Forside:Metode/Om forsiden - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 19. apr. 2022 kl. 09:54

2022-04-19T09:54:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2022 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|verktoey.jpg\|Treskjærerverktøy.}}		{{thumb\|verktoey.jpg\|Treskjærerverktøy.}}
	~~{{thumb\|3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|Inni gamle Hals skule på Tustna.}}~~
	~~{{thumb\|6117cr Forbregdsmia.jpg\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.}}~~
	Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.		Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.

			{{thumb\|3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|Inni gamle Hals skule på Tustna.}}
	'''Verktøyboden''' rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.		'''Verktøyboden''' rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.

			{{thumb\|6117cr Forbregdsmia.jpg\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.}}
	'''Klasseværelset''' skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[Historiske forklaringer\|forklaringer]] og anvender [[teori]]? Hvilken betydning har [[sammenlikning som metode]]? Hvilke [[Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære [[framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk\|brukes]] lokalhistorien i ulike sammenhenger?		'''Klasseværelset''' skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[Historiske forklaringer\|forklaringer]] og anvender [[teori]]? Hvilken betydning har [[sammenlikning som metode]]? Hvilke [[Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære [[framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk\|brukes]] lokalhistorien i ulike sammenhenger?

	'''Tankesmia''' skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		'''Tankesmia''' skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Marianne Wiig: layout

2022-04-19T09:53:54Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2022 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[image:~~verktoey.jpg\|~~170px~~\|~~right~~\|~~Treskjærerverktøy~~.]]		{{thumb\|verktoey.jpg\|Treskjærerverktøy.}}
			{{thumb\|3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|Inni gamle Hals skule på Tustna.}}
			{{thumb\|6117cr Forbregdsmia.jpg\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.}}
	Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.		Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.
	Verktøyboden rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.<br clear="right"/>

	[[~~image~~:~~3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg~~\|~~170px\|right~~\|~~Inni gamle Hals skule på Tustna.~~]]		'''Verktøyboden''' rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.
	~~Klasseværelset skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære~~. ~~Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot~~ det ~~teori-~~ og ~~praksisfeltet~~ som ~~lokalhistorien utgjør~~. ~~Dette~~ kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[~~Historiske forklaringer\|forklaringer~~]] ~~og anvender~~ [[~~teori~~]]~~? Hvilken betydning har~~ [[~~sammenlikning~~ som ~~metode~~]]~~? Hvilke~~ [[~~Lokalhistoriske sjangre~~\|~~sjangre~~]] eller ~~litterære~~ [[~~framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk~~\|~~brukes~~]] ~~lokalhistorien i ulike sammenhenger?<br clear="right"/>~~

	[[~~image:6117cr Forbregdsmia.jpg~~\|~~170px~~\|~~right~~\|~~Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.~~]]		'''Klasseværelset''' skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[Historiske forklaringer\|forklaringer]] og anvender [[teori]]? Hvilken betydning har [[sammenlikning som metode]]? Hvilke [[Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære [[framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk\|brukes]] lokalhistorien i ulike sammenhenger?
	Tankesmia skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.
			'''Tankesmia''' skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Marianne Wiig: ny versjon av om forsiden

2019-10-09T14:12:26Z

ny versjon av om forsiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 14:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[image:verktoey.jpg\|170px\|right\|Treskjærerverktøy.]]		[[image:verktoey.jpg\|170px\|right\|Treskjærerverktøy.]]
	~~'''Metoderommet'''~~ i ~~Lokalhistoriewikien~~ skal ha tre hovedfunksjoner~~. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''~~verktøybod~~''' eller kanskje snarere en verktøykatalog~~. ~~I metoderommet skal vi legge ut informasjon~~ om ulike ~~metodiske verktøy som kan være nyttige~~ for ~~lokalhistorikere~~. Det viktigste verktøyet ~~av denne typen~~ – ~~historiefagets svar på sveitserkniven – er~~ [[Hjelp:~~Kildekritikk~~\|kildekritikk]]. Men ~~vi har~~ også en lang rekke andre ~~teknikker~~ og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som ~~vi vil legge ut informasjon om i metoderommet~~. [[Hjelp:~~Metode~~\|~~Metode~~]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>		Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.
			Verktøyboden rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.<br clear="right"/>

	[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]		[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]
	~~Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet~~ skal fungere som et ~~'''klasseværelse'''~~, ~~men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi~~ hele tiden ~~veksle~~ mellom å være lærere og ~~elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger~~ elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. ~~I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet~~ i verktøyboden~~. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele~~ det teori- og ~~praksisfelt~~ som lokalhistorien utgjør~~, slik at denne kunnskapen~~ kan ~~være med på å~~ begrunne ~~de valg~~ vi gjør når vi forsker. ~~I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan~~ vi ~~rekonstruerer~~ fortiden ved hjelp av kildene~~, hvordan~~ vi ~~bygger~~ opp forklaringer og anvender [[~~Hjelp:Teori\|~~teori]]~~, betydningen av komparasjon eller sammenligning~~ som metode~~, hvilke~~ [[~~Hjelp:~~Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter ~~som~~ kjennetegner lokalhistorien ~~osv.~~<br clear="right"/>		Klasseværelset skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[Historiske forklaringer\|forklaringer]] og anvender [[teori]]? Hvilken betydning har [[sammenlikning som metode]]? Hvilke [[Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære [[framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk\|brukes]] lokalhistorien i ulike sammenhenger?<br clear="right"/>

