Forbryteralbum - Sideversjonshistorikk

Pwinther: /* Type portretter */

2023-09-01T21:07:59Z

Type portretter

@@ Linje 115: / Linje 115: @@
 [[Fil:Elias Tønnesen forbryteralbum 1904-1906.JPG|miniatyr|alt=|200pk|høyre]]
 På bildet, som viser [[Elias Tønnesen (1888–1950)|Elias Tønnesen]], så indikerer nummeret 9247 at katalogiseringen i albumet er gjort rundt årsskiftet 1905/06. Teksten under sier: <br><blockquote>''Født 24/1-88 i Næs ved Flekkefjord, opholdsted Egersund, løsladt på prøve fra bodsfengselet den 27/12-05, hvor han havde hensiddet siden 27/7-05 for tyveri. <br>P.t. no 95-D-1-05''</blockquote>Løslatelsen er mao 27. desember 1905. I [https://www.nb.no/items/927bbe504c88aeee0d00b7c7beeffa81?page=415&searchText=T%C3%B8nnesen Polititidende nr 95 i 1905, under seksjon D1] (som det refereres til i teksten), står det samme løslatelsesdato. Fotograferingen skjedde et par dager før selve løslatelsen, hvilket kan antas er omtrentlig datering av bildet.
 |- valign="top"
 |En face og profil

Pwinther: /* Straffefanger og arrestasjoner */

2023-09-01T20:16:00Z

Straffefanger og arrestasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 20:16
Linje 228:		Linje 228:
	\| style="text-align: right;" \|14\|\|80\|\|964\|\| style="text-align: right;" \| 12044-14423\|\|1911-1915\|\|{{digitalarkivet-skann\|db10011700140001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0014}}\|\|		\| style="text-align: right;" \|14\|\|80\|\|964\|\| style="text-align: right;" \| 12044-14423\|\|1911-1915\|\|{{digitalarkivet-skann\|db10011700140001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0014}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|15 \|\|80 \|\|719\|\| style="text-align: right;" \|13062-14213\|\|1913-1914\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700150001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0015}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|15\|\|80\|\|719\|\|style='text-align: right;'\|13062-14213\|\|1913-1914\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60075643000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0015}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|16 \|\|80\|\|721\|\| style="text-align: right;" \|14286-15501\|\|1914-1917\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700160001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0016}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|16\|\|80\|\|721\|\|style='text-align: right;'\|14286-15501\|\|1914-1917\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60075644000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0016}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|17 \|\| 80\|\|959\|\| style="text-align: right;" \|14424-16601\|\|1915-1920 \|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700170001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0017}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|17\|\|80\|\|959\|\|style='text-align: right;'\|14424-16601\|\|1915-1920\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60075645000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0017}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|18\|\|86 \|\|755\|\| style="text-align: right;" \|15764-16830\|\|1917-1920\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700180001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0018}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|18\|\|86\|\|755\|\|style='text-align: right;'\|15764-16830\|\|1917-1920\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60075646000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0018}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \| 19\|\| 31\|\|368\|\| style="text-align: right;" \|16602-17443\|\|1920-1922\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700190001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0019}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|19\|\|31\|\|368\|\|style='text-align: right;'\|16602-17443\|\|1920-1922\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60075647000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0019}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|20\|\|83\|\|814\|\| style="text-align: right;" \|16831-17910 \|\|1920-1922\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700200001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0020}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|20\|\|83\|\|814\|\|style='text-align: right;'\|16831-17910\|\|1920-1922\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60075648000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0020}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|21 \|\|80\|\|919\|\| style="text-align: right;" \|17911-18829\|\|1922-1923\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700210001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0021}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|21\|\|80\|\|919\|\|style='text-align: right;'\|17911-18829\|\|1922-1923\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60075649000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0021}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|22\|\| \|\|865\|\| style="text-align: right;" \|18830-19694\|\| 1923-1925\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700220001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0022}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|22\|\|\|\|865\|\|style='text-align: right;'\|18830-19694\|\|1923-1925\|\|{{digitalarkivet-skann\|db600756410000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0022}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|23\|\| \|\|918\|\| style="text-align: right;" \|19695-20612\|\|1925-1926\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700230001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0023}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|23\|\|\|\|918\|\|style='text-align: right;'\|19695-20612\|\|1925-1926\|\|{{digitalarkivet-skann\|db600756411000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0023}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|24\|\| \|\|919 \|\| style="text-align: right;" \|20613-21531\|\|1926-1927\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700240001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0024}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|24\|\|\|\|919\|\|style='text-align: right;'\|20613-21531\|\|1926-1927\|\|{{digitalarkivet-skann\|db600756412000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0024}}\|\|
	\|-		\|-
	\| style="text-align: right;" \|25 \|\| \|\|854\|\| style="text-align: right;" \|21532-22385\|\|1927-\|\|{{digitalarkivet-skann\|~~db10011700250001~~\|SAO/A-11137/U/Ua/L0025}}\|\|		\|style='text-align: right;'\|25\|\|\|\|854\|\|style='text-align: right;'\|21532-22385\|\|1927-\|\|{{digitalarkivet-skann\|db600756413000001\|SAO/A-11137/U/Ua/L0025}}\|\|
	\|}		\|}

