Folketeaterbygningen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. jul. 2023 kl. 18:39

2023-07-25T18:39:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 18:39
Linje 33:		Linje 33:
	* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, 176–177, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=161}}		* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, 176–177, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=161}}

			{{artikkelkoord\|59.9143051\|N\|10.7502955\|Ø}}
	[[Kategori:Høyhus]]		[[Kategori:Høyhus]]
	[[kategori:Freda bygninger]]		[[kategori:Freda bygninger]]
Linje 41:		Linje 42:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	{{bm~~}}{{artikkelkoord\|59.9143051\|N\|10.7502955\|Ø~~}}		{{bm}}

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 06:19

2023-06-14T06:19:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 06:19
Linje 33:		Linje 33:
	* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, 176–177, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=161}}		* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, 176–177, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=161}}

			[[Kategori:Høyhus]]
	[[kategori:Freda bygninger]]		[[kategori:Freda bygninger]]
	[[kategori:Bygninger fra 1930-åra]]		[[kategori:Bygninger fra 1930-åra]]

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 12:09

2023-05-30T12:09:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:09
Linje 33:		Linje 33:
	* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, 176–177, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=161}}		* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, 176–177, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=161}}

	~~[[kategori:Bygninger]]~~
	[[kategori:Freda bygninger]]		[[kategori:Freda bygninger]]
	[[kategori:Bygninger fra 1930-åra]]		[[kategori:Bygninger fra 1930-åra]]

Stigrp: /* Teatret */ pirk

2022-10-20T17:48:01Z

Teatret: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 17:48
Linje 17:		Linje 17:
	Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.		Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.
	{{Utdypende artikkel\|Operahistorie i Norge}}		{{Utdypende artikkel\|Operahistorie i Norge}}
	[[Norsk Operaselskap]] ~~bke~~ etablert i 1950 og hadde sine oppsetninger flere steder. Første gang i Folketeaterbygningen var med ''Tosca'' av Giacomo Puccini, 12. juni 1954 med [[Aase Nordmo Løvberg]] i tittelrollen om med regi av [[Karl Aagaard Østvig]]. Selskapet hadde også sin avskjedsforestilling her med ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij 25. febuar 1958, før selskapet gikk inn til fordel for [[Den Norske Opera]] som under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959.		[[Norsk Operaselskap]] ble etablert i 1950 og hadde sine oppsetninger flere steder. Første gang i Folketeaterbygningen var med ''Tosca'' av Giacomo Puccini, 12. juni 1954 med [[Aase Nordmo Løvberg]] i tittelrollen om med regi av [[Karl Aagaard Østvig]]. Selskapet hadde også sin avskjedsforestilling her med ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij 25. febuar 1958, før selskapet gikk inn til fordel for [[Den Norske Opera]] som under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959.

	I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].		I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].

PaulVIF: /* Andre virksomheter */

2021-09-21T16:06:27Z

Andre virksomheter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 16:06
Linje 25:		Linje 25:
	Arbeiderpartiet flytta inn i bygningen i 1934, og har fortsatt sitt hovedkvarter der. ''[[Arbeiderbladet]]'' kom også inn i 1934, og var i bygningen til 1988.		Arbeiderpartiet flytta inn i bygningen i 1934, og har fortsatt sitt hovedkvarter der. ''[[Arbeiderbladet]]'' kom også inn i 1934, og var i bygningen til 1988.

	I Folketeaterpassasjen og ut mot Youngstorget har det vært en rekke butikker og serveringssteder gjennom åra. Restauranten [[Stratos (Oslo)\|Stratos]] ble i 1935 åpna i toppetasjen med panoramavinduer og flott utsikt over Oslo sentrum. Den var opprinnelig en avholdsrestaurant. I 2006 ble restaurantdriften erstatta av utleielokaler til fester og konferanser.		I Folketeaterpassasjen og ut mot Youngstorget har det vært en rekke butikker og serveringssteder gjennom åra. Restauranten [[Stratos (Oslo)\|Stratos]] ble i 1935 åpna i toppetasjen med panoramavinduer og flott utsikt over Oslo sentrum. Den var opprinnelig en avholdsrestaurant. I 2006 ble restaurantdriften erstatta av utleielokaler til fester og konferanser, lagt ned i 2021.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

PaulVIF: /* Teatret */

2021-04-05T16:14:28Z

Teatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 16:14
Linje 16:		Linje 16:

	Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.		Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.
			{{Utdypende artikkel\|Operahistorie i Norge}}
			[[Norsk Operaselskap]] bke etablert i 1950 og hadde sine oppsetninger flere steder. Første gang i Folketeaterbygningen var med ''Tosca'' av Giacomo Puccini, 12. juni 1954 med [[Aase Nordmo Løvberg]] i tittelrollen om med regi av [[Karl Aagaard Østvig]]. Selskapet hadde også sin avskjedsforestilling her med ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij 25. febuar 1958, før selskapet gikk inn til fordel for [[Den Norske Opera]] som under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959.

