Folketelling - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:45:47Z

Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
	'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' ~~{{nn.}}~~ foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' [[nynorsk]] foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

2022-12-01T12:10:40Z

Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
	'''Folketelling''' ~~{{nb}}~~ eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

Cnyborg på 31. mai 2022 kl. 09:46

2022-05-31T09:46:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 09:46
Linje 4:		Linje 4:
	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

	Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB~~]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001~~]]. I ~~den~~ forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.		Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. I forbindelse med folketellinga 2001 ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. I den tellinga ble det for første gang mulig å svare digitalt.De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. Og folketellingene 2011 og 2021 ble ganske riktig gjennomført uten spørreskjemaer, da man kunne hente ut all nødvendig informasjon fra offentlige registre.

	===Numeriske folketellinger===		===Numeriske folketellinger===

Cnyborg på 25. feb. 2022 kl. 11:05

2022-02-25T11:05:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
			'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

Cnyborg på 25. feb. 2022 kl. 11:04

2022-02-25T11:04:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 11:04
Linje 29:		Linje 29:
	{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}		{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|~~[[Folketellingen 1769~~\|~~1769]] \|\| 723 618 innbyggere~~		\|År
			\|Folketall
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1801~~\|~~1801~~]] \|\| ~~883 603 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1769\|1769]]\|\| 723 618
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1815~~\|~~1815~~]] \|\| ~~885 431 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1801\|1801]]\|\| 883 603
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1825~~\|~~1825~~]] \|\| ~~1 051 318 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1815\|1815]]\|\| 885 431
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1835~~\|~~1835~~]] \|\| 1 ~~194 827 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1825\|1825]]\|\| 1 051 318
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1845~~\|~~1845~~]] \|\| 1 ~~328 471 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1835\|1835]]\|\| 1 194 827
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1855~~\|~~1855~~]] \|\| 1 ~~490 047 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1845\|1845]]\|\| 1 328 471
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1865~~\|~~1865~~]] \|\| 1 ~~701 756 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1855\|1855]]\|\| 1 490 047
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1870~~\|~~1870~~]] \|\| ~~(kun i [[ladested]]er og [[by]]er)~~		\|[[Folketellingen 1865\|1865]]\|\| 1 701 756
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1875~~\|~~1875~~]] \|\| ~~1 813 424 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1870\|1870]]\|\| (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1885~~\|~~1885~~]] \|\| ~~(kun i [[ladested]]er og [[by]]er)~~		\|[[Folketellingen 1875\|1875]]\|\| 1 813 424
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1891~~\|~~1891~~]] \|\| ~~2 000 917 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1885\|1885]]\|\| (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1900~~\|~~1900~~]] \|\| 2 ~~240 032 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1891\|1891]]\|\| 2 000 917
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1910~~\|~~1910~~]] \|\| 2 ~~391 782 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1900\|1900]]\|\| 2 240 032
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1920~~\|~~1920~~]] \|\| 2 ~~649 775 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1910\|1910]]\|\| 2 391 782
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1930~~\|~~1930~~]] \|\| 2 ~~814 194 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1920\|1920]]\|\| 2 649 775
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1946~~\|~~1946~~]] \|\| ~~3 156 950 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1930\|1930]]\|\| 2 814 194
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1960~~\|~~1960~~]] \|\| 3 ~~591 234 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1946\|1946]]\|\| 3 156 950
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1970~~\|~~1970~~]] \|\| 3 ~~874 133 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1960\|1960]]\|\| 3 591 234
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1980~~\|~~1980~~]] \|\| ~~4 091 132 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1970\|1970]]\|\| 3 874 133
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1990~~\|~~1990~~]] \|\| 4 ~~247 546 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1980\|1980]]\|\| 4 091 132
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen 2001\|2001]] \|\| 4 520 947 ~~innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1990\|1990]]\|\| 4 247 546
			\|-
			\|[[Folketellingen 2001\|2001]]\|\| 4 520 947
			\|-
			\|[[Folketellinga 2011\|2011]]
			\|4 979 955
	\|}		\|}

Marianne Wiig: korr.

2020-03-16T09:59:14Z

korr.