Pwinther på 1. sep. 2023 kl. 19:36

2023-09-01T19:36:59Z

Vis endringer

Pwinther på 1. sep. 2023 kl. 15:59

2023-09-01T15:59:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 15:59
Linje 20:		Linje 20:
	=Fotografering =		=Fotografering =
	===Den første tiden===		===Den første tiden===
	De første årene var det profesjonelle fotografer som tok portrettene til forbryteralbumene. Dette gjaldt alle politikammere som tok portretter. På mindre steder kunne det hende at fotografen tok med sitt utstyr til arresten, og tok portettet der, f.eks. ute i bakgården. I perioden 1850 til 1870-årene i Kristiania ble fangene fotografert ved bruk av den tidens vanlige portrett-teknikk. Man fikk mulig til å pynte litt på seg, ble satt i en fin stol, og montasje-bakgrunner ble brukt. I mindre byer hvor fotografering av arrestanter ikke var obligatorisk, kunne denne framgangsmåten ble fulgt også inn på 1890-tallet.		De første årene var det profesjonelle fotografer som tok portrettene til forbryteralbumene. Dette gjaldt alle politikammere som tok portretter. På mindre steder kunne det hende at fotografen tok med sitt utstyr til arresten, og tok portettet der, f.eks. ute i bakgården. I perioden [[1850]] til [[1870-årene]] i Kristiania ble fangene fotografert ved bruk av den tidens vanlige portrett-teknikk. Man fikk mulig til å pynte litt på seg, ble satt i en fin stol, og montasje-bakgrunner ble brukt. I mindre byer hvor fotografering av arrestanter ikke var obligatorisk, kunne denne framgangsmåten ble fulgt også inn på [[1890-tallet]].

	Det vanlige scenario på politikammerer i Norge den første tiden var at fangen ble avbildet i fengselene, eller i studio hos en privat fotograf. Det kunne også være at tilfeldige rom ble brukt, eller ute i bakgården i varetektsfengselet. I Kristiania hadde [[Daniel Georg Nyblin]] studio, fram til 1875 på hjørnet av Skippergata og Karl Johans gate, og, fra 1875 på [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]]. Dit transporterte politiet utvalgte fanger til fotografering, i mange år.		Det vanlige scenario på politikammerer i Norge den første tiden var at fangen ble avbildet i fengselene, eller i studio hos en privat fotograf. Det kunne også være at tilfeldige rom ble brukt, eller ute i bakgården i varetektsfengselet. I Kristiania hadde [[Daniel Georg Nyblin]] studio, fram til [[1875]] på hjørnet av [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] og [[Karl Johans gate]], og, fra [[1875]] på [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]]. Dit transporterte politiet utvalgte fanger til fotografering, i mange år.

	I mars 1866 ble det rapportert at politiet antok at man framover ville ha behov for fotografering av ca 250 fanger i året, med 6 bildekopier på hver. Samtidig ble det rapportert at fram til mars 1866 hadde man tatt bilde av 215 forbrytere, både arrestanter og straffefanger.<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1}}</ref>		I mars [[1866]] ble det rapportert at politiet antok at man framover ville ha behov for fotografering av ca 250 fanger i året, med 6 bildekopier på hver. Samtidig ble det rapportert at fram til mars [[1866]] hadde man tatt bilde av 215 forbrytere, både arrestanter og straffefanger.<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1}}</ref>

	===Utvelgelse===		===Utvelgelse===
	Utvelgelsen av hvilke fanger som skulle fotograferes var basert på skjønn ift mandatet fra Justisdepartementet i 1867, men rettet seg mot "farlige" personer i Kristiania. Politimesteren uttalte i 1867:		Utvelgelsen av hvilke fanger som skulle fotograferes var basert på skjønn ift mandatet fra [[Justis- og beredskapsdepartementet\|Justisdepartementet]] i [[1867]], men rettet seg mot "farlige" personer i Kristiania. Politimesteren uttalte i [[1867]]:
	<blockquote>''Med Hensyn til de Personer, som ere fotograferede, er det befulgt som Regel, at alle, der have været underkastede Varetægtsarrest i noget længere Tid, og som enten tiligere have været straffede, eller om hvem man formodede, at de vilde fremture paa Forbryderbanen, ere blevne aftagne. Foruden disse er et temmelig betydelig Antall Fæstnings- og Tugthusfanger portretterede, og man har da valgt saadanne, som skulle udgaa af Strafanstalterne i den nærmeste Fremtid og som paa Grund af deres Færd forinden Indsættelsen og i Strafanstalten kunde formode at ville falde tilbage til sit Forbryderliv.''<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1\|side=2}}</ref></blockquote>		<blockquote>''Med Hensyn til de Personer, som ere fotograferede, er det befulgt som Regel, at alle, der have været underkastede Varetægtsarrest i noget længere Tid, og som enten tiligere have været straffede, eller om hvem man formodede, at de vilde fremture paa Forbryderbanen, ere blevne aftagne. Foruden disse er et temmelig betydelig Antall Fæstnings- og Tugthusfanger portretterede, og man har da valgt saadanne, som skulle udgaa af Strafanstalterne i den nærmeste Fremtid og som paa Grund af deres Færd forinden Indsættelsen og i Strafanstalten kunde formode at ville falde tilbage til sit Forbryderliv.''<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1\|side=2}}</ref></blockquote>
	Mao. man fotograferte de fanger som politiet trodde de ville ha med å gjøre igjen på et senere tidspunkt.		Mao. man fotograferte de fanger som politiet trodde de ville ha med å gjøre igjen på et senere tidspunkt.

