Folkeparken i Harstad - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T10:30:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 10:30
Linje 192:		Linje 192:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|68.79492\|N\|16.50488\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.79492\|N\|16.50488\|Ø}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Tyskerbrakka */

2019-03-29T23:11:50Z

Tyskerbrakka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 23:11
Linje 64:		Linje 64:
	Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren \|Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)\|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />		Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren \|Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)\|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />

	I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.		I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet [[Svartbjørner fra Canada til Harstad\|var en utstoppet bjørn]] som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.

	Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.		Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.

Gunnar Reppen: /* Tyskerbrakka */

2019-03-29T22:19:02Z

Tyskerbrakka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 22:19
Linje 62:		Linje 62:
	== Tyskerbrakka ==		== Tyskerbrakka ==

	Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] ~~sto~~ før ~~det~~ brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av Sigvart Bach, Finn Owren og Peder Moen, ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk Harstad Mandskor de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />		Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren \|Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)\|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />

	I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.		I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.

	Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.		Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.
	De kom i kontakt med [[Johan ~~Rønnbeck~~]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant\|Corner]].<br />		De kom i kontakt med [[Johan Rønbeck]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant\|Corner]].<br />

	50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet.		50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet.

Gunnar Reppen: /* Tyskerbrakka */ Tillegg

2019-03-29T22:14:25Z

Tyskerbrakka: Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 22:14
Linje 62:		Linje 62:
	== Tyskerbrakka ==		== Tyskerbrakka ==

	Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] sto før det brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av Sigvart Bach, Finn Owren og Peder Moen, ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk Harstad Mandskor de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.		Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] sto før det brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av Sigvart Bach, Finn Owren og Peder Moen, ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk Harstad Mandskor de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />

			I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.

			Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.
			De kom i kontakt med [[Johan Rønnbeck]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant\|Corner]].<br />

			50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet.

	== Styre og vedtekter ==		== Styre og vedtekter ==

Gunnar Reppen: /* Folkepark til evig tid */

2019-01-12T19:31:57Z

Folkepark til evig tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2019 kl. 19:31
Linje 111:		Linje 111:

	== Folkepark til evig tid ==		== Folkepark til evig tid ==
	{{thumb høyre\|Gapahuk i Folkeparken.jpg\|Det er lagt til rette for at Folkeparken skal bli nettopp en park der folk kan komme seg ut og nyte naturens trivsel. Vedlikehold av stier og skiløyper er en del av dette, samt bygging av gapahuker med grillmuligheter. Den første kom i 2004 og siden er det blitt flere.\|Gunnar Reppen.}}		{{thumb høyre\|Gapahuk i Folkeparken.jpg\|Det er lagt til rette for at Folkeparken skal bli nettopp en park der folk kan komme seg ut og nyte naturens trivsel. Vedlikehold av stier og skiløyper er en del av dette, samt bygging av gapahuker med grillmuligheter. Den første kom i 2004 og siden er det blitt flere.\|Gunnar Reppen 2016.}}
	<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten:		<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten:
	«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude>		«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude>

Gunnar Reppen: Bildetekste innsatt

2019-01-12T19:26:00Z

Bildetekste innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2019 kl. 19:26
Linje 111:		Linje 111:

	== Folkepark til evig tid ==		== Folkepark til evig tid ==
			{{thumb høyre\|Gapahuk i Folkeparken.jpg\|Det er lagt til rette for at Folkeparken skal bli nettopp en park der folk kan komme seg ut og nyte naturens trivsel. Vedlikehold av stier og skiløyper er en del av dette, samt bygging av gapahuker med grillmuligheter. Den første kom i 2004 og siden er det blitt flere.\|Gunnar Reppen.}}
	<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten:		<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten:
	«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude>		«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen på 9. jan. 2018 kl. 22:12

2018-01-09T22:12:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 22:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Folkeparken i Harstad.jpg\|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.\|[[Gunnar Reppen]] (2008)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Folkeparken i Harstad.jpg\|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.\|[[Gunnar Reppen]] (2008)}}
	{{thumb høyre\|Kart over Folkeparken, Harstad.jpeg\|Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.}}		{{thumb høyre\|Kart over Folkeparken, Harstad.jpeg\|Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.}}
	Da '''[[Folkeparken i Harstad]]''' ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[~~1945~~]], hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i [[Harstad]]. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret.		Da '''[[Folkeparken i Harstad]]''' ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]], hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i [[Harstad]]. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret.

	For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller for 10.000 kroner, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag.</onlyinclude>		For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller for 10.000 kroner, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag.</onlyinclude>

Gunnar Reppen på 9. jan. 2018 kl. 22:00

2018-01-09T22:00:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 22:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Folkeparken i Harstad.jpg\|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.\|[[Gunnar Reppen]] (2008)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Folkeparken i Harstad.jpg\|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.\|[[Gunnar Reppen]] (2008)}}
	{{thumb høyre\|Kart over Folkeparken, Harstad.jpeg\|Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.}}		{{thumb høyre\|Kart over Folkeparken, Harstad.jpeg\|Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.}}
	Da '''[[Folkeparken i Harstad]]''' ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[~~1947~~]], hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i [[Harstad]]. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret.		Da '''[[Folkeparken i Harstad]]''' ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1945]], hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i [[Harstad]]. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret.

	For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller for 10.000 kroner, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag.</onlyinclude>		For å få et tilfredsstillende område til formålet, var det nødvendig å erverve noe areal på nordsiden av Grunnvannet. Einar Henriksen og Kristine Hansen solgte sine parseller for 10.000 kroner, mens [[Aage Rønning]] forærte sin parsell uten vederlag.</onlyinclude>

Gunnar Reppen: /* Folkepark til evig tid */

2017-07-04T17:32:25Z

Folkepark til evig tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 17:32
Linje 112:		Linje 112:
	== Folkepark til evig tid ==		== Folkepark til evig tid ==

	<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst ~~når~~ de formulerte skjøteteksten:		<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten:
	«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude>		«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen på 4. jul. 2017 kl. 12:20

2017-07-04T12:20:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 12:20
Linje 169:		Linje 169:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Fossland, Andreas: ''Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1959'', Moen i Målselv 1998		*Fossland, Andreas: ''Legenden Ole Reistad: Hans liv og virke på Bardufoss 1945-1959'', Moen i Målselv 1998
	*Harstad ~~Folkeparks~~ protokoll		*Harstad Folkepark sin protokoll
	*[[Harstad Mandskor]]s arkiver		*[[Harstad Mandskor]]s arkiver
	*Avisoppslag i [[Harstad Tidende]] 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950		*Avisoppslag i [[Harstad Tidende]] 11., 19., 20. og 25. juli 1947 + 29. september 1950