Forsvarets historie i Harstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 12:09

2023-05-30T12:09:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:09
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1899]]		[[Kategori:Etableringer i 1899]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Hæren]]		[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]

Gunnar Reppen på 5. jul. 2018 kl. 18:55

2018-07-05T18:55:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2018 kl. 18:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Befalsskolens gymnastikksal i Harstad.jpg\|[[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad\|Befalsskolens gymnastikksal]] fra 1904 står for mange som et monument over den forhenværende befalsskolen. Etter at Forsvaret avhendet den ble bygningen omdøpt til Art Gymsal og ble kontorsted for ulike småbedrifter. Bygningen er erklært verneverdig.\|Gunnar Reppen.}}		{{thumb høyre\|Befalsskolens gymnastikksal i Harstad.jpg\|[[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad\|Befalsskolens gymnastikksal]] fra 1904 står for mange som et monument over den forhenværende befalsskolen. Etter at Forsvaret avhendet den ble bygningen omdøpt til Art Gymsal og ble kontorsted for ulike småbedrifter. Bygningen er erklært verneverdig.\|Gunnar Reppen.}}
	{{thumb høyre\| Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG\| Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien 1 ble bygd av Forsvaret tidlig på 1920-tallet og ble familien [[Odd Lindbäck-Larsen]]s hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra [[1952]] til det ble bygd ny generalbolig i [[1957]]. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «Generalboligen». Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.\|Gunnar Reppen\|2014}}		{{thumb høyre\| Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG\| Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien 1 ble bygd av Forsvaret tidlig på 1920-tallet og ble familien [[Odd Lindbäck-Larsen]]s hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra [[1952]] til det ble bygd ny generalbolig i [[1957]]. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «Generalboligen». Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil. Et liknende hus ble bygd ca. 100 m sør for dette huset. Det ble ødelagt av brann i 1957.\|Gunnar Reppen\|2014}}
	{{thumb høyre\| Asbjørn Selsbanes gate 23, Harstad.JPG\|Offisersbolig i Asbjørn Selsbanes gate 23. Stilen er tidstypisk med elementer av nasjonalromatikk, sveitserstil og jugend. \|Gunnar Reppen\|2015}}		{{thumb høyre\| Asbjørn Selsbanes gate 23, Harstad.JPG\|Offisersbolig i Asbjørn Selsbanes gate 23. Stilen er tidstypisk med elementer av nasjonalromatikk, sveitserstil og jugend. \|Gunnar Reppen\|2015}}
	{{thumb høyre\| Asbjørn_Selsbanes_gate_24,_Harstad.JPG\|Bygningen ble reist på 1950-tallet og tjente bl.a. som kantine for befalsskolen.\|Gunnar Reppen\|2015}}		{{thumb høyre\| Asbjørn_Selsbanes_gate_24,_Harstad.JPG\|Bygningen ble reist på 1950-tallet og tjente bl.a. som kantine for befalsskolen.\|Gunnar Reppen\|2015}}

Kallrustad: /* Kilder */

2015-10-19T06:57:26Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2015 kl. 06:57
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Etableringer i 1899]]		[[Kategori:Etableringer i 1899]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Hæren		[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]

Kallrustad: rød kategori

2015-10-19T06:57:17Z

rød kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2015 kl. 06:57
Linje 55:		Linje 55:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Karlsen, Jonny: «Forsvarets historie i Harstad» - Harstad Tidende 2. oktober 2015:		*Karlsen, Jonny: «Forsvarets historie i Harstad» - Harstad Tidende 2. oktober 2015.
	*Internett: www.forsvarsbygg.no		*Internett: www.forsvarsbygg.no
	*Ulike artikler i Lokalhistoriewiki.no		*Ulike artikler i Lokalhistoriewiki.no
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Hæren		[[Kategori:Hæren
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]
	~~[[Kategori:Nedlagte militæravdelinger]]~~