	===Straffeanstalten===		===Straffeanstalten===
	På slutten av 1800-tallet ble det også satt opp studio på Akershus straffeanstalt, som følge av direktiv fra politiledelsen om at alle straffefanger skulle fotograferes før løslatelse eller utskriving. Dette medførte at de fleste fotograferinger av forbrytere i Kristiania på den tiden ble utført ved straffeanstalten. Fotograferingen ble også her utført av Nyblin. Et fåtall arrestanter ble likevel fremdeles transportert til Nyblins studio på Karl XII gate, hvis det var behov for fotografering ~~før~~ eventuell fengsling. På et senere tidspunkt, på begynnelsen av 1900-tallet, ble det også satt opp et atelier<ref>''Aftenposten 1927.11.19''. 19271119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19271119_68_583_3\|side=6}}</ref> på Botsfengselet for fotografering.		På slutten av [[1800-tallet]] ble det også satt opp studio på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]], som følge av direktiv fra politiledelsen om at alle straffefanger skulle fotograferes før løslatelse eller utskriving. Dette medførte at de fleste fotograferinger av forbrytere i Kristiania på den tiden ble utført ved straffeanstalten. Fotograferingen ble også her utført av Nyblin. Et fåtall arrestanter ble likevel fremdeles transportert til Nyblins studio i Skippergata eller Karl XII gate, hvis det var behov for fotografering utenom eventuell fengsling. På et senere tidspunkt, på begynnelsen av [[1900-tallet]], ble det også satt opp et atelier<ref>''Aftenposten 1927.11.19''. 19271119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19271119_68_583_3\|side=6}}</ref> på [[Botsfengselet]] for fotografering.

			=== Kvinnelige forbrytere ===
			Kvinner som måtte sone fengselsdommer ble i Kristiania innsatt på tukthuset i [[Storgata (Oslo)\|Storgata 32]], som da var en blanding av tvangsarbeidsanstalt og fengsel. Ved resolusjon av [[29. juni]] [[1881]] ble det bestemt at "''Christiania Tugthus fremtidig skal være en Anstalt til Optagelse af Kvindefanger fra hele Riget''", mao det første rene kvinnefengslet i Norge. I [[1885]] ble en endring av straffefullbyrdelse gjennomført i Norge, og begrep som tukthus og slaveri forsvant, som medførte at kvinnefengselet ble endret til "''Straffeanstalten for Kvinder i Christiania''". I [[1900]] ble det en ny endring til "''Landsfengslet for Kvinder''".

			I denne perioden ble fotografering av kvinnelige arrestanter og løslatte forbrytere håndtert som de mannlige. Det var ikke mange kvinner som ble fotografert i perioden, og de fleste som politiet ønsket å ivareta identifisering av, ble fotografert ved arrestasjon. Et atelier på kvinnefengslet kom ikke før begynnelsen av 1900-tallet, og for kvinner som skulle fotograferes ved løslatelse før dette, ble transportert til Nyblins studio. Atelieret som kom ved kvinnefengslet rundt [[1901]], brukte ikke speilteknikken.

			==== Prostitusjon ====
			En del av kvinnene som er fotograferte finnes i sedelighetsalbumene. Alle prostituerte måtte være registrert med bilde og personalia i politiets register, og oppsøke politilegen for jevnlig kontroll. Den prostituerte hadde selv ansvar for å gå til fotografen for så å avlevere portrettet til politiet, slik at bildene kunne ha forskjellig format og fotograf. Hovedformålet med reglementeringen var bekjempelse av kjønnssykdommer. Sedlighetsalbumet skulle bidra til å holde kontroll over de prostituerte og bidra til å identifisere eventuelle smittebærere. Dersom de ble påvist kjønnssykdom hos en prostituert kunne politiet få henne tvangsinnlagt.

			Om kvinnene gikk ut av yrket f.eks gjennom giftemål kunne de kreve bildet sitt tilbake. I noen tilfeller krevde familien bildet tilbake når den prostituerte døde. Når bilder ble tatt ut av albumet noterte politiet ofte opplysninger om den prostituerte der bildet hadde stått. F.eks "...gift med N.N", "...reist til Amerika." eller dødsdato og dødsårsak.<ref name=":0" />

	===Speilteknikk===		===Speilteknikk===
	På 1890-tallet begynte også en trend fra de større internasjonelle byene å benytte et speil for å fange fangens sideprofil på samme eksponering. Dette ble også implementert i Norge. Ved Nyblins atelier i Kristiania, samt ~~på straffeanstalten~~, ble det på midten av 1890-tallet satt på et speil, som del av den faste fotografi-installasjonen hans. Ved mindre politkammere andre steder i landet ble sidespeil også brukt, men det kunne være at den avbildede måtte holde dette selv på skulderen ved avfotografering.		På [[1890-tallet]] begynte også en trend fra de større internasjonelle byene å benytte et speil for å fange fangens sideprofil på samme eksponering. Dette ble også implementert i Norge. Ved Nyblins atelier i Kristiania, samt i Botsfengselet, ble det på midten av 1890-tallet satt på et speil, som del av den faste fotografi-installasjonen hans. Et par år etter, ca 1897, ble dette også satt opp på atelieret ved Akershus straffeanstalt. Ved mindre politkammere andre steder i landet ble sidespeil også brukt, men det kunne være at den avbildede måtte holde dette selv på skulderen ved avfotografering.
	===Produksjon===		===Produksjon===
	[[Fil:Signalementskontoret - fotoatelier - 1906.jpg\|miniatyr\|Fotoatelieret ved Signalementskontoret, 1906]]		[[Fil:Signalementskontoret - fotoatelier - 1906.jpg\|miniatyr\|Fotoatelieret ved Signalementskontoret, 1906]]
Linje 250:		Linje 260:
	\|}		\|}
	===Sedelighetsalbum===		===Sedelighetsalbum===
	~~Alle prostituerte måtte være registrert med bilde og personalia i politiets register, og oppsøke politilegen for jevnlig kontroll. Den prostituerte hadde selv ansvar for å gå~~ til ~~fotografen for så å avlevere portrettet til politiet~~, slik at bildene kunne ha forskjellig format og fotograf. Hovedformålet med reglementeringen var bekjempelse av kjønnssykdommer. Sedlighetsalbumet skulle bidra til å holde kontroll over de prostituerte og bidra til å identifisere eventuelle smittebærere. Dersom de ble påvist kjønnssykdom hos en prostituert kunne politiet få henne tvangsinnlagt.		Det finnes et album dedikert til sedelighetsforbrytelser, herunder prostitusjon. Dette er regulære forbryterfotografier for identifisering som politiets fotograf har tatt. De fleste har forbrutt seg mot "N.L 6-22-3" Dette er en gammel bestemmelse fra Christian Vs Norske lov som sier at "''De, som forføre Ungdommen til Drik, Dobbel og anden forargelig Omgjængelse, straffis paa deris Boeslod og forvisis byen. have de ingen Boeslod, straffis paa Kroppen med fængsel og Arbeid, som Forseelsen er til''". Det er en bestemmelse som kunne tolkes vidt, og som derfor var grei å bruke mot alle som hadde en eller annen form uakseptabel og usedelig oppførsel. De øvrige forbrytere i albumet er sortert etter forbrytelse, f.eks voldtekt og voldtekstforsøk, blodskam, blotting m.m.<ref name=":0">{{Digitalt museum\|011025363818\|[[Justismuseet]]}}</ref>

