Folkeminne - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* En problematisk definisjon */

2023-05-09T09:06:46Z

En problematisk definisjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:06
Linje 6:		Linje 6:
	Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - ''faxlore''<ref>Se artikkelen [https://en.wikipedia.org/wiki/Faxlore\|Faxlore på engelsk wikipedia.]</ref> er et kuriøst (og dessuten snart utdødd) eksempel, doskriblerier et annet. Et annet problem knytter seg til hva man definerer som ”folkelig” – hva betyr ”folk” i ”folkeminne”<ref>For en gjennomgang av folkloristikkens forhold til begrepet folk, se Hylland 2000:178</ref>?		Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - ''faxlore''<ref>Se artikkelen [https://en.wikipedia.org/wiki/Faxlore\|Faxlore på engelsk wikipedia.]</ref> er et kuriøst (og dessuten snart utdødd) eksempel, doskriblerier et annet. Et annet problem knytter seg til hva man definerer som ”folkelig” – hva betyr ”folk” i ”folkeminne”<ref>For en gjennomgang av folkloristikkens forhold til begrepet folk, se Hylland 2000:178</ref>?

	For de første, romantiske folkeminnegranskerne - slike som Brødrene Grimm eller [[Jørgen Moe]] - var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen (som også representerte Folket, nasjonen)<ref>Selberg og Eriksen 2006:21</ref>. Her mente man for eksempel å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. Dette synet på den enkelte informant endret seg i etter hvert		For de første, romantiske folkeminnegranskerne - slike som Brødrene Grimm eller [[Jørgen Moe]] - var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen (som også representerte Folket, nasjonen)<ref>Selberg og Eriksen 2006:21</ref>. Her mente man for eksempel å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. Dette synet på den enkelte informant endret seg i etter hvert, og i ettertida har man forsøkt å rekonstruere hvem de første innsamlerne hadde snakket med. Man har for eksempel forsøkt å finne ut av hvordan deres livshistorier og personlighet hadde formet utvalg og presentasjon av fortelle- eller sangstoffet de meddelte sitt publikum.
	, og i ettertida har man forsøkt å rekonstruere hvem de første innsamlerne hadde snakket med. Man har for eksempel forsøkt å finne ut av hvordan deres livshistorier og personlighet hadde formet utvalg og presentasjon av fortelle- eller sangstoffet de meddelte sitt publikum.

	Et radikalt annet syn på den enkelte forteller kom også med performans-forskerne, som så på hver enkelt fortellingssituasjon eller sang som et utøvende kunststykke<ref>Kvideland:1981</ref>. Den amerikanske folkloristen Dell Hymes brukte i 1975 begrepet "breakthrough into performance" - det som skjer når en vanlig samtalesituasjon forandres til en fortellesituasjon. Samtalepartnerne endrer roller og blir forteller vs tilhørere, mens en anektode, en vits eller liknende framføres.		Et radikalt annet syn på den enkelte forteller kom også med performans-forskerne, som så på hver enkelt fortellingssituasjon eller sang som et utøvende kunststykke<ref>Kvideland:1981</ref>. Den amerikanske folkloristen Dell Hymes brukte i 1975 begrepet "breakthrough into performance" - det som skjer når en vanlig samtalesituasjon forandres til en fortellesituasjon. Samtalepartnerne endrer roller og blir forteller vs tilhørere, mens en anektode, en vits eller liknende framføres.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:34:26Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:34
Linje 6:		Linje 6:
	Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - ''faxlore''<ref>Se artikkelen [https://en.wikipedia.org/wiki/Faxlore\|Faxlore på engelsk wikipedia.]</ref> er et kuriøst (og dessuten snart utdødd) eksempel, doskriblerier et annet. Et annet problem knytter seg til hva man definerer som ”folkelig” – hva betyr ”folk” i ”folkeminne”<ref>For en gjennomgang av folkloristikkens forhold til begrepet folk, se Hylland 2000:178</ref>?		Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - ''faxlore''<ref>Se artikkelen [https://en.wikipedia.org/wiki/Faxlore\|Faxlore på engelsk wikipedia.]</ref> er et kuriøst (og dessuten snart utdødd) eksempel, doskriblerier et annet. Et annet problem knytter seg til hva man definerer som ”folkelig” – hva betyr ”folk” i ”folkeminne”<ref>For en gjennomgang av folkloristikkens forhold til begrepet folk, se Hylland 2000:178</ref>?