Gunnar Reppen på 18. okt. 2015 kl. 16:34

2015-10-18T16:34:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 16:34
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\| Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG\| Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien 1 ble bygd av Forsvaret tidlig på 1920-tallet og ble familien [[Odd Lindbäck-Larsen]]s hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra [[1952]] til det ble bygd ny generalbolig i [[1957]]. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «Generalboligen». Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.\|Gunnar Reppen\|2014}}		{{thumb høyre\| Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG\| Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien 1 ble bygd av Forsvaret tidlig på 1920-tallet og ble familien [[Odd Lindbäck-Larsen]]s hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra [[1952]] til det ble bygd ny generalbolig i [[1957]]. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «Generalboligen». Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.\|Gunnar Reppen\|2014}}
	{{thumb høyre\| Asbjørn Selsbanes gate 23, Harstad.JPG\|Offisersbolig i Asbjørn Selsbanes gate 23. Stilen er tidstypisk med elementer av nasjonalromatikk, sveitserstil og jugend. \|Gunnar Reppen\|2015}}		{{thumb høyre\| Asbjørn Selsbanes gate 23, Harstad.JPG\|Offisersbolig i Asbjørn Selsbanes gate 23. Stilen er tidstypisk med elementer av nasjonalromatikk, sveitserstil og jugend. \|Gunnar Reppen\|2015}}
	{{thumb høyre\| Asbjørn_Selsbanes_gate_24,_Harstad.JPG\|Bygningen ble reist på 1950-tallet og tjente bl.a. som kantine for befalsskolen.\|Gunnar Reppen\|~~2025~~}}		{{thumb høyre\| Asbjørn_Selsbanes_gate_24,_Harstad.JPG\|Bygningen ble reist på 1950-tallet og tjente bl.a. som kantine for befalsskolen.\|Gunnar Reppen\|2015}}
	{{thumb høyre\| Storgata 30, Harstad.jpg\| [[Militærkaserna i Harstad\|Forsvarets gamle kaserne]], som er tegnet av E. Alexandersen, sto ferdig i 1921 og er oppført i tømmer. Den er kledd utvendig med brunbeiset stående trepanel, som var malt, men etter å ha gjennomgått en nødvendig sandblåsing ble kledningen beiset i samme farge som den opprinnelige maling. Bygningen er i fem deler og følger buen på Storgata. Takutformingen varierer med brutte helvalmtak i midtpartiet og saltak med arker på sidene. Midtpartiet har forseggjorte innganger mot Storgaten, med overbygd trappe-/inngangsparti, samt vindu over - alt i en nasjonalromantisk stilutforming med islett av nybarokk. Karakteristisk for det midtre inngangspartiet mot Storgata er to historiske kanonen plassert. Opprinnelig skulle bygningen romme tre eneboliger og to tomannsboliger tiltenkt offiserene. Men de kummerlige boligsforholdener for soldater og underoffiserer gjorde at bygningen i stedet ble tatt i bruk som kaserne for soldater.\|Gunnar Reppen}}		{{thumb høyre\| Storgata 30, Harstad.jpg\| [[Militærkaserna i Harstad\|Forsvarets gamle kaserne]], som er tegnet av E. Alexandersen, sto ferdig i 1921 og er oppført i tømmer. Den er kledd utvendig med brunbeiset stående trepanel, som var malt, men etter å ha gjennomgått en nødvendig sandblåsing ble kledningen beiset i samme farge som den opprinnelige maling. Bygningen er i fem deler og følger buen på Storgata. Takutformingen varierer med brutte helvalmtak i midtpartiet og saltak med arker på sidene. Midtpartiet har forseggjorte innganger mot Storgaten, med overbygd trappe-/inngangsparti, samt vindu over - alt i en nasjonalromantisk stilutforming med islett av nybarokk. Karakteristisk for det midtre inngangspartiet mot Storgata er to historiske kanonen plassert. Opprinnelig skulle bygningen romme tre eneboliger og to tomannsboliger tiltenkt offiserene. Men de kummerlige boligsforholdener for soldater og underoffiserer gjorde at bygningen i stedet ble tatt i bruk som kaserne for soldater.\|Gunnar Reppen}}
	{{thumb høyre\| Storgata 40, Harstad.JPG\| Storgata 40. Her sto tidligere et bolighus som gikk under navnet Lockert-gården. Den ble revet for å gi plass til en stor forretningsgård, bygd av [[Sverre Saue]], som i en kortere periode hadde kolonialforretning i huset. Forsvarets lønnsadministrasjon fikk senere sine kontorer her.\|Gunnar Reppen\|2015}}		{{thumb høyre\| Storgata 40, Harstad.JPG\| Storgata 40. Her sto tidligere et bolighus som gikk under navnet Lockert-gården. Den ble revet for å gi plass til en stor forretningsgård, bygd av [[Sverre Saue]], som i en kortere periode hadde kolonialforretning i huset. Forsvarets lønnsadministrasjon fikk senere sine kontorer her.\|Gunnar Reppen\|2015}}

