Folkloristikk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-22T09:18:41Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 09:18
Linje 9:		Linje 9:
	== Se også ==		== Se også ==
	* [[Folkeminne]]		* [[Folkeminne]]
			[[Kategori:Kulturhistorie]]
	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]
	~~[[Kategori:Samfunns- og kulturfag]]~~

Aslak Kittelsen: retter lenker

2013-10-01T09:06:15Z

retter lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2013 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av muntlig tradert materiale og immateriell kultur: eventyr, sagn, vitser, gåter og andre folkelige sjangre - se artikkelen om [[folkeminner]].		'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av muntlig tradert materiale og immateriell kultur: eventyr, sagn, vitser, gåter og andre folkelige sjangre - se artikkelen om [[folkeminner]].

	Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Asbjørnsen og Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene.		Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Peter Christen Asbjørnsen\|Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe\|Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene.

	I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, religionsvitenskap og litteraturvitenskap og med føtter i [[semiotikk]] og narrativ teori. Temaene har også endret seg: ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og ''new age'' har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc. Og temaene brukes som innfallsporter til studier av samfunnet som helthet, identitetsspørsmål, kommunikasjonsstudier og så videre.		I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, religionsvitenskap og litteraturvitenskap og med føtter i [[semiotikk]] og narrativ teori. Temaene har også endret seg: ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og ''new age'' har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc. Og temaene brukes som innfallsporter til studier av samfunnet som helthet, identitetsspørsmål, kommunikasjonsstudier og så videre.

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2011-01-25T11:53:57Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 11:53
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]
	[[Kategori:Samfunns- og ~~kulturhistorie~~]]		[[Kategori:Samfunns- og kulturfag]]

Ida Tolgensbakk: Kategoriserer.

2011-01-20T13:52:03Z

Kategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2011 kl. 13:52
Linje 10:		Linje 10:
	* [[Folkeminne]]		* [[Folkeminne]]

	[[Kategori:~~Humaniora\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Folkeminne]]
	[[Kategori:~~Kulturhistorie~~]]		[[Kategori:Samfunns- og kulturhistorie]]

Ida Tolgensbakk: Ida prøver å gjøre den vesle stubben litt mer forståelig.

2010-08-17T08:34:30Z

Ida prøver å gjøre den vesle stubben litt mer forståelig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2010 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av ~~[[folkeminne]]r,~~ muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og ~~alle~~ andre folkelige sjangre ~~og immateriell kultur. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og~~ [[~~Asbjørnsen og Moe~~]] ~~er framstående representanter for disse tidligste folkloristene~~.		'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av muntlig tradert materiale og immateriell kultur: eventyr, sagn, vitser, gåter og andre folkelige sjangre - se artikkelen om [[folkeminner]].

	I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, [[semiotikk]] og narrativ teori. ~~Ikke~~ bare eldre folketro, men også UFO-historier og ''new age'' har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc.		Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Asbjørnsen og Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene.

			I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, religionsvitenskap og litteraturvitenskap og med føtter i [[semiotikk]] og narrativ teori. Temaene har også endret seg: ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og ''new age'' har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc. Og temaene brukes som innfallsporter til studier av samfunnet som helthet, identitetsspørsmål, kommunikasjonsstudier og så videre.

	Folkloristikk har i det nye årtusenet blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO).		Folkloristikk har i det nye årtusenet blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO).

Ida Tolgensbakk: Korr og lenke.

2010-08-17T08:05:19Z

Korr og lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2010 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell ~~kulturarv~~. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Asbjørnsen og Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene.		'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av [[folkeminne]]r, muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kultur. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Asbjørnsen og Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene.

	I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, [[semiotikk]] og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og ''new age'' har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc.		I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, [[semiotikk]] og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og ''new age'' har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc.

Ida Tolgensbakk: Se også.

2010-07-27T09:17:20Z

Se også.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2010 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kulturarv. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Asbjørnsen og Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene. I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, [[semiotikk]] og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og new age har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet.		'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kulturarv. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Asbjørnsen og Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene.

	Folkloristikk har i ~~den nyere tid~~ blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO).		I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, [[semiotikk]] og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og ''new age'' har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet, etc. etc.

			Folkloristikk har i det nye årtusenet blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO).

			== Se også ==
			* [[Folkeminne]]

	[[Kategori:Humaniora\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Humaniora\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kulturhistorie]]		[[Kategori:Kulturhistorie]]

Ida Tolgensbakk: ...og mislykkes i rettskriving.

2010-01-13T14:09:36Z

...og mislykkes i rettskriving.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2010 kl. 14:09
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Humaniora\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Humaniora\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Kultuhistorie~~]]		[[Kategori:Kulturhistorie]]

Ida Tolgensbakk: Ida rydder i folkeminnene.

2010-01-13T14:09:19Z

Ida rydder i folkeminnene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2010 kl. 14:09
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Humaniora\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Humaniora\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kultuhistorie]]

Siri J: noe wikify

2009-06-01T01:25:08Z

noe wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2009 kl. 01:25
Linje 1:		Linje 1:
	Folkloristikk ble tidligere kalt folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det er studiet av muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kulturarv. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge ~~"Folkets"~~ egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og Asbjørnsen og Moe er framstående representanter for disse tidligste folkloristene. I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, semiotikk og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og new age har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet.		'''Folkloristikk''' ble tidligere kalt ''folkeminnevitenskap'' eller ''folkeminnegransking''. Det er studiet av muntlig tradert materiale: eventyr, sagn, vitser, gåter og alle andre folkelige sjangre og immateriell kulturarv. Folkeminnevitenskapen sprang ut av romantikken og nasjonalromantikken og ønsket å berge «Folkets» egen diktning fra glemselen. Brødrene Grimm og [[Asbjørnsen og Moe]] er framstående representanter for disse tidligste folkloristene. I moderne tid, særlig etter 1970-tallet, har folkloristikken utviklet seg til bli et bredere og mer teoretisk fundert fagfelt i slekt med antropologi, [[semiotikk]] og narrativ teori. Ikke bare eldre folketro, men også UFO-historier og new age har kommet med - ikke bare gammel folkemusikk men også nyere drikkeviser og barneregler. Ikke bare eventyr, men også rykter, internettvandrehistorier og annet.

	Folkloristikk har i den nyere tid blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO).		Folkloristikk har i den nyere tid blitt slått sammen med søsterfaget etnologi under fellesbetegnelsen kulturvitenskap (UiB) eller kulturhistorie (UiO).

	[[Kategori:Humaniora\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Humaniora\|{{PAGENAME}}]]