	For de første, romantiske folkeminnegranskerne - slike som Brødrene Grimm eller [[Jørgen Moe]] - var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen (som også representerte Folket, nasjonen)<ref>Selberg og Eriksen 2006:21</ref>. Her mente man for eksempel å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. Dette synet på den enkelte informant endret seg i ~~etterhvert~~, og i ettertida har man forsøkt å rekonstruere hvem de første innsamlerne hadde snakket med. Man har for eksempel forsøkt å finne ut av hvordan deres livshistorier og personlighet hadde formet utvalg og presentasjon av fortelle- eller sangstoffet de meddelte sitt publikum.		For de første, romantiske folkeminnegranskerne - slike som Brødrene Grimm eller [[Jørgen Moe]] - var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen (som også representerte Folket, nasjonen)<ref>Selberg og Eriksen 2006:21</ref>. Her mente man for eksempel å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. Dette synet på den enkelte informant endret seg i etter hvert
			, og i ettertida har man forsøkt å rekonstruere hvem de første innsamlerne hadde snakket med. Man har for eksempel forsøkt å finne ut av hvordan deres livshistorier og personlighet hadde formet utvalg og presentasjon av fortelle- eller sangstoffet de meddelte sitt publikum.

	Et radikalt annet syn på den enkelte forteller kom også med performans-forskerne, som så på hver enkelt fortellingssituasjon eller sang som et utøvende kunststykke<ref>Kvideland:1981</ref>. Den amerikanske folkloristen Dell Hymes brukte i 1975 begrepet "breakthrough into performance" - det som skjer når en vanlig samtalesituasjon forandres til en fortellesituasjon. Samtalepartnerne endrer roller og blir forteller vs tilhørere, mens en anektode, en vits eller liknende framføres.		Et radikalt annet syn på den enkelte forteller kom også med performans-forskerne, som så på hver enkelt fortellingssituasjon eller sang som et utøvende kunststykke<ref>Kvideland:1981</ref>. Den amerikanske folkloristen Dell Hymes brukte i 1975 begrepet "breakthrough into performance" - det som skjer når en vanlig samtalesituasjon forandres til en fortellesituasjon. Samtalepartnerne endrer roller og blir forteller vs tilhørere, mens en anektode, en vits eller liknende framføres.

Marianne Wiig: lenkefiks

2020-01-27T15:48:25Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2020 kl. 15:48
Linje 4:		Linje 4:

	== En problematisk definisjon ==		== En problematisk definisjon ==
	Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - ''faxlore''<ref>Se artikkelen [~~http~~://en.wikipedia.org/wiki/Faxlore\| Faxlore på engelsk wikipedia.]</ref> er et kuriøst (og dessuten snart utdødd) eksempel, doskriblerier et annet. Et annet problem knytter seg til hva man definerer som ”folkelig” – hva betyr ”folk” i ”folkeminne”<ref>For en gjennomgang av folkloristikkens forhold til begrepet folk, se Hylland 2000:178</ref>?		Den forsøksvise begrepsdefinisjonen ovenfor er problematisk av flere grunner, blant annet fordi forskerne vanligvis regner med flere rent skriftlige sjangre som folkeminner - ''faxlore''<ref>Se artikkelen [https://en.wikipedia.org/wiki/Faxlore\|Faxlore på engelsk wikipedia.]</ref> er et kuriøst (og dessuten snart utdødd) eksempel, doskriblerier et annet. Et annet problem knytter seg til hva man definerer som ”folkelig” – hva betyr ”folk” i ”folkeminne”<ref>For en gjennomgang av folkloristikkens forhold til begrepet folk, se Hylland 2000:178</ref>?

