Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «kommmune» til «kommune»

2023-06-01T13:51:35Z

Teksterstatting – «kommmune» til «kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 13:51
Linje 84:		Linje 84:
	Tirsdag 2. desember 2014 fikk regionen igjen en Fortidsminneforening. Det konstituerende møtet fant sted på Trondenes Historiske Senter, etter et forarbeid av en del ildsjeler med [[Lars Børge Myklevold]] i sentrum.		Tirsdag 2. desember 2014 fikk regionen igjen en Fortidsminneforening. Det konstituerende møtet fant sted på Trondenes Historiske Senter, etter et forarbeid av en del ildsjeler med [[Lars Børge Myklevold]] i sentrum.

	I forkant hadde ca. 30 interesserte meldt seg, men på stiftelsesmøtet kom ikke mer en om lag 15 personer. Drøftingene gikk greit, man bestemte seg for å ta navnet «Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn», som skal dekke kommunene Harstad, [[Kvæfjord ~~kommmune~~\|Kvæfjord]], [[Ibestad kommune\|Ibestad]], [[Skånland kommune\|Skånland]] og [[Gratangen kommune\|Gratangen]]. Etter at valgene var unnagjort oppsto en lengre debatt om hvilke arbeidsfelt det var naturlig å starte med.		I forkant hadde ca. 30 interesserte meldt seg, men på stiftelsesmøtet kom ikke mer en om lag 15 personer. Drøftingene gikk greit, man bestemte seg for å ta navnet «Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn», som skal dekke kommunene Harstad, [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]], [[Ibestad kommune\|Ibestad]], [[Skånland kommune\|Skånland]] og [[Gratangen kommune\|Gratangen]]. Etter at valgene var unnagjort oppsto en lengre debatt om hvilke arbeidsfelt det var naturlig å starte med.

	Styret som skal sitte fram til første årsmøte innen mars [[2015]], ble Lars Børge Myklevold, Bård Andreassen, Sissel Selvik og Rolf Thorsen, med Kari Einejord og Berit Elisabeth Henriksen som vara. Disse skal ha fokus på arbeidet med [[sentrumsplanen for Harstad]].		Styret som skal sitte fram til første årsmøte innen mars [[2015]], ble Lars Børge Myklevold, Bård Andreassen, Sissel Selvik og Rolf Thorsen, med Kari Einejord og Berit Elisabeth Henriksen som vara. Disse skal ha fokus på arbeidet med [[sentrumsplanen for Harstad]].

Cnyborg på 24. apr. 2023 kl. 08:41

2023-04-24T08:41:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 08:41
Linje 101:		Linje 101:

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]		[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	[[Kategori:Opphør i 1917]]		[[Kategori:Opphør i 1917]]
	[[Kategori:Etableringer i 2014]]		[[Kategori:Etableringer i 2014]]

Gunnar E. Kristiansen på 31. mar. 2015 kl. 12:55

2015-03-31T12:55:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2015 kl. 12:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Fortidsminneforeningen stiftes 2014 - 2. desember.JPG\|Fra foreningens konstituerende møte på Trondenes Historiske senter \|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Fortidsminneforeningen stiftes 2014 - 2. desember.JPG\|Fra foreningens konstituerende møte på Trondenes Historiske senter 2. desember 2014.\|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	'''[[Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn]]''' ble stiftet, eller skal vi heller si reorganisert, på [[Trondenes historiske senter]] tirsdag 2. januar [[2014]]. Den første «Fortidsmindesmerkeforening» i denne regionen kom på banen med 75 medlemmer allerede i [[1913]]. Det har ikke helt lyktes å finne ut hvor lenge den første foreningen varte, men at den led en stille død, fant vi. Men så, midt på [[1970]]-tallet kom den igjen opp å stå, da med et par tiårs levetid.		'''[[Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn]]''' ble stiftet, eller skal vi heller si reorganisert, på [[Trondenes historiske senter]] tirsdag 2. januar [[2014]]. Den første «Fortidsmindesmerkeforening» i denne regionen kom på banen med 75 medlemmer allerede i [[1913]]. Det har ikke helt lyktes å finne ut hvor lenge den første foreningen varte, men at den led en stille død, fant vi. Men så, midt på [[1970]]-tallet kom den igjen opp å stå, da med et par tiårs levetid.

Kallrustad: /* Kilder */ røde kategorier

2015-03-31T12:42:55Z

Kilder: røde kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2015 kl. 12:42
Linje 105:		Linje 105:
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	[[Kategori:Opphør i 1917]]		[[Kategori:Opphør i 1917]]
	~~[[Kategori:Etableringer i 1970-åra]]~~
	~~[[Kategori:Opphør i 1990-åra]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 2014]]		[[Kategori:Etableringer i 2014]]

