Forskrift - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:34:38Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:34
Linje 13:		Linje 13:
	* [https://snl.no/forskrift Forskrift]		* [https://snl.no/forskrift Forskrift]

	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Dagtho: Det heter "forskrift" i begge målformer. "Føreskrift" skal ikke anvendes.

2021-11-18T12:19:12Z

Det heter "forskrift" i begge målformer. "Føreskrift" skal ikke anvendes.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	En '''forskrift''' ~~(bm) eller '''føreskrift''' (nn)~~ er en bestemmelse fra forvaltningsmyndighetene om borgernes rettigheter og plikter. De dekker gjerne et spesifikt saksområde, og er også gjerne knytta til en bestemt lov, eller fungerer som klargjøring av forholdet mellom flere lover. Forskriftene skal inneholde tydelig henvisning til lovhjemmel, og det skal også være klart hvilket forvaltningsorgan det er som har gitt dem. Ofte er det spesifisert i lover at nærmere bestemmelser gis i forskrift. Dermed kan et lovmessig prinsipp ligge fast uten av man trenger å endre loven når forutsetningene endres, mens man gjennom forskrift kan justere for eksempel avgiftsnivåer eller andre tiltak ut fra behov. Det betyr også at mens det er [[Stortinget]] som bestemmer lovene, som det kan ta lang tid å endre, kan den sittende [[regjeringa]] tilpasse anvendelsen av loven gjennom ny forskrift.		En '''forskrift''' er en bestemmelse fra forvaltningsmyndighetene om borgernes rettigheter og plikter. De dekker gjerne et spesifikt saksområde, og er også gjerne knytta til en bestemt lov, eller fungerer som klargjøring av forholdet mellom flere lover. Forskriftene skal inneholde tydelig henvisning til lovhjemmel, og det skal også være klart hvilket forvaltningsorgan det er som har gitt dem. Ofte er det spesifisert i lover at nærmere bestemmelser gis i forskrift. Dermed kan et lovmessig prinsipp ligge fast uten av man trenger å endre loven når forutsetningene endres, mens man gjennom forskrift kan justere for eksempel avgiftsnivåer eller andre tiltak ut fra behov. Det betyr også at mens det er [[Stortinget]] som bestemmer lovene, som det kan ta lang tid å endre, kan den sittende [[regjeringa]] tilpasse anvendelsen av loven gjennom ny forskrift.

	Reglene for forskrifter finnes i ''[[forvaltningsloven]]s'' kapittel VII, §§ 37–40.<ref>Se [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_7 Forvaltningsloven kap. VII] på Lovdata.</ref>		Reglene for forskrifter finnes i ''[[forvaltningsloven]]s'' kapittel VII, §§ 37–40.<ref>Se [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_7 Forvaltningsloven kap. VII] på Lovdata.</ref>

Dagtho på 18. nov. 2021 kl. 12:18

2021-11-18T12:18:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 12:18
Linje 3:		Linje 3:
	Reglene for forskrifter finnes i ''[[forvaltningsloven]]s'' kapittel VII, §§ 37–40.<ref>Se [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_7 Forvaltningsloven kap. VII] på Lovdata.</ref>		Reglene for forskrifter finnes i ''[[forvaltningsloven]]s'' kapittel VII, §§ 37–40.<ref>Se [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_7 Forvaltningsloven kap. VII] på Lovdata.</ref>

	Før en forskrift vedtas skal berørte parter, både institusjoner, organisasjoner og interessegrupper samt privatpersoner få anledning til å uttale seg i en høringsrunde. Dette kan fravikes dersom det ikke er praktisk gjennomførbart, åpenbart er unødvendig eller det kan vanskeliggjøre gjennomføring. I praksis er det særlig i hastesaker at et forvaltningsorgan kan unnlate å sende ut forslag på høring, men det kan også gjelde for eksempel forskrifter som berører rikets sikkerhet. Når ~~forskriftene~~ er gitt skal den publiseres i ''[[Norsk Lovtidend]]''. På nettstedet Lovdata finner man også kobling mellom de enkelte lover og forskriftene som er knytta til dem. Når en forskrift er gitt og publisert i henhold til forvaltningsloven er forvaltningen bundet av den, og kan bare fravike den dersom det uttrykkelig er gitt adgang til det i forskriften eller hjemmelsloven.		Før en forskrift vedtas skal berørte parter, både institusjoner, organisasjoner og interessegrupper samt privatpersoner få anledning til å uttale seg i en høringsrunde. Dette kan fravikes dersom det ikke er praktisk gjennomførbart, åpenbart er unødvendig eller det kan vanskeliggjøre gjennomføring. I praksis er det særlig i hastesaker at et forvaltningsorgan kan unnlate å sende ut forslag på høring, men det kan også gjelde for eksempel forskrifter som berører rikets sikkerhet. Når forskriften er gitt skal den publiseres i ''[[Norsk Lovtidend]]''. På nettstedet Lovdata finner man også kobling mellom de enkelte lover og forskriftene som er knytta til dem. Når en forskrift er gitt og publisert i henhold til forvaltningsloven er forvaltningen bundet av den, og kan bare fravike den dersom det uttrykkelig er gitt adgang til det i forskriften eller hjemmelsloven.

