Foss (Nes på Romerike) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2021-02-22T07:46:31Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 07:46
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt = 1394
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sted =		\| sted =
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. I middelalderen ble Foss regnet til ''Aulibingen'' og [[Auli sogn]], som hadde egen prest. Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok\|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var fra tidligmoderne tid regnet som halvgård og var soldatgård.		<onlyinclude>{{thumb\|Foss amtskartet ca 1827.png\|Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern.}}
			'''[[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes kommune]] på [[Romerike]]. I middelalderen ble Foss regnet til ''Aulibingen'' og [[Auli sogn]], som hadde egen prest. </onlyinclude>Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok\|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var fra tidligmoderne tid regnet som halvgård og var soldatgård.

	==Navn og plassering==		==Navn og plassering==
	[[Bilde:Foss amtskartet ca 1827.png\|thumb\|600px\|Foss og omegn i Amtskartet fra ca 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er "Steens"-setra ved nordenden av Steinstjern.]]
	[[Gardsnamn\|Gårdsnavnet]] tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. [[Huser (Nes på Romerike)\|Husergårdene]] ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to [[Skirset (Nes På Romerike\|Skirsetgårdene]], opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til ''Sloråa (Slora)'' i nord. Mot nord grenset Foss til gården [[Kjærnsmo]] (sammensatt naturnavn) langs ''Sloråa'' og ''Kjærnsmotjernet''. I øst er det skog.		<onlyinclude>[[Gardsnamn\|Gårdsnavnet]] tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. [[Huser (Nes på Romerike)\|Husergårdene]] ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to [[Skirset (Nes på Romerike\|Skirsetgårdene]], opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til ''Sloråa (Slora)'' i nord. Mot nord grenset Foss til gården [[Kjærnsmo]] (sammensatt naturnavn) langs ''Sloråa'' og ''Kjærnsmotjernet''. I øst er det skog.</onlyinclude>

	Fylkesveien, tidligere riksvei, følger forbi Foss i all hovedsak traseen til tidligere bygdevei. Ved veiens høyeste punkt finnes et gravhaugfelt med fem bevarte hauger på Skirsets, Krikens og Foss' grunn, og antyder at veifaret har vært en gammel gjennomfartsåre. Sannsynligvis er det denne veien biskop [[Jens Nilssøn]] i 1597 brukte på sin visitasreise fra Aurskog via [[Auli (Nes på Romerike)\|Auligårdene]] til Nes prestegård.<ref>Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og Reiseoptegnelser 1574-1597, (red.) Yngvar Nielsen, Kra. 1885, s. 446</ref>		Fylkesveien, tidligere riksvei, følger forbi Foss i all hovedsak traseen til tidligere bygdevei. Ved veiens høyeste punkt finnes et gravhaugfelt med fem bevarte hauger på Skirsets, Krikens og Foss' grunn, og antyder at veifaret har vært en gammel gjennomfartsåre. Sannsynligvis er det denne veien biskop [[Jens Nilssøn]] i 1597 brukte på sin visitasreise fra Aurskog via [[Auli (Nes på Romerike)\|Auligårdene]] til Nes prestegård.<ref>Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og Reiseoptegnelser 1574-1597, (red.) Yngvar Nielsen, Kra. 1885, s. 446</ref>
Linje 69:		Linje 70:
	5. Kari, f. ca. 1719		5. Kari, f. ca. 1719
	6. Eli, f. ca. 1722		6. Eli, f. ca. 1722

	~~...~~

	== 1767-1808 selveietid ==		== 1767-1808 selveietid ==
	''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Nils kjøpte tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus på auksjonen over Christoffer Haretons bo i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058228002567\|Foss\|1801\|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete.		''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Nils kjøpte tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus på auksjonen over Christoffer Haretons bo i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058228002567\|Foss\|1801\|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete.

	Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en svalgangsbygning som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid.		Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en [[svalgangsbygning]] som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
Linje 91:		Linje 90:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.0172\|N\|11.4083\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.0172\|N\|11.4083\|Ø}}

Kallrustad: Infoboks

2020-05-25T09:19:18Z

Infoboks

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Bilde:Foss amtskartet ca 1827.png|thumb|600px|Foss og omegn i Amtskartet fra ca 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er "Steens"-setra ved nordenden av Steinstjern.]]
+{{Infoboks gard
 '''[[Foss (Nes på Romerike)|Foss]]''' er [[matrikkelgård]] nummer 204 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. I middelalderen ble Foss regnet til ''Aulibingen'' og [[Auli sogn]], som hadde egen prest. Navnet er skrevet ''Forsse'' i [[Biskop Eysteins jordebok|Raudeboka]] 1394, ''Ffoss'' 1514 og 1528, ''Foes'' 1594, ''Fos'' 1838, fra 1578 ''Foss''. Gården hadde fra 1836 løpenr. 325 og matrikkelnr. 200, tidligere matrikkelnr. 159. Foss var fra tidligmoderne tid regnet som halvgård og var soldatgård.
 ==Navn og plassering==
 [[Gardsnamn|Gårdsnavnet]] tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. [[Huser (Nes på Romerike)|Husergårdene]] ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to [[Skirset (Nes På Romerike|Skirsetgårdene]], opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til ''Sloråa (Slora)'' i nord. Mot nord grenset Foss til gården [[Kjærnsmo]] (sammensatt naturnavn) langs ''Sloråa'' og ''Kjærnsmotjernet''. I øst er det skog.

Kallrustad: /* Referanser */

2020-05-22T09:04:37Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 09:04
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.0172\|N\|11.4083\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.0172\|N\|11.4083\|Ø}}

Kallrustad: {{bm}}

2020-05-22T09:03:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 09:03
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.0172\|N\|11.4083\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.0172\|N\|11.4083\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

2020-01-03T09:41:56Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:41
Linje 71:		Linje 71:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes kommune ~~(Akershus)~~]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	{{artikkelkoord\|60.0172\|N\|11.4083\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.0172\|N\|11.4083\|Ø}}

Havre: /* 1767-1808 selveietid */

2017-09-25T08:52:12Z

1767-1808 selveietid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2017 kl. 08:52
Linje 54:		Linje 54:

	== 1767-1808 selveietid ==		== 1767-1808 selveietid ==
	''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. ~~Han~~ kjøpte~~, fremdeles i følge Lillevold,~~ tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058228002567\|Foss\|1801\|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete.		''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Nils kjøpte tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus på auksjonen over Christoffer Haretons bo i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058228002567\|Foss\|1801\|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete.

	Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en svalgangsbygning som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid.		Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en svalgangsbygning som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid.

Havre: /* Landskyld og eierskap */

2017-03-07T11:18:53Z

Landskyld og eierskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2017 kl. 11:18
Linje 15:		Linje 15:
	I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 3/4 skippund (35 lispund), i 1661 redusert til 1 5/8.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21460/39/ Landkommisjonen, Landskatt 1661.]</ref> I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre.		I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 3/4 skippund (35 lispund), i 1661 redusert til 1 5/8.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21460/39/ Landkommisjonen, Landskatt 1661.]</ref> I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre.

	Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden [[Peder Knudssøn]] (Wincke) (ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> ~~Hans part var senest~~ i ~~1625 overdratt til Oslos siste ordfører, [[Søren Mogenssøn]]~~ (~~ordfører 1615~~-24)~~. Søren var etterfølgeren~~ etter, og ~~rådmann under~~, ~~Peder Knudssøns bror Antonius Knudssøn~~.~~<ref>Sprauten~~, ~~Knut, ''Oslo bys historie'', bd 2, Cappelen 1992~~, ~~s. 95</ref> Sannsynligvis~~ var ~~det denne parten som~~ i ~~1641 var gått over til Albert Albertssøn Pytt i Christiania<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/51281/95/ Stattholderembetet~~, ~~Jordebok 1641-42.]</ref><ref>[http://www.vigerust.net/tore/oslo/christianiafolk1624_1630.html Vigerust, Landskatt Kristiania 1631.]</ref> og utgjorde ett skippund med bygselrett. Denne parten~~ var ~~i 1647 gått over til Albert Pytts enke, Anne~~.		Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden [[Peder Knudssøn]] (Wincke) (ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Danskfødte Peder hadde i sitt ekteskap med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), enka etter Oslo-rådmannen Ole Reiersson og datterdatter av lagmann Dyre Sevaldsson, samlet seg en mengde garder på Østlandet. Det lar seg ikke gjøre å fastslå når Foss kom inn i hans samling, om den var Gunhilds morsarv, var kommet inn i Ole Reierssons tid, eller var noe Peder selv hadde kjøpt.