	Om kvinnene gikk ut av yrket f.eks gjennom giftemål kunne de kreve bildet sitt tilbake. I noen tilfeller krevde familien bildet tilbake når den prostituerte døde. Når bilder ble tatt ut av albumet noterte politiet ofte opplysninger om den prostituerte der bildet hadde stått. F.eks "...gift med N.N", "...reist til Amerika." eller dødsdato og dødsårsak.

	~~Albumet inneholder også register med bilder av sedlighetsforbrytere, brukt til identifisering~~. Dette er regulære forbryterfotografier for identifisering som politiets fotograf har tatt. De fleste har forbrutt seg mot "N.L 6-22-3" Dette er en gammel bestemmelse fra Christian Vs Norske lov som sier at "''De, som forføre Ungdommen til Drik, Dobbel og anden forargelig Omgjængelse, straffis paa deris Boeslod og forvisis byen. have de ingen Boeslod, straffis paa Kroppen med fængsel og Arbeid, som Forseelsen er til''". Det er en bestemmelse som kunne tolkes vidt, og som derfor var grei å bruke mot alle som hadde en eller annen form uakseptabel og usedelig oppførsel. De øvrige forbrytere i albumet er sortert etter forbrytelse, f.eks voldtekt og voldtekstforsøk, blodskam, blotting m.m.<ref>{{Digitalt museum\|011025363818\|[[Justismuseet]]}}</ref>
	{\| class="wikitable" style="text-align: right;"		{\| class="wikitable" style="text-align: right;"
	\|+		\|+

Pwinther: /* Den første tiden */

2023-08-31T21:00:23Z

Den første tiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 21:00
Linje 22:		Linje 22:
	De første årene var det profesjonelle fotografer som tok portrettene til forbryteralbumene. Dette gjaldt alle politikammere som tok portretter. På mindre steder kunne det hende at fotografen tok med sitt utstyr til arresten, og tok portettet der, f.eks. ute i bakgården. I perioden 1850 til 1870-årene i Kristiania ble fangene fotografert ved bruk av den tidens vanlige portrett-teknikk. Man fikk mulig til å pynte litt på seg, ble satt i en fin stol, og montasje-bakgrunner ble brukt. I mindre byer hvor fotografering av arrestanter ikke var obligatorisk, kunne denne framgangsmåten ble fulgt også inn på 1890-tallet.		De første årene var det profesjonelle fotografer som tok portrettene til forbryteralbumene. Dette gjaldt alle politikammere som tok portretter. På mindre steder kunne det hende at fotografen tok med sitt utstyr til arresten, og tok portettet der, f.eks. ute i bakgården. I perioden 1850 til 1870-årene i Kristiania ble fangene fotografert ved bruk av den tidens vanlige portrett-teknikk. Man fikk mulig til å pynte litt på seg, ble satt i en fin stol, og montasje-bakgrunner ble brukt. I mindre byer hvor fotografering av arrestanter ikke var obligatorisk, kunne denne framgangsmåten ble fulgt også inn på 1890-tallet.

	Det vanlige scenario på politikammerer i Norge den første tiden var at fangen ble avbildet i fengselene, eller i studio hos en privat fotograf. Det kunne også være at tilfeldige rom ble brukt, eller ute i bakgården i varetektsfengselet. I Kristiania hadde [[Daniel Georg Nyblin]] studio i [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]]. Dit transporterte politiet utvalgte fanger til fotografering, i mange år.		Det vanlige scenario på politikammerer i Norge den første tiden var at fangen ble avbildet i fengselene, eller i studio hos en privat fotograf. Det kunne også være at tilfeldige rom ble brukt, eller ute i bakgården i varetektsfengselet. I Kristiania hadde [[Daniel Georg Nyblin]] studio, fram til 1875 på hjørnet av Skippergata og Karl Johans gate, og, fra 1875 på [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]]. Dit transporterte politiet utvalgte fanger til fotografering, i mange år.

