bibliotek, med et hovedbibliotek og flere filialer. I mindre bygninger kan samlingene være små og åpningstidene begrenset, men bibliotekene har mulighet til å bestille bøker fra hverandre, slik at en låner har mulighet til å nyte godt av hele folkebiblioteksystemets boksamling. I en del mindre grender har man også [[bokbuss]], og på Vestlandet kan man finne en bokbåt, [[bokbåten «Epos»]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Olve Utne: ... eller '''folkeboksamling''' ...

2009-03-24T15:37:22Z

... eller '''folkeboksamling''' ...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2009 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Folkebibliotek''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på [[1700-tallet]]. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og leseselskaper som fylte en del av folkebibliotekenes funksjoner. Utover på [[1800-tallet]] talte kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] varmt for opprettelse av biblioteker for vanlige folk i byer og bygder, og i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]] kom lovverket som sikret opprettelse av folkebibliotek over hele landet.		'''[[Folkebibliotek]]''' eller '''folkeboksamling''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på [[1700-tallet]]. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og leseselskaper som fylte en del av folkebibliotekenes funksjoner. Utover på [[1800-tallet]] talte kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] varmt for opprettelse av biblioteker for vanlige folk i byer og bygder, og i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]] kom lovverket som sikret opprettelse av folkebibliotek over hele landet.

	De første norske bibliotekarene ble utdanna i [[USA]], og kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet. Helt sentral for opprettelsen av folkebibliotekene var [[Haakon Nyhuus]], en av de som var utdanna i USA. Han ble sjef på [[Deichmanske bibliotek]], og tok initiativet til bibliotekloven av [[1935]] og [[Statens bibliotektilsyn]]. I den nye bibliotekloven av [[1947]] ble det bestemt at hver kommune skulle ha et folkebibliotek.		De første norske bibliotekarene ble utdanna i [[USA]], og kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet. Helt sentral for opprettelsen av folkebibliotekene var [[Haakon Nyhuus]], en av de som var utdanna i USA. Han ble sjef på [[Deichmanske bibliotek]], og tok initiativet til bibliotekloven av [[1935]] og [[Statens bibliotektilsyn]]. I den nye bibliotekloven av [[1947]] ble det bestemt at hver kommune skulle ha et folkebibliotek.

Cnyborg: Ny side: '''Folkebibliotek''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på 1700-tallet. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og lesese...

2009-03-24T14:11:05Z

Ny side: '''Folkebibliotek''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på 1700-tallet. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og lesese...

Ny side

'''Folkebibliotek''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på [[1700-tallet]]. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og leseselskaper som fylte en del av folkebibliotekenes funksjoner. Utover på [[1800-tallet]] talte kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] varmt for opprettelse av biblioteker for vanlige folk i byer og bygder, og i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]] kom lovverket som sikret opprettelse av folkebibliotek over hele landet.

De første norske bibliotekarene ble utdanna i [[USA]], og kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet. Helt sentral for opprettelsen av folkebibliotekene var [[Haakon Nyhuus]], en av de som var utdanna i USA. Han ble sjef på [[Deichmanske bibliotek]], og tok initiativet til bibliotekloven av [[1935]] og [[Statens bibliotektilsyn]]. I den nye bibliotekloven av [[1947]] ble det bestemt at hver kommune skulle ha et folkebibliotek.

Det er kommunene som eier og driver folkebibliotekene. De drives etter den nåværende bibliotekloven, som ble vedtatt i [[1985]]. Det er fortsatt slik at alle kommuner må ha et folkebibliotek, og dette skal ha tilbud til alle innbyggere. Folkebibliotekene skal i tillegg til å låne ut bøker også drive opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Det er 865 folkebibliotekavdelinger (2004), det vil si nesten to per kommune. Gjennomsnittsnordmannen låner 5,5 bøker/media per år til en pris av 238 kr per innbygger (2004).

Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.

Svært mange kommuner har mer enn ett bibliotek, med et hovedbibliotek og flere filialer. I mindre bygninger kan samlingene være små og åpningstidene begrenset, men bibliotekene har mulighet til å bestille bøker fra hverandre, slik at en låner har mulighet til å nyte godt av hele folkebiblioteksystemets boksamling. I en del mindre grender har man også [[bokbuss]], og på Vestlandet kan man finne en bokbåt, [[«Epos»]].

==Litteratur==

* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Folkebibliotek|Folkebiblioteket|nb}}

[[Kategori:Bibliotek]]