Formannskapslovene - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: bokhylla-lenke

2013-12-18T09:12:29Z

bokhylla-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2013 kl. 09:12
Linje 95:		Linje 95:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062302001~~ Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender] (14. januar 1837), i ''Samling af Love, Tractater, Kundgjørelser, Resolutioner, Departementsskrivelser m.m., som siden 1814 ere udkomne'' (Bd. 2, 1827-1838), s. 428ff. ~~(NBdigital)~~		*''Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender'' (14. januar 1837), i ''Samling af Love, Tractater, Kundgjørelser, Resolutioner, Departementsskrivelser m.m., som siden 1814 ere udkomne'' (Bd. 2, 1827-1838), s. 428ff. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008062302001}}
	*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)]		*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)]
	*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)]		*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)]

Oddloho: /* Eksterne lenker */

2013-07-11T15:37:51Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2013 kl. 15:37
Linje 95:		Linje 95:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062302001 Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender (14. januar 1837), i ''Samling af Love, Tractater, Kundgjørelser, Resolutioner, Departementsskrivelser m.m., som siden 1814 ere udkomne'' (Bd. 2, 1827-1838), s. 428ff. (NBdigital)		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062302001 Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender] (14. januar 1837), i ''Samling af Love, Tractater, Kundgjørelser, Resolutioner, Departementsskrivelser m.m., som siden 1814 ere udkomne'' (Bd. 2, 1827-1838), s. 428ff. (NBdigital)
	*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)]		*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)]
	*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)]		*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)]

Oddloho: tillegg om inndelingsprinsipp + ref. til lova

2013-03-21T22:41:34Z

tillegg om inndelingsprinsipp + ref. til lova

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2013 kl. 22:41
Linje 10:		Linje 10:
	I byene skulle forvaltningen derimot utøves av [[magistrat]]en (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av [[amt]]ene gjennom [[amtsting]].		I byene skulle forvaltningen derimot utøves av [[magistrat]]en (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av [[amt]]ene gjennom [[amtsting]].

	Lovene la den kirkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringen av lokalstyret, ~~noe som ofte gjorde at det~~ var et ~~formannskap innenfor hvert~~ [[~~prestegjeld~~]]. Besto et prestegjeld av flere [[sokn]], skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter. Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis [[1921]], [[1938]] og [[1954]].		Lovene la den kirkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringen av lokalstyret. § 1 i "Lov om Formandskaber paa Landet" slo fast: "I ethvert Præstegjeld paa Landet skal være et Formandskab, der skal bestaae af Formænd fra ethvert af Præstegjeldets Kirkesogne".

			Det var likevel to unntak fra prestegjeldsprinsippet. Dersom et prestegjeld var delt mellom to amt, "skal hver Deel deraf udgjøre et særskilt Formandskabsdistrict". Det andre unntaket var frivillig: Dersom [[tinglag]]sinndelinga var forskjellig fra prestegjeldsinndelinga, kunne sognet som tilhører et andet tinglag enn de andre soknene i prestegjeldet velge å utgjøre et eget formannskapsdistrikt. Dette var opp til flertallet av de stemmeberettigede i sognet å avgjøre. Resultatet av disse unntakene var det i 1838 ble etablert 355 formannskapsdistrikter selv om det bare fantes 320 prestegjeld. Besto et prestegjeld av flere [[sokn]], skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter.

			Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis [[1921]], [[1938]] og [[1954]].

	Utover [[1800-tallet]] ble det vanlig å kalle formannskapene for [[herred]], og på [[1900-tallet]] ble [[kommune]] den mest vanlige betegnelsen.		Utover [[1800-tallet]] ble det vanlig å kalle formannskapene for [[herred]], og på [[1900-tallet]] ble [[kommune]] den mest vanlige betegnelsen.
Linje 91:		Linje 95:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
			*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062302001 Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender (14. januar 1837), i ''Samling af Love, Tractater, Kundgjørelser, Resolutioner, Departementsskrivelser m.m., som siden 1814 ere udkomne'' (Bd. 2, 1827-1838), s. 428ff. (NBdigital)
	*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)]		*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)]
	*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)]		*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)]

Aslak Kittelsen: /* Loven */ korrektur

2013-01-09T13:04:54Z

Loven: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2013 kl. 13:04
Linje 4:		Linje 4:

