Forsvarets forskningsinstitutt - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Bauta for Forskning og knoppskyting */ lenke

2022-10-04T09:06:36Z

Bauta for Forskning og knoppskyting: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2022 kl. 09:06
Linje 24:		Linje 24:

	=== Leif Tronstad ===		=== Leif Tronstad ===
	Forskeren som sto bak ideen het [[Leif Tronstad]]. I [[London]] var han knyttet til [[Forsvarets Overkommando]], med [[~~Major\|~~major]]s rang. Han skulle bli en av de mest kjente motstandsmennene. Tronstad hadde en vesentlig rolle i [[Tungtvannsaksjonen]] på [[Vemork]] i [[1943]]. Det var et anlegg han selv hadde vært med på å planlegge. Nå måtte han planlegge sabotasjen. Allerede i [[1948]] ble aksjonen spillefilmmateriale, i norsk-franske «Kampen om tungtvannet».		Forskeren som sto bak ideen het [[Leif Tronstad]]. I [[London]] var han knyttet til [[Forsvarets Overkommando]], med [[major]]s rang. Han skulle bli en av de mest kjente motstandsmennene. Tronstad hadde en vesentlig rolle i [[Tungtvannsaksjonen]] på [[Vemork]] i [[1943]]. Det var et anlegg han selv hadde vært med på å planlegge. Nå måtte han planlegge sabotasjen. Allerede i [[1948]] ble aksjonen spillefilmmateriale, i norsk-franske «Kampen om tungtvannet».

	Bærums-gutten Tronstad hadde startet som kjemiker. Han hadde studert både i [[Berlin \|Berlin]] og i Cambridge. Ved [[NTH]] hadde han tittelen professor. I [[Storbritannia]] var han blitt et kjent og vel ansett navn allerede i tiåret før. Det skulle vise seg å komme Norges sak til gode. Leif Tronstad var sentral i mer enn å planlegge og organisere [[Vemork]]-aksjonen. For denne innsatsen ble han belønnet med Order of the British Empire. Han var også med på å organisere avlytting av tyske offiserer i Norge. Denne avlyttingen framskaffet blant annet opplysninger om den tyske produksjonen av flyvende bomber (V1) ved Peenemünde. Opplysningene førte til omfattende bombeangrep som satte produksjonen tilbake. Dette skaffet britene et hardt tiltrengt pusterom.		Bærums-gutten Tronstad hadde startet som kjemiker. Han hadde studert både i [[Berlin \|Berlin]] og i Cambridge. Ved [[NTH]] hadde han tittelen professor. I [[Storbritannia]] var han blitt et kjent og vel ansett navn allerede i tiåret før. Det skulle vise seg å komme Norges sak til gode. Leif Tronstad var sentral i mer enn å planlegge og organisere [[Vemork]]-aksjonen. For denne innsatsen ble han belønnet med Order of the British Empire. Han var også med på å organisere avlytting av tyske offiserer i Norge. Denne avlyttingen framskaffet blant annet opplysninger om den tyske produksjonen av flyvende bomber (V1) ved Peenemünde. Opplysningene førte til omfattende bombeangrep som satte produksjonen tilbake. Dette skaffet britene et hardt tiltrengt pusterom.
Linje 157:		Linje 157:

	== Bauta for Forskning og knoppskyting ==		== Bauta for Forskning og knoppskyting ==
	En bauta for Forskning og knoppskyting ble i 2012 avduket ved Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for energiteknikk på Kjeller av fagforeningen Teknas visepresident Lise Lyngsnes Randeberg. Bautaen er reist «for å hedre forskningsmiljøene på Kjeller, forsvar og industri – militær og sivil knoppskyting».		En [[bauta for Forskning og knoppskyting]] ble i 2012 avduket ved Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for energiteknikk på Kjeller av fagforeningen Teknas visepresident Lise Lyngsnes Randeberg. Bautaen er reist «for å hedre forskningsmiljøene på Kjeller, forsvar og industri – militær og sivil knoppskyting».

	== Ansatte ==		== Ansatte ==

Steinar Bunæs: /* FFIs forløper */

2022-09-11T09:25:45Z

FFIs forløper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2022 kl. 09:25
Linje 40:		Linje 40:
	FFI 1.JPG\|FFI er nå i bygningene etter det tyske sykehuset. Foto 2021 Steinar Bunæs.		FFI 1.JPG\|FFI er nå i bygningene etter det tyske sykehuset. Foto 2021 Steinar Bunæs.
	FFI 2 - sykehuset.JPG\|FFI i det tyske sykehuset. Foto 2021 Steinar Bunæs.		FFI 2 - sykehuset.JPG\|FFI i det tyske sykehuset. Foto 2021 Steinar Bunæs.
	FFI Dompa 1950.jpg\|FFI Dompa 1950. Pilotanlegg for ~~rakettdrivstofferog~~ eksplosiver. Grunnen ervervet 1950.		FFI Dompa 1950.jpg\|FFI Dompa 1950. Pilotanlegg for rakettdrivstoffer og eksplosiver. Grunnen ervervet 1950.
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: Redigering. Fjernet {{Under arbeid}}.

2022-01-31T17:58:46Z

Redigering. Fjernet {{Under arbeid}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 17:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	{{thumb\|Kjellers forsknings område.PNG\|Kjellers forsknings område, FFI ligger til venstre i bildet.\|FFI/FFI}}		{{thumb\|Kjellers forsknings område.PNG\|Kjellers forsknings område, FFI ligger til venstre i bildet.\|FFI/FFI}}
	{{thumb\|Kjeller.jpg\|FFI er lokalisert i Kjellers forskningsområde lengst bak i bildet.\|Stig Ervland/Skedsmo kommune}}		{{thumb\|Kjeller.jpg\|FFI er lokalisert i Kjellers forskningsområde lengst bak i bildet.\|Stig Ervland/Skedsmo kommune}}
Linje 43:		Linje 42:
	FFI Dompa 1950.jpg\|FFI Dompa 1950. Pilotanlegg for rakettdrivstofferog eksplosiver. Grunnen ervervet 1950.		FFI Dompa 1950.jpg\|FFI Dompa 1950. Pilotanlegg for rakettdrivstofferog eksplosiver. Grunnen ervervet 1950.
	</gallery>		</gallery>



	== Oppbygningen av FFI ==		== Oppbygningen av FFI ==
Linje 61:		Linje 58:

	== Det store nye Avdeling E-bygget sto klart i 1962 ==		== Det store nye Avdeling E-bygget sto klart i 1962 ==
	Det spilte en en viktig rolle i omorganiseringen av FFI og den videre utviklingen av instituttet. Fellesverkstedet fikk en ny bygning i 1977. Alle avdelingene ble samlet på Kjeller med unntak av avdeling for undervannssystemer som holdt til på [[Karljohansvern]] i Horten nær sjøen. Det store, nye elektronikkbygget ble innflyttingsklart i 1962. Dit flyttet radaravdelingen i Bergen, ikke uten motstand, og mange tok andre jobber i Bergen og Trondheim. For å gjøre flyttingen lettere for de ansatte ble det dannet borettslag med rekkehus og små eneboliger i Korsfjellet på [[Skedsmokorset]]. De sto innflyttingsklare i 1962-63. I tillegg fikk flere kjøpt tomter i området der de kunne bygge eget hus.		Det moderne bygget spilte en viktig rolle i omorganiseringen av FFI og den videre utviklingen av instituttet. Dit flyttet radaravdelingen i Bergen, ikke uten motstand, og mange tok andre jobber i Bergen og Trondheim. For å gjøre flyttingen lettere for de ansatte ble det dannet borettslag med rekkehus og små eneboliger i Korsfjellet på [[Skedsmokorset]]. De sto innflyttingsklare i 1962-63. I tillegg fikk flere kjøpt tomter i området der de kunne bygge eget hus.

	Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og ~~dagbaserte~~ kampsystemer. ~~Avd E~~ fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da ~~Avdeling Tox~~ ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget.		Alle avdelingene ble nå samlet på Kjeller med unntak av avdeling for undervannssystemer som holdt til på [[Karljohansvern]] i [[Horten]] nær sjøen. Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og databaserte kampsystemer. Avdelingen fikk 40 % av instituttets kapasitet som nå hadde fått over 500 ansatte, mye pga. Penguin-programmet.

			Penguin-programmet trengte mer plass, så Avdeling E «annekterte» det gamle Kjemitekniske med destillasjonskolonne i [[1964]]. Tårnet ble innredet med fire etasjer som ga rom for uisolerte, lave kontorer og møterom. Det var ikke så viktig den gangen. Resten av bygget ble laboratorier for presisjonsmåling på gyroskoper og akselerometre, servolaboratorium og elektronikk for styreseksjonen av raketten i tillegg til kontorer og monteringshall for slutt-test av styreseksjonen og behandling av skytedata. Over 30 forskere og ingeniører hadde sitt arbeid i huset vi kalte «Styrehuset.» Senere fikk Styrehuset også ansvar for navigasjonssystemer for fartøyer og stabiliserte sensorplattformer blant annet. Det er nå revet og erstattet med et større bygg.

			Videre utbygging skjedde ved at Fellesverkstedet fikk en ny bygning i [[1977]]. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i [[1996]] da AvdelingTox ble flyttet dit fra Dompa. Der fikk de en stor ny bygning med en moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
Linje 73:		Linje 74:

	== Betydningen av FFI ==		== Betydningen av FFI ==
	Den innsikt som norske forskere fikk gjennom arbeidet i britiske forskningslaboratorier la føringer for FFI i mange år. Den innsikten i moderne teknologi som forskerne ervervet under krigen gjorde at FFI etter krigen fremsto som det ledende senter i Norge innen elektronikk, telekommunikasjon, akustikk og data, samt raketteknologi og atomenergi gjennom Gunnar Randers. Hans C. Christensen var eneste nordmann som deltok i rakettutviklingen i Storbritannia. Han ble senere leder for FFIs rakettmotorutvikling.		Den innsikt som norske forskere fikk gjennom arbeidet i britiske forskningslaboratorier la føringer for FFI i mange år. Den innsikten i moderne teknologi som forskerne ervervet under krigen gjorde at FFI etter krigen fremsto som det ledende senter i Norge innen elektronikk, telekommunikasjon, akustikk og data, samt raketteknologi og atomenergi gjennom [[Gunnar Randers]]. Hans C. Christensen var eneste nordmann som deltok i rakettutviklingen i [[Storbritannia]]. Han ble senere leder for FFIs rakettmotorutvikling.

	Instituttet ble etablert med høye ambisjoner, som ble fulgt opp av generøse bevilgninger. Det ble forsket på nye teknologier som sonar, radar, missiler og telekommunikasjon. Slagordet var «Aldri mer skulle Forsvaret utstyres med forrige krigs teknologi». Instituttets arbeid ga resultater som også fikk betydning i sivil sektor. Dette inngikk i ønsket om at instituttet skulle medvirke til å bygge opp teknologisk avansert industri i landet.		Instituttet ble etablert med høye ambisjoner, som ble fulgt opp av generøse bevilgninger. Det ble forsket på nye teknologier som sonar, radar, missiler og telekommunikasjon. Slagordet var «Aldri mer skulle Forsvaret utstyres med forrige krigs teknologi». Instituttets arbeid ga resultater som også fikk betydning i sivil sektor. Dette inngikk i ønsket om at instituttet skulle medvirke til å bygge opp teknologisk avansert industri i landet.
Linje 80:		Linje 81:
	I Bergen utviklet Radaravdelingen radiolinjesystemer for overføring av telekommunikasjon over lange avstander. Nera Bergen ble etablert i 1949 og de første leveransene gikk først til [[Luftforsvaret]] og så til [[Televerket]], men ikke uten tunge runder der regjeringen til slutt tok avgjørelsen. Man stolte ikke på avansert norsk teknologi, det var amerikanske systemer som var ønsket. Neras radiolinjer ble en suksess, og [[NATO]] og norske og utenlandske teleselskap ble store kunder over flere tiår. FFI hadde vært med på å bygge opp avansert elektronikkindustri i landet.		I Bergen utviklet Radaravdelingen radiolinjesystemer for overføring av telekommunikasjon over lange avstander. Nera Bergen ble etablert i 1949 og de første leveransene gikk først til [[Luftforsvaret]] og så til [[Televerket]], men ikke uten tunge runder der regjeringen til slutt tok avgjørelsen. Man stolte ikke på avansert norsk teknologi, det var amerikanske systemer som var ønsket. Neras radiolinjer ble en suksess, og [[NATO]] og norske og utenlandske teleselskap ble store kunder over flere tiår. FFI hadde vært med på å bygge opp avansert elektronikkindustri i landet.

