Forsøksgymnaset i Oslo - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding

2022-11-16T10:47:34Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 10:47
Linje 159:		Linje 159:
	*Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)		*Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)

	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[kategori:Videregående utdanning]]		[[kategori:Videregående utdanning]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Kjente elever */

2021-12-19T10:55:49Z

Kjente elever

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2021 kl. 10:55
Linje 99:		Linje 99:
	*[[Peter Normann Waage]], journalist og forfatter.		*[[Peter Normann Waage]], journalist og forfatter.
	*[[Thomas Østbye]], filmregissør.		*[[Thomas Østbye]], filmregissør.
	*[[May-Irene Aasen]], musiker.		*[[May-Irene Aasen]], musiker og fotograf.

	==Referanser==		==Referanser==

Siri Iversen: FGO-bibliografi, start

2019-11-06T21:01:24Z

FGO-bibliografi, start

@@ Linje 108: / Linje 108: @@
 * {{WP-lenke|Forsøksgymnaset i Oslo|nb}}.
 * Korsvik, Trine Rogg: «Opprørsskolen Forsøksgym 1967–2004» i ''Byminner'' 1/2007.
 [[Kategori:Utdanning]]

PaulVIF på 7. mar. 2019 kl. 09:10

2019-03-07T09:10:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Forsøksgymnaset i Oslo 1982.jpeg\|Skolebilde fra Forsøksgym på Tøyenhagen skole, 1982. \|Ukjent}}		{{thumb\|Forsøksgymnaset i Oslo 1982.jpeg\|Skolebilde fra Forsøksgym på Tøyenhagen skole, 1982. \|Ukjent}}
	{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Fra 1967 til 1976 holdt Forsøksgym til på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]]. Da skolen skulle rives i 1976 okkuperte elevene den, men ble kasta ut av politiet.\|~~Tannlege~~ Jensen / Oslo museum\|1898}}		{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Fra 1967 til 1976 holdt Forsøksgym til på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]]. Da skolen skulle rives i 1976 okkuperte elevene den, men ble kasta ut av politiet.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}
	{{thumb\|Mosse Jørgensens plass Oslo 2012.jpg\|Plassen foran Lakkegata skole, der Forsøksgym holdt til i nabobygningen fra 1976 til 1991, har fått navn etter pedagogen [[Mosse Jørgensen]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Mosse Jørgensens plass Oslo 2012.jpg\|Plassen foran Lakkegata skole, der Forsøksgym holdt til i nabobygningen fra 1976 til 1991, har fått navn etter pedagogen [[Mosse Jørgensen]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.		'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.

PaulVIF: /* Kjente elever */

2018-04-16T11:47:16Z

Kjente elever

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 11:47
Linje 93:		Linje 93:
	*[[Arne «Agne» Sæther]], musiker.		*[[Arne «Agne» Sæther]], musiker.
	*[[Ina Tin]], redaktør.		*[[Ina Tin]], redaktør.
	*[[Marianne Tjønn]], professor [[~~tatens~~ håndverks- og kunstindustriskole]].		*[[Marianne Tjønn]], professor [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].
	*[[Joachim Trier]], filmregissør.		*[[Joachim Trier]], filmregissør.
	*[[Cecilie Winger]], forfatter.		*[[Cecilie Winger]], forfatter.

PaulVIF: /* Kjente elever */

2018-04-16T11:46:30Z

Kjente elever

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 11:46
Linje 93:		Linje 93:
	*[[Arne «Agne» Sæther]], musiker.		*[[Arne «Agne» Sæther]], musiker.
	*[[Ina Tin]], redaktør.		*[[Ina Tin]], redaktør.
	*[[Marianne Tjønn]], professor [[~~Statens Kunst~~- og ~~Håndverksskole~~]].		*[[Marianne Tjønn]], professor [[tatens håndverks- og kunstindustriskole]].
	*[[Joachim Trier]], filmregissør.		*[[Joachim Trier]], filmregissør.
	*[[Cecilie Winger]], forfatter.		*[[Cecilie Winger]], forfatter.

