Folkeviljen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T11:57:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 11:57
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
	{{f2}}{{ikke koord}}		{{f2}}{{ikke koord}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 22. mai 2021 kl. 16:08

2021-05-22T16:08:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2021 kl. 16:08
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).		'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).

	Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed [[Anton Edvard Carlsen]] og agent [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad ~~mekaniske verksted~~]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].</onlyinclude>		Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed [[Anton Edvard Carlsen]] og agent [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad Mek. Verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Folkeviljens lokaler i Hamnegata.jpg\|I huset til venstre hadde Folkeviljen kontorer etter [[1945]], og i huset til høyre - Hamnegata 18 - hadde avisen hatt kontor og trykkeri fra 1928 til 1941. Konkurrenten [[Haalogaland]] holdt til i nabohuset - Hamnegata 20.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{thumb høyre\|Folkeviljens lokaler i Hamnegata.jpg\|I huset til venstre hadde Folkeviljen kontorer etter [[1945]], og i huset til høyre - Hamnegata 18 - hadde avisen hatt kontor og trykkeri fra 1928 til 1941. Konkurrenten [[Haalogaland]] holdt til i nabohuset - Hamnegata 20.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}

Gunnar E. Kristiansen: Nytt avsnitt

2020-04-03T19:04:11Z

Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 19:04
Linje 59:		Linje 59:
	Magne Jønsson (til juni 1947),		Magne Jønsson (til juni 1947),
	[[Erling Hall-Hofsø]].		[[Erling Hall-Hofsø]].

			== Se også ==

			*[[:Kategori:Avisklipp fra Folkeviljen\|Avisklipp fra Folkeviljen]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-11-25T09:39:41Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}		[[Fil:Annonse fra Folkeviljen i Harstad Tidende 26. juni 1913.jpg\|miniatyr\|Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.]] {{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}
	{{thumb høyre\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i [[Gudbrandsdalen]], ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i [[Gudbrandsdalen]], ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}
	'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).		'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).

Cnyborg: ikke koord

2018-12-06T10:17:47Z

ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 10:17
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Fusjoner i 1956]]		[[Kategori:Fusjoner i 1956]]
	[[Kategori:Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
	{{f2}}		{{f2}}{{ikke koord}}

Kallrustad på 10. jan. 2017 kl. 07:11

2017-01-10T07:11:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2017 kl. 07:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}		{{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}
	{{thumb høyre\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i [[Gudbrandsdalen]], ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}
	'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).		'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2016-08-07T11:02:12Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}		{{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}
			{{thumb høyre\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}
	'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).		'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).

Gunnar E. Kristiansen: Lenker og pirk

2016-06-18T12:48:28Z

Lenker og pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2016 kl. 12:48
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb høyre\|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg\|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}}		{{thumb høyre\|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg\|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}}
	== Avisokkupasjonen og en myte ==		== Avisokkupasjonen og en myte ==
	Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle ~~forsette~~ i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.		Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle fortsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.
	Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.		Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.
	Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i ~~«Arbeidersamfundet»~~. Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til Harstad Tidende på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.		Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.
	{{thumb høyre\|211223 Harstad Tidende.jpg\|Slik var redaktør i Harstad Tidende Ola ~~Bergs~~ vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.\|Skannet av Gunnar E. Kristiansen 2007}}		{{thumb høyre\|211223 Harstad Tidende.jpg\|Slik var redaktør i Harstad Tidende [[Ola Berg]]s vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]] 2007}}
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå.		Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå.

Gunnar Reppen: /* Redaktører (og midlertidige redaktører) */

2014-01-14T14:29:18Z

Redaktører (og midlertidige redaktører)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2014 kl. 14:29
Linje 40:		Linje 40:

	== Redaktører (og midlertidige redaktører) ==		== Redaktører (og midlertidige redaktører) ==
	Kristian Tønder,		[[Kristian Tønder]],
	Joh. Eilertsen,		Joh. Eilertsen,
	Otto Olsen,		Otto Olsen,
Linje 50:		Linje 50:
	[[Harald Langhelle]],		[[Harald Langhelle]],
	[[Alfred Skar]],		[[Alfred Skar]],
	Sigurd Simensen,		[[Sigurd Simensen]],
	Alfons Johansen,		[[Alfons Johansen]],
	[[Naftali Nilsen]],		[[Naftali Nilsen]],
	Peder Myrhaug,		Peder Myrhaug,
	Magne Jønsson,		[[Magne Jønsson]],
	[[Freder Frederiksen]] (til 9. august 1941),		[[Freder Frederiksen]] (til 9. august 1941),
	Magne Jønsson (til juni 1947),		Magne Jønsson (til juni 1947),

Gunnar Reppen: /* Avisen ble stanset av nazistene */

2013-08-21T11:38:03Z

Avisen ble stanset av nazistene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2013 kl. 11:38
Linje 25:		Linje 25:

	== Avisen ble stanset av nazistene ==		== Avisen ble stanset av nazistene ==
	For å hindre at avisen ble talerør for tyskerne og nazistene, ble den stoppet i [[1941]] etter avtale med personalet og den lokale partiledelsen. Den korte tiden Folkeviljen kom ut under okkupasjonstiden tilstrebet den en ren norsk linje. Dette var en dristig beslutning, da okkupasjonsmakten hadde gitt ordre om at avisen skulle fortsette og at den var pliktig å ta inn stoff fra [[nazist]]enes presse- og [[propaganda]]kontor. Fungerende redaktør [[Freder Frederiksen]] sa tydelig fra om hva han mente om dette i en lederartikkel den 12. august 1941. Nazistenes sensurapparat var fysisk til stede denne dagen, og reagerte med ordre om øyeblikkelig stans av avisen.		For å hindre at avisen ble talerør for tyskerne og nazistene, ble den stoppet i [[1941]] etter avtale med personalet og den lokale partiledelsen. Den korte tiden Folkeviljen kom ut under okkupasjonstiden tilstrebet den en ren norsk linje. Dette var en dristig beslutning, da okkupasjonsmakten hadde gitt ordre om at avisen skulle fortsette og at den var pliktig å ta inn stoff fra [[nazist]]enes presse- og [[propaganda]]kontor. Fungerende redaktør [[Freder Frederiksen]] sa tydelig fra om hva han mente om dette i en lederartikkel den 12. august 1941. Nazistenes sensurapparat var fysisk til stede denne dagen, og reagerte med ordre om øyeblikkelig stans av avisen. Det ble til og med gjort anstrengelser for å beslaglegge aviser som allerede var solgt.

	Etter krigen stod bladet ribbet for eget trykkeriutstyr og måtte ta opp konkurransen med Harstad Tidende, som hadde kommet ut under hele okkupasjonstiden. Det hjalp lite at man som kompensasjon for tapet av trykkeriutstyret og de tapte markedsandelene avisen hadde lidd under okkupasjonstiden, fikk en engangserstatning fra [[Justisdepartementet]] på kr 65.000,- (= ca. 1,1 mill. 2008-kroner).		Etter krigen stod bladet ribbet for eget trykkeriutstyr og måtte ta opp konkurransen med Harstad Tidende, som hadde kommet ut under hele okkupasjonstiden. Det hjalp lite at man som kompensasjon for tapet av trykkeriutstyret og de tapte markedsandelene avisen hadde lidd under okkupasjonstiden, fikk en engangserstatning fra [[Justisdepartementet]] på kr 65.000,- (= ca. 1,1 mill. 2008-kroner).

	== Tap i konkurranse mot Harstad Tidende ==		== Tap i konkurranse mot Harstad Tidende ==