	Utvikling av rakett-teknologi med faststoffmotorer ble tidlig startet på FFI. Det første store våpensystemet var Terne som ble utviklet på [[1950-tallet]]. Det var et antiubåtvåpen for våre fregatter. Sonarsensorer kunne plukke opp lydekko fra ubåter, et datasystem beregnet vinkelen utskytingsrampen om bord måtte ha for at den ballistiske raketten kunne penetrerte havoverflaten slik at raketten med stridshodet kunne gli ned og treffe ubåten. FFI-forskere kom hjem strålende fornøyd etter prøveskytinger i Key West i 1962 der atomubåten ~~Nautulus~~ kom til overflaten med raketter med kalde stridshoder struttende ut av ytterhuden. [[Kongsberg Våpenfabrikk]] produserte Terne for våre fem fregatter, men de klarte ikke å selge systemet til andre mariner selv om systemet høstet mange lovord i NATO. Dette ga FFI og norsk forsvarsindustri selvtillit. Man kunne utvikle og produsere komplette våpensystemer. Og [[Raufoss]] fikk utvikle ny rakett-teknologi, noe de senere ble eksperter på.		Utvikling av rakett-teknologi med faststoffmotorer ble tidlig startet på FFI. Det første store våpensystemet var Terne som ble utviklet på [[1950-tallet]]. Det var et antiubåtvåpen for våre fregatter. Sonarsensorer kunne plukke opp lydekko fra ubåter, et datasystem beregnet vinkelen utskytingsrampen om bord måtte ha for at den ballistiske raketten kunne penetrerte havoverflaten slik at raketten med stridshodet kunne gli ned og treffe ubåten. FFI-forskere kom hjem strålende fornøyd etter prøveskytinger i Key West i 1962 der atomubåten Nautilus kom til overflaten med raketter med kalde stridshoder struttende ut av ytterhuden. [[Kongsberg Våpenfabrikk]] produserte Terne for våre fem fregatter, men de klarte ikke å selge systemet til andre mariner selv om systemet høstet mange lovord i NATO. Dette ga FFI og norsk forsvarsindustri selvtillit. Man kunne utvikle og produsere komplette våpensystemer. Og [[Raufoss]] fikk utvikle ny rakett-teknologi, noe de senere ble eksperter på.

	En viktig utvikling på 50-tallet ved FFI var nærhetsbrannrør, en enhet som sitter i spissen på granater og stridshoder slik at eksplosivene går av selv om det ikke er direkte treff. Dette var avansert teknologi som Norge ikke fikk fra allierte, men som var essensiell ved utvikling av våpensystemer. FFI lyktes med utviklingen og Kongsberg fikk en viktig produksjonslinje. Brannrøret var også en kritisk komponent i Terne-prosjektet og i Raufoss sine granater.		En viktig utvikling på 50-tallet ved FFI var nærhetsbrannrør, en enhet som sitter i spissen på granater og stridshoder slik at eksplosivene går av selv om det ikke er direkte treff. Dette var avansert teknologi som Norge ikke fikk fra allierte, men som var essensiell ved utvikling av våpensystemer. FFI lyktes med utviklingen og Kongsberg fikk en viktig produksjonslinje. Brannrøret var også en kritisk komponent i Terne-prosjektet og i Raufoss sine granater.
Linje 86:		Linje 87:
	Den første digitale datamaskinen FREDERIC ble ført inn som diplomatpost fra Storbritannia i 1957. Med sine 2000 elektronrør og 20 kW energibruk var det et stort beist som fikk sin egen bygning mellom Fysikk- og Kjemiavdelingen. Dette var den viktigste datamaskinen i Norge på slutten av 1950-tallet, og den sørget for at FFI lenge hadde landets tyngste IT-miljø. Den hadde også stor betydning for utviklingen av bl.a. Terne.		Den første digitale datamaskinen FREDERIC ble ført inn som diplomatpost fra Storbritannia i 1957. Med sine 2000 elektronrør og 20 kW energibruk var det et stort beist som fikk sin egen bygning mellom Fysikk- og Kjemiavdelingen. Dette var den viktigste datamaskinen i Norge på slutten av 1950-tallet, og den sørget for at FFI lenge hadde landets tyngste IT-miljø. Den hadde også stor betydning for utviklingen av bl.a. Terne.

	I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI.		I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget [[Blindern]]-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI.

	== Nye institutter på Kjeller ==		== Nye institutter på Kjeller ==
Linje 122:		Linje 123:
	[[Bilde:Symposium 10.JPG\|thumb\|200px\|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]]		[[Bilde:Symposium 10.JPG\|thumb\|200px\|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]]
	== Datasystemer og ildledning ==		== Datasystemer og ildledning ==
	Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI.		Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var [https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Sk%C3%A5r Rolf Skår]. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI.
	Andre forskere startet på Kongsberg og utviklet militære versjoner bygget på minimaskinen SAM. De inngikk i en rekke ildlednings- og kommando og kontrollsystemer som skulle bli et kjerneområde for Kongsberg, noe de er også i dag.		Andre forskere startet på Kongsberg og utviklet militære versjoner bygget på minimaskinen SAM. De inngikk i en rekke ildlednings- og kommando og kontrollsystemer som skulle bli et kjerneområde for Kongsberg, noe de er også i dag.

Linje 147:		Linje 148:
	I dag er TSS blitt KSAT eid 50% av Kongsberg og 50% av Norsk Romsenter. De har installasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Antarktis og verden over og behandler data fra alle typer jordobservasjonssatellitter. De har blitt den største tjenestelerandøren i verden på nedlesing av data fra slike satellitter.		I dag er TSS blitt KSAT eid 50% av Kongsberg og 50% av Norsk Romsenter. De har installasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Antarktis og verden over og behandler data fra alle typer jordobservasjonssatellitter. De har blitt den største tjenestelerandøren i verden på nedlesing av data fra slike satellitter.

			[[Bilde:HK foran styrehuset 1964.jpg\|thumb\|200px\|Henry Kjell Johansen foran styrehuset 1964. Huset er i dag revet.]]
	[[Bilde:~~Henry Kjell Johansen~~.~~PNG~~\|thumb\|200px\|Henry Kjell Johansen. ~~Foto Steinar Bunæs~~.]]
	== Andre utviklingslinjer ==		== Andre utviklingslinjer ==
	Omtalen over viser noen viktige utviklingslinjer som har vært med på å utvikle norsk industri. Flere prosjekter har bidratt. HUGIN autonome undervannsdrone har dannet grunnlag for viktige ytelser i maritim minebekjempelse og sivile anvendelser med bedrifter i Horten. Den vil være en sentral komponent i et autonomt mineryddingssystem.		Omtalen over viser noen viktige utviklingslinjer som har vært med på å utvikle norsk industri. Flere prosjekter har bidratt. HUGIN autonome undervannsdrone har dannet grunnlag for viktige ytelser i maritim minebekjempelse og sivile anvendelser med bedrifter i Horten. Den vil være en sentral komponent i et autonomt mineryddingssystem.