Cnyborg på 16. mar. 2020 kl. 09:08

2020-03-16T09:08:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 09:08
Linje 28:		Linje 28:
	== Folketellinger i Norge ==		== Folketellinger i Norge ==
	{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}		{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}
	{\|class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|[[Folketellingen 1769\|1769]] \|\| 723 618 innbyggere		\|[[Folketellingen 1769\|1769]] \|\| 723 618 innbyggere
	\|-		\|-
Linje 73:		Linje 73:
	\|[[Folketellingen 2001\|2001]] \|\| 4 520 947 innbyggere		\|[[Folketellingen 2001\|2001]] \|\| 4 520 947 innbyggere
	\|}		\|}

			== Bruk i slektsforskning ==
			For slektsforskere er folketellinger en viktig kilde til perioden mellom 1801 og 1910. Fordi husstander er ført samla, og stort sett med informasjon om familiestilling, får man ofte kjennskap til søsken og andre familiemedlemmer som kan være vanskelige å finne på andre måter. Man får også vite nøyaktig hvor de bodde, yrke og annet som kan være av interesse for å finne ut mer om anene.

			Det er noen ting det er viktig å være klar over:
			* Navn kan være skrevet på forskjellige måter. Det var ikke før omkring 1925 at folk flest ble bevisste på å skrive navn på én måte. Vær derfor kreativ når du søker, hvis du ikke får treff i første omgang.
			* Patronym og slektsnavn kan gå om hverandre, særlig i tellingene fra 1900 og 1910. Hvis et slektsnavn ikke gir treff, prøv å lage riktig patronym selv om personen ellers ikke brukte det.
			* Noen personer er ført flere steder. Som oftest skal den ene da være bosatt (b) mens den andre er midlertidig til stede (mt) eller fraværede (f), men det er unntak fra dette.
			* Familiestilling er ikke alltid helt riktig. Man finner f.eks. personer som er pleiebarn i 1900, og sønn/datter i 1910. I et slikt tilfelle har altså et pleiebarn blitt en fast del av familien, selv om [[adopsjon]] ikke ble innført før i 1917.
			* Noen ganger er familiebåndene satt opp på en forvirrende måte. Pass f.eks. på ved formuleringer som «svigermor til no. 1». Det betyr ikke nødvendigvis at personen er mor til kona i husstanden, hun kan være mor til mannens første kone.
			* Alder eller fødselsår er ofte unøyaktig, og kan endre seg fra den ene tellinga til den neste. Hvis et søk med rett fødselsår ikke gir treff, prøv et større tidsrom.

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 91:		Linje 102:
	* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]		* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
	* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]		* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]


	[[Kategori:Demografi]]		[[Kategori:Demografi]]
	[[Kategori:Kjeldetyper]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]

Marianne Wiig: /* Eksterne lenker */ lenkefiks

2019-08-21T15:31:14Z

Eksterne lenker: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2019 kl. 15:31
Linje 87:		Linje 87:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/~~finn_kilde?s=&fra=&til=&ka%5B%5D=0&kt%5B%5D=FOLK&kt%5B%5D=NFOT~~ Nasjonale folketellinger på Digitalarkivet].		* [https://www.digitalarkivet.no/content/censuses Nasjonale, kommunale og lokale folketellinger på Digitalarkivet].
	* [~~http~~://~~digitalarkivet~~.arkivverket.no/~~finn_kilde?s=&fra=&til=&kt%5B%5D=LFOT Lokale~~ folketellinger ~~på Digitalarkivet].~~		* [https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/folketellinger Introduksjon til de ulike folketellingene på Arkivverket].
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til~~=&kt%5B%5D=KFOT Kommunale folketellinger~~ på ~~Digitalarkivet~~].
	* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]		* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
	* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]		* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]