Cnyborg på 16. apr. 2018 kl. 11:41

2018-04-16T11:41:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 11:41
Linje 50:		Linje 50:
	*[[Therese Bjørneboe]], kulturredaktør.		*[[Therese Bjørneboe]], kulturredaktør.
	*[[Monica Bothner]], musiker.		*[[Monica Bothner]], musiker.
	*[[Toril Brekke]], forfatter.		*[[Toril Brekke (f. 1949)\|Toril Brekke]], forfatter.
	*[[Kristoffer Brodersen]], forsker på polarinstituttet i Tromsø.		*[[Kristoffer Brodersen]], forsker på polarinstituttet i Tromsø.
	*[[Elin Brodin]], forfatter.		*[[Elin Brodin]], forfatter.

Cnyborg: /* Historie */

2017-08-31T11:33:22Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2017 kl. 11:33
Linje 20:		Linje 20:
	Rundt midten av 1970-åra ble det bestemt at Hammersborg skole skulle rives. Dette var en del av saneringa av [[Hammersborg (strøk)\|Hammersborg]], men på Forsøksgym ble det også oppfatta som et angrep på skolen. Det var nok noe i det; kritikerne hadde ikke kommet noen vei med å få endra eller lagt ned skolen, og så gjennom riving en mulighet for å bli kvitt den. Rivinga av skolen hadde også andre sider, i og med at det var en eldre bygning som ble regna som verneverdig.		Rundt midten av 1970-åra ble det bestemt at Hammersborg skole skulle rives. Dette var en del av saneringa av [[Hammersborg (strøk)\|Hammersborg]], men på Forsøksgym ble det også oppfatta som et angrep på skolen. Det var nok noe i det; kritikerne hadde ikke kommet noen vei med å få endra eller lagt ned skolen, og så gjennom riving en mulighet for å bli kvitt den. Rivinga av skolen hadde også andre sider, i og med at det var en eldre bygning som ble regna som verneverdig.

	Elevmassen på skolen – og sikkert også de fleste av lærerne – sto godt ute på den politiske venstresida. I andre halvdel av 1960-åra og første halvdel av 1970-åra var det ofte et konfliktfylt forhold mellom de som trakk mot [[anarkisme]]n og de som gikk inn i [[ml-bevegelsen]]. I flere miljøer førte dette til splittelser, men på Forsøksgym ble det i liten grad et tema. Ml-bevegelsen gikk nemlig omtrent på den tida da Forsøksgym ble starta opp ut og oppfordra alle sine medlemmer til å gå på vanlige videregående skole, og fortrinnsvis på yrkesskoler. Dermed gikk Forsøksgym klar av et av venstresidas store konfliktområder i denne perioden. Anarkistene sto sterkt på skolen, uten at det kan sies å være en enhetlig gjeng, men også andre oppfatninger var tilstede – det de hadde felles var en frihetlig innstilling, som sto i opposisjon til den toppstyrte ml-bevegelsen. Det dominerende politiske ståstedet på skolen hadde en innvirkning på deres reaksjon på rivingsvedtaket: De valgte å okkupere skolebygningen. Det endte i ~~oktober~~ 1976 med [[Hammersborgaksjonen]], det største politioppbudet i Norge siden [[andre verdenskrig\|krigen]]. En rekke elever ble arrestert i aksjonen som ble leda av daværende sjef for ordenspolitiet, [[Arne Huuse]] – for anledningen iført ridebukser og med ridepisk i hånda. Den 23. november 1976 ble skolebygningen revet.		Elevmassen på skolen – og sikkert også de fleste av lærerne – sto godt ute på den politiske venstresida. I andre halvdel av 1960-åra og første halvdel av 1970-åra var det ofte et konfliktfylt forhold mellom de som trakk mot [[anarkisme]]n og de som gikk inn i [[ml-bevegelsen]]. I flere miljøer førte dette til splittelser, men på Forsøksgym ble det i liten grad et tema. Ml-bevegelsen gikk nemlig omtrent på den tida da Forsøksgym ble starta opp ut og oppfordra alle sine medlemmer til å gå på vanlige videregående skole, og fortrinnsvis på yrkesskoler. Dermed gikk Forsøksgym klar av et av venstresidas store konfliktområder i denne perioden. Anarkistene sto sterkt på skolen, uten at det kan sies å være en enhetlig gjeng, men også andre oppfatninger var tilstede – det de hadde felles var en frihetlig innstilling, som sto i opposisjon til den toppstyrte ml-bevegelsen. Det dominerende politiske ståstedet på skolen hadde en innvirkning på deres reaksjon på rivingsvedtaket: De valgte å okkupere skolebygningen. Det endte i november 1976 med [[Hammersborgaksjonen]], det største politioppbudet i Norge siden [[andre verdenskrig\|krigen]]. En rekke elever ble arrestert i aksjonen som ble leda av daværende sjef for ordenspolitiet, [[Arne Huuse]] – for anledningen iført ridebukser og med ridepisk i hånda. Den 23. november 1976 ble skolebygningen revet.