	== Loven ==		== Loven ==
	Forslaget om å innføre en formannskapslov kom i 1833 fra bonderepresentanten [[Jon G. Neergaard]]. Dette forslaget samlet 25 underskrifter og gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Dette forslaget ble imidlertid nektet sanksjon av [[Kongen i statsråd]]. Loven var en del av et større ~~programm~~ for [[bondekommunalisme]], nemlig større lokalt selvstyre og overføring av makt fra byene og byborgere og overføring av skattebyrder fra herredene til byene. <ref>[[Tore Pryser]] «Det kommunale sjølvstyret» kap 14 i Norsk Historie 1814-1860 ISBN 82-521-5547-2</ref>		Forslaget om å innføre en formannskapslov kom i 1833 fra bonderepresentanten [[Jon G. Neergaard]]. Dette forslaget samlet 25 underskrifter og gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Dette forslaget ble imidlertid nektet sanksjon av [[Kongen i statsråd]]. Loven var en del av et større program for [[bondekommunalisme]], nemlig større lokalt selvstyre og overføring av makt fra byene og byborgere og overføring av skattebyrder fra herredene til byene. <ref>[[Tore Pryser]] «Det kommunale sjølvstyret» kap 14 i Norsk Historie 1814-1860 ISBN 82-521-5547-2</ref>

	Gjennom formannskap og representantskap fikk lokale, valgte representanter på landet bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker.		Gjennom formannskap og representantskap fikk lokale, valgte representanter på landet bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker.
Linje 12:		Linje 12:
	Lovene la den kirkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringen av lokalstyret, noe som ofte gjorde at det var et formannskap innenfor hvert [[prestegjeld]]. Besto et prestegjeld av flere [[sokn]], skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter. Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis [[1921]], [[1938]] og [[1954]].		Lovene la den kirkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringen av lokalstyret, noe som ofte gjorde at det var et formannskap innenfor hvert [[prestegjeld]]. Besto et prestegjeld av flere [[sokn]], skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter. Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis [[1921]], [[1938]] og [[1954]].

	Utover [[1800-tallet]] ble det vanlig å kalle formannskapene for [[herred]] og på [[1900-tallet]] ble [[kommune]] den mest vanlige betegnelsen.		Utover [[1800-tallet]] ble det vanlig å kalle formannskapene for [[herred]], og på [[1900-tallet]] ble [[kommune]] den mest vanlige betegnelsen.

	== Lovenes forhistorie ==		== Lovenes forhistorie ==

Cnyborg: /* Amtsinndeling 1837 */ lenkeretting

2012-12-18T14:39:17Z

Amtsinndeling 1837: lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2012 kl. 14:39
Linje 65:		Linje 65:
	* [[1866]]: [[Tromsø amt]] skilles ut fra Finmarkens.		* [[1866]]: [[Tromsø amt]] skilles ut fra Finmarkens.

	Opprettelse av ~~kommunalordningen ved~~ [[~~Formannskapsdistrikt~~\|formannskapslovene av 1837]] gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt. I [[1918]] kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.		Opprettelse av [[formannskapsdistrikt\|kommunalordningen]] ved formannskapslovene av 1837 gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt. I [[1918]] kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.

	=== Amtsinndeling 1905 (Fylkesnavn fra 1814) ===		=== Amtsinndeling 1905 (Fylkesnavn fra 1814) ===

Kristian Hunskaar på 18. apr. 2008 kl. 12:07

2008-04-18T12:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2008 kl. 12:07
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]
	[[Kategori:Lokalpolitikk]]		[[Kategori:Lokalpolitikk]]
			[[Kategori:1837]]

Cnyborg: /* Videre utvikling */

2008-02-28T22:37:46Z

Videre utvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2008 kl. 22:37
Linje 28:		Linje 28:
	[[Matrikkelloven]] som kom i [[1853]] innførte betegnelsene [[kommune]] (herred) og herad (nyn) til erstatning for formannskapsdistrikt.		[[Matrikkelloven]] som kom i [[1853]] innførte betegnelsene [[kommune]] (herred) og herad (nyn) til erstatning for formannskapsdistrikt.