Gunnar Reppen på 18. okt. 2015 kl. 16:32

2015-10-18T16:32:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 16:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Befalsskolens gymnastikksal i Harstad.jpg\|[[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad\|Befalsskolens gymnastikksal]] fra 1904 står for mange som et monument over den forhenværende befalsskolen. Etter at Forsvaret avhendet den ble bygningen omdøpt til Art Gymsal og ble kontorsted for ulike småbedrifter. Bygningen er erklært verneverdig.\|Gunnar Reppen.}}		{{thumb høyre\|Befalsskolens gymnastikksal i Harstad.jpg\|[[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad\|Befalsskolens gymnastikksal]] fra 1904 står for mange som et monument over den forhenværende befalsskolen. Etter at Forsvaret avhendet den ble bygningen omdøpt til Art Gymsal og ble kontorsted for ulike småbedrifter. Bygningen er erklært verneverdig.\|Gunnar Reppen.}}
	{{thumb høyre\| Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG\| Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien 1 ble bygd av Forsvaret tidlig på 1920-tallet og ble familien [[Odd Lindbäck-Larsen]]s hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra 1952 til det ble bygd ny generalbolig i 1957. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «Generalboligen». Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.\|Gunnar Reppen.}}		{{thumb høyre\| Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG\| Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien 1 ble bygd av Forsvaret tidlig på 1920-tallet og ble familien [[Odd Lindbäck-Larsen]]s hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra [[1952]] til det ble bygd ny generalbolig i [[1957]]. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «Generalboligen». Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.\|Gunnar Reppen\|2014}}
	{{thumb høyre\| Asbjørn Selsbanes gate 23, Harstad.JPG\|Offisersbolig i Asbjørn Selsbanes gate 23. Stilen er tidstypisk med elementer av nasjonalromatikk, sveitserstil og jugend. \|Gunnar Reppen\|2015}}		{{thumb høyre\| Asbjørn Selsbanes gate 23, Harstad.JPG\|Offisersbolig i Asbjørn Selsbanes gate 23. Stilen er tidstypisk med elementer av nasjonalromatikk, sveitserstil og jugend. \|Gunnar Reppen\|2015}}
	{{thumb høyre\| Asbjørn_Selsbanes_gate_24,_Harstad.JPG\|Bygningen ble reist på 1950-tallet og tjente bl.a. som kantine for befalsskolen.\|Gunnar Reppen\|2025}}		{{thumb høyre\| Asbjørn_Selsbanes_gate_24,_Harstad.JPG\|Bygningen ble reist på 1950-tallet og tjente bl.a. som kantine for befalsskolen.\|Gunnar Reppen\|2025}}
	{{thumb høyre\| Storgata 30, Harstad.jpg\| [[Militærkaserna i Harstad\|Forsvarets gamle kaserne]], som er tegnet av E. Alexandersen, sto ferdig i 1921 og er oppført i tømmer. Den er kledd utvendig med brunbeiset stående trepanel, som var malt, men etter å ha gjennomgått en nødvendig sandblåsing ble kledningen beiset i samme farge som den opprinnelige maling. Bygningen er i fem deler og følger buen på Storgata. Takutformingen varierer med brutte helvalmtak i midtpartiet og saltak med arker på sidene. Midtpartiet har forseggjorte innganger mot Storgaten, med overbygd trappe-/inngangsparti, samt vindu over - alt i en nasjonalromantisk stilutforming med islett av nybarokk. Karakteristisk for det midtre inngangspartiet mot Storgata er to historiske kanonen plassert. Opprinnelig skulle bygningen romme tre eneboliger og to tomannsboliger tiltenkt offiserene. Men de kummerlige boligsforholdener for soldater og underoffiserer gjorde at bygningen i stedet ble tatt i bruk som kaserne for soldater.\|Gunnar Reppen}}		{{thumb høyre\| Storgata 30, Harstad.jpg\| [[Militærkaserna i Harstad\|Forsvarets gamle kaserne]], som er tegnet av E. Alexandersen, sto ferdig i 1921 og er oppført i tømmer. Den er kledd utvendig med brunbeiset stående trepanel, som var malt, men etter å ha gjennomgått en nødvendig sandblåsing ble kledningen beiset i samme farge som den opprinnelige maling. Bygningen er i fem deler og følger buen på Storgata. Takutformingen varierer med brutte helvalmtak i midtpartiet og saltak med arker på sidene. Midtpartiet har forseggjorte innganger mot Storgaten, med overbygd trappe-/inngangsparti, samt vindu over - alt i en nasjonalromantisk stilutforming med islett av nybarokk. Karakteristisk for det midtre inngangspartiet mot Storgata er to historiske kanonen plassert. Opprinnelig skulle bygningen romme tre eneboliger og to tomannsboliger tiltenkt offiserene. Men de kummerlige boligsforholdener for soldater og underoffiserer gjorde at bygningen i stedet ble tatt i bruk som kaserne for soldater.\|Gunnar Reppen}}
	{{thumb høyre\| Storgata 40, Harstad.JPG\| Her sto tidligere et bolighus som gikk under navnet Lockert-gården. Den ble revet for å gi plass til en stor forretningsgård, bygd av [[Sverre Saue]], som i en kortere periode hadde kolonialforretning i huset. Forsvarets lønnsadministrasjon fikk senere sine kontorer her.\|Gunnar Reppen\|2015}}		{{thumb høyre\| Storgata 40, Harstad.JPG\| Storgata 40. Her sto tidligere et bolighus som gikk under navnet Lockert-gården. Den ble revet for å gi plass til en stor forretningsgård, bygd av [[Sverre Saue]], som i en kortere periode hadde kolonialforretning i huset. Forsvarets lønnsadministrasjon fikk senere sine kontorer her.\|Gunnar Reppen\|2015}}