	~~[[Den Norske Opera]] under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959.~~ I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].		I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].

	==Andre virksomheter==		==Andre virksomheter==

PaulVIF: /* Teatret */

2020-05-29T14:40:02Z

Teatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2020 kl. 14:40
Linje 15:		Linje 15:
	Det ble i første omgang noe folketeater i Folketeaterbygningen. Økonomien hadde bare blitt verre utover i 1930-åra, , og i stedet åpna kinoen [[Verdensteatret]] der i desember 1935. Den ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer. Under [[andre verdenskrig]] ble kinoen overtatt av [[Wehrmacht]] og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal.		Det ble i første omgang noe folketeater i Folketeaterbygningen. Økonomien hadde bare blitt verre utover i 1930-åra, , og i stedet åpna kinoen [[Verdensteatret]] der i desember 1935. Den ble svært populær, ikke minst fordi den viste mange amerikanske filmer. Under [[andre verdenskrig]] ble kinoen overtatt av [[Wehrmacht]] og brukt av tyske soldater som velferdstilbud – og propagandakanal.

	Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[~~Jens Gunderssen (teatersjef)\|~~Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.		Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.

	[[Den Norske Opera]] under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959. I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].		[[Den Norske Opera]] under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959. I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2019-10-22T12:09:26Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2019 kl. 12:09
Linje 29:		Linje 29:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.
	* [https://www.nb.no/opera/folketeater.php Om bygningen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]		* [https://www.nb.no/opera/folketeater.php Om bygningen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
	* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=161}}		* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, 176–177, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=161}}

	[[kategori:Bygninger]]		[[kategori:Bygninger]]

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2019-10-22T12:03:55Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2019 kl. 12:03
Linje 29:		Linje 29:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.
	* [https://www.nb.no/opera/folketeater.php Om bygningen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]		* [https://www.nb.no/opera/folketeater.php Om bygningen] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
			* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 158, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=161}}

	[[kategori:Bygninger]]		[[kategori:Bygninger]]

PaulVIF: /* Teatret */

2019-10-20T13:09:38Z

Teatret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2019 kl. 13:09
Linje 17:		Linje 17:
	Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen (teatersjef)\|Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.		Først i 1952 fikk Folketeaterbygningen endelig sitt folketeater. Åpningsforestillingen ''Tante Ulrikke'' av [[Gunnar Heiberg]] hadde premiere 24. november 1952. [[Hans Jacob Nilsen]] var første teatersjef, og leda Folketeatret fram til 1955. Han markerte seg med kunstnerisk bredde gjennom en rekke populære oppsetninger. [[Jens Gunderssen (teatersjef)\|Jens Gunderssen]] tok over i 1955, og også i hans tid hadde de flere svært vellykka oppsetninger, ikke minst ''Anne Franks dagbok'' og den første norske oppsetninga av ''My Fair Lady''. Samtidig viste det seg at det var vanskelig å drive teatret. Da ideen kom i 1918 var klasseskillet mellom arbeidere og borgerskap svært tydelig. Krigen og den nasjonale dugnaden som fulgte den hadde brutt ned barrierene, og det var i 1950-åra ikke lenger slik at arbeiderklassen automatisk trakk til et folketeater. Konkurransen med de etablerte teatrene var for stor, og i 1959 måtte teatret legge ned.

	[[Den Norske Opera]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959~~, og i~~ tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].		[[Den Norske Opera]] under ledelse av [[Kirsten Flagstad]] etablerte seg i bygningen og hadde sin åpningsforestillling her 16. februar 1959. I tillegg ble teaterscenen drevet videre av [[Oslo Nye Teater]], en sammenslutning mellom Folketeatret og [[Det Nye Teater]]. I 1960-åra var det mye fokus på barneteater der. Operaen var i bygningen helt til 2007, da de flytta over til den nye bygningen i [[Bjørvika]].

	==Andre virksomheter==		==Andre virksomheter==