	100 år etter at ~~[[formannskapsloven]]e~~ var innført ([[1936]]), var det 682 herreder (landkommuner) og 65 bykommuner i Norge. Blant byene hadde 43 status som [[kjøpstad]] og 22 som [[ladested]].		100 år etter at formannskapslovene var innført ([[1936]]), var det 682 herreder (landkommuner) og 65 bykommuner i Norge. Blant byene hadde 43 status som [[kjøpstad]] og 22 som [[ladested]].


	== Amtet ==		== Amtet ==

Cnyborg: Ny side: '''Formannskapslovene''' var to lover som ble vedtatt i 14. januar 1837 og som gjaldt fra 1. januar 1838. Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lov...

2008-02-28T22:23:11Z

Ny side: '''Formannskapslovene''' var to lover som ble vedtatt i 14. januar 1837 og som gjaldt fra 1. januar 1838. Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lov...

Ny side

'''Formannskapslovene''' var to lover som ble vedtatt i [[14. januar]] [[1837]] og som gjaldt fra [[1. januar]] [[1838]].

Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lovene både i bygder og byer. Landet ble delt inn i [[formannskapsdistrikt]]er, 355 på landet og 37 for byene. Ved siden av disse primærdistriktene ble det opprettet amtsformannskap som omfattet alle formannskapsdistriktene i et amt.

== Loven ==
Forslaget om å innføre en formannskapslov kom i 1833 fra bonderepresentanten [[Jon G. Neergaard]]. Dette forslaget samlet 25 underskrifter og gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Dette forslaget ble imidlertid nektet sanksjon av [[Kongen i statsråd]]. Loven var en del av et større programm for [[bondekommunalisme]], nemlig større lokalt selvstyre og overføring av makt fra byene og byborgere og overføring av skattebyrder fra herredene til byene. <ref>[[Tore Pryser]] «Det kommunale sjølvstyret» kap 14 i Norsk Historie 1814-1860 ISBN 82-521-5547-2</ref>

Gjennom formannskap og representantskap fikk lokale, valgte representanter på landet bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker.

I byene skulle forvaltningen derimot utøves av [[magistrat]]en (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av [[amt]]ene gjennom [[amtsting]].

Lovene la den kirkelige administrative inndelinga til grunn for organiseringen av lokalstyret, noe som ofte gjorde at det var et formannskap innenfor hvert [[prestegjeld]]. Besto et prestegjeld av flere [[sokn]], skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter. Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis [[1921]], [[1938]] og [[1954]].

Utover [[1800-tallet]] ble det vanlig å kalle formannskapene for [[herred]] og på [[1900-tallet]] ble [[kommune]] den mest vanlige betegnelsen.

== Lovenes forhistorie ==
[[Norges grunnlov|Grunnloven]] av [[1814]] medførte ingen forandringer i embetsmannsstyret i norske byer og bygder. Mangelen på lokalt selvstyre ble opplevd som et misforhold av nordmenn som nå skulle være et «fritt» folk.

Det var i første rekke bøndene som fremsatte krav om lokalt selvstyre. Inspirasjonen ble hentet både fra idealene som lå til grunn for den franske revolusjon og fra grunnlovens ånd.

Argumentene gikk i første rekke på at de som måtte bære kostnadene forbundet med lokale tiltak, også måtte styre dem. Dessuten var lokalkunnskapen og erfaringen langt større hos innbyggerne enn hos innflyttede embetsmenn.

Det utviklet seg til en hard politisk kamp. I [[1833]] brukte også [[Norske konger|kongen]] sin [[vetorett]] til å stoppe ny lovgivning på området. Men den 14. januar 1837 fikk Norge nye lover om formannskap på landet og i byene, formannskapslovene.

I ettertid er det sagt at det «... fantes på denne tid neppe noen europeisk stat, hvor det kommunale selvstyre var så vel organisert og gjennemført i så vid utstrekning som det ble i Norge ved lovene av 1837». ([[Johan Ernst Sars]], Norges historie, bind IV).

== Videre utvikling ==
[[Matrikkelloven]] som kom i [[1853]] innførte betegnelsene [[kommune]] (herred) og herad (nyn) til erstatning for formannskapsdistrikt.

100 år etter at [[formannskapsloven]]e var innført ([[1936]]), var det 682 herreder (landkommuner) og 65 bykommuner i Norge. Blant byene hadde 43 status som [[kjøpstad]] og 22 som [[ladested]].