	For de første, romantiske folkeminnegranskerne - slike som Brødrene Grimm eller [[Jørgen Moe]] - var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen (som også representerte Folket, nasjonen)<ref>Selberg og Eriksen 2006:21</ref>. Her mente man for eksempel å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. Dette synet på den enkelte informant endret seg i etterhvert, og i ettertida har man forsøkt å rekonstruere hvem de første innsamlerne hadde snakket med. Man har for eksempel forsøkt å finne ut av hvordan deres livshistorier og personlighet hadde formet utvalg og presentasjon av fortelle- eller sangstoffet de meddelte sitt publikum.		For de første, romantiske folkeminnegranskerne - slike som Brødrene Grimm eller [[Jørgen Moe]] - var svaret selvsagt: ''folk'' refererte til allmuen, til de nederste lag av befolkningen (som også representerte Folket, nasjonen)<ref>Selberg og Eriksen 2006:21</ref>. Her mente man for eksempel å kunne finne rester av eldre kultur, de siste minner om en tidligere storhetstid – minner som overklassen hadde mistet i siviliseringsprosessen. Folket var selv uvitende om disse skattene, og redningsaksjonen måtte straks settes i gang: forskerne dro ut på bygdene og samlet eventyr, sagn og sanger. Hvem som ble informantene deres var uviktig, siden folkeminnene var upersonlige, og man ikke regnet med enkeltpersoners kunstneriske innsats i noen særlig grad. Dette synet på den enkelte informant endret seg i etterhvert, og i ettertida har man forsøkt å rekonstruere hvem de første innsamlerne hadde snakket med. Man har for eksempel forsøkt å finne ut av hvordan deres livshistorier og personlighet hadde formet utvalg og presentasjon av fortelle- eller sangstoffet de meddelte sitt publikum.

Gudmund Harildstad: /* Kilder */

2018-04-12T12:20:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 12:20
Linje 31:		Linje 31:
	* Eriksen, Anne og Torunn Selberg 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag, Oslo		* Eriksen, Anne og Torunn Selberg 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag, Oslo
	* Hylland, Ole Marius: "Betraktinger om en forstavelse. innfallsvinkler til begrepet ''folk''", i: Alver og Rogan (red.): ''Norden og Europa. Fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk'', Novus forlag, Oslo		* Hylland, Ole Marius: "Betraktinger om en forstavelse. innfallsvinkler til begrepet ''folk''", i: Alver og Rogan (red.): ''Norden og Europa. Fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk'', Novus forlag, Oslo
	* Hymes, Dell 1975: "Folklore's nature and the ~~Sun´s~~ Myth", i: ''Journal of American Folklore, vol. 88''		* Hymes, Dell 1975: "Folklore's nature and the Sun's Myth", i: ''Journal of American Folklore, vol. 88''
	* Kvideland, Reimund 1981: "Folkloristikkens nye paradigmer: Performans" (s. 55-69), i: Gun Herranen (red.) ''Folkloristikens aktuella paradigm.'', Nordiska institutet för folkdiktning NIF Publications No. 10. Åbo 1981. ISBN 951-95198-8-2.		* Kvideland, Reimund 1981: "Folkloristikkens nye paradigmer: Performans" (s. 55-69), i: Gun Herranen (red.) ''Folkloristikens aktuella paradigm.'', Nordiska institutet för folkdiktning NIF Publications No. 10. Åbo 1981. ISBN 951-95198-8-2.
	* Oring, Elliott (ed.) 1986: ''Folk groups and folklore genres. An introduction'', Utah state university press.		* Oring, Elliott (ed.) 1986: ''Folk groups and folklore genres. An introduction'', Utah state university press.

Gudmund Harildstad: /* Kilder */

2018-04-12T12:20:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 12:20
Linje 31:		Linje 31:
	* Eriksen, Anne og Torunn Selberg 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag, Oslo		* Eriksen, Anne og Torunn Selberg 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag, Oslo
	* Hylland, Ole Marius: "Betraktinger om en forstavelse. innfallsvinkler til begrepet ''folk''", i: Alver og Rogan (red.): ''Norden og Europa. Fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk'', Novus forlag, Oslo		* Hylland, Ole Marius: "Betraktinger om en forstavelse. innfallsvinkler til begrepet ''folk''", i: Alver og Rogan (red.): ''Norden og Europa. Fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk'', Novus forlag, Oslo
	* Hymes, Dell 1975: "~~Folklore´s~~ nature and the Sun´s Myth", i: ''Journal of American Folklore, vol. 88''		* Hymes, Dell 1975: "Folklore's nature and the Sun´s Myth", i: ''Journal of American Folklore, vol. 88''
	* Kvideland, Reimund 1981: "Folkloristikkens nye paradigmer: Performans" (s. 55-69), i: Gun Herranen (red.) ''Folkloristikens aktuella paradigm.'', Nordiska institutet för folkdiktning NIF Publications No. 10. Åbo 1981. ISBN 951-95198-8-2.		* Kvideland, Reimund 1981: "Folkloristikkens nye paradigmer: Performans" (s. 55-69), i: Gun Herranen (red.) ''Folkloristikens aktuella paradigm.'', Nordiska institutet för folkdiktning NIF Publications No. 10. Åbo 1981. ISBN 951-95198-8-2.
	* Oring, Elliott (ed.) 1986: ''Folk groups and folklore genres. An introduction'', Utah state university press.		* Oring, Elliott (ed.) 1986: ''Folk groups and folklore genres. An introduction'', Utah state university press.
	* Selberg, ~~torunn~~ (red.) 1995: ''Nostalgi og sensasjoner. Folkloristisk perspektiv på mediekulturen'', NIF		* Selberg, Torunn (red.) 1995: ''Nostalgi og sensasjoner. Folkloristisk perspektiv på mediekulturen'', NIF
	* Selberg, Torunn og Anne Eriksen 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag		* Selberg, Torunn og Anne Eriksen 2006: ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'', Pax forlag