	De som hadde trodd at dette betydde slutten for Forsøksgym tok feil. Det som regnes som skolens storhetstid var kanskje over, men den overlevde og ble flytta til [[Tøyenhagen skole]], ved siden av [[Lakkegata skole]]. Elevene gikk i sørgemarsj fra Hammersborg til Lakkegata da de flytta inn der. Utdanningsmyndighetene lot skolen få beholde sin spesielle struktur, og den ble i større grad enn tidligere sett som en alternativ skole der de hadde ellers ville slutta på videregående fikk et tilbud. Fra rundt 1980 begynte også skolen å ha noen plasser for elever med forskjellige funksjonshemninger eller nedsatte læreevner, noe som ga positive resultater og var med på å bane vei for integrering også på andre skoler. Det kom også fortsatt kritikk mot skolen. Det fokuset på individualisme som ble så sterkt i 1980-åra sto til dels i motstrid til Forsøksgyms fokus på fellesskap, solidaritet og direkte demokrati. Systemet på skolen ble av mange oppfatta som lite effektivt, med de ukentlige allmøtene og annet som tok tid fra undervisning. For skolen var det viktig å få fram at dette var en del av læringa som foregikk der; elevene lærte å bli deltakere og ikke bare mottakere. Fram til midten av 1980-åra var den også åpen på kveldene, og stilte dermed lokale til rådighet for andre aktiviteter. ''[[Gateavisa]]'' ble starta opp av elever på Forsøksgym mot slutten av 1960-åra, og noe senere kom også lyrikkmagasinet ''[[Dikt og datt]]''. Arbeidskollektivet i [[Hjelms gate 3 (Oslo)\|Hjelms gate 3]] rekrutterte på skolen, og motsatt kom det elever til skolen fra dette miljøet. Senere skulle [[Blitz]] få et liknende forhold til skolen. Flere band hadde også sitt opphav på skolen, ikke minst [[Jokke & Valentinerne]].		De som hadde trodd at dette betydde slutten for Forsøksgym tok feil. Det som regnes som skolens storhetstid var kanskje over, men den overlevde og ble flytta til [[Tøyenhagen skole]], ved siden av [[Lakkegata skole]]. Elevene gikk i sørgemarsj fra Hammersborg til Lakkegata da de flytta inn der. Utdanningsmyndighetene lot skolen få beholde sin spesielle struktur, og den ble i større grad enn tidligere sett som en alternativ skole der de hadde ellers ville slutta på videregående fikk et tilbud. Fra rundt 1980 begynte også skolen å ha noen plasser for elever med forskjellige funksjonshemninger eller nedsatte læreevner, noe som ga positive resultater og var med på å bane vei for integrering også på andre skoler. Det kom også fortsatt kritikk mot skolen. Det fokuset på individualisme som ble så sterkt i 1980-åra sto til dels i motstrid til Forsøksgyms fokus på fellesskap, solidaritet og direkte demokrati. Systemet på skolen ble av mange oppfatta som lite effektivt, med de ukentlige allmøtene og annet som tok tid fra undervisning. For skolen var det viktig å få fram at dette var en del av læringa som foregikk der; elevene lærte å bli deltakere og ikke bare mottakere. Fram til midten av 1980-åra var den også åpen på kveldene, og stilte dermed lokale til rådighet for andre aktiviteter. ''[[Gateavisa]]'' ble starta opp av elever på Forsøksgym mot slutten av 1960-åra, og noe senere kom også lyrikkmagasinet ''[[Dikt og datt]]''. Arbeidskollektivet i [[Hjelms gate 3 (Oslo)\|Hjelms gate 3]] rekrutterte på skolen, og motsatt kom det elever til skolen fra dette miljøet. Senere skulle [[Blitz]] få et liknende forhold til skolen. Flere band hadde også sitt opphav på skolen, ikke minst [[Jokke & Valentinerne]].