Gunnar Reppen på 8. des. 2014 kl. 13:56

2014-12-08T13:56:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2014 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Fortidsminneforeningen stiftes 2014 - 2. desember.JPG\|Fra foreningens konstituerende møte på Trondenes Historiske senter \|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Fortidsminneforeningen stiftes 2014 - 2. desember.JPG\|Fra foreningens konstituerende møte på Trondenes Historiske senter \|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	'''[[Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn]]''' ble stiftet, eller skal vi heller si reorganisert, på [[Trondenes historiske senter]] tirsdag 2. januar [[2014]]. Den første «Fortidsmindesmerkeforening» i denne regionen kom på banen med 75 medlemmer allerede i [[1913]]. Det har ikke helt lyktes å finne ut hvor lenge den første foreningen varte, men at den led en stille død fant vi. Men så, midt på [[1970]]-tallet kom den igjen opp å stå, da med et par tiårs levetid.		'''[[Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn]]''' ble stiftet, eller skal vi heller si reorganisert, på [[Trondenes historiske senter]] tirsdag 2. januar [[2014]]. Den første «Fortidsmindesmerkeforening» i denne regionen kom på banen med 75 medlemmer allerede i [[1913]]. Det har ikke helt lyktes å finne ut hvor lenge den første foreningen varte, men at den led en stille død, fant vi. Men så, midt på [[1970]]-tallet kom den igjen opp å stå, da med et par tiårs levetid.

	== Fortidsminner til å ta vare på ==		== Fortidsminner til å ta vare på ==

	[[Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]] ble stiftet så tidlig som i [[1844]]. Til [[Harstad]] kom den imidlertid ikke før dr. [[Harry Fett]] satte seg i sving. Fett som hadde vært Fortidsminneforeningens sekretær fra [[1899]], hadde stor sans for middelaldersk og etter-reformatorisk kirkekunst. Det fortelles at han som foreningens sekretær, fram til [[1908]], dro rundt i landet – på sykkel og registrerte alt han da kom over. Det er vanskelig å tenke seg at han skulle ha brukt sykkelen som framkomstmiddel fra [[Kristiania]] til [[Trondenes]], men det kan se ut som han også kom hit og fikk se kirkas tragiske forfall. Hvem han så kan ha vært i kontakt med, har vi ikke funnet tilgjengelige kilder på. Selv om vi ikke kan snakke om en ~~kultur-elite~~ ved inngangen til det 20. århundres Harstad, vet vi og kjenner mange gode navn fra stedets middel- og høyere klasser som også interesserte seg for kirkekunst og annen høyverdig kultur.		[[Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]] ble stiftet så tidlig som i [[1844]]. Til [[Harstad]] kom den imidlertid ikke før dr. [[Harry Fett]] satte seg i sving. Fett som hadde vært Fortidsminneforeningens sekretær fra [[1899]], hadde stor sans for middelaldersk og etter-reformatorisk kirkekunst. Det fortelles at han som foreningens sekretær, fram til [[1908]], dro rundt i landet – på sykkel og registrerte alt han da kom over. Det er vanskelig å tenke seg at han skulle ha brukt sykkelen som framkomstmiddel fra [[Kristiania]] til [[Trondenes]], men det kan se ut som han også kom hit og fikk se kirkas tragiske forfall. Hvem han så kan ha vært i kontakt med, har vi ikke funnet tilgjengelige kilder på. Selv om vi ikke kan snakke om en kulturelite ved inngangen til det 20. århundres Harstad, vet vi og kjenner mange gode navn fra stedets middel- og høyere klasser som også interesserte seg for kirkekunst og annen høyverdig kultur.
	«Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning» innkalte interesserte fra «søndre del av [[Tromsø amt]] samt nordre del av [[Nordlands amt]]» til å være med på å danne en underavdeling av det som den gang het Fortidsmindesmerkeforeningen og som skulle ha sete i Harstad. I annonsen som sto på trykk i [[Harstad Tidende]] torsdag 26. juni 1913 opplyses det at det på forhånd var tegnet om lag 60 medlemmer fra Harstad og omegn.		«Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning» innkalte interesserte fra «søndre del av [[Tromsø amt]] samt nordre del av [[Nordlands amt]]» til å være med på å danne en underavdeling av det som den gang het Fortidsmindesmerkeforeningen og som skulle ha sete i Harstad. I annonsen som sto på trykk i [[Harstad Tidende]] torsdag 26. juni 1913, opplyses det at det på forhånd var tegnet om lag 60 medlemmer fra Harstad og omegn.

	Dr. Harry Fett disputerte for doktorgraden på avhandlingen ''Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætt i 1908'', og etter diverse mellomspill på [[Norsk Folkemuseum]] og som bedriftsherre for [[Høyenhall fabrikker]], som han overtok etter sin far, ble han Norges andre riksantikvar i 1913 – et embete han bestyrte fram til han gikk av i [[1946]]. Det er derfor sannsynlig at det var i egenskap av å være riksantikvar at han kom tilbake til egnen i juli 1913 – for å bistå med stiftelsen av regionens første fortidsminneforening.		Dr. Harry Fett disputerte for doktorgraden på avhandlingen ''Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætt i 1908'', og etter diverse mellomspill på [[Norsk Folkemuseum]] og som bedriftsherre for [[Høyenhall fabrikker]], som han overtok etter sin far, ble han Norges andre riksantikvar i 1913 – et embete han bestyrte fram til han gikk av i [[1946]]. Det er derfor sannsynlig at det var i egenskap av å være riksantikvar at han kom tilbake til egnen i juli 1913 – for å bistå med stiftelsen av regionens første fortidsminneforening.
Linje 12:		Linje 12:
	=== Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning ===		=== Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning ===
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Andreas Vorren.jpg\|Andreas Vorren		Fil:Andreas Vorren.jpg\|[[Andreas Vorren]]
	Fil:Leif Kulseng.jpg\|Leif Kulseng		Fil:Leif Kulseng.jpg\|Leif Kulseng
	Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|Ragnvald Sørensen		Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|Ragnvald Sørensen
Linje 19:		Linje 19:

	Dermed er vi inne på det som [[Asbjørn Eidnes]] framholder om kirkerestaureringa i 1990-utgaven av [[Årbok for Harstad]]: Ryjord hadde vært i kirka i 1911 for å foreta oppmålingsarbeid som skulle brukes i arbeidet med å renovere kirka. Bakgrunnen for dette, var at det «moderniseringsarbeidet» som var gjort i [[1898]] ble betegnet som skandaløst av fagfolk. Ryjords rapport ble så offentliggjort i før nevnte årbok fra 1911. Ja, den ble tilmed trykt som føljetong i avisa [[Haalogaland]] to år seinere.		Dermed er vi inne på det som [[Asbjørn Eidnes]] framholder om kirkerestaureringa i 1990-utgaven av [[Årbok for Harstad]]: Ryjord hadde vært i kirka i 1911 for å foreta oppmålingsarbeid som skulle brukes i arbeidet med å renovere kirka. Bakgrunnen for dette, var at det «moderniseringsarbeidet» som var gjort i [[1898]] ble betegnet som skandaløst av fagfolk. Ryjords rapport ble så offentliggjort i før nevnte årbok fra 1911. Ja, den ble tilmed trykt som føljetong i avisa [[Haalogaland]] to år seinere.
	30. april 1910 skrev avisa Haalogaland at [[Trondarnes Ungdomslag\|Trondarnes]] og [[Harstad ungdomslag]] i et fellesmøte i [[1908]] hadde fått nedsatt en komité hvis formål var å få restaurert kirka. Denne komiteen, som altså het «Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning», ble ledet av overrettssakfører [[Atle Øgaard]], inntil han forlot stedet i 1909/10. Etter ham overtok adjunkt Marstrander som formann i komiteen, som først og fremst skulle samle inn penger for å få en faglig vurdering av hva som kunne og burde gjøres med de fortredeligheter kirkerommet var blitt ~~tildel~~ ved den siste «reparasjonen» i 1898. Dessuten fikk man samlet i hop og tatt vare på en del av det inventaret som var blitt revet ut.		30. april [[1910]] skrev avisa [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] at [[Trondarnes Ungdomslag\|Trondarnes]] og [[Harstad ungdomslag]] i et fellesmøte i [[1908]] hadde fått nedsatt en komité hvis formål var å få restaurert kirka. Denne komiteen, som altså het «Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning», ble ledet av overrettssakfører [[Atle Øgaard]], inntil han forlot stedet i 1909/10. Etter ham overtok adjunkt Marstrander som formann i komiteen, som først og fremst skulle samle inn penger for å få en faglig vurdering av hva som kunne og burde gjøres med de fortredeligheter kirkerommet var blitt til del ved den siste «reparasjonen» i [[1898]]. Dessuten fikk man samlet i hop og tatt vare på en del av det inventaret som var blitt revet ut.

	== Konserter ==		== Konserter ==
	{{thumb høyre\|Annonse fra Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning i Harstad Tidende 02.05.1910.jpg\|Harstad Tidende 2. mai 1910\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning i Harstad Tidende 02.05.1910.jpg\|Harstad Tidende 2. mai 1910\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Harstad Tidende for mandag 2. mai [[1910]] trykket en liten artikkel og annonse om fest med konsert i [[Bethel (Harstad)\|Bethel]] 5. mai ([[Kristi Himmelfartsdag]]) som skulle reise penger til restaureringen av kirka. Prosten skulle tale, og Ungdomslagets sangkor som i parentes kalles Evensens kor, ville synge. Som oppleser stilte fru politimester Dahl med flere, og «sanger Pedersen» skulle opptre akkompagnert av orgel. Utlodning var det også, sammen med den obligatoriske «Udmerket restaurang» – mot 25 øre i entré.		[[Harstad Tidende]] for mandag 2. mai [[1910]] trykket en liten artikkel og annonse om fest med konsert i [[Bethel (Harstad)\|Bethel]] 5. mai ([[Kristi Himmelfartsdag]]) som skulle reise penger til restaureringen av kirka. Prosten skulle tale, og Ungdomslagets sangkor som i parentes kalles Evensens kor, ville synge. Som oppleser stilte fru politimester Dahl med flere, og «sanger Pedersen» skulle opptre akkompagnert av orgel. Utlodning var det også, sammen med den obligatoriske «Udmerket restaurang» – mot 25 øre i entré.
	{{thumb høyre\|Annonse fra Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning i Haalogaland 22.05.1913.jpg\|Haalogaland 22. mai 1913.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning i Haalogaland 22.05.1913.jpg\|Haalogaland 22. mai 1913.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Et arrangement med samme formål ble stelt i stand i kirka søndag 25. mai 1913, med Brigademusikken og solosang ved fru Søyland. Man ville nå ta ytterligere skritt, først med en mer nøyaktig utredning og dernest søke å starte opp selve restaureringen etter den utilsiktede herjingen i 1898. Det ble en festdag av de sjeldne. [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge\|Brigademusikken]] spilte seg fra Harstad og fram til kirka, ledsaget av «underofficersskolens elever». Innpå 600 mennesker møtte i kirka. Etter prost Smiths preken spilte Brigademusikken under musikkløytnant [[Peter Jøsvold]] «Gud signe vårt dyre fedreland» mens menigheten sto og sang med.		Et arrangement med samme formål ble stelt i stand i kirka søndag 25. mai 1913, med [[Divisjonsmusikken i Harstad\|Brigademusikken]] og solosang ved fru Søyland. Man ville nå ta ytterligere skritt, først med en mer nøyaktig utredning og dernest søke å starte opp selve restaureringen etter den utilsiktede herjingen i 1898. Det ble en festdag av de sjeldne. [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge\|Brigademusikken]] spilte seg fra Harstad og fram til kirka, ledsaget av «underofficersskolens elever». Innpå 600 mennesker møtte i kirka. Etter prost Smiths preken spilte Brigademusikken under musikkløytnant [[Peter Jøsvold]] «Gud signe vårt dyre fedreland» mens menigheten sto og sang med.