	==Noter==		==Noter==

Cnyborg på 24. feb. 2017 kl. 09:07

2017-02-24T09:07:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2017 kl. 09:07
Linje 4:		Linje 4:

	Før en forskrift vedtas skal berørte parter, både institusjoner, organisasjoner og interessegrupper samt privatpersoner få anledning til å uttale seg i en høringsrunde. Dette kan fravikes dersom det ikke er praktisk gjennomførbart, åpenbart er unødvendig eller det kan vanskeliggjøre gjennomføring. I praksis er det særlig i hastesaker at et forvaltningsorgan kan unnlate å sende ut forslag på høring, men det kan også gjelde for eksempel forskrifter som berører rikets sikkerhet. Når forskriftene er gitt skal den publiseres i ''[[Norsk Lovtidend]]''. På nettstedet Lovdata finner man også kobling mellom de enkelte lover og forskriftene som er knytta til dem. Når en forskrift er gitt og publisert i henhold til forvaltningsloven er forvaltningen bundet av den, og kan bare fravike den dersom det uttrykkelig er gitt adgang til det i forskriften eller hjemmelsloven.		Før en forskrift vedtas skal berørte parter, både institusjoner, organisasjoner og interessegrupper samt privatpersoner få anledning til å uttale seg i en høringsrunde. Dette kan fravikes dersom det ikke er praktisk gjennomførbart, åpenbart er unødvendig eller det kan vanskeliggjøre gjennomføring. I praksis er det særlig i hastesaker at et forvaltningsorgan kan unnlate å sende ut forslag på høring, men det kan også gjelde for eksempel forskrifter som berører rikets sikkerhet. Når forskriftene er gitt skal den publiseres i ''[[Norsk Lovtidend]]''. På nettstedet Lovdata finner man også kobling mellom de enkelte lover og forskriftene som er knytta til dem. Når en forskrift er gitt og publisert i henhold til forvaltningsloven er forvaltningen bundet av den, og kan bare fravike den dersom det uttrykkelig er gitt adgang til det i forskriften eller hjemmelsloven.

			==Noter==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 24. feb. 2017 kl. 09:07

2017-02-24T09:07:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2017 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	En '''forskrift''' (bm) eller '''føreskrift''' (nn) er en bestemmelse fra forvaltningsmyndighetene om borgernes rettigheter og plikter. De dekker gjerne et spesifikt saksområde, og er også gjerne knytta til en bestemt lov, eller fungerer som klargjøring av forholdet mellom flere lover. Forskriftene skal inneholde tydelig henvisning til lovhjemmel, og det skal også være klart hvilket forvaltningsorgan det er som har gitt dem. Ofte er det spesifisert i lover at nærmere bestemmelser gis i forskrift. Dermed kan et lovmessig prinsipp ligge fast uten av man trenger å endre loven når forutsetningene endres, mens man gjennom forskrift kan justere for eksempel avgiftsnivåer eller andre tiltak ut fra behov.		En '''forskrift''' (bm) eller '''føreskrift''' (nn) er en bestemmelse fra forvaltningsmyndighetene om borgernes rettigheter og plikter. De dekker gjerne et spesifikt saksområde, og er også gjerne knytta til en bestemt lov, eller fungerer som klargjøring av forholdet mellom flere lover. Forskriftene skal inneholde tydelig henvisning til lovhjemmel, og det skal også være klart hvilket forvaltningsorgan det er som har gitt dem. Ofte er det spesifisert i lover at nærmere bestemmelser gis i forskrift. Dermed kan et lovmessig prinsipp ligge fast uten av man trenger å endre loven når forutsetningene endres, mens man gjennom forskrift kan justere for eksempel avgiftsnivåer eller andre tiltak ut fra behov. Det betyr også at mens det er [[Stortinget]] som bestemmer lovene, som det kan ta lang tid å endre, kan den sittende [[regjeringa]] tilpasse anvendelsen av loven gjennom ny forskrift.