PaulVIF på 31. aug. 2017 kl. 11:30

2017-08-31T11:30:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2017 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Forsøksgymnaset i Oslo 1982.jpeg\|Skolebilde fra Forsøksgym på Tøyenhagen skole, 1982. \|Ukjent}}		{{thumb\|Forsøksgymnaset i Oslo 1982.jpeg\|Skolebilde fra Forsøksgym på Tøyenhagen skole, 1982. \|Ukjent}}
	{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Fra 1967 til 1976 holdt Forsøksgym til på Hammersborg skole. Da skolen skulle rives i 1976 okkuperte elevene den, men ble kasta ut av politiet.\|Tannlege Jensen / ~~Osløo~~ museum\|1898}}		{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Fra 1967 til 1976 holdt Forsøksgym til på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]]. Da skolen skulle rives i 1976 okkuperte elevene den, men ble kasta ut av politiet.\|Tannlege Jensen / Oslo museum\|1898}}
	{{thumb\|Mosse Jørgensens plass Oslo 2012.jpg\|Plassen foran Lakkegata skole, der Forsøksgym holdt til i nabobygningen fra 1976 til 1991, har fått navn etter pedagogen Mosse Jørgensen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Mosse Jørgensens plass Oslo 2012.jpg\|Plassen foran Lakkegata skole, der Forsøksgym holdt til i nabobygningen fra 1976 til 1991, har fått navn etter pedagogen [[Mosse Jørgensen]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.		'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.

Cnyborg på 31. aug. 2017 kl. 11:15

2017-08-31T11:15:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2017 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Forsøksgymnaset i Oslo 1982.jpeg\|Skolebilde fra Forsøksgym på Tøyenhagen skole, 1982. \|Ukjent}}		{{thumb\|Forsøksgymnaset i Oslo 1982.jpeg\|Skolebilde fra Forsøksgym på Tøyenhagen skole, 1982. \|Ukjent}}
			{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Fra 1967 til 1976 holdt Forsøksgym til på Hammersborg skole. Da skolen skulle rives i 1976 okkuperte elevene den, men ble kasta ut av politiet.\|Tannlege Jensen / Osløo museum\|1898}}
	{{thumb\|Mosse Jørgensens plass Oslo 2012.jpg\|Plassen foran Lakkegata skole, der Forsøksgym holdt til i nabobygningen fra 1976 til 1991, har fått navn etter pedagogen Mosse Jørgensen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Mosse Jørgensens plass Oslo 2012.jpg\|Plassen foran Lakkegata skole, der Forsøksgym holdt til i nabobygningen fra 1976 til 1991, har fått navn etter pedagogen Mosse Jørgensen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.		'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.
Linje 11:		Linje 12:
	==Historie==		==Historie==

