Cnyborg på 21. sep. 2020 kl. 08:31

2020-09-21T08:31:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 08:31
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Fortjernbråtan]]''' er en tidligere [[husmannsplass]] og etter hvert [[småbruk]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det er nå registrert som fritidsbolig.		'''[[Fortjernbråtan]]''' er en tidligere [[husmannsplass]] og etter hvert [[småbruk]] i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det er nå registrert som fritidsbolig.

	Tunet ligger i en bratt bakke på nordsida av [[Fortjern (Oslo)\|Fortjern]], et lite tjern mellom [[Bjørnsjøen (Oslo)\|Bjørnsjøen]] og [[Helgeren (Oslo)\|Helgeren]]. Det er første gang nevnt i [[folketellinga 1801]], og det bodde folk der fram til omkring 1921. Opprinnelig var Fortjernbråtan en [[skogfinner\|finneplass]], og [[Peter Christen Asbjørnsen]] skrev om en av de tidligere beboerne, Lukas Finne - ~~egentlig~~ [[Lukas Bertelsen Fortjernbråtan\|Lukas Bertelsen]] (d. 1799). Når den først ble rydda er ukjent; stedet er ikke nevnt i [[finnemanntallet 1686]], men det kan ha vært folk der allerede på den tid. Plassen er også omtalt av [[Bernhard Herre]], som var der på flere av sine jaktturer i Nordmarka.		Tunet ligger i en bratt bakke på nordsida av [[Fortjern (Oslo)\|Fortjern]], et lite tjern mellom [[Bjørnsjøen (Oslo)\|Bjørnsjøen]] og [[Helgeren (Oslo)\|Helgeren]]. Det er første gang nevnt i [[folketellinga 1801]], og det bodde folk der fram til omkring 1921. Opprinnelig var Fortjernbråtan en [[skogfinner\|finneplass]], og [[Peter Christen Asbjørnsen]] skrev om en av de tidligere beboerne, Lukas Finne - trolig identisk med [[Lukas Bertelsen Fortjernbråtan\|Lukas Bertelsen]] (d. 1799). Når den først ble rydda er ukjent; stedet er ikke nevnt i [[finnemanntallet 1686]], men det kan ha vært folk der allerede på den tid. Plassen er også omtalt av [[Bernhard Herre]], som var der på flere av sine jaktturer i Nordmarka.

	I den første tida ble det ikke dyrka opp noe jord på Fortjernbråtan, men med tid og stunder ble det rydda noen små lapper nedafor tunet. Det er i dag vanskelig å se dette, fordi skogen har krøpet tilbake på det som en gang var innmark.		I den første tida ble det ikke dyrka opp noe jord på Fortjernbråtan, men med tid og stunder ble det rydda noen små lapper nedafor tunet. Det er i dag vanskelig å se dette, fordi skogen har krøpet tilbake på det som en gang var innmark.
Linje 33:		Linje 33:

	{{thumb\|Fortjernbråtan i Nordmarka 6.JPG\|Under krigen ble Fortjernbråtan brukt av Milorg.\|Chris Nyborg\|2014}}.		{{thumb\|Fortjernbråtan i Nordmarka 6.JPG\|Under krigen ble Fortjernbråtan brukt av Milorg.\|Chris Nyborg\|2014}}.
	Den første sikre kilden vi har er som nevnt folketellinga 1801. Da bodde enka [[Berte Nielsdatter (f. 1746)\|Berte Nielsdatter]] (f. omkr. 1746) der. Hun hadde en [[inderst]], [[Mari Nielsdatter (f. 1765)\|Mari Nielsdatter]], der. De som drev plassen var bok dagleieren [[Christopher Jacobsen (f. 1771)\|Christopher Jacobsen]] (f. omkr. 1771) og kona [[Marte Pedersdatter (f. 1761)\|Marte Pedersdatter]] (f. omkr. 1761), som bodde der med sine tre barn. Berte Nielsdatter hadde vært gift med Lukas Finne.		Den første sikre kilden vi har er som nevnt folketellinga 1801. Da bodde enka [[Berte Nielsdatter (f. 1746)\|Berte Nielsdatter]] (f. omkr. 1746) der. Hun hadde en [[inderst]], [[Mari Nielsdatter (f. 1765)\|Mari Nielsdatter]], der. De som drev plassen var bok dagleieren [[Christopher Jacobsen (f. 1771)\|Christopher Jacobsen]] (f. omkr. 1771) og kona [[Marte Pedersdatter (f. 1761)\|Marte Pedersdatter]] (f. omkr. 1761), som bodde der med sine tre barn. Berte Nielsdatter hadde vært gift med Lukas Bertelsen, som trolig er identisk med Lukas Finne.