	Reglene for forskrifter finnes i ''forvaltningsloven]]s kapittel VII, §§ 37–40.<ref>Se [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_7 Forvaltningsloven kap. VII] på Lovdata.</ref>		Reglene for forskrifter finnes i ''[[forvaltningsloven]]s'' kapittel VII, §§ 37–40.<ref>Se [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_7 Forvaltningsloven kap. VII] på Lovdata.</ref>

	Før en forskrift vedtas skal berørte parter, både institusjoner, organisasjoner og interessegrupper samt privatpersoner få anledning til å uttale seg i en høringsrunde. Dette kan fravikes dersom det ikke er praktisk gjennomførbart, åpenbart er unødvendig eller det kan vanskeliggjøre gjennomføring. I praksis er det særlig i hastesaker at et forvaltningsorgan kan unnlate å sende ut forslag på høring, men det kan også gjelde for eksempel forskrifter som berører rikets sikkerhet. Når forskriftene er gitt skal den publiseres i ''[[Norsk Lovtidend]]''. På nettstedet Lovdata finner man også kobling mellom de enkelte lover og forskriftene som er knytta til dem. Når en forskrift er gitt og publisert i henhold til forvaltningsloven er forvaltningen bundet av den, og kan bare fravike den dersom det uttrykkelig er gitt adgang til det i forskriften eller hjemmelsloven.		Før en forskrift vedtas skal berørte parter, både institusjoner, organisasjoner og interessegrupper samt privatpersoner få anledning til å uttale seg i en høringsrunde. Dette kan fravikes dersom det ikke er praktisk gjennomførbart, åpenbart er unødvendig eller det kan vanskeliggjøre gjennomføring. I praksis er det særlig i hastesaker at et forvaltningsorgan kan unnlate å sende ut forslag på høring, men det kan også gjelde for eksempel forskrifter som berører rikets sikkerhet. Når forskriftene er gitt skal den publiseres i ''[[Norsk Lovtidend]]''. På nettstedet Lovdata finner man også kobling mellom de enkelte lover og forskriftene som er knytta til dem. Når en forskrift er gitt og publisert i henhold til forvaltningsloven er forvaltningen bundet av den, og kan bare fravike den dersom det uttrykkelig er gitt adgang til det i forskriften eller hjemmelsloven.

Cnyborg: Ny side: En '''forskrift''' (bm) eller '''føreskrift''' (nn) er en bestemmelse fra forvaltningsmyndighetene om borgernes rettigheter og plikter. De dekker gjerne et spesifikt saksområde, og er...

2017-02-24T09:05:50Z

Ny side: En '''forskrift''' (bm) eller '''føreskrift''' (nn) er en bestemmelse fra forvaltningsmyndighetene om borgernes rettigheter og plikter. De dekker gjerne et spesifikt saksområde, og er...

Ny side

En '''forskrift''' (bm) eller '''føreskrift''' (nn) er en bestemmelse fra forvaltningsmyndighetene om borgernes rettigheter og plikter. De dekker gjerne et spesifikt saksområde, og er også gjerne knytta til en bestemt lov, eller fungerer som klargjøring av forholdet mellom flere lover. Forskriftene skal inneholde tydelig henvisning til lovhjemmel, og det skal også være klart hvilket forvaltningsorgan det er som har gitt dem. Ofte er det spesifisert i lover at nærmere bestemmelser gis i forskrift. Dermed kan et lovmessig prinsipp ligge fast uten av man trenger å endre loven når forutsetningene endres, mens man gjennom forskrift kan justere for eksempel avgiftsnivåer eller andre tiltak ut fra behov.

Reglene for forskrifter finnes i ''forvaltningsloven]]s kapittel VII, §§ 37–40.<ref>Se [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_7 Forvaltningsloven kap. VII] på Lovdata.</ref>

Før en forskrift vedtas skal berørte parter, både institusjoner, organisasjoner og interessegrupper samt privatpersoner få anledning til å uttale seg i en høringsrunde. Dette kan fravikes dersom det ikke er praktisk gjennomførbart, åpenbart er unødvendig eller det kan vanskeliggjøre gjennomføring. I praksis er det særlig i hastesaker at et forvaltningsorgan kan unnlate å sende ut forslag på høring, men det kan også gjelde for eksempel forskrifter som berører rikets sikkerhet. Når forskriftene er gitt skal den publiseres i ''[[Norsk Lovtidend]]''. På nettstedet Lovdata finner man også kobling mellom de enkelte lover og forskriftene som er knytta til dem. Når en forskrift er gitt og publisert i henhold til forvaltningsloven er forvaltningen bundet av den, og kan bare fravike den dersom det uttrykkelig er gitt adgang til det i forskriften eller hjemmelsloven.

==Litteratur==

* [https://snl.no/forskrift Forskrift]

[[Kategori:Offentlig forvaltning]]