Steinar Bunæs: Redigering.

2022-01-30T18:58:25Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2022 kl. 18:58
Linje 64:		Linje 64:

	Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og dagbaserte kampsystemer. Avd E fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da Avdeling Tox ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget.		Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og dagbaserte kampsystemer. Avd E fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da Avdeling Tox ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>

	FFI rakettoppskyting.jpg\|FFI driver også med rakettoppskyting.		FFI rakettoppskyting.jpg\|FFI driver også med rakettoppskyting.
	Aftenposten 8.11.1988.PNG\|Forhindret norsk datakatastrofe.		Aftenposten 8.11.1988.PNG\|Forhindret norsk datakatastrofe.
Linje 87:		Linje 87:

	I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI.		I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI.
	{{thumb\|Kystvaktfartøy.png\|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen. FFI utviklet navigasjon og operasjonssentralen etter ildlednigssystemer for ubåter.\|FFI/FFI}}

	~~<gallery widths=250 heights=250>~~
	~~Televerket Kjeller 1992.jpg\|Televerkets Forskningsinstitutt TF, Kjeller 1992. I 2022 holder [[OsloMet]] til her.~~
	~~Norsar - Inst for teknologisyst..JPG\|Norsar - Institutt for teknologisystemer.~~
	~~</gallery>~~

	== Nye institutter på Kjeller ==		== Nye institutter på Kjeller ==
Linje 103:		Linje 97:

	[[Universitetssenteret på Kjeller]] (UNIK) ble etablert som en stiftelse i 1987. Det var et studiested for master- og PhD-studenter hovedsakelig fra UiO og [[NTNU]] med det formål å utvikle og drive universitetsstudier og forskning, og styrke samarbeidet mellom stifterne og næringslivet. Stifterne var UiO, NTNU og de tre forskningsinstituttene FFI, Telenor R&I og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE). UNIK hentet mange av sine forelesere og stab fra FFI. UNIK overtok lokalene til det tidligere regnesentrert på Kjeller, se over. Flere knoppskytinger har senere kommet til, slik at Kjeller i dag har blitt den nest største forskningsparken i Norge etter SINTEF i Trondheim.		[[Universitetssenteret på Kjeller]] (UNIK) ble etablert som en stiftelse i 1987. Det var et studiested for master- og PhD-studenter hovedsakelig fra UiO og [[NTNU]] med det formål å utvikle og drive universitetsstudier og forskning, og styrke samarbeidet mellom stifterne og næringslivet. Stifterne var UiO, NTNU og de tre forskningsinstituttene FFI, Telenor R&I og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE). UNIK hentet mange av sine forelesere og stab fra FFI. UNIK overtok lokalene til det tidligere regnesentrert på Kjeller, se over. Flere knoppskytinger har senere kommet til, slik at Kjeller i dag har blitt den nest største forskningsparken i Norge etter SINTEF i Trondheim.
			<gallery widths=250 heights=250>
			Televerket Kjeller 1992.jpg\|Televerkets Forskningsinstitutt TF, Kjeller 1992. I 2022 holder [[OsloMet]] til her.
			Norsar - Inst for teknologisyst..JPG\|Norsar - Institutt for teknologisystemer.
			</gallery>
			[[Bilde:Ildledningssentral.png\|thumb\|300px\|Ildledningssentral for ULA-klassen ubåter, utviklet av FFI.]]
			{{thumb\|Kystvaktfartøy.png\|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen. FFI utviklet navigasjon og operasjonssentralen etter ildlednigssystemer for ubåter.\|FFI/FFI}}

	'''Store prosjekter etter 1960'''		'''Store prosjekter etter 1960'''

	[[Bilde:Penguin på MTB 1972.jpg\|thumb\|300px\|Penguin montert på MTB 1972.jpg]]		[[Bilde:Penguin på MTB 1972.jpg\|thumb\|300px\|Penguin montert på MTB 1972.jpg]]
	== Sjømålsmissiler ==		== Sjømålsmissiler ==
Linje 118:		Linje 119:

	FFI og Kongsberg startet utviklingen av femte generasjon taktiske sjø- og landmål-missilet NSM i 1986. I dag anskaffes dette i flere av de største vestlige land bl.a. som hovedvåpen på nye amerikanske fregatter.		FFI og Kongsberg startet utviklingen av femte generasjon taktiske sjø- og landmål-missilet NSM i 1986. I dag anskaffes dette i flere av de største vestlige land bl.a. som hovedvåpen på nye amerikanske fregatter.
	~~[[Bilde:Ildledningssentral.png\|thumb\|300px\|Ildledningssentral for ULA-klassen ubåter, utviklet av FFI.]]~~
	[[Bilde:Symposium 10.JPG\|thumb\|200px\|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]]		[[Bilde:Symposium 10.JPG\|thumb\|200px\|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]]
	== Datasystemer og ildledning ==		== Datasystemer og ildledning ==

Steinar Bunæs: Redigering.

2022-01-29T18:03:48Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 18:03
Linje 11:		Linje 11:
	FFI og Fredly flyfoto.PNG\|På dette flyfotoet FFI og ligger Fredly gartneri til venstre og de eldre bygningene som FFi overtok. Årstall ca 1955.		FFI og Fredly flyfoto.PNG\|På dette flyfotoet FFI og ligger Fredly gartneri til venstre og de eldre bygningene som FFi overtok. Årstall ca 1955.
	Fysikkbygget.jpg\|Fysikkbygget ble etter krigen overtatt av FFI.		Fysikkbygget.jpg\|Fysikkbygget ble etter krigen overtatt av FFI.
	~~Televerket Kjeller 1992.jpg\|Televerkets Forskningsinstitutt TF, Kjeller 1992. I 2022 holder OsloMet til her.~~
	~~Norsar - Inst for teknologisyst..JPG\|Norsar - Institutt for teknologisystemer.~~
	</gallery>		</gallery>

Linje 62:		Linje 60:
	På slutten av 50-tallet var instituttet geografisk spredt og uten sterk sentral styring. Mange stridigheter og svak koordinering gjorde at Hansteen-utvalget foreslo mer konsentrasjon. *[https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Lied] Finn Lied var en sterk talsmann for endringer som forskningssjef fra 1953. Han ble direktør i 1957. Han flyttet sentralstaben fra Oslo til det nye sentralbygget på Kjeller som ble bygget i 1953. Det rommet i tillegg fellesverkstedet og gruppen for systemanalyser som var et rådgivende organ for direktøren. Lied ble ansvarlig leder for instituttet og avdelingene mistet sin frie stilling.		På slutten av 50-tallet var instituttet geografisk spredt og uten sterk sentral styring. Mange stridigheter og svak koordinering gjorde at Hansteen-utvalget foreslo mer konsentrasjon. *[https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Lied] Finn Lied var en sterk talsmann for endringer som forskningssjef fra 1953. Han ble direktør i 1957. Han flyttet sentralstaben fra Oslo til det nye sentralbygget på Kjeller som ble bygget i 1953. Det rommet i tillegg fellesverkstedet og gruppen for systemanalyser som var et rådgivende organ for direktøren. Lied ble ansvarlig leder for instituttet og avdelingene mistet sin frie stilling.