	I mars 1866 ble det rapportert at politiet antok at man framover ville ha behov for fotografering av ca 250 fanger i året, med 6 bildekopier på hver. Samtidig ble det rapportert at fram til mars 1866 hadde man tatt bilde av 215 forbrytere, både arrestanter og straffefanger.<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1}}</ref>		I mars 1866 ble det rapportert at politiet antok at man framover ville ha behov for fotografering av ca 250 fanger i året, med 6 bildekopier på hver. Samtidig ble det rapportert at fram til mars 1866 hadde man tatt bilde av 215 forbrytere, både arrestanter og straffefanger.<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1}}</ref>

	===Utvelgelse===		===Utvelgelse===
	Utvelgelsen av hvilke fanger som skulle fotograferes var basert på skjønn ift mandatet fra Justisdepartementet i 1867, men rettet seg mot "farlige" personer i Kristiania. Politimesteren uttalte i 1867:		Utvelgelsen av hvilke fanger som skulle fotograferes var basert på skjønn ift mandatet fra Justisdepartementet i 1867, men rettet seg mot "farlige" personer i Kristiania. Politimesteren uttalte i 1867:

Pwinther: /* Signalementskontoret */

2023-08-31T20:55:21Z

Signalementskontoret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 20:55
Linje 48:		Linje 48:
	===Signalementskontoret===		===Signalementskontoret===
	[[Fil:Signalementskontoret - Kristiania politikammer - 1911.jpg\|miniatyr\|Signalementskontoret i 1911]]		[[Fil:Signalementskontoret - Kristiania politikammer - 1911.jpg\|miniatyr\|Signalementskontoret i 1911]]
	~~På denne tiden~~ hadde mange av de større byene i Europa allerede i en periode benyttet [[Bertillon-systemet]] til identifisering og registrering av arrestanter og forbrytere. Systemet tok for seg flere målemetoder av kropp og hode, samt fotografering, for å effektivt kunne gjenkjenne personer. I tillegg hadde registrering og identifisering av fingeravtrykk begynt å bli etablert. Anders Daae, direktør ved Botsfengselet, dro på Bertillon-kurs i Paris i 1899, og kom hjem med intensjon om å innføre en organisert og sentralisert identifisering også i Norge.		Rundt [[1900]] hadde mange av de større byene i Europa allerede i en periode benyttet [[Bertillon-systemet]] til identifisering og registrering av arrestanter og forbrytere. Systemet tok for seg flere målemetoder av kropp og hode, samt fotografering, for å effektivt kunne gjenkjenne personer. I tillegg hadde registrering og identifisering av fingeravtrykk begynt å bli etablert. Anders Daae, direktør ved Botsfengselet, dro på Bertillon-kurs i Paris i [[1899]], og kom hjem med intensjon om å innføre en organisert og sentralisert identifisering også i Norge.

	Det hadde vært betydelige kostnader med fotografering for politiet i Kristiania, spesielt med transportering, og i 1905 ble det så satt opp<ref>https://www.nb.no/items/4dd42654c53f1e5044e9f757190f36b8?page=0&searchText=%22fotografering%20forbrydere%22~5</ref> et atelier i 2. etasje i Møllergata 19, hvor Opdagelseavdelingen hadde kontor. Dette frigjorde tid for politiet, kuttet kostnader, og øket kapasitet til fotografering. Framkallingen og kopiering på fotokort og bilder, ble fremdeles gjort ~~hos~~ Daniel Georg ~~Nyblins~~. 1. januar 1906 ble så Opdagelsesavdelingen formelt omorganisert ved at fotografering og identifisering ble flyttet til et nytt Signalementskontor (senere kalt Identifiseringscentralen), underlagt Opdagelsesavdelingen, med lokaler i de eksisterende rom hvor fotoatelieret allerede var satt opp. En politibetjent, [[Waldemar Hansen]], og overkonstabel fikk ansvaret for registrering av kroppsmål og fingeravtrykk av alle arresterte, samt fotografering av utvalgte. Det ble satt av penger til innkjøp av fotoutstyr, og spesiallagede fotoapparat og utstyr ble innført ved kontoret. På dette tidspunktet gikk man bort fra speilteknikken, og tok istedenfor to bilder av hver arrestant, front og profil. Det ble produsert flere bildekopier som ble katalogisert i flere forbryteralbum, men også fotografikort hvor signalement ble påført på baksiden, slik at politiet kunne ha med seg disse ut på gatene f.eks. ifm etterlysninger. Fotografering ved straffeanstalten fortsatte likevel helt fram til rundt 1920, hvor man avbildet fanger ved løslatelse vha speilteknikk.		Det hadde vært betydelige kostnader med fotografering for politiet i Kristiania, spesielt med transportering, og i [[1905]] ble det så satt opp<ref>https://www.nb.no/items/4dd42654c53f1e5044e9f757190f36b8?page=0&searchText=%22fotografering%20forbrydere%22~5</ref> et atelier i 2. etasje i Møllergata 19, hvor Opdagelseavdelingen hadde kontor. Dette frigjorde tid for politiet, kuttet kostnader, og øket kapasitet til fotografering. Framkallingen og kopiering på fotokort og bilder, ble fremdeles gjort av Daniel Georg Nyblin. [[1. januar]] [[1906]] ble så Opdagelsesavdelingen formelt omorganisert ved at fotografering og identifisering ble flyttet til et nytt Signalementskontor (senere kalt Identifiseringscentralen), underlagt Opdagelsesavdelingen, med lokaler i de eksisterende rom hvor fotoatelieret allerede var satt opp. En politibetjent, [[Waldemar Hansen]], og overkonstabel fikk ansvaret for registrering av kroppsmål og fingeravtrykk av alle arresterte, samt fotografering av utvalgte. Det ble satt av penger til innkjøp av fotoutstyr, og spesiallagede fotoapparat og utstyr ble innført ved kontoret. På dette tidspunktet gikk man bort fra speilteknikken, og tok istedenfor to bilder av hver arrestant, front og profil. Det ble produsert flere bildekopier som ble katalogisert i flere forbryteralbum, men også fotografikort hvor signalement ble påført på baksiden, slik at politiet kunne ha med seg disse ut på gatene f.eks. ifm etterlysninger. Fotografering ved straffeanstalten fortsatte likevel helt fram til rundt [[1920]], hvor man avbildet fanger ved løslatelse vha speilteknikk.