	Peder Andersen er nevnt som forpakter i 1816.		Peder Andersen er nevnt som forpakter i 1816.

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Fortjernbråtan | bilde = Fortjernbråtan i Nordmarka 1.JPG | bildetekst = {{byline|Chris Nyborg|201…

2020-09-21T08:28:14Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Fortjernbråtan | bilde = Fortjernbråtan i Nordmarka 1.JPG | bildetekst = {{byline|Chris Nyborg|201…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Fortjernbråtan
| bilde = Fortjernbråtan i Nordmarka 1.JPG
| bildetekst = {{byline|Chris Nyborg|2014}}
| altnavn = Fortjernsbråtan
| førstnevnt = 1801
| ryddet =
| utskilt =
| sted = Ved [[Fortjern (Oslo)|Fortjern]] i [[Nordmarka (Oslo)|Nordmarka]]
| sokn =
| kommune = [[Oslo]]
| fylke = [[Oslo]]
| gnr = 67
| bnr = 1
| folketellinger=
| areal =
| bruk =
| type =
| gateadr =
| postnr =
}}
'''[[Fortjernbråtan]]''' er en tidligere [[husmannsplass]] og etter hvert [[småbruk]] i [[Nordmarka (Oslo)|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det er nå registrert som fritidsbolig.

Tunet ligger i en bratt bakke på nordsida av [[Fortjern (Oslo)|Fortjern]], et lite tjern mellom [[Bjørnsjøen (Oslo)|Bjørnsjøen]] og [[Helgeren (Oslo)|Helgeren]]. Det er første gang nevnt i [[folketellinga 1801]], og det bodde folk der fram til omkring 1921. Opprinnelig var Fortjernbråtan en [[skogfinner|finneplass]], og [[Peter Christen Asbjørnsen]] skrev om en av de tidligere beboerne, Lukas Finne - egentlig [[Lukas Bertelsen Fortjernbråtan|Lukas Bertelsen]] (d. 1799). Når den først ble rydda er ukjent; stedet er ikke nevnt i [[finnemanntallet 1686]], men det kan ha vært folk der allerede på den tid. Plassen er også omtalt av [[Bernhard Herre]], som var der på flere av sine jaktturer i Nordmarka.

I den første tida ble det ikke dyrka opp noe jord på Fortjernbråtan, men med tid og stunder ble det rydda noen små lapper nedafor tunet. Det er i dag vanskelig å se dette, fordi skogen har krøpet tilbake på det som en gang var innmark.

Under [[andre verdenskrig]] brukte [[Milorg D 13]] stua som base for trening og slippoperasjoner.

==Beboere==

{{thumb|Fortjernbråtan i Nordmarka 6.JPG|Under krigen ble Fortjernbråtan brukt av Milorg.|Chris Nyborg|2014}}.
Den første sikre kilden vi har er som nevnt folketellinga 1801. Da bodde enka [[Berte Nielsdatter (f. 1746)|Berte Nielsdatter]] (f. omkr. 1746) der. Hun hadde en [[inderst]], [[Mari Nielsdatter (f. 1765)|Mari Nielsdatter]], der. De som drev plassen var bok dagleieren [[Christopher Jacobsen (f. 1771)|Christopher Jacobsen]] (f. omkr. 1771) og kona [[Marte Pedersdatter (f. 1761)|Marte Pedersdatter]] (f. omkr. 1761), som bodde der med sine tre barn. Berte Nielsdatter hadde vært gift med Lukas Finne.