	Konserten startet så snart menigheten var gått ut, og konsertdeltakerne var kommet inn igjen. (Slik måtte det gjøres den gang). I konsertanmeldelsen som sto i Haalogaland 27. mai 1913 legger vi spesielt merke til den begeistring «fru kaptein Søyland» fikk for sin tolkning av «I himmelen, i himmelen» og «Overmaade fuld av naade» - stemmen var bløt og behagelig og bar helt opp til galleriet. Begge disse arrangementene innbragte en del penger, det første finansierte arkitekt Ryjords oppmålinger og det neste innbragte så mye at både Ryjord og Fett kom nordover.		Konserten startet så snart menigheten var gått ut, og konsertdeltakerne var kommet inn igjen. (Slik måtte det gjøres den gang). I konsertanmeldelsen som sto i Haalogaland 27. mai 1913 legger vi spesielt merke til den begeistring «fru kaptein Søyland» fikk for sin tolkning av «I himmelen, i himmelen» og «Overmaade fuld av naade» - stemmen var bløt og behagelig og bar helt opp til galleriet. Begge disse arrangementene innbragte en del penger, det første finansierte arkitekt Ryjords oppmålinger og det neste innbragte så mye at både Ryjord og Fett kom nordover.

	== Den første foreningen ==		== Den første foreningen ==
			Haalogaland avdeling av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet, i Harstad Ungdomslags hus i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 36. Fra starten hadde foreningen ikke mindre enn 75 medlemmer, men bare 20 møtte på det konstituerende møtet. Komiteen som hadde lagt til rette for konserten og stiftelsesmøtet og besto av vognmann og treskjærer [[Ragnvald Sørensen]], banksjef [[Leif Kulseng]] og samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]] som formann opplyste at det på forhånd hadde tegnet seg «ca. 60 medlemmer fra Harstad og nærmeste omegn». Dessuten ville både «Fortidsmindesmerkeforeningens formand dr. Harry Fett og «arkitekt Ryjord ved Trondhjems domkirke» være tilstede. Dr. Fett ville holde foredrag om «Fortidsmindesmerkeforeningen og kulturen eller et lignende emne». Kontingenten var satt til kr. 4,- per år, og da fikk man også foreningens årbok, som gjerne var på et par hundre sider gratis tilsendt.

	Haalogaland avdeling av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet, i Harstad Ungdomslags hus i Strandgt. 36. Fra starten hadde foreningen ikke mindre enn 75 medlemmer, men bare 20 møtte på det konstituerende møtet. Komiteen som hadde lagt til rette for konserten og stiftelsesmøtet og besto av treskjærer [[Ragnvald Sørensen]], banksjef [[Leif Kulseng]] og samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]] som formann opplyste at det på forhånd hadde tegnet seg «ca. 60 medlemmer fra Harstad og nærmeste omegn». Dessuten ville både «Fortidsmindesmerkeforeningens formand dr. Harry Fett og «arkitekt Ryjord ved Trondhjems domkirke» være tilstede. Dr. Fett ville holde foredrag om «Fortidsmindesmerkeforeningen og kulturen eller et lignende emne». Kontingenten var satt til kr. 4,- per år, og da fikk man også foreningens årbok, som gjerne var på et par hundre sider gratis tilsendt.		Komitéformann Vorren anså nå Trondeneskomiteens arbeid som avsluttet. Lover ble vedtatt, og Trondeneskomiteens kasse ble overlatt den nyetablerte foreningen. Som sedvanlig, da foreningen skulle få sitt navn, ble det en noe opphetet debatt – om hvorvidt '''Trondenes''' eller '''Haalogaland''' var det best egnete navnet, og som vi har sett, vant tilhengerne av Haalogaland.