	Etterhvert fikk Waldemar Hansen opplæring av Nyblin til å utføre fotografering og framkalling, slik at politiet ble selvforsynt i hele livssyklusen av forbryteridentifsering		Etterhvert fikk Waldemar Hansen opplæring av Nyblin til å utføre fotografering og framkalling, slik at politiet ble selvforsynt i hele livssyklusen av forbryteridentifsering.

	=Nummerering=		=Nummerering=

Pwinther: /* Produksjon */

2023-08-31T20:51:30Z

Produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 20:51
Linje 37:		Linje 37:
	===Produksjon===		===Produksjon===
	[[Fil:Signalementskontoret - fotoatelier - 1906.jpg\|miniatyr\|Fotoatelieret ved Signalementskontoret, 1906]]		[[Fil:Signalementskontoret - fotoatelier - 1906.jpg\|miniatyr\|Fotoatelieret ved Signalementskontoret, 1906]]
	Fotografering i Kristiania ble gjort i ~~atelierene på~~ Karl XII gate og straffeanstalten. For straffeanstalten ble eksponeringsplatene transportert til Nyblins studio ~~på Karl XII gate~~. Platene ble fremkallet, og bilder ble produsert. I begynnelsen ble det bestilt 6 kopier av hver fotografering, som ble returnert til ~~Opdagelseskontoret ved~~ Møllergata. De første årene ble kopiene produsert på visittkort-formen, som ble satt i lommer i fotoalbum, men etterhvert kun på papir. Deretter ble bildene katalogisert, distribuert til politikammere eller fengsler i byen, ~~samt~~ klistret inn i forbryteralbum. Det fantes flere sett av forbryteralbumene, sannsynligvis hos av de forskjellige politikammere og fengsler.		Fotografering i Kristiania ble gjort i Nyblins atelier i Skippergaten (til 1875), Karl XII gate (fra 1875) og straffeanstalten på Akershus festning. For straffeanstalten ble eksponeringsplatene etter fotografering transportert til Nyblins studio i byen. Platene ble fremkallet, og bilder ble produsert. I begynnelsen ble det bestilt 6 kopier av hver fotografering, som ble returnert til Opdagelsesavdelingen og Signalementskontoret i Møllergata 19. De første årene ble kopiene produsert på visittkort-formen, som ble satt i lommer i fotoalbum, men etterhvert kun på papir. Deretter ble bildene katalogisert, distribuert til politikammere eller fengsler i byen, klistret inn i forbryteralbum. Det fantes flere sett av forbryteralbumene, sannsynligvis hos av de forskjellige politikammere og fengsler.

			Bildene som ble tatt ved fengslene og arresten kom inn til Opdagelsesavdelingen til forskjellige tider, slik at katalogisering av bildene ikke ble i strikt kronologisk rekkefølge. I tillegg ble bildene ikke alltid limt inn i albumene i (katalogisert) nummerrekkefølge, da dette var avhengig både av når bildene kom inn, men også når albumene var tilgjengelig hos Opdagelsesavdelingen for oppdatering. Tabellen nederst i artikkelen kan brukes til sporing av de fleste bilder til albumene hos Kristiania-politiet.

	Bildene som ble tatt ved fengslene og arresten kom inn til Opdagelsesavdelingen til forskjellige tider, slik at katalogisering av bildene ikke ble i strikt kronologisk rekkefølge. I tillegg ble bildene ikke alltid limt inn i albumene i (katalogisert) nummerrekkefølge, da dette var avhengig både av når bildene kom inn, men også når albumene var tilgjengelig hos Opdagelsesavdelingen for oppdatering. Tabellen nederst i artikkelen kan brukes til sporing av de fleste bilder til albumene hos Kristiania-politiet.
	===Andre album===		===Andre album===
	Ved politistasjoner i andre norske byer, som f.eks. Trondheim, Tønsberg, Kristiansand, Bergen og Hokksund, ble det også vedelikehold forbryteralbum av fotograferte arrestanter ved byens politistasjon. Bilder fra disse byene ble kun sendt inn til Møllergata på forepørsel fra Opdagelsesavdelingen når det f.eks. skulle utsendes nasjonelle etterlysninger, eller når det lokale politikammeret ønsket en identifisering av vedkommende. Bildene som Opdagelseskontoret mottok fra byer utenfor Kristiania ble organisert i egne album.		Ved politistasjoner i andre norske byer, som f.eks. Trondheim, Tønsberg, Kristiansand, Bergen og Hokksund, ble det også vedelikehold forbryteralbum av fotograferte arrestanter ved byens politistasjon. Bilder fra disse byene ble kun sendt inn til Møllergata på forepørsel fra Opdagelsesavdelingen når det f.eks. skulle utsendes nasjonelle etterlysninger, eller når det lokale politikammeret ønsket en identifisering av vedkommende. Bildene som Opdagelseskontoret mottok fra byer utenfor Kristiania ble organisert i egne album.