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2015-10-18T16:27:21Z

Ny artikkel

Ny side

{{thumb høyre|Befalsskolens gymnastikksal i Harstad.jpg|[[Befalsskolens gymnastikksal i Harstad|Befalsskolens gymnastikksal]] fra 1904 står for mange som et monument over den forhenværende befalsskolen. Etter at Forsvaret avhendet den ble bygningen omdøpt til Art Gymsal og ble kontorsted for ulike småbedrifter. Bygningen er erklært verneverdig.|Gunnar Reppen.}}
{{thumb høyre| Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG| Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien 1 ble bygd av Forsvaret tidlig på 1920-tallet og ble familien [[Odd Lindbäck-Larsen]]s hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra 1952 til det ble bygd ny generalbolig i 1957. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «Generalboligen». Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.|Gunnar Reppen.}}
{{thumb høyre| Asbjørn Selsbanes gate 23, Harstad.JPG|Offisersbolig i Asbjørn Selsbanes gate 23. Stilen er tidstypisk med elementer av nasjonalromatikk, sveitserstil og jugend. |Gunnar Reppen|2015}}
{{thumb høyre| Asbjørn_Selsbanes_gate_24,_Harstad.JPG|Bygningen ble reist på 1950-tallet og tjente bl.a. som kantine for befalsskolen.|Gunnar Reppen|2025}}
{{thumb høyre| Storgata 30, Harstad.jpg| [[Militærkaserna i Harstad|Forsvarets gamle kaserne]], som er tegnet av E. Alexandersen, sto ferdig i 1921 og er oppført i tømmer. Den er kledd utvendig med brunbeiset stående trepanel, som var malt, men etter å ha gjennomgått en nødvendig sandblåsing ble kledningen beiset i samme farge som den opprinnelige maling. Bygningen er i fem deler og følger buen på Storgata. Takutformingen varierer med brutte helvalmtak i midtpartiet og saltak med arker på sidene. Midtpartiet har forseggjorte innganger mot Storgaten, med overbygd trappe-/inngangsparti, samt vindu over - alt i en nasjonalromantisk stilutforming med islett av nybarokk. Karakteristisk for det midtre inngangspartiet mot Storgata er to historiske kanonen plassert. Opprinnelig skulle bygningen romme tre eneboliger og to tomannsboliger tiltenkt offiserene. Men de kummerlige boligsforholdener for soldater og underoffiserer gjorde at bygningen i stedet ble tatt i bruk som kaserne for soldater.|Gunnar Reppen}}
{{thumb høyre| Storgata 40, Harstad.JPG| Her sto tidligere et bolighus som gikk under navnet Lockert-gården. Den ble revet for å gi plass til en stor forretningsgård, bygd av [[Sverre Saue]], som i en kortere periode hadde kolonialforretning i huset. Forsvarets lønnsadministrasjon fikk senere sine kontorer her.|Gunnar Reppen|2015}}