Cnyborg: /* Folketellinger i Norge */

2019-01-30T08:23:29Z

Folketellinger i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 08:23
Linje 28:		Linje 28:
	== Folketellinger i Norge ==		== Folketellinger i Norge ==
	{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}		{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}
	* [[Folketellingen 1769\|1769]] ~~–~~ 723 618 innbyggere		{\|class="wikitable"
	* [[Folketellingen 1801\|1801]] ~~–~~ 883 603 innbyggere		\|[[Folketellingen 1769\|1769]] \|\| 723 618 innbyggere
	* [[Folketellingen 1815\|1815]] ~~–~~ 885 431 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1825\|1825]] ~~–~~ 1 051 318 innbyggere		\|[[Folketellingen 1801\|1801]] \|\| 883 603 innbyggere
	* [[Folketellingen 1835\|1835]] ~~–~~ 1 194 827 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1845\|1845]] ~~–~~ 1 328 471 innbyggere		\|[[Folketellingen 1815\|1815]] \|\| 885 431 innbyggere
	* [[Folketellingen 1855\|1855]] ~~–~~ 1 490 047 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1865\|1865]] ~~–~~ 1 701 756 innbyggere		\|[[Folketellingen 1825\|1825]] \|\| 1 051 318 innbyggere
	* [[Folketellingen 1870\|1870]] ~~–~~ (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)		\|-
	* [[Folketellingen 1875\|1875]] ~~–~~ 1 813 424 innbyggere		\|[[Folketellingen 1835\|1835]] \|\| 1 194 827 innbyggere
	* [[Folketellingen 1885\|1885]] ~~–~~ (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)		\|-
	* [[Folketellingen 1891\|1891]] ~~–~~ 2 000 917 innbyggere		\|[[Folketellingen 1845\|1845]] \|\| 1 328 471 innbyggere
	* [[Folketellingen 1900\|1900]] ~~–~~ 2 240 032 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1910\|1910]] ~~–~~ 2 391 782 innbyggere		\|[[Folketellingen 1855\|1855]] \|\| 1 490 047 innbyggere
	* [[Folketellingen 1920\|1920]] ~~–~~ 2 649 775 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1930\|1930]] ~~–~~ 2 814 194 innbyggere		\|[[Folketellingen 1865\|1865]] \|\| 1 701 756 innbyggere
	* [[Folketellingen 1946\|1946]] ~~–~~ 3 156 950 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1960\|1960]] ~~–~~ 3 591 234 innbyggere		\|[[Folketellingen 1870\|1870]] \|\| (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
	* [[Folketellingen 1970\|1970]] ~~–~~ 3 874 133 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1980\|1980]] ~~–~~ 4 091 132 innbyggere		\|[[Folketellingen 1875\|1875]] \|\| 1 813 424 innbyggere
	* [[Folketellingen 1990\|1990]] ~~–~~ 4 247 546 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 2001\|2001]] ~~–~~ 4 520 947 innbyggere		\|[[Folketellingen 1885\|1885]] \|\| (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
			\|-
			\|[[Folketellingen 1891\|1891]] \|\| 2 000 917 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1900\|1900]] \|\| 2 240 032 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1910\|1910]] \|\| 2 391 782 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1920\|1920]] \|\| 2 649 775 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1930\|1930]] \|\| 2 814 194 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1946\|1946]] \|\| 3 156 950 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1960\|1960]] \|\| 3 591 234 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1970\|1970]] \|\| 3 874 133 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1980\|1980]] \|\| 4 091 132 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1990\|1990]] \|\| 4 247 546 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 2001\|2001]] \|\| 4 520 947 innbyggere
			\|}

	== Se også ==		== Se også ==

Cnyborg på 19. aug. 2016 kl. 06:59

2016-08-19T06:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2016 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de nominative tellingene er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de nominative tellingene er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

	Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.		Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.
Linje 15:		Linje 15:
	== Søking etter personer i folketellingene ==		== Søking etter personer i folketellingene ==

	Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra 2010 også 1910-tellinga) er digitalisert av [[Digitalarkivet]] og [[Registreringssentral for historiske data]], og er gjort søkbare på internett.		Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra 2010 også 1910-tellinga) er digitalisert av [[Digitalarkivet]] og [[Registreringssentral for historiske data]], og er gjort søkbare på internett. Flere kommunale og lokale tellinger er også tilgjengelige. Se eksterne lenker nedafor.

			==Klausulering==

			Folketellinger inneholder sensitive opplysninger, og er derfor [[klausulering\|klausulert]]. Det er forskjellige regler som gjelder:

			* Statlige, nasjonale tellinger er sperra i 100 år.
			* Kommunale tellinger er sperra i 60 år.

			Den store forskjellen i klausuleringstid skyldes ikke at de nasjonale inneholder mer sensitiv informasjon; i begge typer tellinger finner man for eksempel opplysninger om sykdomstilstand, personer som sitter fenglsa og religiøs tilhørighet. Men de statlige tellingene er underlagt ''statistikkloven'', som har en egen bestemmelse om 100 års klausulering på materialet som er samla inn. De kommunale er underlagt det allminnelige personvernet, og har derfor samme vernetid som for eksempel [[kirkebok\|kirkebøker]].