	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]

Marianne Wiig: korr

2015-10-14T11:14:36Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2015 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Folkeminne}}		{{forside\|Folkeminne}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Folkeminne - optegnelser.jpg\|thumb\|Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Folkeminne - optegnelser.jpg\|thumb\|Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.}}</onlyinclude>
	[[Bilde:De tolv villender.jpg\|thumb\|Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe, 1936: De tolv villender.]]~~Med begrepet~~ <onlyinclude>'''[[folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig [[tradisjon\|tradisjonsoverført]] muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon\|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.</onlyinclude>		[[Bilde:De tolv villender.jpg\|thumb\|Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe, 1936: De tolv villender.]]<onlyinclude>Med begrepet '''[[folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig [[tradisjon\|tradisjonsoverført]] muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon\|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.</onlyinclude>

	== En problematisk definisjon ==		== En problematisk definisjon ==

Marianne Wiig: utvalg

2015-10-14T11:14:03Z

utvalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2015 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Folkeminne - optegnelser.jpg\|thumb\|Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.]][[Bilde:De tolv villender.jpg\|thumb\|Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe, 1936: De tolv villender.]]Med begrepet '''[[folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig [[tradisjon\|tradisjonsoverført]] muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon\|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre. <~~br /><br~~ />		{{forside\|Folkeminne}}
			<onlyinclude>{{thumb\|Folkeminne - optegnelser.jpg\|thumb\|Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.}}</onlyinclude>
			[[Bilde:De tolv villender.jpg\|thumb\|Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe, 1936: De tolv villender.]]Med begrepet <onlyinclude>'''[[folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig [[tradisjon\|tradisjonsoverført]] muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon\|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.</onlyinclude>

	== En problematisk definisjon ==		== En problematisk definisjon ==

Ida Tolgensbakk: Kategoriserer.

2011-01-20T13:51:11Z

Kategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2011 kl. 13:51
Linje 36:		Linje 36:

	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]
	~~[[Kategori:Kulturhistorie]]~~

Mbakkel2 på 1. des. 2010 kl. 16:34

2010-12-01T16:34:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2010 kl. 16:34
Linje 16:		Linje 16:

	== Folkeminner i dag ==		== Folkeminner i dag ==
	[[Bilde:Religion opium.JPG\|thumb\|Et eksempel på moderne folkeminne?]][[Bilde:TV heroin.JPG\|thumb\|Folkelig? Tradisjonsoverført? Men ikke muntlig.]]Enkelte folkeminnesjangre kan se ut til å være utdøende (som den tidligere nevnte faxlore) eller lite produktive (som [[folkeeventyr]]), men kan gjerne overraske ved å bli aktualisert igjen og igjen. Og nye sjangre kommer stadig til - et eksempel er kjedebrev via ~~epost~~ eller sms. Gamle motiver, fortellinger og myter dukker også opp i stadig nye sjangre. Svenskevitser kan ha eventyrmotiver fra fortellingene om Askeladden, og har blitt overført muntlig, per fax, tagging, smser og så videre - akkurat som historiene om [[Hellig Olav]] ble (og fremdeles blir) fortalt gjennom sagn, viser og ballader. Som Torunn Selberg uttrykker det: "Når vi studerer folklore i det moderne samfunnet innebærer det like mye et perspektiv som det å avgrense ulike uttrykk som folklore" (1995:9).		[[Bilde:Religion opium.JPG\|thumb\|Et eksempel på moderne folkeminne?]][[Bilde:TV heroin.JPG\|thumb\|Folkelig? Tradisjonsoverført? Men ikke muntlig.]]Enkelte folkeminnesjangre kan se ut til å være utdøende (som den tidligere nevnte faxlore) eller lite produktive (som [[folkeeventyr]]), men kan gjerne overraske ved å bli aktualisert igjen og igjen. Og nye sjangre kommer stadig til - et eksempel er kjedebrev via e-post eller sms. Gamle motiver, fortellinger og myter dukker også opp i stadig nye sjangre. Svenskevitser kan ha eventyrmotiver fra fortellingene om Askeladden, og har blitt overført muntlig, per fax, tagging, smser og så videre - akkurat som historiene om [[Hellig Olav]] ble (og fremdeles blir) fortalt gjennom sagn, viser og ballader. Som Torunn Selberg uttrykker det: "Når vi studerer folklore i det moderne samfunnet innebærer det like mye et perspektiv som det å avgrense ulike uttrykk som folklore" (1995:9).