	Selv om Mosse Jørgensens tanker om pedagogikk spilte en rolle for hvordan skolen ble bygd opp, var det tre gymnasiaster som var de egentlige initiativtakere: [[Jon Lund Hansen]], [[Ingrid Kviberg]] og [[Knut Boe Kjelland]]. De var misfornøyd med den vanlige skolen, og delte i april 1966 ut løpesedler der de oppfordra alle som ville være med på å starte opp en ny type skole om å møte opp. Blant de som meldte si interesse var universitetsrektor [[Hans Kamstrup Vogt]] og filosofen [[Arne Næss (1912–2009)\|Arne Næss]]. Det første allmøtet ble holdt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]] i desember 1966, og Jon Lund Hansens forslag til vedtekter for skolen ble vedtatt med stort flertall. Så måtte man få den nødvendige tillatelsen fra myndighetene, og det var kirke- og undervisningsminister [[Kjell Bondevik]] fra [[Kristelig Folkeparti]] som fikk saken på sitt bord. Han var i utgangspunktet lite villig til å støtte et slikt eksperiment, og han fikk også en klar anbefaling fra [[Norsk Lektorlag]] om å nekte tillatelse. Allikevel ga han den. At universitetsrektor Vogt og dosent i pedagogikk [[Eva Nordland]] var med som forhandlere for skolen må ha betydd mye, og i tillegg gikk Oslo kommune inn og garanterte driftsstøtte til det første året, slik at finansiering var på plass. De klarte å få lokaler på [[Tøyen barneskole]], og fikk så ta over egne lokaler på [[Hammersborg skole]] litt senere i 1967. Mosse Jørgensen kom inn i arbeidet med skolen på nyåret 1967, og ble valgt som første skoleleder – tittelen rektor ble brukt i de første åra, mens man senere gjerne unngikk den. Søknadsprosessen var annerledes enn på andre skoler: I stedet for å sende inn et vitnemål, sendte man et personlig brev der man fortalte hvorfor man ville bli elev på Forsøksgym.		Selv om Mosse Jørgensens tanker om pedagogikk spilte en rolle for hvordan skolen ble bygd opp, var det tre gymnasiaster som var de egentlige initiativtakere: [[Jon Lund Hansen]], [[Ingrid Kviberg]] og [[Knut Boe Kjelland]]. De var misfornøyd med den vanlige skolen, og delte i april 1966 ut løpesedler der de oppfordra alle som ville være med på å starte opp en ny type skole om å møte opp. Blant de som meldte si interesse var universitetsrektor [[Hans Kamstrup Vogt]] og filosofen [[Arne Næss (1912–2009)\|Arne Næss]]. Det første allmøtet ble holdt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]] i desember 1966, og Jon Lund Hansens forslag til vedtekter for skolen ble vedtatt med stort flertall. Så måtte man få den nødvendige tillatelsen fra myndighetene, og det var kirke- og undervisningsminister [[Kjell Bondevik]] fra [[Kristelig Folkeparti]] som fikk saken på sitt bord. Han var i utgangspunktet lite villig til å støtte et slikt eksperiment, og han fikk også en klar anbefaling fra [[Norsk Lektorlag]] om å nekte tillatelse. Allikevel ga han den. At universitetsrektor Vogt og dosent i pedagogikk [[Eva Nordland]] var med som forhandlere for skolen må ha betydd mye, og i tillegg gikk Oslo kommune inn og garanterte driftsstøtte til det første året, slik at finansiering var på plass. De klarte å få lokaler på [[Tøyen barneskole]], og fikk så ta over egne lokaler på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] litt senere i 1967. Mosse Jørgensen kom inn i arbeidet med skolen på nyåret 1967, og ble valgt som første skoleleder – tittelen rektor ble brukt i de første åra, mens man senere gjerne unngikk den. Søknadsprosessen var annerledes enn på andre skoler: I stedet for å sende inn et vitnemål, sendte man et personlig brev der man fortalte hvorfor man ville bli elev på Forsøksgym.