	~~Den andre parten av garden~~ var ~~lenge bondegods. I 1624 satt Nils~~ [[~~Bliksrud~~ (~~Høland~~)~~\|Bliksrud~~ i ~~Høland]] med 15 lispund,~~<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/~~39896~~/11/ Stattholderembetet, Jordebok ~~1624~~-26.]</ref> ~~en part som i 1641~~ var ~~overtatt av Marte Bliksrud,~~ i 1647 ~~Ole Tormodsen Bliksrud~~.		Peders part var senest i 1625 overdratt til Oslos siste ordfører, [[Søren Mogenssøn]] (ordfører 1615-24). Søren var etterfølgeren etter, og rådmann under, Peder Knudssøns bror Antonius Knudssøn.<ref>Sprauten, Knut, ''Oslo bys historie'', bd 2, Cappelen 1992, s. 95</ref> Sannsynligvis var det denne parten som i 1641 var gått over til Albert Albertssøn Pytt i Christiania<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/51281/95/ Stattholderembetet, Jordebok 1641-42.]</ref><ref>[http://www.vigerust.net/tore/oslo/christianiafolk1624_1630.html Vigerust, Landskatt Kristiania 1631.]</ref> og utgjorde ett skippund med bygselrett. Denne parten var i 1647 gått over til Albert Pytts enke, Anne.

	I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld\|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part, begge som pantegods. Herr Engebret ble dømt fra kall og eiendom i 1661, og godssamlingen gikk på auksjon samme år. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss og overtok straks etter åsetet på gården.		Den andre parten av garden var lenge bondegods. I 1624 satt Nils [[Bliksrud (Høland)\|Bliksrud i Høland]] med 15 lispund,<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/11/ Stattholderembetet, Jordebok 1624-26.]</ref> en part som i 1641 var overtatt av Marte Bliksrud, i 1647 Ole Tormodsen Bliksrud. I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld\|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part, begge som pantegods. Herr Engebret ble dømt fra kall og eiendom i 1661, og godssamlingen gikk på auksjon samme år. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss og overtok straks etter åsetet på gården.

	==Brukere på 1600-tallet==		==Brukere på 1600-tallet==

Havre: /* Landskyld og eierskap */

2017-03-07T11:00:28Z

Landskyld og eierskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2017 kl. 11:00
Linje 13:		Linje 13:
	I [[Biskop Eysteins jordebok]], nedtegnet i 1393, het det at "Aulini kirkia" hadde ett [[Leksikon:Øre\|øre]] i skyld, mens to parter på henholdsvis to og ett halvt øre gikk til å holde prestens bord.<ref>Biskop Eysteins Jordebog, Chra. 1879, s. 478f. Motsatt hevdet Kirkeby 1969, s. 417 at kirken eide 1/2 øre.</ref> Prestebordets og kirkens 3 1/2 øresbol utgjorde kun en brøkdel av gårdens samlede verdi, men vi vet ikke noe om hvem som eide resten. Bygdeboka opererer med en samlet skyld på omkring 28 øre i middelalderen.<ref>Kirkeby, Birger, ''Nes på Romerike. Gardshistorie'', bd 5, Nes kommune 1969, s. 415.</ref> Det begrunnes ikke med annet enn at den må ha vært fullgard, men det krever ikke at gården var større enn to markebol (16 øresbol). Selv om gården er oppgitt to ganger blant prestebordets eiendommer, er det i seg selv ikke tilstrekkelig til å anta at gården har vært delt.		I [[Biskop Eysteins jordebok]], nedtegnet i 1393, het det at "Aulini kirkia" hadde ett [[Leksikon:Øre\|øre]] i skyld, mens to parter på henholdsvis to og ett halvt øre gikk til å holde prestens bord.<ref>Biskop Eysteins Jordebog, Chra. 1879, s. 478f. Motsatt hevdet Kirkeby 1969, s. 417 at kirken eide 1/2 øre.</ref> Prestebordets og kirkens 3 1/2 øresbol utgjorde kun en brøkdel av gårdens samlede verdi, men vi vet ikke noe om hvem som eide resten. Bygdeboka opererer med en samlet skyld på omkring 28 øre i middelalderen.<ref>Kirkeby, Birger, ''Nes på Romerike. Gardshistorie'', bd 5, Nes kommune 1969, s. 415.</ref> Det begrunnes ikke med annet enn at den må ha vært fullgard, men det krever ikke at gården var større enn to markebol (16 øresbol). Selv om gården er oppgitt to ganger blant prestebordets eiendommer, er det i seg selv ikke tilstrekkelig til å anta at gården har vært delt.