	[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]		[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]
	~~Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie~~ skal ~~være~~ et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over ~~lokalhistoriens~~ som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser~~? Og hva har definert grensene~~? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? ~~Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier~~ og ~~lokalhistorisk entreprenørskap.~~ I ~~metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag~~ om aktuelle lokalhistoriske prosjekter ~~eller~~ konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Tankesmia skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 15:50

2016-06-24T15:50:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	[[image:verktoey.jpg\|170px\|right\|Treskjærerverktøy.]]		[[image:verktoey.jpg\|170px\|right\|Treskjærerverktøy.]]
	'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[~~Metode~~:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[~~Metode~~:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>		'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Hjelp:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Hjelp:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>

	[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]		[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]
	Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[~~Metode~~:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[~~Metode~~:Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>		Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Hjelp:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Hjelp:Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>

	[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]		[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]
	Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[~~Metode:Lokalhistorie\|~~lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Marianne Wiig: lenkefiks

2013-08-16T11:38:06Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2013 kl. 11:38
Linje 3:		Linje 3:

	[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]		[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]
	Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:~~Sjanger~~\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>		Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>

	[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]		[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]
	Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Olve Utne på 23. apr. 2009 kl. 19:50

2009-04-23T19:50:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2009 kl. 19:50
Linje 1:		Linje 1:
	[[image:verktoey.jpg\|170px\|right]]		[[image:verktoey.jpg\|170px\|right\|Treskjærerverktøy.]]
	'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>		'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>

Olve Utne: tankesmieillustrasjon med oppdalsbakgrunn

2009-04-23T19:49:07Z

tankesmieillustrasjon med oppdalsbakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2009 kl. 19:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>		'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>

	[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right]]		[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]
	Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Sjanger\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>		Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Sjanger\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>

			[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]
	Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Olve Utne: litt mindre bilder; lagt inn
sist i de to første avsnittene, slik at bildene følger egne avsnitt uansett skjermoppløsning

2009-04-23T17:18:59Z

litt mindre bilder; lagt inn <br clear="right"/> sist i de to første avsnittene, slik at bildene følger egne avsnitt uansett skjermoppløsning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2009 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[image:verktoey.jpg\|~~180px~~\|right]]		[[image:verktoey.jpg\|170px\|right]]
	'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.		'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>

	[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|~~180px~~\|right]]		[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right]]
	Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Sjanger\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.		Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Sjanger\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>

	Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Olve Utne: bildeformat

2009-04-23T17:13:25Z

bildeformat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2009 kl. 17:13
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb høyre\|~~verktoey.jpg}}'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.		[[image:verktoey.jpg\|180px\|right]]
			'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.

	~~{{thumb høyre\|~~3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg}}		[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|180px\|right]]
	Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Sjanger\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.		Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Sjanger\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.

	Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. ~~Lokalhistorien~~ historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Marianne Wiig: Lagt til bilde, burde vært litt mindre

2009-04-23T14:05:30Z

Lagt til bilde, burde vært litt mindre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2009 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|~~3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna~~.jpg}}'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.		{{thumb høyre\|verktoey.jpg}}'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Metode:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Metode:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.

			{{thumb høyre\|3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg}}
	Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Sjanger\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.		Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Sjanger\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.

	Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistorien historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistorien historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2022 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|verktoey.jpg\|Treskjærerverktøy.}}		{{thumb\|verktoey.jpg\|Treskjærerverktøy.}}
	~~{{thumb\|3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|Inni gamle Hals skule på Tustna.}}~~
	~~{{thumb\|6117cr Forbregdsmia.jpg\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.}}~~
	Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.		Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.

			{{thumb\|3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|Inni gamle Hals skule på Tustna.}}
	'''Verktøyboden''' rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.		'''Verktøyboden''' rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.

			{{thumb\|6117cr Forbregdsmia.jpg\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.}}
	'''Klasseværelset''' skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[Historiske forklaringer\|forklaringer]] og anvender [[teori]]? Hvilken betydning har [[sammenlikning som metode]]? Hvilke [[Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære [[framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk\|brukes]] lokalhistorien i ulike sammenhenger?		'''Klasseværelset''' skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[Historiske forklaringer\|forklaringer]] og anvender [[teori]]? Hvilken betydning har [[sammenlikning som metode]]? Hvilke [[Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære [[framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk\|brukes]] lokalhistorien i ulike sammenhenger?