	Komitéformann Vorren anså nå Trondeneskomiteens arbeid som avsluttet. Lover ble vedtatt, og Trondeneskomiteens kasse ble overlatt den nyetablerte foreningen. Som sedvanlig, da foreningen skulle få sitt navn, ble det en noe opphetet debatt – om hvorvidt '''Trondenes''' eller '''Haalogaland''' var det best egnete navnet, og som vi har sett vant tilhengerne av Haalogaland.

	== Det første styret ==		== Det første styret ==
Linje 61:		Linje 60:
	== Det siste styremøtet? ==		== Det siste styremøtet? ==

	I styremøte 1. juni [[1917]] ble banksjef Andreas Vorren valgt til formann og avisa Haalogalands nytilsatte redaktør, [[Karl Sjurseth]] ble ansatt som lønnet sekretær. Det var for øvrig i dette styremøte at man ble gjort kjent med at [[Trondenes kommune\|Trondenes herredsstyre]] hadde vedtatt å garantere for kr. ~~10000~~,- til restaurering av Trondenes kirke. Formannen ble pålagt å innberette valgene til riksantikvaren og få i gang forhandlinger om når renoveringsarbeidet kunne iverksettes. Dessuten ble formann og sekretær pålagt å lage et opprop til interesserte om å tegne seg for bidrag til restaureringen av Trondenes kirke. Her må innskytes at allerede i [[1915]] hadde Harstad kommune ~~garanter~~ for ~~5000~~ kroner. [[Stortinget]] bevilget ~~3000~~ kroner i [[1917]], og Kirkedepartementet hadde stilt i utsikt ~~6000~~ kroner i statsbidrag, etter gjeldende omkostningsoverslag og foreliggende plan.		I styremøte 1. juni [[1917]] ble banksjef Andreas Vorren valgt til formann og avisa Haalogalands nytilsatte redaktør, [[Karl Sjurseth]] ble ansatt som lønnet sekretær. Det var for øvrig i dette styremøte at man ble gjort kjent med at [[Trondenes kommune\|Trondenes herredsstyre]] hadde vedtatt å garantere for kr. 10.000,- til restaurering av Trondenes kirke. Formannen ble pålagt å innberette valgene til riksantikvaren og få i gang forhandlinger om når renoveringsarbeidet kunne iverksettes. Dessuten ble formann og sekretær pålagt å lage et opprop til interesserte om å tegne seg for bidrag til restaureringen av Trondenes kirke. Her må innskytes at allerede i [[1915]] hadde Harstad kommune garantert for 5.000 kroner. [[Stortinget]] bevilget 3.000 kroner i [[1917]], og Kirkedepartementet hadde stilt i utsikt 6.000 kroner i statsbidrag, etter gjeldende omkostningsoverslag og foreliggende plan.

	Øvrige styremedlemmer var da Leif Kulseng og Ragnvald Sørensen som var gjenvalgt for to år og Nicolai Bardal som var valgt for ett år i stedet for Eystein Kvam. Men - ingen av vedtakene i styremøtet 1. juni 1917, ble etter Bardals opplysninger etterkommet. Ja, man skal heller ikke ha sørget for å holde foreningens organisasjon i orden. Med andre ord: Per 1917 sto foreningen ved utgangspunktet fra 1908. Og – seinere skjedde heller intet.		Øvrige styremedlemmer var da Leif Kulseng og Ragnvald Sørensen som var gjenvalgt for to år og [[Nicolai Bardal]] som var valgt for ett år i stedet for [[Eystein Kvam]]. Men - ingen av vedtakene i styremøtet 1. juni 1917, ble etter Bardals opplysninger etterkommet. Ja, man skal heller ikke ha sørget for å holde foreningens organisasjon i orden. Med andre ord: Per [[1917]] sto foreningen ved utgangspunktet fra [[1908]]. Og – seinere skjedde heller intet.

	== Kirka ble restaurert ==		== Kirka ble restaurert ==
Linje 71:		Linje 70:
	== Fornyet innsats ==		== Fornyet innsats ==

	Midt på [[1970]]-tallet kom fylkeskonservator [[Jens Storm Munch]] fra [[Tromsø]] på en befaringsrunde. Han sammenkalte en del interesserte på [[Røkenes gård]], og man fikk på ny Fortidsminnesmerkeforeningen i virksomhet i [[Sør-Troms]]. Sverre Kulseng, Bjørn Olssøn og Brede Norderud påtok seg oppgaven. Alle tre, med unntak av Kulseng, som reiste utenlands i 1979, ble sittende i et meget arbeidsdyktig styre til et stykke inn i [[1990]]~~-åra~~. Og hva fikk ikke de til:		Midt på [[1970]]-tallet kom fylkeskonservator [[Jens Storm Munch]] fra [[Tromsø]] på en befaringsrunde. Han sammenkalte en del interesserte på [[Røkenes gård]], og man fikk på ny Fortidsminnesmerkeforeningen i virksomhet i [[Sør-Troms]]. Sverre Kulseng, Bjørn Olssøn og Brede Norderud påtok seg oppgaven. Alle tre, med unntak av Kulseng, som reiste utenlands i [[1979]], ble sittende i et meget arbeidsdyktig styre til et stykke inn i [[1990-åra]]. Og hva fikk ikke de til:

	*[[Karlotbrygga]] (Karlot Mikalsen-brygga) ble montert ned, stokk for stokk, og ført opp igjen i Hagan som klubbhus for Harstad Båtforening, med «offisiell åpning» 20. november 1981.		*[[Karlotbrygga]] (Karlot Mikalsen-brygga) ble montert ned, stokk for stokk, og ført opp igjen i Hagan som klubbhus for Harstad Båtforening, med «offisiell åpning» 20. november [[1981]].
	*[[Harstad Arbeidersamfund]] ble fullrenovert – og gjenåpnet 28. august 1982.		*[[Harstad Arbeidersamfund]] ble fullrenovert – og gjenåpnet 28. august 1982.
	*Stiftsgården på Trondenes renovert – og gjenåpnet midt på 1980-tallet		*Stiftsgården på Trondenes renovert – og gjenåpnet midt på 1980-tallet

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjoner

2014-12-05T19:49:36Z

Satt inn illustrasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 19:49
Linje 22:		Linje 22:

	== Konserter ==		== Konserter ==
			{{thumb høyre\|Annonse fra Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning i Harstad Tidende 02.05.1910.jpg\|Harstad Tidende 2. mai 1910\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Harstad Tidende for mandag 2. mai [[1910]] trykket en liten artikkel og annonse om fest med konsert i [[Bethel (Harstad)\|Bethel]] 5. mai ([[Kristi Himmelfartsdag]]) som skulle reise penger til restaureringen av kirka. Prosten skulle tale, og Ungdomslagets sangkor som i parentes kalles Evensens kor, ville synge. Som oppleser stilte fru politimester Dahl med flere, og «sanger Pedersen» skulle opptre akkompagnert av orgel. Utlodning var det også, sammen med den obligatoriske «Udmerket restaurang» – mot 25 øre i entré.		Harstad Tidende for mandag 2. mai [[1910]] trykket en liten artikkel og annonse om fest med konsert i [[Bethel (Harstad)\|Bethel]] 5. mai ([[Kristi Himmelfartsdag]]) som skulle reise penger til restaureringen av kirka. Prosten skulle tale, og Ungdomslagets sangkor som i parentes kalles Evensens kor, ville synge. Som oppleser stilte fru politimester Dahl med flere, og «sanger Pedersen» skulle opptre akkompagnert av orgel. Utlodning var det også, sammen med den obligatoriske «Udmerket restaurang» – mot 25 øre i entré.
			{{thumb høyre\|Annonse fra Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning i Haalogaland 22.05.1913.jpg\|Haalogaland 22. mai 1913.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	Et arrangement med samme formål ble stelt i stand i kirka søndag 25. mai 1913, med Brigademusikken og solosang ved fru Søyland. Man ville nå ta ytterligere skritt, først med en mer nøyaktig utredning og dernest søke å starte opp selve restaureringen etter den utilsiktede herjingen i 1898. Det ble en festdag av de sjeldne. [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge\|Brigademusikken]] spilte seg fra Harstad og fram til kirka, ledsaget av «underofficersskolens elever». Innpå 600 mennesker møtte i kirka. Etter prost Smiths preken spilte Brigademusikken under musikkløytnant [[Peter Jøsvold]] «Gud signe vårt dyre fedreland» mens menigheten sto og sang med.		Et arrangement med samme formål ble stelt i stand i kirka søndag 25. mai 1913, med Brigademusikken og solosang ved fru Søyland. Man ville nå ta ytterligere skritt, først med en mer nøyaktig utredning og dernest søke å starte opp selve restaureringen etter den utilsiktede herjingen i 1898. Det ble en festdag av de sjeldne. [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge\|Brigademusikken]] spilte seg fra Harstad og fram til kirka, ledsaget av «underofficersskolens elever». Innpå 600 mennesker møtte i kirka. Etter prost Smiths preken spilte Brigademusikken under musikkløytnant [[Peter Jøsvold]] «Gud signe vårt dyre fedreland» mens menigheten sto og sang med.

Gunnar E. Kristiansen: /* Det første styret */

2014-12-05T11:04:27Z

Det første styret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 11:04
Linje 37:		Linje 37:
	== Det første styret ==		== Det første styret ==
	<gallery>		<gallery>
	Karl Eystein Kvam 2.jpg\|Major [[Karl Eystein Kvam]] ble foreningens første ~~styre~~, trass det faktum at han sto på ~~varamannsrekken~~ da foreningen konstituerte seg.		Karl Eystein Kvam 2.jpg\|Major [[Karl Eystein Kvam]] ble foreningens første styreformann, trass det faktum at han sto på varamannsrekka da foreningen konstituerte seg.
	Fil:Sigurd Kulseng-Hansen.JPG\|Dr. [[Sigurd Kulseng-Hansen]], som den gang praktiserte i Kvæfjord, ble styremedlem.		Fil:Sigurd Kulseng-Hansen.JPG\|Dr. [[Sigurd Kulseng-Hansen]], som den gang praktiserte i Kvæfjord, ble styremedlem.
	Fil:Hans Wilhelm Dop Smith 0001.jpg\|[[Hans Wilhelm Dop Smith]], prost i Trondenes og styremedlem i Fortidsminneforeningen.		Fil:Hans Wilhelm Dop Smith 0001.jpg\|[[Hans Wilhelm Dop Smith]], prost i Trondenes og styremedlem i Fortidsminneforeningen.