	== Fellesverkstedet fikk en ny bygning i 1977 ==		== Det store nye Avdeling E-bygget sto klart i 1962 ==
	Alle avdelingene ble samlet på Kjeller med unntak av avdeling for undervannssystemer som holdt til på [[Karljohansvern]] i Horten nær sjøen. Det store, nye elektronikkbygget ble innflyttingsklart i 1962. Dit flyttet radaravdelingen i Bergen, ikke uten motstand, og mange tok andre jobber i Bergen og Trondheim. For å gjøre flyttingen lettere for de ansatte ble det dannet borettslag med rekkehus og små eneboliger i Korsfjellet på [[Skedsmokorset]]. De sto innflyttingsklare i 1962-63. I tillegg fikk flere kjøpt tomter i området der de kunne bygge eget hus.		Det spilte en en viktig rolle i omorganiseringen av FFI og den videre utviklingen av instituttet. Fellesverkstedet fikk en ny bygning i 1977. Alle avdelingene ble samlet på Kjeller med unntak av avdeling for undervannssystemer som holdt til på [[Karljohansvern]] i Horten nær sjøen. Det store, nye elektronikkbygget ble innflyttingsklart i 1962. Dit flyttet radaravdelingen i Bergen, ikke uten motstand, og mange tok andre jobber i Bergen og Trondheim. For å gjøre flyttingen lettere for de ansatte ble det dannet borettslag med rekkehus og små eneboliger i Korsfjellet på [[Skedsmokorset]]. De sto innflyttingsklare i 1962-63. I tillegg fikk flere kjøpt tomter i området der de kunne bygge eget hus.

	Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og dagbaserte kampsystemer. Avd E fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da Avdeling Tox ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget.		Avdelingsstrukturen ble også endret, der Avdeling E fikk ansvaret for utvikling av nye, store våpensystemer og dagbaserte kampsystemer. Avd E fikk 40 % av instituttets kapasitet. Siste ledd i samlingen av FFI til «hovedbølet» skjedde i 1996 da Avdeling Tox ble flyttet fra Dompa og fikk en ny moderne dyrestall på baksiden av det tidligere Kjemibygget.
Linje 89:		Linje 87:

	I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI.		I 1964 var det slutt. Nye transistorbasert datamaskiner for store datasentre kom på markedet. I et nytt bygg på Kjeller ble KIRA (Kjellerinstituttenes Regneanlegg) opprettet. FFI, IFA og senere LFK sto for driften. Regneanlegget hadde sin egen stab, flere kom fra de to instituttene. Det ble erstattet av Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK)s nye anlegg. Det ble flyttet over til [[UiO]] i 1987. Regneanlegget var sentralt i utvikling av de neste store prosjektene ved FFI.
	{{thumb\|Kystvaktfartøy.png\|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen.\|FFI/FFI}}		{{thumb\|Kystvaktfartøy.png\|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen. FFI utviklet navigasjon og operasjonssentralen etter ildlednigssystemer for ubåter.\|FFI/FFI}}

			<gallery widths=250 heights=250>
			Televerket Kjeller 1992.jpg\|Televerkets Forskningsinstitutt TF, Kjeller 1992. I 2022 holder [[OsloMet]] til her.
			Norsar - Inst for teknologisyst..JPG\|Norsar - Institutt for teknologisystemer.
			</gallery>

	== Nye institutter på Kjeller ==		== Nye institutter på Kjeller ==
	Etter at atomprosjektet ble skilt ut fra FFI som et selvstendig institutt IFA under [[Norges forskningsråd\|Forskningsrådet]] i 1948, kunne FFI konsolidere sin stilling på Kjeller og vokse til rundt 500 ansatte på 1960-tallet.		Etter at atomprosjektet ble skilt ut fra FFI som et selvstendig institutt IFA under [[Norges forskningsråd\|Forskningsrådet]] i 1948, kunne FFI konsolidere sin stilling på Kjeller og vokse til rundt 500 ansatte på 1960-tallet.
Linje 112:		Linje 116:

	Penguin ble en stor suksess. Norge var først ute i den vestlige verden med taktiske sjømålsmissiler i 1971. Marinens fregatter, MTB-er og F-16 var på slutten av 80-tallet utstyrt med Penguin. I tillegg ble Penguin eksportert til flere vestlige land. I alt 1100 missiler ble produsert, og noen land har fortsatt operative Penguin-missiler.		Penguin ble en stor suksess. Norge var først ute i den vestlige verden med taktiske sjømålsmissiler i 1971. Marinens fregatter, MTB-er og F-16 var på slutten av 80-tallet utstyrt med Penguin. I tillegg ble Penguin eksportert til flere vestlige land. I alt 1100 missiler ble produsert, og noen land har fortsatt operative Penguin-missiler.
	[[Bilde:Ildledningssentral.png\|thumb\|300px\|Ildledningssentral utviklet av FFI.]]
	[[Bilde:Symposium 10.JPG\|thumb\|200px\|Rolf Skår under et ~~symposim~~ i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]]		FFI og Kongsberg startet utviklingen av femte generasjon taktiske sjø- og landmål-missilet NSM i 1986. I dag anskaffes dette i flere av de største vestlige land bl.a. som hovedvåpen på nye amerikanske fregatter.
			[[Bilde:Ildledningssentral.png\|thumb\|300px\|Ildledningssentral for ULA-klassen ubåter, utviklet av FFI.]]
			[[Bilde:Symposium 10.JPG\|thumb\|200px\|Rolf Skår under et symposium i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]]
	== Datasystemer og ildledning ==		== Datasystemer og ildledning ==
	Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI.		Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI.
Linje 120:		Linje 126:
	Modernisering av vårt luftvern krever integrering av mange sensorer og kommando og kontroll. Med nye algoritmer fra FFI utviklet Kongsberg sammen med Raytheon NASAMS som ble operativt i Luftforsvaret fra 1998. Det ble en rekke leveranser til vestlige land, bl.a. for beskyttelse av Det Hvite Hus. Nye versjoner i flere varianter dekker et verdensmarked.		Modernisering av vårt luftvern krever integrering av mange sensorer og kommando og kontroll. Med nye algoritmer fra FFI utviklet Kongsberg sammen med Raytheon NASAMS som ble operativt i Luftforsvaret fra 1998. Det ble en rekke leveranser til vestlige land, bl.a. for beskyttelse av Det Hvite Hus. Nye versjoner i flere varianter dekker et verdensmarked.