	== Folketellinger i Norge ==		== Folketellinger i Norge ==
	~~[[Fil:~~Innbyggere ved folketellinger.jpg~~\|thumb\|600px~~\| ]]		{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}
	* [[Folketellingen 1769\|1769]] – 723 618 innbyggere		* [[Folketellingen 1769\|1769]] – 723 618 innbyggere
	* [[Folketellingen 1801\|1801]] – 883 603 innbyggere		* [[Folketellingen 1801\|1801]] – 883 603 innbyggere
Linje 55:		Linje 64:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

			* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&ka%5B%5D=0&kt%5B%5D=FOLK&kt%5B%5D=NFOT Nasjonale folketellinger på Digitalarkivet].
			* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&kt%5B%5D=LFOT Lokale folketellinger på Digitalarkivet].
			* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=&til=&kt%5B%5D=KFOT Kommunale folketellinger på Digitalarkivet].
	* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]		* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
	* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger]		* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]


	[[Kategori:Demografi]]		[[Kategori:Demografi]]
	[[Kategori:Kjeldetyper]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
	'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' ~~{{nn.}}~~ foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' [[nynorsk]] foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
	'''Folketelling''' ~~{{nb}}~~ eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
			'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 08:23
Linje 28:		Linje 28:
	== Folketellinger i Norge ==		== Folketellinger i Norge ==
	{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}		{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}
	* [[Folketellingen 1769\|1769]] ~~–~~ 723 618 innbyggere		{\|class="wikitable"
	* [[Folketellingen 1801\|1801]] ~~–~~ 883 603 innbyggere		\|[[Folketellingen 1769\|1769]] \|\| 723 618 innbyggere
	* [[Folketellingen 1815\|1815]] ~~–~~ 885 431 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1825\|1825]] ~~–~~ 1 051 318 innbyggere		\|[[Folketellingen 1801\|1801]] \|\| 883 603 innbyggere
	* [[Folketellingen 1835\|1835]] ~~–~~ 1 194 827 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1845\|1845]] ~~–~~ 1 328 471 innbyggere		\|[[Folketellingen 1815\|1815]] \|\| 885 431 innbyggere
	* [[Folketellingen 1855\|1855]] ~~–~~ 1 490 047 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1865\|1865]] ~~–~~ 1 701 756 innbyggere		\|[[Folketellingen 1825\|1825]] \|\| 1 051 318 innbyggere
	* [[Folketellingen 1870\|1870]] ~~–~~ (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)		\|-
	* [[Folketellingen 1875\|1875]] ~~–~~ 1 813 424 innbyggere		\|[[Folketellingen 1835\|1835]] \|\| 1 194 827 innbyggere
	* [[Folketellingen 1885\|1885]] ~~–~~ (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)		\|-
	* [[Folketellingen 1891\|1891]] ~~–~~ 2 000 917 innbyggere		\|[[Folketellingen 1845\|1845]] \|\| 1 328 471 innbyggere
	* [[Folketellingen 1900\|1900]] ~~–~~ 2 240 032 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1910\|1910]] ~~–~~ 2 391 782 innbyggere		\|[[Folketellingen 1855\|1855]] \|\| 1 490 047 innbyggere
	* [[Folketellingen 1920\|1920]] ~~–~~ 2 649 775 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1930\|1930]] ~~–~~ 2 814 194 innbyggere		\|[[Folketellingen 1865\|1865]] \|\| 1 701 756 innbyggere
	* [[Folketellingen 1946\|1946]] ~~–~~ 3 156 950 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1960\|1960]] ~~–~~ 3 591 234 innbyggere		\|[[Folketellingen 1870\|1870]] \|\| (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
	* [[Folketellingen 1970\|1970]] ~~–~~ 3 874 133 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 1980\|1980]] ~~–~~ 4 091 132 innbyggere		\|[[Folketellingen 1875\|1875]] \|\| 1 813 424 innbyggere
	* [[Folketellingen 1990\|1990]] ~~–~~ 4 247 546 innbyggere		\|-
	* [[Folketellingen 2001\|2001]] ~~–~~ 4 520 947 innbyggere		\|[[Folketellingen 1885\|1885]] \|\| (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
			\|-
			\|[[Folketellingen 1891\|1891]] \|\| 2 000 917 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1900\|1900]] \|\| 2 240 032 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1910\|1910]] \|\| 2 391 782 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1920\|1920]] \|\| 2 649 775 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1930\|1930]] \|\| 2 814 194 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1946\|1946]] \|\| 3 156 950 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1960\|1960]] \|\| 3 591 234 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1970\|1970]] \|\| 3 874 133 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1980\|1980]] \|\| 4 091 132 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 1990\|1990]] \|\| 4 247 546 innbyggere
			\|-
			\|[[Folketellingen 2001\|2001]] \|\| 4 520 947 innbyggere
			\|}

	== Se også ==		== Se også ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de nominative tellingene er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

	Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De ~~registre~~ som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.		Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001]]. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.