	I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 3/4 skippund, i 1661 redusert til 1 5/8.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21460/39/ Landkommisjonen, Landskatt 1661.]</ref> I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre.		I tidligmoderne tid hadde gården kornskyld på 1 3/4 skippund (35 lispund), i 1661 redusert til 1 5/8.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21460/39/ Landkommisjonen, Landskatt 1661.]</ref> I 1838 ble landskylden omregnet til 6 skylddaler 1 ort 22 skilling og fra 1886 17 mark 78 øre.

	Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden [[Peder Knudssøn]] (Wincke) (ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Hans part var senest i 1625 overdratt til Oslos siste ordfører, [[Søren Mogenssøn]] (ordfører 1615-24). Søren var etterfølgeren etter, og rådmann under, Peder Knudssøns bror Antonius Knudssøn.<ref>Sprauten, Knut, ''Oslo bys historie'', bd 2, Cappelen 1992, s. 95</ref> Sannsynligvis var det denne parten som i 1641 var gått over til Albert Albertssøn Pytt i Christiania<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/51281/95/ Stattholderembetet, Jordebok 1641-42.]</ref><ref>[http://www.vigerust.net/tore/oslo/christianiafolk1624_1630.html Vigerust, Landskatt Kristiania 1631.]</ref> og utgjorde ett skippund med bygselrett. Denne parten var i 1647 gått over til Albert Pytts enke, Anne. I 1624 satt Nils [[Bliksrud (Høland)\|Bliksrud i Høland]] med 15 lispund,<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/11/ Stattholderembetet, Jordebok 1624-26.]</ref> en part som i 1641 var overtatt av Marte Bliksrud, i 1647 Ole Tormodsen Bliksrud. I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld\|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part, begge som pantegods. Herr Engebret ble dømt fra kall og eiendom i 1661, og godssamlingen gikk på auksjon samme år. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss og overtok straks ~~etteråsetet~~ på gården.		Eiersituasjonen er ukjent fram til begynnelsen av 1600-tallet. I 1616 oppgis den grunnrike gammelfogden [[Peder Knudssøn]] (Wincke) (ca. 1545 - ca. 1631) på [[Toten]] som bygselrådig eier.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/835/49/ Jordebok Øvre Romerike og Solør 1616]</ref> Hans part var senest i 1625 overdratt til Oslos siste ordfører, [[Søren Mogenssøn]] (ordfører 1615-24). Søren var etterfølgeren etter, og rådmann under, Peder Knudssøns bror Antonius Knudssøn.<ref>Sprauten, Knut, ''Oslo bys historie'', bd 2, Cappelen 1992, s. 95</ref> Sannsynligvis var det denne parten som i 1641 var gått over til Albert Albertssøn Pytt i Christiania<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/51281/95/ Stattholderembetet, Jordebok 1641-42.]</ref><ref>[http://www.vigerust.net/tore/oslo/christianiafolk1624_1630.html Vigerust, Landskatt Kristiania 1631.]</ref> og utgjorde ett skippund med bygselrett. Denne parten var i 1647 gått over til Albert Pytts enke, Anne.

			Den andre parten av garden var lenge bondegods. I 1624 satt Nils [[Bliksrud (Høland)\|Bliksrud i Høland]] med 15 lispund,<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39896/11/ Stattholderembetet, Jordebok 1624-26.]</ref> en part som i 1641 var overtatt av Marte Bliksrud, i 1647 Ole Tormodsen Bliksrud.

			I 1651 hadde sogneprest [[Engebret Madsen]] i [[Aurskog prestegjeld\|Aurskog]] overtatt Ole Bliksruds part, mens brukeren Amund Foss senest 1657 innløste parten som bygselretten fulgte. Herr Engebret sikret seg også sistnevnte part, begge som pantegods. Herr Engebret ble dømt fra kall og eiendom i 1661, og godssamlingen gikk på auksjon samme år. På auksjonen fikk Kristoffer Olsen tilslaget på Foss og overtok straks etter åsetet på gården.