	Mot slutten av det nittende århundre og videre har forskningsfeltet folkeminne blitt ytterligere utydelig i og med at man administrativt ved universitetene i Oslo og Bergen har slått sammen faget folkloristikk med etnologi<ref>Se for eksempel artikkelen om [[folkloristikk]].</ref>. Mange folklorister forsker i dag på temaer som er beslektet med idéhistorie, antropologi og mediefag. Andre ser faget som en metodisk og teoretisk tilnærming til kommunikasjonsoverføring i uformelle sammenhenger.		Mot slutten av det nittende århundre og videre har forskningsfeltet folkeminne blitt ytterligere utydelig i og med at man administrativt ved universitetene i Oslo og Bergen har slått sammen faget folkloristikk med etnologi<ref>Se for eksempel artikkelen om [[folkloristikk]].</ref>. Mange folklorister forsker i dag på temaer som er beslektet med idéhistorie, antropologi og mediefag. Andre ser faget som en metodisk og teoretisk tilnærming til kommunikasjonsoverføring i uformelle sammenhenger.

Ida Tolgensbakk: pirk

2010-08-16T12:27:41Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2010 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Folkeminne - optegnelser.jpg\|thumb\|Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.]][[Bilde:De tolv villender.jpg\|thumb\|Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe, 1936: De tolv villender.]]Med begrepet '''[[folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig tradisjonsoverført muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon\|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre. <br />		[[Bilde:Folkeminne - optegnelser.jpg\|thumb\|Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.]][[Bilde:De tolv villender.jpg\|thumb\|Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe, 1936: De tolv villender.]]Med begrepet '''[[folkeminne]]''' menes vanligvis folkelig [[tradisjon\|tradisjonsoverført]] muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske ''Volkskunde''. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som [[tradisjon\|traderes]] fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet '''folklore''' tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre. <br /><br />

	== En problematisk definisjon ==		== En problematisk definisjon ==
Linje 8:		Linje 8:
	Et radikalt annet syn på den enkelte forteller kom også med performans-forskerne, som så på hver enkelt fortellingssituasjon eller sang som et utøvende kunststykke<ref>Kvideland:1981</ref>. Den amerikanske folkloristen Dell Hymes brukte i 1975 begrepet "breakthrough into performance" - det som skjer når en vanlig samtalesituasjon forandres til en fortellesituasjon. Samtalepartnerne endrer roller og blir forteller vs tilhørere, mens en anektode, en vits eller liknende framføres.		Et radikalt annet syn på den enkelte forteller kom også med performans-forskerne, som så på hver enkelt fortellingssituasjon eller sang som et utøvende kunststykke<ref>Kvideland:1981</ref>. Den amerikanske folkloristen Dell Hymes brukte i 1975 begrepet "breakthrough into performance" - det som skjer når en vanlig samtalesituasjon forandres til en fortellesituasjon. Samtalepartnerne endrer roller og blir forteller vs tilhørere, mens en anektode, en vits eller liknende framføres.