	Systemer for data og informasjonsbehandling har vært en viktig utviklingslinje og gitt betydelig industriproduksjon i Norge siden slutten av 60-tallet, og er fortsatt like viktig. Anvendelsene har gått fra ildledning av våpen til kampsystemer, navigasjon og beslutnings¬støttesystemer for kommandosentraler.		Systemer for data og informasjonsbehandling har vært en viktig utviklingslinje og gitt betydelig industriproduksjon i Norge siden slutten av 60-tallet, og er fortsatt like viktig. Anvendelsene har gått fra ildledning av våpen til kampsystemer, navigasjon og beslutnings¬støttesystemer for kommandosentraler. Utvikling av våpensentraler for ubåter, der Kongsberg har blitt en stor leverandør, også i kommende prosjekter.

	== Bruk av verdensrommet ==		== Bruk av verdensrommet ==
Linje 130:		Linje 136:
	Kongsberg Seatex har nå overtatt produksjonen av en serie småsatellitter kalt Norsat, og Kystverket er bruker av data fra satellittene operativt i overvåkningen av havområdene.		Kongsberg Seatex har nå overtatt produksjonen av en serie småsatellitter kalt Norsat, og Kystverket er bruker av data fra satellittene operativt i overvåkningen av havområdene.

	[[Bilde:FFI Satellittovervåkning.png\|thumb\|200px\|FFI ~~er sterkt involvert i satellittovervåkning~~.]]		[[Bilde:FFI Satellittovervåkning.png\|thumb\|200px\|FFI utvikler også små satellitter.]]
	== Satellittovervåkning ==		== Satellittovervåkning ==
	FFI engasjerte seg allerede på 60-tallet med å bygge opp en telemetristasjon for mottak av satellittdata i [[Tromsø]], TTS, og på [[Svalbard]] i samarbeid med Forskningsrådet. Den første ND-maskinen i 1967 ble installert ved TTS. FFI kom sentralt med i Forskningsrådets romkomiteer og deltok for Norge i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.		FFI engasjerte seg allerede på 60-tallet med å bygge opp en telemetristasjon for mottak av satellittdata i [[Tromsø]], TTS, og på [[Svalbard]] i samarbeid med Forskningsrådet. Den første ND-maskinen i 1967 ble installert ved TTS. FFI kom sentralt med i Forskningsrådets romkomiteer og deltok for Norge i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
Linje 136:		Linje 142:
	Som del av suverenitetshevdelsen og forvaltning av de 2 millioner kvadratkilometer havområder under norsk jurisdiksjon, valgte FFI i 1977 å utvikle kompetanse og systemer for å bruke satellitter. Det var særlig radarsatellitter som kunne se gjennom skyer og som ikke trengte dagslys for å gi klare bilder som ble valgt. Den amerikanske radarsatellitten SEASAR demonstrerte i 1978 teknologien, men de store datamengdene og svært krevende prosessering gjorde at det trengtes 1000 ganger kraftigere prosessering enn hva som fantes da, og evne til å svelge unna de store datamengdene om slike satellitter kunne brukes operativt.		Som del av suverenitetshevdelsen og forvaltning av de 2 millioner kvadratkilometer havområder under norsk jurisdiksjon, valgte FFI i 1977 å utvikle kompetanse og systemer for å bruke satellitter. Det var særlig radarsatellitter som kunne se gjennom skyer og som ikke trengte dagslys for å gi klare bilder som ble valgt. Den amerikanske radarsatellitten SEASAR demonstrerte i 1978 teknologien, men de store datamengdene og svært krevende prosessering gjorde at det trengtes 1000 ganger kraftigere prosessering enn hva som fantes da, og evne til å svelge unna de store datamengdene om slike satellitter kunne brukes operativt.
	[[Bilde:Bauta fra Tekna på Kjeller.PNG\|thumb\|300px\|Bauta for forskning og knoppskyting fra Tekna.]]		[[Bilde:Bauta fra Tekna på Kjeller.PNG\|thumb\|300px\|Bauta for forskning og knoppskyting fra Tekna.]]
	FFI medvirket til å få Norge som medlem av ESA, få avtaler med ESA og [[Canada]] om rettigheter til å motta og bruke radardata. FFI utviklet effektive algoritmer og en datamaskin som var rask nok til å prosessere radardataene i nær sann tid. Først i 1991 etter forsinkelser kom ERS-1 fra ESA i bane og TTS som nå het Tromsø Satellittstasjon TSS kunne starte å levere overvåknings-bilder for operativt bruk til Forsvaret og Kystvakten som del av fiskerioppsynet. ~~Deteksjon~~ av ~~oljesøl ble også utviklet~~. Norge var først ute i [[Europa]] med operative tjenester. Sammen med data fra de senere AISSat/Norsat satellittene får man sikker observasjon av skipstrafikk i aktuelle havområder.		FFI medvirket til å få Norge som medlem av ESA, få avtaler med ESA og [[Canada]] om rettigheter til å motta og bruke radardata. FFI utviklet effektive algoritmer og en datamaskin som var rask nok til å prosessere radardataene i nær sann tid. Først i 1991 etter forsinkelser kom ERS-1 fra ESA i bane og TTS som nå het Tromsø Satellittstasjon TSS kunne starte å levere overvåknings-bilder for operativt bruk til Forsvaret og Kystvakten som del av fiskerioppsynet. AISSat får info om fartøyers identifikasjon, last osv. Informasjonen kombineres med bilder fra radarsatellittene som gir en god overvåkning av våre havområder. Norge var først ute i [[Europa]] med operative tjenester. Sammen med data fra de senere AISSat/Norsat satellittene får man sikker observasjon av skipstrafikk i aktuelle havområder.