	===Numeriske folketellinger===		===Numeriske folketellinger===
Linje 11:		Linje 11:
	===Nominative folketellinger===		===Nominative folketellinger===

	Som ~~nevnte~~ over var tellingen i 1801 ~~nominative~~, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen.		Som nevnt over var tellingen i 1801 nominativ, det vil si at den oppgir alle navn. Den neste nominative tellingen kom i 1865, og etter dette har slike tellinger vært normen.

	== Søking etter personer i folketellingene ==		== Søking etter personer i folketellingene ==

	Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 (og fra ~~2010 også 1910~~-tellinga) er digitalisert av [[Digitalarkivet]] og [[Registreringssentral for historiske data]], og er ~~gjort~~ søkbare på internett. Flere kommunale og lokale tellinger er også tilgjengelige. Se eksterne lenker nedafor.		Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900, 1910 (og fra 2020 1920-tellinga) er digitalisert av [[Digitalarkivet]] og [[Registreringssentral for historiske data]] og er søkbare på internett. Flere kommunale og lokale tellinger er også tilgjengelige. Se eksterne lenker nedafor.

	==Klausulering==		==Klausulering==
Linje 24:		Linje 24:
	* Kommunale tellinger er sperra i 60 år.		* Kommunale tellinger er sperra i 60 år.

	Den store forskjellen i klausuleringstid skyldes ikke at de nasjonale inneholder mer sensitiv informasjon; i begge typer tellinger finner man for eksempel opplysninger om sykdomstilstand, personer som sitter ~~fenglsa~~ og religiøs tilhørighet. Men de statlige tellingene er underlagt ''statistikkloven'', som har en egen bestemmelse om 100 års klausulering på materialet som er samla inn. De kommunale er underlagt det ~~allminnelige~~ personvernet, og har derfor samme vernetid som for eksempel [[kirkebok\|kirkebøker]].		Den store forskjellen i klausuleringstid skyldes ikke at de nasjonale inneholder mer sensitiv informasjon; i begge typer tellinger finner man for eksempel opplysninger om sykdomstilstand, personer som sitter fengsla og religiøs tilhørighet. Men de statlige tellingene er underlagt ''statistikkloven'', som har en egen bestemmelse om 100 års klausulering på materialet som er samla inn. De kommunale er underlagt det alminnelige personvernet, og har derfor samme vernetid som for eksempel [[kirkebok\|kirkebøker]].

	== Folketellinger i Norge ==		== Folketellinger i Norge ==
Linje 79:		Linje 79:
	Det er noen ting det er viktig å være klar over:		Det er noen ting det er viktig å være klar over:
	* Navn kan være skrevet på forskjellige måter. Det var ikke før omkring 1925 at folk flest ble bevisste på å skrive navn på én måte. Vær derfor kreativ når du søker, hvis du ikke får treff i første omgang.		* Navn kan være skrevet på forskjellige måter. Det var ikke før omkring 1925 at folk flest ble bevisste på å skrive navn på én måte. Vær derfor kreativ når du søker, hvis du ikke får treff i første omgang.
	* Patronym og slektsnavn kan gå om hverandre, særlig i tellingene fra 1900 og 1910. Hvis et slektsnavn ikke gir treff, prøv å lage riktig patronym selv om personen ellers ikke brukte det.		* [[Patronym]] og slektsnavn kan gå om hverandre, særlig i tellingene fra 1900 og 1910. Hvis et slektsnavn ikke gir treff, prøv å lage riktig patronym selv om personen ellers ikke brukte det.
	* Noen personer er ført flere steder. Som oftest skal den ene da være bosatt (b) mens den andre er midlertidig til stede (mt) eller fraværede (f), men det er unntak fra dette.		* Noen personer er ført flere steder. Som oftest skal den ene da være bosatt (b) mens den andre er midlertidig til stede (mt) eller fraværede (f), men det er unntak fra dette.
	* Familiestilling er ikke alltid helt riktig. Man finner f.eks. personer som er pleiebarn i 1900, og sønn/datter i 1910. I et slikt tilfelle har altså et pleiebarn blitt en fast del av familien, selv om [[adopsjon]] ikke ble innført før i 1917.		* Familiestilling er ikke alltid helt riktig. Man finner f.eks. personer som er pleiebarn i 1900, og sønn/datter i 1910. I et slikt tilfelle har altså et pleiebarn blitt en fast del av familien, selv om [[adopsjon]] ikke ble innført før i 1917.