Gunnar E. Kristiansen: /* Det første styret */

2014-12-05T11:00:40Z

Det første styret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 11:00
Linje 42:		Linje 42:
	Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|[[Ragnvald Sørensen]] ble med styret.		Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|[[Ragnvald Sørensen]] ble med styret.
	Fil:Andreas Vorren.jpg\|Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]], som seinere ble banksjef i [[Harstad Sparebank]], var en av ildsjelene som ble med i styret.		Fil:Andreas Vorren.jpg\|Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]], som seinere ble banksjef i [[Harstad Sparebank]], var en av ildsjelene som ble med i styret.
	Fil:Hans Mikelborg.jpg\|[[Hans Marenius Christian Mikelborg]], Tovik ble med som varamann til styret.		Fil:Hans Mikelborg.jpg\|[[Hans Marenius Christian Mikelborg]], Tovik ble med som varamann til styret.Foto eies av Historiegruppa i UL Haapet/UL Yggdrasil, Tovik.
	Fil:Bertheus J. Nilsen.jpg\|Grosserer [[Bertheus J. Nilsen]] ble med som varamann til styret		Fil:Bertheus J. Nilsen.jpg\|Grosserer [[Bertheus J. Nilsen]] ble med som varamann til styret
	</gallery>		</gallery>

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde i galleri + korr.

2014-12-05T10:56:52Z

Satt inn bilde i galleri + korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 10:56
Linje 42:		Linje 42:
	Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|[[Ragnvald Sørensen]] ble med styret.		Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|[[Ragnvald Sørensen]] ble med styret.
	Fil:Andreas Vorren.jpg\|Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]], som seinere ble banksjef i [[Harstad Sparebank]], var en av ildsjelene som ble med i styret.		Fil:Andreas Vorren.jpg\|Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]], som seinere ble banksjef i [[Harstad Sparebank]], var en av ildsjelene som ble med i styret.
			Fil:Hans Mikelborg.jpg\|[[Hans Marenius Christian Mikelborg]], Tovik ble med som varamann til styret.
	Fil:Bertheus J. Nilsen.jpg\|Grosserer [[Bertheus J. Nilsen]] ble med som varamann til styret		Fil:Bertheus J. Nilsen.jpg\|Grosserer [[Bertheus J. Nilsen]] ble med som varamann til styret
	</gallery>		</gallery>
	Som første styre i foreningen ble valgt: Her gjengitt som de er referert i avisa med fornavn i (parentes):		Som første styre i foreningen ble valgt: Her gjengitt som de var referert i avisa med fornavn/rett navn i (parentes):
	*Dr. [[Sigurd Kulseng-Hansen\|(Sigurd) Kulseng-Hansen]], Kvædfjord.		*Dr. [[Sigurd Kulseng-Hansen\|(Sigurd) Kulseng-Hansen]], Kvædfjord.
	*Provst [[Hans Wilhelm Dop Smith\|(Hans Wilhelm Dop) Smith]], Trondenes		*Provst [[Hans Wilhelm Dop Smith\|(Hans Wilhelm Dop) Smith]], Trondenes
	*Træskjærer [[Ragnvald Sørensen\|R(agnvald) Sørensen]], Harstad		*Træskjærer [[Ragnvald Sørensen\|R(agnvald) Sørensen]], Harstad
	*Overlærer P(eter) Marstrander, Harstad		*Overlærer P(eter) Marstrander, Harstad
	*Samlagsbestyrer [[Andreas\|(Andreas) Vorren]], Harstad		*Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren\|(Andreas) Vorren]], Harstad

	Suppleanter:		Suppleanter:
	*Major [[Karl Eystein Kvam\|(Karl Eystein)Kvam]], Harstad		*Major [[Karl Eystein Kvam\|(Karl Eystein)Kvam]], Harstad
	*Gaardbr. H() Mikkelborg, [[Tovik]]		*Gaardbr. H([[Hans Marenius Christian Mikelborg]]) Mikkelborg, [[Tovik]]
	*Grosserer [[Bertheus J. Nilsen\|Bertheus Nilsen]], Harstad		*Grosserer [[Bertheus J. Nilsen\|Bertheus Nilsen]], Harstad