Pwinther: /* Liste over bilder - Kristiania */

2023-08-31T20:45:31Z

Liste over bilder - Kristiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 20:45
Linje 278:		Linje 278:

	=Liste over bilder - Kristiania=		=Liste over bilder - Kristiania=
			===Forbryteralbum I===
	Tabellen under viser nummerområdene til katalogiseringen av albumene ved Kristiania-politiet. Årstallene viser omtrentlig når bildene er tatt.		Tabellen under viser nummerområdene til katalogiseringen av albumene ved Kristiania-politiet. Årstallene viser omtrentlig når bildene er tatt.
	{\| class="wikitable sortable mw-collapsible" style="text-align: center;"		{\| class="wikitable sortable mw-collapsible" style="text-align: center;"
Linje 450:		Linje 451:
	\|-		\|-
	\|21532\|\|22385\|\|854\|\|{{digitalarkivet-skann\|db10011700250001\|Album 25}}\|\|1927\|\|		\|21532\|\|22385\|\|854\|\|{{digitalarkivet-skann\|db10011700250001\|Album 25}}\|\|1927\|\|
			\|}
			===Forbryteralbum II===
			Tabellen under viser album som har kun kvinnelige forbrytere. Alle albumene er pt. klausulert for innsyn
			{\| class="wikitable sortable mw-collapsible" style="text-align: center;"
			\|+
			!Fra!!Til!!Antall!!Album!!År fra!!År til
			\|-
			\|1\|\|705\|\|706\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60086811000001\|Kvinnealbum 1}}\|\|1928\|\|1934
			\|-
			\|706\|\|1425\|\|720\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60086812000001\|Kvinnealbum 2}}\|\|1935\|\|1944
			\|-
			\|1426\|\|2152\|\|727\|\|{{digitalarkivet-skann\|db60086813000001\|Kvinnealbum 3}}\|\|1944\|\|1957
	\|}		\|}

Pwinther: /* Mediabruk og sensasjonalisme */

2023-08-31T15:10:26Z

Mediabruk og sensasjonalisme

Vis endringer

Pwinther: /* Mediabruk og sensasjonalismer */

2023-08-29T14:10:23Z

Mediabruk og sensasjonalismer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 14:10
Linje 114:		Linje 114:
	\|}		\|}

	=Mediabruk og ~~sensasjonalismer~~=		=Mediabruk og sensasjonalisme=
	Bilder fra forbryteralbum blir ofte presentert i media og bøker i en kontekst av tabloidisering med "skrekk og fryd" som tema. F.eks. bilder av personer som ble henrettet, som hadde utført ~~gruefulle~~ forbrytelser,		Bilder fra forbryteralbum blir ofte presentert i media og bøker i en kontekst av tabloidisering med "skrekk og fryd" som tema. F.eks. bilder av personer som ble henrettet, som hadde utført grufulle forbrytelser, som var veldig unge eller gamle, som hadde "morsomme" kallenavn eller utseende, eller annet som bekreftet stereotypen av forbryteren som gal og/eller voldsom. Det disse gamle forbryteralbumene egentlig viser er menneskeskjebner som levde i en tid hvor fattigdom og vanskelige livsforhold var normen, og hvor hvert bilde har en historie med et menneske som krever den respekt vi gir folk i dag.
	som var veldig unge eller gamle, som hadde "morsomme" kallenavn eller utseende, eller annet som bekreftet stereotypen av forbryteren som gal og/eller voldsom. Det disse gamle forbryteralbumene
	egentlig viser er menneskeskjebner som ~~var~~ levde i en tid hvor fattigdom og vanskelige livsforhold var normen, og hvor hvert bilde har en historie med et menneske som krever den respekt vi gir folk i dag.
	Tabellen under viser noen eksempler på bilder som ofte brukes som "sjokkerende", med en bakgrunnsbeskrivelse av person og bilde.		Tabellen under viser noen eksempler på bilder som ofte brukes som "sjokkerende", med en bakgrunnsbeskrivelse av person og bilde.
	{\| class="wikitable" style="text-align: left;"		{\| class="wikitable" style="text-align: left;"
	!style="text-align:left;"\|Tabloid-portrett		! style="text-align:left;" \|Tabloid-portrett
	!style="text-align:left;"\|Beskrivelse		! style="text-align:left;" \|Beskrivelse
	!style="text-align:left;"\|Tidligere portrett		! style="text-align:left;" \|Tidligere portrett
	\|- valign="top"		\|- valign="top"
	\|[[Fil:Ludvig Larsen Moe - 1906.jpg\|miniatyr\|alt=\|300pk\|høyre]]		\|[[Fil:Ludvig Larsen Moe - 1906.jpg\|miniatyr\|alt=\|300pk\|høyre]]
	\|		\|
	Bildet av [[Ludvig Larsen Moe (1859-1932)]], med kallenavn "Potetbror", er ofte trukket fram og vist som illustrasjon til samlingen av gamle forbryterbilder i Norge. Politimester [[Hans Nikolai Krenkel Jelstrup (1860–1932)\|Krenkel]] i [[Trondheim]], som også hadde vært Opdagelsessjef i Kristiania, hadde bildet på kontorveggen i mange år. Bildet vises også ofte som illustrasjon til forbryteralbumene, og gir "bekreftelse" både på gal og voldsom.		Bildet av [[Ludvig Larsen Moe (1859-1932)]], med kallenavn "Potetbror", er ofte trukket fram og vist som illustrasjon til samlingen av gamle forbryterbilder i Norge. Politimester [[Hans Nikolai Krenkel Jelstrup (1860–1932)\|Krenkel]] i [[Trondheim]], som også hadde vært Opdagelsessjef i Kristiania, hadde bildet på kontorveggen i mange år. Bildet vises også ofte som illustrasjon til forbryteralbumene, og gir "bekreftelse" både på gal og voldsom.