	Tittalsen til å starte opp kom den 14. juli 1967, egentlig altfor seint til å starte opp i august. En konsekvens av det var at det første elevkullet ble prega av her kom de virkelige opprørerne i flertall; de mer forsiktige hadde ikke turt å vente eller hadde ikke fått lov av sine foreldre til å satse på at skolen kom i gang. Det oppsto to grupper, som internt ble kalt «tantene» og «gangsitterne». Dette var henholdsvis de som så på skolen som et seriøst prosjekt og var aktive deltakere, og de som heller ville sitte i gangene enn å følge undervisning. Da det kom en uanmeldt inspeksjon fra Gymnasrådet var det mange av gangsitterne, og de skrev sjokkert en rapport om høyt fravær og noen de omtalte som «ulovlig matematikkundervisning».<ref>Korsvig 2007: 36.</ref> Denne rapporten skulle få en merkelig virkning på norsk storpolitikk. Da [[Stortinget]] etter forslag fra [[Arbeiderpartiet]] skulle vurdere statsstøtte til Forsøksgym, sa Bondevik at han ikke kunne anbefale dette, men at han ikke kunne dele sine opplysninger med stortingsrepresentantene om de ikke avla taushetsløfte. Det viste seg at opplysningene var rapporten fra Gymnasrådet og noen hemmelige politirapporter om at noen elever var tatt i marihuanarøyking. Politirapportene er én ting, men å holde rapporten unna Stortinget og allikevel bruke den som argument overfor nasjonalforsamlinga var såpass drøyt at Bondevik var nær å måtte gå av som statsråd.		Tittalsen til å starte opp kom den 14. juli 1967, egentlig altfor seint til å starte opp i august. En konsekvens av det var at det første elevkullet ble prega av her kom de virkelige opprørerne i flertall; de mer forsiktige hadde ikke turt å vente eller hadde ikke fått lov av sine foreldre til å satse på at skolen kom i gang. Det oppsto to grupper, som internt ble kalt «tantene» og «gangsitterne». Dette var henholdsvis de som så på skolen som et seriøst prosjekt og var aktive deltakere, og de som heller ville sitte i gangene enn å følge undervisning. Da det kom en uanmeldt inspeksjon fra Gymnasrådet var det mange av gangsitterne, og de skrev sjokkert en rapport om høyt fravær og noen de omtalte som «ulovlig matematikkundervisning».<ref>Korsvig 2007: 36.</ref> Denne rapporten skulle få en merkelig virkning på norsk storpolitikk. Da [[Stortinget]] etter forslag fra [[Arbeiderpartiet]] skulle vurdere statsstøtte til Forsøksgym, sa Bondevik at han ikke kunne anbefale dette, men at han ikke kunne dele sine opplysninger med stortingsrepresentantene om de ikke avla taushetsløfte. Det viste seg at opplysningene var rapporten fra Gymnasrådet og noen hemmelige politirapporter om at noen elever var tatt i marihuanarøyking. Politirapportene er én ting, men å holde rapporten unna Stortinget og allikevel bruke den som argument overfor nasjonalforsamlinga var såpass drøyt at Bondevik var nær å måtte gå av som statsråd.
Linje 38:		Linje 39:

	* [[Tøyen barneskole]], 1967.		* [[Tøyen barneskole]], 1967.
	* [[Hammersborg skole]] i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]], 1967–1976.		* [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]], 1967–1976.
	* [[Tøyenhagen skole]] (ved [[Lakkegata skole]]), 1976–1991.		* [[Tøyenhagen skole]] (ved [[Lakkegata skole]]), 1976–1991.
	* [[Linderud videregående skole]], 1991–2002.		* [[Linderud videregående skole]], 1991–2002.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2017 kl. 11:33
Linje 20:		Linje 20:
	Rundt midten av 1970-åra ble det bestemt at Hammersborg skole skulle rives. Dette var en del av saneringa av [[Hammersborg (strøk)\|Hammersborg]], men på Forsøksgym ble det også oppfatta som et angrep på skolen. Det var nok noe i det; kritikerne hadde ikke kommet noen vei med å få endra eller lagt ned skolen, og så gjennom riving en mulighet for å bli kvitt den. Rivinga av skolen hadde også andre sider, i og med at det var en eldre bygning som ble regna som verneverdig.		Rundt midten av 1970-åra ble det bestemt at Hammersborg skole skulle rives. Dette var en del av saneringa av [[Hammersborg (strøk)\|Hammersborg]], men på Forsøksgym ble det også oppfatta som et angrep på skolen. Det var nok noe i det; kritikerne hadde ikke kommet noen vei med å få endra eller lagt ned skolen, og så gjennom riving en mulighet for å bli kvitt den. Rivinga av skolen hadde også andre sider, i og med at det var en eldre bygning som ble regna som verneverdig.

	Elevmassen på skolen – og sikkert også de fleste av lærerne – sto godt ute på den politiske venstresida. I andre halvdel av 1960-åra og første halvdel av 1970-åra var det ofte et konfliktfylt forhold mellom de som trakk mot [[anarkisme]]n og de som gikk inn i [[ml-bevegelsen]]. I flere miljøer førte dette til splittelser, men på Forsøksgym ble det i liten grad et tema. Ml-bevegelsen gikk nemlig omtrent på den tida da Forsøksgym ble starta opp ut og oppfordra alle sine medlemmer til å gå på vanlige videregående skole, og fortrinnsvis på yrkesskoler. Dermed gikk Forsøksgym klar av et av venstresidas store konfliktområder i denne perioden. Anarkistene sto sterkt på skolen, uten at det kan sies å være en enhetlig gjeng, men også andre oppfatninger var tilstede – det de hadde felles var en frihetlig innstilling, som sto i opposisjon til den toppstyrte ml-bevegelsen. Det dominerende politiske ståstedet på skolen hadde en innvirkning på deres reaksjon på rivingsvedtaket: De valgte å okkupere skolebygningen. Det endte i ~~oktober~~ 1976 med [[Hammersborgaksjonen]], det største politioppbudet i Norge siden [[andre verdenskrig\|krigen]]. En rekke elever ble arrestert i aksjonen som ble leda av daværende sjef for ordenspolitiet, [[Arne Huuse]] – for anledningen iført ridebukser og med ridepisk i hånda. Den 23. november 1976 ble skolebygningen revet.		Elevmassen på skolen – og sikkert også de fleste av lærerne – sto godt ute på den politiske venstresida. I andre halvdel av 1960-åra og første halvdel av 1970-åra var det ofte et konfliktfylt forhold mellom de som trakk mot [[anarkisme]]n og de som gikk inn i [[ml-bevegelsen]]. I flere miljøer førte dette til splittelser, men på Forsøksgym ble det i liten grad et tema. Ml-bevegelsen gikk nemlig omtrent på den tida da Forsøksgym ble starta opp ut og oppfordra alle sine medlemmer til å gå på vanlige videregående skole, og fortrinnsvis på yrkesskoler. Dermed gikk Forsøksgym klar av et av venstresidas store konfliktområder i denne perioden. Anarkistene sto sterkt på skolen, uten at det kan sies å være en enhetlig gjeng, men også andre oppfatninger var tilstede – det de hadde felles var en frihetlig innstilling, som sto i opposisjon til den toppstyrte ml-bevegelsen. Det dominerende politiske ståstedet på skolen hadde en innvirkning på deres reaksjon på rivingsvedtaket: De valgte å okkupere skolebygningen. Det endte i november 1976 med [[Hammersborgaksjonen]], det største politioppbudet i Norge siden [[andre verdenskrig\|krigen]]. En rekke elever ble arrestert i aksjonen som ble leda av daværende sjef for ordenspolitiet, [[Arne Huuse]] – for anledningen iført ridebukser og med ridepisk i hånda. Den 23. november 1976 ble skolebygningen revet.