'''Forsvaret har hatt stor historisk betydning for [[Harstad kommune|Harstad]]''', som i hundre år med god grunn ble omtalt som «Forsvarsbyen i nord». For byen har vært et sentrum for Forsvaret i landsdelen siden Distriktskommandoen etablerte seg i [[1899]], og har siden hatt betydelig virksomhet i byen. Den økte virksomheten Forsvaret dette skapte var nok en medvirkende årsak til at stedet i [[1904]] fikk bystatus. Tilstedeværelsen i seg selv skapte ny virksomhet og stedet fikk flere monumentale bygninger. Militært personell utgjorde i [[1900]] ca. 10 prosent av byens befolkning. (Samme andel som i [[1940]]).

«Lov angaaende vernepliktens utvidelse til de nordlige landsdeler» i [[1897]] var den direkte foranledning til opprettelsen av en landmilitær kommando i Nord-Norge. Samme år vedtok [[Stortinget]] å bevilge midler til «Tromsø stifts Forsvar», som distriktskommandoen den gang het. I 1899 ble Harstad pekt ut som senter for det nye militærdistrikt Nord-Norge. Stedet ble standkvarter for Distriktskommando Nord (DKN), landsdelens øverste landmilitære ledelse. En av dem som arbeidet iherdigst for at Harstad ble valgt, var ordfører [[Rikard Kaarbø]].

== Stor militær aktivitet ==
Harstad – den gang et lite strandsted i [[Trondenes kommune]] - ble altså senter for militærdistrikt Nord-Norge med standkvarter for Distriktskommando Nord (DKN) med [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Tromsø Stifts Underoffiserskole]] og musikkskole. Virksomheten ble etablert med 15–20 befal og ca. 130 elever. I startfasen etablerte Forsvaret seg i eksisterende bygninger i byen. Tromsø Stifts Underoffisersskole (heretter kalt [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Befalsskolen]]) fikk sine lokaler i «Øvre kaserne», som var i redaktør [[Peter Oluf Klinge|Klinges]] hus i Harstadgården. Etter hvert leide man inn den såkalte Gaarde-kaserna i [[Storgata (Harstad)|Storgata]] 13.

Styrking av Forsvaret gjennom Hærordningen av [[1911]] medførte en utvidelse av det militære nærvær i byen. 6. Brigade oppsto, og flere forvaltende avdelinger samt eget musikkorps - [[Divisjonsmusikken i Harstad|Divisjonsmusikken]] på folkemunne - ble opprettet i 1911. Ytterligere utvidelse fant sted under [[1. verdenskrig]].

== 1940–1945 ==
Harstads beliggenhet gjorde byen til et senter for britisk, fransk og polsk («de allierte»s) deltakelse i krigen i [[Narvik]]-området våren 1940. Harstad ble i denne tiden stadig utsatt for tysk bobling fra luften.

Under tyskernes okkupasjon [[1940]]-[[1945]] var det også betydelige tyske styrker i byen. Deres 210. infanteridivisjon hadde sete her og både marine og kystartilleri hadde kommandoer i byen. Garnisonen tjente videre som forsyningsstasjon for hær og marine. Byen var svært godt befestet både mot luft- og sjøangrep. Det var ingen direkte krigshandlinger i byen under okkupasjonstida.

== [[1950-åra|1950]]- og 1[[960-åra]] ==
Etter tyskernes kapitulasjon ble DKN midlertidig etablert i [[Tromsø]], men ble i mai [[1946]] flyttet til Harstad. I denne perioden etablerte [[Divisjonsmusikken i Harstad|Forsvarets Musikkorps]], Hålogaland sambandsbataljon, Hålogaland ingeniørbataljon, Kystartillerikommando Nord-Norge, Krigskommisariat Nord og Forsvarets bygningsstjenestes regionkontor seg i byen. I [[1949]] flyttet Luftvernartillerisone Harstad inn i leiren som tyskerne hadde anlagt på Åsegarden.