Gunnar E. Kristiansen: Språkvask

2014-12-04T12:11:44Z

Språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2014 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Fortidsminneforeningen stiftes 2014 - 2. desember.JPG\|Fra foreningens konstituerende møte på Trondenes Historiske senter \|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Fortidsminneforeningen stiftes 2014 - 2. desember.JPG\|Fra foreningens konstituerende møte på Trondenes Historiske senter \|[[Gunnar E. Kristiansen]].}}
	'''[[Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn]]''' ble stiftet, eller skal vi heller si reorganisert, på [[Trondenes historiske senter]] tirsdag 2. januar [[2014]]. Den første «Fortidsmindesmerkeforening» i denne regionen kom på banen med 75 medlemmer allerede i [[1913]]. Det har ikke lyktes å finne ut hvor lenge den første foreningen varte, men ~~sannsynligvis~~ led ~~den~~ en stille død ~~i mellomkrigsåra~~. Men så, midt på [[1970]]-tallet kom den igjen opp å stå, da med et par tiårs levetid.		'''[[Fortidsminneforeningen for Harstad og omegn]]''' ble stiftet, eller skal vi heller si reorganisert, på [[Trondenes historiske senter]] tirsdag 2. januar [[2014]]. Den første «Fortidsmindesmerkeforening» i denne regionen kom på banen med 75 medlemmer allerede i [[1913]]. Det har ikke helt lyktes å finne ut hvor lenge den første foreningen varte, men at den led en stille død fant vi. Men så, midt på [[1970]]-tallet kom den igjen opp å stå, da med et par tiårs levetid.

	== Fortidsminner til å ta vare på ==		== Fortidsminner til å ta vare på ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 11:00
Linje 42:		Linje 42:
	Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|[[Ragnvald Sørensen]] ble med styret.		Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|[[Ragnvald Sørensen]] ble med styret.
	Fil:Andreas Vorren.jpg\|Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]], som seinere ble banksjef i [[Harstad Sparebank]], var en av ildsjelene som ble med i styret.		Fil:Andreas Vorren.jpg\|Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]], som seinere ble banksjef i [[Harstad Sparebank]], var en av ildsjelene som ble med i styret.
	Fil:Hans Mikelborg.jpg\|[[Hans Marenius Christian Mikelborg]], Tovik ble med som varamann til styret.		Fil:Hans Mikelborg.jpg\|[[Hans Marenius Christian Mikelborg]], Tovik ble med som varamann til styret.Foto eies av Historiegruppa i UL Haapet/UL Yggdrasil, Tovik.
	Fil:Bertheus J. Nilsen.jpg\|Grosserer [[Bertheus J. Nilsen]] ble med som varamann til styret		Fil:Bertheus J. Nilsen.jpg\|Grosserer [[Bertheus J. Nilsen]] ble med som varamann til styret
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2014 kl. 10:56
Linje 42:		Linje 42:
	Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|[[Ragnvald Sørensen]] ble med styret.		Fil:Ragnvald Sørensen.jpg\|[[Ragnvald Sørensen]] ble med styret.
	Fil:Andreas Vorren.jpg\|Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]], som seinere ble banksjef i [[Harstad Sparebank]], var en av ildsjelene som ble med i styret.		Fil:Andreas Vorren.jpg\|Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren]], som seinere ble banksjef i [[Harstad Sparebank]], var en av ildsjelene som ble med i styret.
			Fil:Hans Mikelborg.jpg\|[[Hans Marenius Christian Mikelborg]], Tovik ble med som varamann til styret.
	Fil:Bertheus J. Nilsen.jpg\|Grosserer [[Bertheus J. Nilsen]] ble med som varamann til styret		Fil:Bertheus J. Nilsen.jpg\|Grosserer [[Bertheus J. Nilsen]] ble med som varamann til styret
	</gallery>		</gallery>
	Som første styre i foreningen ble valgt: Her gjengitt som de er referert i avisa med fornavn i (parentes):		Som første styre i foreningen ble valgt: Her gjengitt som de var referert i avisa med fornavn/rett navn i (parentes):
	*Dr. [[Sigurd Kulseng-Hansen\|(Sigurd) Kulseng-Hansen]], Kvædfjord.		*Dr. [[Sigurd Kulseng-Hansen\|(Sigurd) Kulseng-Hansen]], Kvædfjord.
	*Provst [[Hans Wilhelm Dop Smith\|(Hans Wilhelm Dop) Smith]], Trondenes		*Provst [[Hans Wilhelm Dop Smith\|(Hans Wilhelm Dop) Smith]], Trondenes
	*Træskjærer [[Ragnvald Sørensen\|R(agnvald) Sørensen]], Harstad		*Træskjærer [[Ragnvald Sørensen\|R(agnvald) Sørensen]], Harstad
	*Overlærer P(eter) Marstrander, Harstad		*Overlærer P(eter) Marstrander, Harstad
	*Samlagsbestyrer [[Andreas\|(Andreas) Vorren]], Harstad		*Samlagsbestyrer [[Andreas Vorren\|(Andreas) Vorren]], Harstad

	Suppleanter:		Suppleanter:
	*Major [[Karl Eystein Kvam\|(Karl Eystein)Kvam]], Harstad		*Major [[Karl Eystein Kvam\|(Karl Eystein)Kvam]], Harstad
	*Gaardbr. H() Mikkelborg, [[Tovik]]		*Gaardbr. H([[Hans Marenius Christian Mikelborg]]) Mikkelborg, [[Tovik]]
	*Grosserer [[Bertheus J. Nilsen\|Bertheus Nilsen]], Harstad		*Grosserer [[Bertheus J. Nilsen\|Bertheus Nilsen]], Harstad