	==Brukere på 1600-tallet==		==Brukere på 1600-tallet==

Havre: /* Husmannsplasser */ ny plass

2016-02-22T10:47:28Z

Husmannsplasser: ny plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2016 kl. 10:47
Linje 56:		Linje 56:
	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
	Anders Foss omtales som husmann under gården i 1657, og skattet av et par kuer.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/5720/22/ Lensregnskapene, Kvegskatten 1657.]</ref>		Anders Foss omtales som husmann under gården i 1657, og skattet av et par kuer.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/5720/22/ Lensregnskapene, Kvegskatten 1657.]</ref>
			=== Sagstua ===
			Forsvunnet husmannsplass rett sør for utløpet av Kjærnsmotjernet. Plassen er kartfestet blant annet i 1775, 1800 og 1859. Antakelig var det her de bodde, husmannsfamilien som er registrert på gården i 1801: ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), var møllere og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058228002567\|Foss\|1801\|Nes prestegjeld}}.</ref>

	=== Tjernet ===		=== Tjernet ===
	Forsvunnet husmannsplass.		Forsvunnet husmannsplass. Rebekka Hansdatter forbeholdt seg disposisjonsretten over denne plassen da hun avstod Foss til sin sønn i 1808.

	På Foss bodde i 1801 også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på gården og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058228002567\|Foss\|1801\|Nes prestegjeld}}.</ref> Antakelig bodde de på plassen Tjernet, som Rebekka Hansdatter ~~hadde~~ forbeholdt seg disposisjonsretten over da hun avstod ~~gården~~ til sin sønn i 1808.


	== Referanser ==		== Referanser ==

Aslak Kittelsen: /* 1767-1808 selveietid */ lenke til artikkel

2014-05-05T11:00:57Z

1767-1808 selveietid: lenke til artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2014 kl. 11:00
Linje 50:		Linje 50:

	== 1767-1808 selveietid ==		== 1767-1808 selveietid ==
	''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Han kjøpte, fremdeles i følge Lillevold, tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen Engebret Øyset. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058228002567\|Foss\|1801\|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete.		''Nils Engebretsen'' (f. ca. 1728) og ''Rebekka Hansdatter'' (f. ca. 1741) overtok som eiere av Foss ved skjøte datert 29.12.1772, og flyttet antakelig inn på gården ved samme tid. Nils Engebretsen var fra øvre Øyset i Vinger og Rebekka var fra Hareton i Aurskog. Selveierne på Foss var betydelige skogeiere som kontrollerte flere gårdsbruk i området. I følge Eyvind Lillevold var Rebekka fra en av de rikeste familiene i Aurskog. I følge Lillevold hadde Nils visstnok allerede kjøpt [[Kjærnsmo]] og Foss i 1767, og samme år solgt dem til svogeren Christoffer Hareton. Han kjøpte, fremdeles i følge Lillevold, tilbake Kjærnsmo med kvantumsag og to kvernhus i 1772, før han i revolusjonsåret 1789 overdro alle sine eiendommer på Romerike til sønnen [[Engebret Øyset]]. <ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> Avskjediget sersjant Nils og Rebekka er fremdeles registrert som gårdbrukere på Foss i 1801. I husholdet hadde de også Nils’ bror, enkemann og avskjediget sersjant Jørgen Engebretsen (f. ca. 1737). De hadde fire tjenere på gården, foruten ei lita jente i oppfostring for fattigkommisjonen. På gården bodde også husmannsparet ''Erik Larsen'' (f. ca. 1763) og ''Marte Olsdatter'' (f. ca. 1771), som drev mølla på Foss og hadde jord til å så to tønner korn.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058228002567\|Foss\|1801\|Nes prestegjeld}}.</ref> Etter Nils' død overdro Rebekka sin halvdel av gården til parets eneste sønn, nevnte Engebret Øyset, mot 600 rd og føderåd for henne ved skjøte datert 24.8. tinglyst 2.11.1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Sønnen satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed gården som sitt enkesete.

	Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en svalgangsbygning som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid.		Sannsynligvis er det Nils og Rebekka som lot sette opp stabburet og bryggerhuset med drengestue som ennå står igjen på tunet. Hovedbygningen, en svalgangsbygning som ble revet omkring 1970, er antakelig også fra deres tid.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==