	'''Tankesmia''' skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		'''Tankesmia''' skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2022 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[image:~~verktoey.jpg\|~~170px~~\|~~right~~\|~~Treskjærerverktøy~~.]]		{{thumb\|verktoey.jpg\|Treskjærerverktøy.}}
			{{thumb\|3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|Inni gamle Hals skule på Tustna.}}
			{{thumb\|6117cr Forbregdsmia.jpg\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.}}
	Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.		Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.
	Verktøyboden rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.<br clear="right"/>

	[[~~image~~:~~3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg~~\|~~170px\|right~~\|~~Inni gamle Hals skule på Tustna.~~]]		'''Verktøyboden''' rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.
	~~Klasseværelset skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære~~. ~~Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot~~ det ~~teori-~~ og ~~praksisfeltet~~ som ~~lokalhistorien utgjør~~. ~~Dette~~ kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[~~Historiske forklaringer\|forklaringer~~]] ~~og anvender~~ [[~~teori~~]]~~? Hvilken betydning har~~ [[~~sammenlikning~~ som ~~metode~~]]~~? Hvilke~~ [[~~Lokalhistoriske sjangre~~\|~~sjangre~~]] eller ~~litterære~~ [[~~framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk~~\|~~brukes~~]] ~~lokalhistorien i ulike sammenhenger?<br clear="right"/>~~

	[[~~image:6117cr Forbregdsmia.jpg~~\|~~170px~~\|~~right~~\|~~Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.~~]]		'''Klasseværelset''' skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[Historiske forklaringer\|forklaringer]] og anvender [[teori]]? Hvilken betydning har [[sammenlikning som metode]]? Hvilke [[Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære [[framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk\|brukes]] lokalhistorien i ulike sammenhenger?
	Tankesmia skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.
			'''Tankesmia''' skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 14:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[image:verktoey.jpg\|170px\|right\|Treskjærerverktøy.]]		[[image:verktoey.jpg\|170px\|right\|Treskjærerverktøy.]]
	~~'''Metoderommet'''~~ i ~~Lokalhistoriewikien~~ skal ha tre hovedfunksjoner~~. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''~~verktøybod~~''' eller kanskje snarere en verktøykatalog~~. ~~I metoderommet skal vi legge ut informasjon~~ om ulike ~~metodiske verktøy som kan være nyttige~~ for ~~lokalhistorikere~~. Det viktigste verktøyet ~~av denne typen~~ – ~~historiefagets svar på sveitserkniven – er~~ [[Hjelp:~~Kildekritikk~~\|kildekritikk]]. Men ~~vi har~~ også en lang rekke andre ~~teknikker~~ og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som ~~vi vil legge ut informasjon om i metoderommet~~. [[Hjelp:~~Metode~~\|~~Metode~~]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>		Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.
			Verktøyboden rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?\|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk\|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner\|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister\|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff\|gardshistorie]] osv.<br clear="right"/>

	[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]		[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]
	~~Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet~~ skal fungere som et ~~'''klasseværelse'''~~, ~~men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi~~ hele tiden ~~veksle~~ mellom å være lærere og ~~elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger~~ elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. ~~I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet~~ i verktøyboden~~. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele~~ det teori- og ~~praksisfelt~~ som lokalhistorien utgjør~~, slik at denne kunnskapen~~ kan ~~være med på å~~ begrunne ~~de valg~~ vi gjør når vi forsker. ~~I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan~~ vi ~~rekonstruerer~~ fortiden ved hjelp av kildene~~, hvordan~~ vi ~~bygger~~ opp forklaringer og anvender [[~~Hjelp:Teori\|~~teori]]~~, betydningen av komparasjon eller sammenligning~~ som metode~~, hvilke~~ [[~~Hjelp:~~Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter ~~som~~ kjennetegner lokalhistorien ~~osv.~~<br clear="right"/>		Klasseværelset skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[Historiske forklaringer\|forklaringer]] og anvender [[teori]]? Hvilken betydning har [[sammenlikning som metode]]? Hvilke [[Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære [[framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk\|brukes]] lokalhistorien i ulike sammenhenger?<br clear="right"/>

	[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]		[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]
	~~Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie~~ skal ~~være~~ et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over ~~lokalhistoriens~~ som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser~~? Og hva har definert grensene~~? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? ~~Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier~~ og ~~lokalhistorisk entreprenørskap.~~ I ~~metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag~~ om aktuelle lokalhistoriske prosjekter ~~eller~~ konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Tankesmia skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi\|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode\|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	[[image:verktoey.jpg\|170px\|right\|Treskjærerverktøy.]]		[[image:verktoey.jpg\|170px\|right\|Treskjærerverktøy.]]
	'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[~~Metode~~:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[~~Metode~~:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>		'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Hjelp:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Hjelp:Metode\|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>

	[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]		[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]
	Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[~~Metode~~:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[~~Metode~~:Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>		Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Hjelp:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Hjelp:Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>

	[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]		[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]
	Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[~~Metode:Lokalhistorie\|~~lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2013 kl. 11:38
Linje 3:		Linje 3:

	[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]		[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg\|170px\|right\|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]
	Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:~~Sjanger~~\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>		Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Metode:Teori\|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Metode:Lokalhistoriske sjangre\|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>

	[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]		[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg\|170px\|right\|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]
	Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.		Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.