Forsvarets operative ledelse gjennomgikk en sterk utvikling i 1950-årå som medførte utbygging av anlegg både i og utenfor byen. Øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN) startet sin virksomhet fra Harstad i [[1956]] og ble her i ni år. Marinekommando Nord-Norge (MKN) ble flyttet fra Tromsø til Harstad i [[1955]]. Befalsskolen for kystartilleriet (BSKA) kom til byen i [[1951]]. Trondenes ble utpekt som standkvarter og øvingsplass for kystartilleriet i Nord-Norge, og en betydelig utbygging fant sted i årene [[1951]]–[[1954]]. Da Luftvernartilleriet forlot Åsegarden leir i [[1959]] ble leiren bygd ut for [[Brigaden i Nord-Norge |Brigaden i Nord-Norge]]s 3. infanteribataljon, som var samlet her i [[1962]].

Stortinget vedtok å samle Kystartilleriet og Marinen i Sjøforsvaret. Som følge av dette gikk Marinekommando Nord-Norge (MKN) inn i Sjøforsvarskommando Nord-Norge (SKN). SKN flyttet til [[Bodø]] i [[1963]].

== Nyere tid ==
I [[1992]] vedtok Stortinget at Brigaden i Nord-Norge skulle legges ned, noe som førte til en avvikling av virksomheten på Åsegarden. Året etter ble det vedtatt at også Harstad Sjøforsvarsdistrikt skulle legges ned, og aktiviteten på Trondenes ble redusert. Dette innebar en betydelig nedtrapping av Forsvarets virksomhet i byen.

[[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge]] (BSIN) flyttet fra Harstad sentrum til Trondenes leir i [[1987]] og feiret i [[1999]] sitt 100 års jubileum, men i [[2003]] ble skolen nedlagt som et ledd i omorganiseringene i Forsvaret. Samtidig ble DKN og [[6. Divisjon]] flyttet ut av byen.

I [[2015]] hadde Kystjegerkommandoen, flere deler av regional støttefunksjon Ramsund, Alliert treningssenter Nord, Forsvarets lønnsadministrasjon, deler av Forsvarets personell- og vernepliktssenter, deler av cyberforsvaret og Forsvarets musikkorps Nord-Norge tilhold i Harstad.

== Militære bygninger i Harstad ==
Fra starten og utover i ble flere militære bygninger oppført. Etter fullførelsen av tilbygg til spisesal og kjøkken til Øvre kaserne (som ble solgt i 1921) og bygging av Gymnastikksalen i 1904 stoppet utbyggingen opp, og kom ikke i gang igjen før ved [[1. verdenskrig]]s slutt i [[1918]]. Den såkalte Gaarde-kaserna i Storgata 13 ble bygd 1901 til privat formål og ble en tid leid til Forsvarets bruk.

Flere av Forsvarets bygninger er med sine sveitserstils-, jugend- og nasjonalromantiserende detaljer, foruten ved utforming og materialbruk, karakteristiske for sin periode. Eksteriørmessig er de gjennomgående godt bevart mens de innvendig er modernisert. Unntaket er gymsalen, som er meget godt bevart også i interiøret og har fått høy bevaringsgrad.

I flere boligfelt, bl.a. på Åsegarden, Trondenes og Bergseng har forsvaret solgt ut boligene til private.

'''De mest kjente militære bygningene i Harstad sentrum:'''
*Militær gymnastikksal i Asbjørn Selsbanes gate 16, bygd i 1904.
*Militær kaserne i Storgata, bygd 1921. Opprinnelig bygd som befalsskolens kaserne. Solgt til private.
*Skolebygning i Hans Egedes gate 18 b, ble oppført like etter århundreskiftet. (Brant ned i [[1970]].)
*Majorboligen (sto i Rådhuskvartalet, men er revet).
*Musikkpaviljong 1911. Er i kommunalt eie?
*Generalboligen, Harstadgårdsveien 1. Senere i privat eie.
*Sjefsbolig Asbjørn Selsbanes gate 23. I privat eie. Byggeår ?
*Befalsskolens kantine, Asbjørn Selsbanes gate (på Ila), bygd i 1950-åra. I privat eie.
*Forsvarets bygningstjeneste i Ila leir.

== Kilder ==
*Karlsen, Jonny: «Forsvarets historie i Harstad» - Harstad Tidende 2. oktober 2015:
*Internett: www.forsvarsbygg.no
*Ulike artikler i Lokalhistoriewiki.no

{{DEFAULTSORT:Forsvarets historie i Harstad}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Hæren
[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Nedlagte militæravdelinger]]