Peder Andersen er nevnt som forpakter i 1816.

[[Ingvald Nilsen Sandungskalven|Ingvald Nilsen]] bodde på Fortjernbråtan en tid etter at stua hans brant ned, og flytta så til [[Sandungskalven]].

Kjelkedriver [[Tosten Eriksen (1830–1870)|Tosten Eriksen]] bodde der til han døde i en arbeidsulykke i 1870 sammen med kona [[Karen Gulbrandsdatter (f. 1829)|Karen Gulbrandsdatter]]. I [[folketellinga 1865]] er de oppført med fem barn. Han står oppført som skogsarbeider og husmann med jord.

Omgangsskolelærer Jens Larsen bodde der fra 1877 til 1879.

[[Hans Hansen Tømte]] var forpakter fra 1880 til 1895, og bodde der med kona [[Andrine Andreasdatter Tømte|Andrine Andreasdatter]] og en stor barneflokk.

Edvard Antonsen og Marie Larsdatter bodde der fra 1895 til 1906.

I [[folketellinga 1910]] finner vi leilending og skogsarbeider [[Edvard Olsen (f. 1881)|Edvard Olsen]] (f. 1881) og [[Louise Olsen (f. 1884)|Louise Olsen]] (f. 1884) med deres fire barn på Fortjernbråtan.

[[Hans Maarud (f. 1893)|Hans Maarud]] og [[Hedvig Kaspersdatter Bonna|Hedvig Kaspersdatter]] kom dit i 1913, og ble på Fortjernbråtan til 1919.

[[Nils Hagen]] og [[Johanne Hagen]] var de siste som bodde der fast, fra 1919 til 1921.

Senere i 1920-åra brukte speiderne plassen en tid, og deretter tok [[Oslomarkas fiskeadministrasjon]] den i bruk som hus for et av arbeidslagene. Til sist ble den til en fritidsbolig.

==Galleri==

<gallery>
Fortjernbråtan i Nordmarka 2.JPG|Fra tunet. {{byline|Chris Nyborg|2014}}
Fortjernbråtan i Nordmarka 3.JPG|Fra tunet. {{byline|Chris Nyborg|2014}}
Fortjernbråtan i Nordmarka 5.JPG|Minneplaketten om Milorgs aktivitet på Fortjernbråten. {{byline|Chris Nyborg|2014}}
</gallery>

==Litteratur og kilder==

* {{folketelling|bf01058216007342|Faarekjens Braaten|Aker prestegjeld|1801}}.
* {{folketelling|bf01038011006021|Forkjenbraaten|Vestre Aker prestegjeld|1865}}.
* {{folketelling|bf01036372013980|Fortjernsbraaten|Aker herred|1910}}.
* Christophersen, H.O.: ''På gamle veier og nye stier i Oslomarka''. Utg. Gyldendal. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120108043}}.
* {{faktaark|4239}}.
* Frislid, Ragnar: ''Nordmarka''. Utg. Gyldendal. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008061904039}}.
* Moland, Tallak: ''Historien om Nordmarka''. Utg. Christiania forl.. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014062307252}}.
* Aabel, Egil Collett: ''Nordmarksfolk''. Utg. Grøndahl. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071600055}}.

[[kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslomarka]]
{{bm}}{{artikkelkoord|60.0770726|N|10.6961324|Ø}}

Fortjernbråtan - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. sep. 2020 kl. 08:31

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Fortjernbråtan | bilde = Fortjernbråtan i Nordmarka 1.JPG | bildetekst = {{byline|Chris Nyborg|201…