	De som hadde trodd at dette betydde slutten for Forsøksgym tok feil. Det som regnes som skolens storhetstid var kanskje over, men den overlevde og ble flytta til [[Tøyenhagen skole]], ved siden av [[Lakkegata skole]]. Elevene gikk i sørgemarsj fra Hammersborg til Lakkegata da de flytta inn der. Utdanningsmyndighetene lot skolen få beholde sin spesielle struktur, og den ble i større grad enn tidligere sett som en alternativ skole der de hadde ellers ville slutta på videregående fikk et tilbud. Fra rundt 1980 begynte også skolen å ha noen plasser for elever med forskjellige funksjonshemninger eller nedsatte læreevner, noe som ga positive resultater og var med på å bane vei for integrering også på andre skoler. Det kom også fortsatt kritikk mot skolen. Det fokuset på individualisme som ble så sterkt i 1980-åra sto til dels i motstrid til Forsøksgyms fokus på fellesskap, solidaritet og direkte demokrati. Systemet på skolen ble av mange oppfatta som lite effektivt, med de ukentlige allmøtene og annet som tok tid fra undervisning. For skolen var det viktig å få fram at dette var en del av læringa som foregikk der; elevene lærte å bli deltakere og ikke bare mottakere. Fram til midten av 1980-åra var den også åpen på kveldene, og stilte dermed lokale til rådighet for andre aktiviteter. ''[[Gateavisa]]'' ble starta opp av elever på Forsøksgym mot slutten av 1960-åra, og noe senere kom også lyrikkmagasinet ''[[Dikt og datt]]''. Arbeidskollektivet i [[Hjelms gate 3 (Oslo)\|Hjelms gate 3]] rekrutterte på skolen, og motsatt kom det elever til skolen fra dette miljøet. Senere skulle [[Blitz]] få et liknende forhold til skolen. Flere band hadde også sitt opphav på skolen, ikke minst [[Jokke & Valentinerne]].		De som hadde trodd at dette betydde slutten for Forsøksgym tok feil. Det som regnes som skolens storhetstid var kanskje over, men den overlevde og ble flytta til [[Tøyenhagen skole]], ved siden av [[Lakkegata skole]]. Elevene gikk i sørgemarsj fra Hammersborg til Lakkegata da de flytta inn der. Utdanningsmyndighetene lot skolen få beholde sin spesielle struktur, og den ble i større grad enn tidligere sett som en alternativ skole der de hadde ellers ville slutta på videregående fikk et tilbud. Fra rundt 1980 begynte også skolen å ha noen plasser for elever med forskjellige funksjonshemninger eller nedsatte læreevner, noe som ga positive resultater og var med på å bane vei for integrering også på andre skoler. Det kom også fortsatt kritikk mot skolen. Det fokuset på individualisme som ble så sterkt i 1980-åra sto til dels i motstrid til Forsøksgyms fokus på fellesskap, solidaritet og direkte demokrati. Systemet på skolen ble av mange oppfatta som lite effektivt, med de ukentlige allmøtene og annet som tok tid fra undervisning. For skolen var det viktig å få fram at dette var en del av læringa som foregikk der; elevene lærte å bli deltakere og ikke bare mottakere. Fram til midten av 1980-åra var den også åpen på kveldene, og stilte dermed lokale til rådighet for andre aktiviteter. ''[[Gateavisa]]'' ble starta opp av elever på Forsøksgym mot slutten av 1960-åra, og noe senere kom også lyrikkmagasinet ''[[Dikt og datt]]''. Arbeidskollektivet i [[Hjelms gate 3 (Oslo)\|Hjelms gate 3]] rekrutterte på skolen, og motsatt kom det elever til skolen fra dette miljøet. Senere skulle [[Blitz]] få et liknende forhold til skolen. Flere band hadde også sitt opphav på skolen, ikke minst [[Jokke & Valentinerne]].