	I dag er TSS blitt KSAT eid 50% av Kongsberg og 50% av Norsk Romsenter. De har installasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Antarktis og verden over og behandler data fra alle typer jordobservasjonssatellitter. De har blitt den største tjenestelerandøren i verden på nedlesing av data fra slike satellitter.		I dag er TSS blitt KSAT eid 50% av Kongsberg og 50% av Norsk Romsenter. De har installasjoner i Tromsø, på Svalbard, i Antarktis og verden over og behandler data fra alle typer jordobservasjonssatellitter. De har blitt den største tjenestelerandøren i verden på nedlesing av data fra slike satellitter.

Steinar Bunæs på 25. jan. 2022 kl. 19:58

2022-01-25T19:58:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 19:58
Linje 101:		Linje 101:

	'''Store prosjekter etter 1960'''		'''Store prosjekter etter 1960'''
	[[Bilde:Penguin på MTB 1972.jpg\|thumb\|~~400px~~\|Penguin montert på MTB 1972.jpg]]		[[Bilde:Penguin på MTB 1972.jpg\|thumb\|300px\|Penguin montert på MTB 1972.jpg]]
	== Sjømålsmissiler ==		== Sjømålsmissiler ==
	Det største utviklingsprosjektet FFI har hatt er utviklingen av Penguin sjømålsmissil. Prosjektet startet i 1961. Foranledningen var flåteplanen av 1960 hvor Marinen skulle anskaffe et 30-tals små MTB-er. Med bare kanon og torpedo innså man at det ville bli vanskelig å komme på skuddhold mot en godt beskyttet sjøinvasjonsstyrke som ble sett på som hovedtrusselen. Men våre allierte hadde ikke utviklet sjømålsmissiler.		Det største utviklingsprosjektet FFI har hatt er utviklingen av Penguin sjømålsmissil. Prosjektet startet i 1961. Foranledningen var flåteplanen av 1960 hvor Marinen skulle anskaffe et 30-tals små MTB-er. Med bare kanon og torpedo innså man at det ville bli vanskelig å komme på skuddhold mot en godt beskyttet sjøinvasjonsstyrke som ble sett på som hovedtrusselen. Men våre allierte hadde ikke utviklet sjømålsmissiler.
Linje 113:		Linje 113:
	Penguin ble en stor suksess. Norge var først ute i den vestlige verden med taktiske sjømålsmissiler i 1971. Marinens fregatter, MTB-er og F-16 var på slutten av 80-tallet utstyrt med Penguin. I tillegg ble Penguin eksportert til flere vestlige land. I alt 1100 missiler ble produsert, og noen land har fortsatt operative Penguin-missiler.		Penguin ble en stor suksess. Norge var først ute i den vestlige verden med taktiske sjømålsmissiler i 1971. Marinens fregatter, MTB-er og F-16 var på slutten av 80-tallet utstyrt med Penguin. I tillegg ble Penguin eksportert til flere vestlige land. I alt 1100 missiler ble produsert, og noen land har fortsatt operative Penguin-missiler.
	[[Bilde:Ildledningssentral.png\|thumb\|300px\|Ildledningssentral utviklet av FFI.]]		[[Bilde:Ildledningssentral.png\|thumb\|300px\|Ildledningssentral utviklet av FFI.]]
	[[Bilde:Symposium 10.JPG\|thumb\|~~300px~~\|Rolf Skår under et symposim i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]]		[[Bilde:Symposium 10.JPG\|thumb\|200px\|Rolf Skår under et symposim i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]]
	== Datasystemer og ildledning ==		== Datasystemer og ildledning ==
	Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI.		Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI.
Linje 130:		Linje 130:
	Kongsberg Seatex har nå overtatt produksjonen av en serie småsatellitter kalt Norsat, og Kystverket er bruker av data fra satellittene operativt i overvåkningen av havområdene.		Kongsberg Seatex har nå overtatt produksjonen av en serie småsatellitter kalt Norsat, og Kystverket er bruker av data fra satellittene operativt i overvåkningen av havområdene.

	[[Bilde:FFI Satellittovervåkning.png\|thumb\|~~400px~~\|FFI er sterkt involvert i satellittovervåkning.]]		[[Bilde:FFI Satellittovervåkning.png\|thumb\|200px\|FFI er sterkt involvert i satellittovervåkning.]]
	== Satellittovervåkning ==		== Satellittovervåkning ==
	FFI engasjerte seg allerede på 60-tallet med å bygge opp en telemetristasjon for mottak av satellittdata i [[Tromsø]], TTS, og på [[Svalbard]] i samarbeid med Forskningsrådet. Den første ND-maskinen i 1967 ble installert ved TTS. FFI kom sentralt med i Forskningsrådets romkomiteer og deltok for Norge i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.		FFI engasjerte seg allerede på 60-tallet med å bygge opp en telemetristasjon for mottak av satellittdata i [[Tromsø]], TTS, og på [[Svalbard]] i samarbeid med Forskningsrådet. Den første ND-maskinen i 1967 ble installert ved TTS. FFI kom sentralt med i Forskningsrådets romkomiteer og deltok for Norge i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2022-01-25T19:53:18Z

Lagt inn foto.

Vis endringer

Steinar Bunæs: Redigering.

2022-01-25T16:04:43Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 16:04
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kjeller.jpg\|FFI er lokalisert i Kjellers forskningsområde lengst bak i bildet.\|Stig Ervland/Skedsmo kommune}}		{{thumb\|Kjeller.jpg\|FFI er lokalisert i Kjellers forskningsområde lengst bak i bildet.\|Stig Ervland/Skedsmo kommune}}
	{{thumb\|Kystvaktfartøy.png\|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen.\|FFI/FFI}}		{{thumb\|Kystvaktfartøy.png\|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen.\|FFI/FFI}}


			Kjellers forsknings område.PNG


	'''[[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)]]''' har helt siden frigjøringen ligget i fremste rekke blant de etter hvert nokså mange virksomhetene i Kjellermiljøet. FFI ble etablert i [[1946]], og kan i [[2021]] se tilbake på sine første 75 år. Jubileet blir markert på flere vis, bl.a. med en nettkavalkade som vil bli kunngjort i 6 eller 7 trinn gjennom året 2021. Etter velvillig avtale vil vi på Kjellerhistoriens wikiside få anledning til å presentere disse fortløpende. FFI er en norsk statlig forskningsinstitusjon underlagt [[Forsvarsdepartementet]]. FFI er et tverrfaglig institutt, og har blant annet ansatte med fagbakgrunn innen matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, [[statsvitenskap]], sosialantropologi, historie og økonomi.		'''[[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)]]''' har helt siden frigjøringen ligget i fremste rekke blant de etter hvert nokså mange virksomhetene i Kjellermiljøet. FFI ble etablert i [[1946]], og kan i [[2021]] se tilbake på sine første 75 år. Jubileet blir markert på flere vis, bl.a. med en nettkavalkade som vil bli kunngjort i 6 eller 7 trinn gjennom året 2021. Etter velvillig avtale vil vi på Kjellerhistoriens wikiside få anledning til å presentere disse fortløpende. FFI er en norsk statlig forskningsinstitusjon underlagt [[Forsvarsdepartementet]]. FFI er et tverrfaglig institutt, og har blant annet ansatte med fagbakgrunn innen matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, [[statsvitenskap]], sosialantropologi, historie og økonomi.
Linje 104:		Linje 108:

	Penguin ble en stor suksess. Norge var først ute i den vestlige verden med taktiske sjømålsmissiler i 1971. Marinens fregatter, MTB-er og F-16 var på slutten av 80-tallet utstyrt med Penguin. I tillegg ble Penguin eksportert til flere vestlige land. I alt 1100 missiler ble produsert, og noen land har fortsatt operative Penguin-missiler.		Penguin ble en stor suksess. Norge var først ute i den vestlige verden med taktiske sjømålsmissiler i 1971. Marinens fregatter, MTB-er og F-16 var på slutten av 80-tallet utstyrt med Penguin. I tillegg ble Penguin eksportert til flere vestlige land. I alt 1100 missiler ble produsert, og noen land har fortsatt operative Penguin-missiler.
			[[Bilde:Symposium 10.JPG\|thumb\|400px\|Rolf Skår under et symposim i Tekna. Foto Svein O. Arnesen.]]
	== Datasystemer og ildledning ==		== Datasystemer og ildledning ==
	Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI.		Siffergruppen ved Avd E startet med Yngvar Lundh som kom hjem fra et studieopphold ved MIT i 1960. Det startet i 1962 med en transistorisert signalbehandlingsmaskin kalt Lydia. Den første generelle datamaskinen SAM sto ferdig i 1964, deretter en forbedret versjon i 1967. Denne prototypen dannet grunnlaget for industrieventyret Norsk Data (ND). Forskere fra FFI dannet grunnstammen i ND i 1967, og de bygde en stor industri som etter hvert talte 4000 ansatte. Kjernen i den kommersielle utviklingen var Rolf Skår. NDs maskiner ble viktig for utvikling av Penguin og en rekke andre prosjekter på FFI.
Linje 136:		Linje 140:

	FFI har over mange år arbeidet med nye uniformer som også gir beskyttelse og integrert sensorer, radiosamband og display. Det har resultert i bedriftssamarbeidet NFM Group som er en av Europas ledende leverandører av personlig beskyttelse og avanserte uniformer.		FFI har over mange år arbeidet med nye uniformer som også gir beskyttelse og integrert sensorer, radiosamband og display. Det har resultert i bedriftssamarbeidet NFM Group som er en av Europas ledende leverandører av personlig beskyttelse og avanserte uniformer.

			[[Bilde:Bauta fra Tekna på Kjeller.PNG\|thumb\|300px\|Bauta for forskning og knoppskyting fra Tekna.]]
			== Bauta for Forskning og knoppskyting ==
			En bauta for Forskning og knoppskyting ble i 2012 avduket ved Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for energiteknikk på Kjeller av fagforeningen Teknas visepresident Lise Lyngsnes Randeberg. Bautaen er reist «for å hedre forskningsmiljøene på Kjeller, forsvar og industri – militær og sivil knoppskyting».

	== Ansatte ==		== Ansatte ==
	Ved utgangen av 2017 hadde instituttet 702 ansatte, hvorav 27 prosent var kvinner. 515 utgjorde vitenskapelige stillinger som forskere, ingeniører og stipendiater. 175 av dem hadde doktorgrad.		Ved utgangen av 2017 hadde instituttet 702 ansatte, hvorav 27 prosent var kvinner. 515 utgjorde vitenskapelige stillinger som forskere, ingeniører og stipendiater. 175 av dem hadde doktorgrad.
			[[Bilde:Eksempel.jpg \|thumb\|200px\|Tekst.]]
	=== Henry Kjell Johansen ===		=== Henry Kjell Johansen ===
	Henry Kjell Johansen har levert et vesentlig bidrag til denne artikkelen. Hans bakgrunn er denne:		Henry Kjell Johansen har levert et vesentlig bidrag til denne artikkelen. Hans bakgrunn er denne:

Steinar Bunæs: Vesentlig utvidelse

2022-01-25T15:15:21Z

Vesentlig utvidelse

Vis endringer

PaulVIF på 10. jul. 2021 kl. 15:58

2021-07-10T15:58:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2021 kl. 15:58
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Kystvaktfartøy.png\|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen.\|FFI/FFI}}		{{thumb\|Kystvaktfartøy.png\|FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen.\|FFI/FFI}}

	'''[[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)]]''' har helt siden frigjøringen ligget i fremste rekke blant de etter hvert nokså mange virksomhetene i Kjellermiljøet. FFI ble etablert i [[1946]], og kan i [[2021]] se tilbake på sine første 75 år. Jubileet blir markert på flere vis, bl.a. med en nettkavalkade som vil bli kunngjort i 6 eller 7 trinn gjennom året 2021. Etter velvillig avtale vil vi på Kjellerhistoriens wikiside få anledning til å presentere disse fortløpende. FFI er en norsk statlig forskningsinstitusjon underlagt [[Forsvarsdepartementet]]. FFI er et tverrfaglig institutt, og har blant annet ansatte med fagbakgrunn innen matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, [[statsvitenskap], sosialantropologi, historie og økonomi.		'''[[Forsvarets forskningsinstitutt\|Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)]]''' har helt siden frigjøringen ligget i fremste rekke blant de etter hvert nokså mange virksomhetene i Kjellermiljøet. FFI ble etablert i [[1946]], og kan i [[2021]] se tilbake på sine første 75 år. Jubileet blir markert på flere vis, bl.a. med en nettkavalkade som vil bli kunngjort i 6 eller 7 trinn gjennom året 2021. Etter velvillig avtale vil vi på Kjellerhistoriens wikiside få anledning til å presentere disse fortløpende. FFI er en norsk statlig forskningsinstitusjon underlagt [[Forsvarsdepartementet]]. FFI er et tverrfaglig institutt, og har blant annet ansatte med fagbakgrunn innen matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, [[statsvitenskap]], sosialantropologi, historie og økonomi.

	== Lokalisering ==		== Lokalisering ==