			Ludvig Larsen Moe var født i [[Aurskog-Høland kommune\|Høland]] i [[1859]], og viste seg tidlig som en begavet og original person. Han var født utenfor ekteskap, og ble oppdratt av moren. På skolen skriver læreren at mht karakterer så <blockquote>''"staar han som en af de aller flinkeste og bedste baade hvad kunnskaber evner flid og forhold angaar"''.</blockquote> Læreren tilknyttet straffeanstalten på Akershus skrev at <blockquote>''"han er en av de interessanteste personer jeg har truffet i fængslet. Ualmindelig begavet i enhver henseende, har mange interesser, ogsaa aandelige, skjønt disse vistnok indtager en underordnet plads."''.</blockquote>

			Ludvig utviklet etterhvert et anarkistisk syn på samfunnet, og forsøkte å presse systemet til det ytterste med bruk av juridiske og samfunnsmessige rettigheter, tyveri som levevei, og et sterkt tro på egen fortreffelighet. Han var fengslet i mange år, med mange dommer, og i fengslene ble han sett på som en oppvigler som kontinuerlig utfordret betjentene, og oppfordret medfanger til å tyveri og ødeleggelse mot samfunnet når de ble sluppet fri. Han studerte matematikk, fysikk og juridikk når han satt inne, og hadde prinsippielle og kompromissløse holdninger.

	~~Ludvig Larsen Moe~~ var ~~født i Høland~~ i [[~~1859~~]], ~~og viste seg tidlig som en begavet og original person~~. ~~Han~~ var ~~født utenfor ekteskap~~, og ~~ble oppdratt av moren~~. ~~På skolen skriver læreren at mht karakterer så <blockquote>~~''"~~staar han som en af de aller flinkeste og bedste baade hvad kunnskaber evner flid og forhold angaar~~"''~~.</blockquote> Læreren tilknyttet straffeanstalten på Akershus skrev at <blockquote>''"han er en av de interessanteste personer jeg har truffet i fængslet. Ualmindelig begavet i enhver henseende~~, ~~har mange interesser~~, ~~ogsaa aandelige~~, ~~skjønt disse vistnok indtager en underordnet plads~~.~~"''~~.~~</blockquote>~~		Under soning på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]], fikk han [[1904]] beskjed om at han skulle prøveløslates. Han sa da at han ikke ville fotograferes. Han var i dialog med fengselsdirektøren om dette, men fikk ikke gehør for ønsket. Da han ikke møtte til fotografering, ble løslatelsen utsatt. I [[1905]] søkte deretter Ludvig til Justisdepartementet om løslatelse med unntak for fotograferingen, men fikk avslag. Den [[2. mars]] [[1906]] måtte Ludvig løslates da hele soningen var klar, og et par dager før fikk han beskjed om fotografering. ''"Over mitt lik"'', var svaret fra Ludvig, hvilket medførte at fengselsdirektøren måtte sende flere fengselsbetjenter som hentet Ludvig til fotoatelieret med tvang, og holdt deretter den kjempende og grimaserende Ludvig nede med makt til fotografen kunne ta et bilde. Resultatet er bildet til venstre.

	Ludvig utviklet etterhvert et anarkistisk syn på samfunnet, og forsøkte å presse systemet til det ytterste med bruk av juridiske og samfunnsmessige rettigheter, tyveri som levevei, og et sterkt tro på egen fortreffelighet. Han var fengselt i mange år, etter mange dommer, og i fengslene ble han sett på som en oppvigler som kontinuerlig utfordret betjentene, og oppfordret medfanger til å tyveri og ødeleggelse mot samfunnet når de ble sluppet fri. Han studerte matematikk, fysikk og juridikk når han satt inne, og hadde prinsippielle og kompromissløse holdninger.

	~~Under soning på Akershus straffeanstalt~~, ~~fikk han 1904 beskjed om at han skulle prøveløslates. Han sa~~ da ~~at han ikke ville fotograferes. Han~~ var ~~i dialog med fengselsdirektøren om dette~~, men ~~fikk ikke gehør for ønsket~~. ~~Da han ikke møtte til fotografering,~~ ble ~~løslatelsen utsatt. I 1905 søkte deretter Ludvig~~ til ~~Justisdepartementet om løslatelse med unntak~~ for fotograferingen, men fikk avslag. Den 2. mars 1906 måtte Ludvig løslates da hele soningen var klar, og et par dager før fikk han beskjed om fotografering. ''"Over mitt lik"'', var svaret fra Ludvig, hvilket medførte at fengselsdirektøren måtte sende flere fengselsbetjenter som hentet Ludvig til fotoatelieret med tvang, og holdt deretter den kjempende og ~~grimaserende Ludvig nede med makt til fotografen kunne ta et bilde. Resultatet er bildet til venstre~~.		Bildet til høyre er fra [[1881]], da Ludvig var mindre prinsippfast, men hadde likevel samme holdninger til samfunn og eiendeler. Han ble her dømt til 9 måneders fengsel ved Botsfengselet for innbrudd og tyveri.

	Bildet til høyre er fra 1881, da Ludvig var mindre prinsippfast, men hadde likevel samme holdninger til samfunn og eiendeler. Han ble her dømt til 9 måneders fengsel ved Botsfengselet for innbrudd og tyveri.

	Det ble gjort en grundig psykiatrisk undersøkelse av Ludvig i 1907, men politilege Paul Winge konkluderte med at Ludvig ikke var sinnssyk. Ludvig fortsatte resten av sitt liv i opposisjon til samfunn og politi, hadde flere senere dommer, og døde av lungebetennelse i 1932.		Det ble gjort en grundig psykiatrisk undersøkelse av Ludvig i 1907, men politilege [[Paul Winge]] konkluderte med at Ludvig ikke var sinnssyk. Ludvig fortsatte resten av sitt liv i opposisjon til samfunn og politi, hadde flere senere dommer, og døde av lungebetennelse i [[1932]].
	\|		\|
	[[Fil:Ludvig Larsen Moe - 1881.jpg\|miniatyr\|alt=\|300pk\|høyre]]		[[Fil:Ludvig Larsen Moe - 1881.jpg\|miniatyr\|alt=\|300pk\|høyre]]