	Tradisjon er sentralt begrep for alle som jobber med folkeminner, men materiale kan som sagt traderes gjennom mange ulike kanaler. Uansett er det viktig at selve tradisjonsprosessen gjør noe med det som traderes: personlige minner som fortelles videre til andre tilpasses sitt publikum og formes av holdninger og verdier i miljøet. Historier som blir populære og fortelles videre gjør det av en grunn: på et eller annet vis tyder videre tradering på at historiene bærer på noe som regnes som viktig og har en mening for fortellere og publikum. Slik kan folkeminner være en inngangsport til studier av ulike sider ved samfunnet de brukes i.		[[Tradisjon]] er sentralt begrep for alle som jobber med folkeminner, men materiale kan som sagt traderes gjennom mange ulike kanaler. Uansett er det viktig at selve tradisjonsprosessen gjør noe med det som traderes: personlige minner som fortelles videre til andre tilpasses sitt publikum og formes av holdninger og verdier i miljøet. Historier som blir populære og fortelles videre gjør det av en grunn: på et eller annet vis tyder videre tradering på at historiene bærer på noe som regnes som viktig og har en mening for fortellere og publikum. Slik kan folkeminner være en inngangsport til studier av ulike sider ved samfunnet de brukes i.

	== Et mangesidig felt med utallige sjangre ==		== Et mangesidig felt med utallige sjangre ==
Linje 16:		Linje 16:

	== Folkeminner i dag ==		== Folkeminner i dag ==
	[[Bilde:Religion opium.JPG\|thumb\|Et eksempel på moderne folkeminne?]][[Bilde:TV heroin.JPG\|thumb\|Folkelig? Tradisjonsoverført? Men ikke muntlig.]]Enkelte folkeminnesjangre kan se ut til å være utdøende (som den tidligere nevnte faxlore) eller lite produktive (som folkeeventyr), men kan gjerne overraske ved å bli aktualisert igjen og igjen. Og nye sjangre kommer stadig til - et eksempel er kjedebrev via epost eller sms. Gamle motiver, fortellinger og myter dukker også opp i stadig nye sjangre. Svenskevitser kan ha eventyrmotiver fra fortellingene om Askeladden, og har blitt overført muntlig, per fax, tagging, smser og så videre - akkurat som historiene om [[Hellig Olav]] ble (og fremdeles blir) fortalt gjennom sagn, viser og ballader. Som Torunn Selberg uttrykker det: "Når vi studerer folklore i det moderne samfunnet innebærer det like mye et perspektiv som det å avgrense ulike uttrykk som folklore" (1995:9).		[[Bilde:Religion opium.JPG\|thumb\|Et eksempel på moderne folkeminne?]][[Bilde:TV heroin.JPG\|thumb\|Folkelig? Tradisjonsoverført? Men ikke muntlig.]]Enkelte folkeminnesjangre kan se ut til å være utdøende (som den tidligere nevnte faxlore) eller lite produktive (som [[folkeeventyr]]), men kan gjerne overraske ved å bli aktualisert igjen og igjen. Og nye sjangre kommer stadig til - et eksempel er kjedebrev via epost eller sms. Gamle motiver, fortellinger og myter dukker også opp i stadig nye sjangre. Svenskevitser kan ha eventyrmotiver fra fortellingene om Askeladden, og har blitt overført muntlig, per fax, tagging, smser og så videre - akkurat som historiene om [[Hellig Olav]] ble (og fremdeles blir) fortalt gjennom sagn, viser og ballader. Som Torunn Selberg uttrykker det: "Når vi studerer folklore i det moderne samfunnet innebærer det like mye et perspektiv som det å avgrense ulike uttrykk som folklore" (1995:9).

	Mot slutten av det nittende århundre og videre har forskningsfeltet folkeminne blitt ytterligere utydelig i og med at man administrativt ved universitetene i Oslo og Bergen har slått sammen faget folkloristikk med etnologi<ref>Se for eksempel artikkelen om [[folkloristikk]].</ref>. Mange folklorister forsker i dag på temaer som er beslektet med idéhistorie, antropologi og mediefag. Andre ser faget som en metodisk og teoretisk tilnærming til kommunikasjonsoverføring i uformelle sammenhenger.		Mot slutten av det nittende århundre og videre har forskningsfeltet folkeminne blitt ytterligere utydelig i og med at man administrativt ved universitetene i Oslo og Bergen har slått sammen faget folkloristikk med etnologi<ref>Se for eksempel artikkelen om [[folkloristikk]].</ref>. Mange folklorister forsker i dag på temaer som er beslektet med idéhistorie, antropologi og mediefag. Andre ser faget som en metodisk og teoretisk tilnærming til kommunikasjonsoverføring i uformelle sammenhenger.