== Amtet ==
Allerede ved loven av 1837 fikk man «amtsformannskap.»
[[Amtstinget]], som det snart ble hetende, var sammensatt av alle ordførerene i alle kommunene i amtet.
* Fra [[1850-tallet]] fikk Amtskommunene nye store oppgaver, som ansvar for sykehusene, de videregående skolene og veitilsynet i amtet.
* I [[1919]] endret amtstinget namn til fylkesting, men valgordninga til fylkestinget var i det vesentlige uendret fra fylkesdemokratiet ble innført i [[1838]] og fram til valget i [[1964]]: [[Fylkesting|Fylkestinget]] var sammensatt av ordførerne i herredskommunene.
*I [[1961]] fikk man en egen lov om fylkeskommuner. Fra [[1963]], da denne nye fylkeskommuneloven tok til å gjelde, kom også byene med i [[fylkeskommunen]],
og fylkestingsrepresentantene var fra da av valgt av kommunestyrene.
* I [[1976]] ble direkte valg på fylkesting innført.
* I [[1992]] ble det vedtatt en felles lov for kommuner og –fylkeskommuner. Denne omtales ofte som [[kommuneloven]].

=== Amtsinndeling 1837 ===

* [[Smaalenenes amt]]
* [[Akershus amt]]
* [[Hedemarkens amt]]
* [[Kristians amt]]
* [[Buskeruds amt]]
* [[Jarlsberg og Larviks amt]]
* [[Bratsbergs amt]]
* [[Nedenes amt]]
* [[Lister og Mandals amt]]
* [[Stavanger amt]]
* [[Søndre Bergenhus amt]]
* [[Bergen amt]]
* [[Nordre Bergenhus amt]]
* [[Romsdals amt]]
* [[Søndre Trondhjems amt]]
* [[Nordre Trondhjems amt]]
* [[Nordlands amt]]
* [[Finmarkens amt]]

Amtsinndelingen besto i hovedtrekk uendret på hele 1800-tallet, bortsett fra:
* [[1842]]: [[Kristiania amt]] skilles ut fra Akershus.
* [[1866]]: [[Tromsø amt]] skilles ut fra Finmarkens.

Opprettelse av kommunalordningen ved [[Formannskapsdistrikt|formannskapslovene av 1837]] gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene. Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt. I [[1918]] kom loven om endring av rikets inndelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.

=== Amtsinndeling 1905 (Fylkesnavn fra 1814) ===

* [[Smaalenenes amt]] ([[Østfold]])
* [[Akershus amt]] ([[Akershus]])
* [[Kristiania amt]] (Kristiania, omdøpt til [[Oslo]] i 1925)
* [[Hedemarkens amt]] ([[Hedmark]])
* [[Kristians amt]] ([[Oppland]])
* [[Buskeruds amt]] ([[Buskerud]])
* [[Jarlsberg og Larviks amt]] ([[Vestfold]])
* [[Bratsbergs amt]] ([[Telemark]])
* [[Nedenes amt]] ([[Aust-Agder]])
* [[Lister og Mandals amt]] ([[Vest-Agder]])
* [[Stavanger amt]] ([[Rogaland]])
* [[Søndre Bergenhus amt]] ([[Hordaland]])
* [[Bergen amt]] ([[Bergen]])
* [[Nordre Bergenhus amt]] ([[Sogn og Fjordane]])
* [[Romsdals amt]] (Møre, omdøpt til [[Møre og Romsdal]] i 1935)
* [[Søndre Trondhjems amt]] ([[Sør-Trøndelag]])
* [[Nordre Trondhjems amt]] ([[Nord-Trøndelag]])
* [[Nordlands amt]] ([[Nordland]])
* [[Tromsø amt]] ([[Troms]])
* [[Finmarkens amt]] ([[Finnmark]])

==Eksterne lenker==
*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1997/036005-020007/index-hov003-n-f-a.html ”Kommunesektorens finansiering fra 1837 til i dag” (fra Odin)]
*[http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/norges_off_utredn/1995/036005-020002/index-hov004-n-f-a.html ”Kommunal virksomhet - organisering innenfor kommunelovens system - gjeldende rett” (fra Odin)]

===Referanser===
<references/>

{{wikipedia|no}}

[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Verdslig inndeling]]
[[Kategori:Lokalpolitikk]]