Fossekall - Norges nasjonalfugl - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik: Korrektur og språkvask

2023-02-16T16:20:39Z

Korrektur og språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 16:20
Linje 16:		Linje 16:
	Norge var seinest i Skandinavia. Og den norske CIPO-komiteen valgte helt fra starten en mer folkelig tilnærming og satset på Rikskringkastinga. Den svenske framgangsmåten ble riktignok diskutert, men lagt til side fordi «en avis uansett størrelse» bare har en begrenset leserkrets, som komiteens leder [[Holger Holgersen]] noterte, «mens NRK med sine over 1 million lisenser rekker frem til en betydelig større del av publikum […]». I samarbeid med programsekretær Andreas J. Thorsen i NRK Radio laget Holgersen en serie på fem programmer, hver på 15 minutters lengde. Programmene fikk også god sendetid lørdag ettermiddag eller kveld.		Norge var seinest i Skandinavia. Og den norske CIPO-komiteen valgte helt fra starten en mer folkelig tilnærming og satset på Rikskringkastinga. Den svenske framgangsmåten ble riktignok diskutert, men lagt til side fordi «en avis uansett størrelse» bare har en begrenset leserkrets, som komiteens leder [[Holger Holgersen]] noterte, «mens NRK med sine over 1 million lisenser rekker frem til en betydelig større del av publikum […]». I samarbeid med programsekretær Andreas J. Thorsen i NRK Radio laget Holgersen en serie på fem programmer, hver på 15 minutters lengde. Programmene fikk også god sendetid lørdag ettermiddag eller kveld.

	Lytterne ble bedt om å komme med begrunnede forslag til en fugleart, «som kunne sies å være mest mulig karakteristisk for norsk natur». Og forslagene lot ikke vente på seg. Allerede etter første program var bunken anselig og opptellinga krevende. Kjøttmeisa tok en tidlig ledelse, tett fulgt av arter som linerle og gråspurv. Men sjøl om arrangørene gledet seg over mengden, vakte innholdet liten begeistring i NRK og hos den ornitologiske ekspertisen. Hadde folk misforstått bestillinga? Begrunnelsene for forslagene kunne tyde på dette. Det virket som folk nøyde seg med å ta en kikk på fuglebrettet eller foreslo en eller annen fugl de hadde et personlig forhold til eller som de trodde var mest utbredt på hjemstedet. Men man kreve mer av en nasjonalfugl! Og allerede i andre program – og i alle som seinere fulgte – innskjerpet arrangørene at formålet ikke var «å finne frem til landets mest utbredte, tallrikeste eller best kjente fugl, men til en fugl som flertallet av lytterne ville betrakte som den mest karakteristiske for Norge med de mange fjell og fjorder, med skoger, fjellvidder og hav.» Kort sagt: Arrangørene ville ha en fugl med mening, en fugl som forente lokal, fysisk tilstedeværelse med symbolske uttrykk for det norske og det nasjonale, slik det manifesterte seg i natur, historie og folkesjel.		Lytterne ble bedt om å komme med begrunnede forslag til en fugleart, «som kunne sies å være mest mulig karakteristisk for norsk natur». Og forslagene lot ikke vente på seg. Allerede etter første program var bunken anselig og opptellinga krevende. Kjøttmeisa tok en tidlig ledelse, tett fulgt av arter som linerle og gråspurv. Men sjøl om arrangørene gledet seg over mengden, vakte innholdet liten begeistring i NRK og hos den ornitologiske ekspertisen. Hadde folk misforstått bestillinga? Begrunnelsene for forslagene kunne tyde på dette. Det virket som folk nøyde seg med å ta en kikk på fuglebrettet eller foreslo en eller annen fugl de hadde et personlig forhold til eller som de trodde var mest utbredt på hjemstedet. Men man måtte naturligvis kreve mer av en nasjonalfugl! Og allerede i andre program – og i alle som seinere fulgte – innskjerpet arrangørene at formålet ikke var «å finne frem til landets mest utbredte, tallrikeste eller best kjente fugl, men til en fugl som flertallet av lytterne ville betrakte som den mest karakteristiske for Norge med de mange fjell og fjorder, med skoger, fjellvidder og hav.» Kort sagt: Arrangørene ville ha en fugl med mening, en fugl som forente lokal, fysisk tilstedeværelse med symbolske uttrykk for det norske og det nasjonale, slik det manifesterte seg i natur, historie og folkesjel.

	== Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» ==		== Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» ==

Stigrp: /* Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» */

2023-02-11T09:32:04Z

Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 09:32
Linje 19:		Linje 19:

	== Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» ==		== Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» ==
	{{thumb\|Kåring av Fossekallen faksimile 1963.jpg\|Faksimile fra [[Stavanger Aftenblad]] 6. mai 1963; utsnitt a artikkel om av Fossekallen hadde seiret i konkurransen om å bli Norges nasjonalfugl.}}		{{thumb\|Kåring av Fossekallen faksimile 1963.jpg\|Faksimile fra [[Stavanger Aftenblad]] 6. mai 1963; utsnitt av artikkel om at Fossekallen hadde seiret i konkurransen om å bli Norges nasjonalfugl.}}
	Mengden av brev ble stadig mer voldsom i ukene som fulgte. Etter den første sendinga 6. april strømmet det inn 286 brev. Uka etter var antallet 536. To uker og tre sendinger seinere lå 1572 forslag og ditto begrunnelser på arrangørenes bord, og etter at det fjerde programmet gikk på lufta den 4. mai stoppet brevbunkens vekst på 4819 før fristen gikk ut og det femte og siste programmet ble kringkastet med seiersfuglen som klimaks. De samvittighetsfulle organisatorene, Thorsen og Holgersen, sto foran en omfattende saksbehandling, «særlig når hvert eneste brev skulle leses igjennom og begrunnelsen vurderes.» Etter at fristen hadde gått ut, kom det også inn et par hundre forsinkede brev fra NRKs Stavangeravdeling, men disse ble underkjent. Heldigvis – forsikret imidlertid Holgersen – ville ikke disse ha forrykket den endelige rekkefølgen i avstemningen. Resultatet ble følgende (bare fugler med mer enn 100 stemmer er inkludert):		Mengden av brev ble stadig mer voldsom i ukene som fulgte. Etter den første sendinga 6. april strømmet det inn 286 brev. Uka etter var antallet 536. To uker og tre sendinger seinere lå 1572 forslag og ditto begrunnelser på arrangørenes bord, og etter at det fjerde programmet gikk på lufta den 4. mai stoppet brevbunkens vekst på 4819 før fristen gikk ut og det femte og siste programmet ble kringkastet med seiersfuglen som klimaks. De samvittighetsfulle organisatorene, Thorsen og Holgersen, sto foran en omfattende saksbehandling, «særlig når hvert eneste brev skulle leses igjennom og begrunnelsen vurderes.» Etter at fristen hadde gått ut, kom det også inn et par hundre forsinkede brev fra NRKs Stavangeravdeling, men disse ble underkjent. Heldigvis – forsikret imidlertid Holgersen – ville ikke disse ha forrykket den endelige rekkefølgen i avstemningen. Resultatet ble følgende (bare fugler med mer enn 100 stemmer er inkludert):

Stigrp: /* Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» */ setter inn illustrasjon

2023-02-11T09:31:36Z

Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…»: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 09:31
Linje 19:		Linje 19:

	== Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» ==		== Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» ==
			{{thumb\|Kåring av Fossekallen faksimile 1963.jpg\|Faksimile fra [[Stavanger Aftenblad]] 6. mai 1963; utsnitt a artikkel om av Fossekallen hadde seiret i konkurransen om å bli Norges nasjonalfugl.}}
	Mengden av brev ble stadig mer voldsom i ukene som fulgte. Etter den første sendinga 6. april strømmet det inn 286 brev. Uka etter var antallet 536. To uker og tre sendinger seinere lå 1572 forslag og ditto begrunnelser på arrangørenes bord, og etter at det fjerde programmet gikk på lufta den 4. mai stoppet brevbunkens vekst på 4819 før fristen gikk ut og det femte og siste programmet ble kringkastet med seiersfuglen som klimaks. De samvittighetsfulle organisatorene, Thorsen og Holgersen, sto foran en omfattende saksbehandling, «særlig når hvert eneste brev skulle leses igjennom og begrunnelsen vurderes.» Etter at fristen hadde gått ut, kom det også inn et par hundre forsinkede brev fra NRKs Stavangeravdeling, men disse ble underkjent. Heldigvis – forsikret imidlertid Holgersen – ville ikke disse ha forrykket den endelige rekkefølgen i avstemningen. Resultatet ble følgende (bare fugler med mer enn 100 stemmer er inkludert):		Mengden av brev ble stadig mer voldsom i ukene som fulgte. Etter den første sendinga 6. april strømmet det inn 286 brev. Uka etter var antallet 536. To uker og tre sendinger seinere lå 1572 forslag og ditto begrunnelser på arrangørenes bord, og etter at det fjerde programmet gikk på lufta den 4. mai stoppet brevbunkens vekst på 4819 før fristen gikk ut og det femte og siste programmet ble kringkastet med seiersfuglen som klimaks. De samvittighetsfulle organisatorene, Thorsen og Holgersen, sto foran en omfattende saksbehandling, «særlig når hvert eneste brev skulle leses igjennom og begrunnelsen vurderes.» Etter at fristen hadde gått ut, kom det også inn et par hundre forsinkede brev fra NRKs Stavangeravdeling, men disse ble underkjent. Heldigvis – forsikret imidlertid Holgersen – ville ikke disse ha forrykket den endelige rekkefølgen i avstemningen. Resultatet ble følgende (bare fugler med mer enn 100 stemmer er inkludert):

Stigrp: /* Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» */ retter; det siste radio-programmet ble sendt 4. mai, ikke 4. april

2023-02-11T09:29:39Z

Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…»: retter; det siste radio-programmet ble sendt 4. mai, ikke 4. april

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 09:29
Linje 19:		Linje 19:

	== Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» ==		== Fossekallen: «…sin freidige røst den løfter…» ==
	Mengden av brev ble stadig mer voldsom i ukene som fulgte. Etter den første sendinga 6. april strømmet det inn 286 brev. Uka etter var antallet 536. To uker og tre sendinger seinere lå 1572 forslag og ditto begrunnelser på arrangørenes bord, og etter at det fjerde programmet gikk på lufta den 4. ~~april~~ stoppet brevbunkens vekst på 4819 før fristen gikk ut og det femte og siste programmet ble kringkastet med seiersfuglen som klimaks. De samvittighetsfulle organisatorene, Thorsen og Holgersen, sto foran en omfattende saksbehandling, «særlig når hvert eneste brev skulle leses igjennom og begrunnelsen vurderes.» Etter at fristen hadde gått ut, kom det også inn et par hundre forsinkede brev fra NRKs Stavangeravdeling, men disse ble underkjent. Heldigvis – forsikret imidlertid Holgersen – ville ikke disse ha forrykket den endelige rekkefølgen i avstemningen. Resultatet ble følgende (bare fugler med mer enn 100 stemmer er inkludert):		Mengden av brev ble stadig mer voldsom i ukene som fulgte. Etter den første sendinga 6. april strømmet det inn 286 brev. Uka etter var antallet 536. To uker og tre sendinger seinere lå 1572 forslag og ditto begrunnelser på arrangørenes bord, og etter at det fjerde programmet gikk på lufta den 4. mai stoppet brevbunkens vekst på 4819 før fristen gikk ut og det femte og siste programmet ble kringkastet med seiersfuglen som klimaks. De samvittighetsfulle organisatorene, Thorsen og Holgersen, sto foran en omfattende saksbehandling, «særlig når hvert eneste brev skulle leses igjennom og begrunnelsen vurderes.» Etter at fristen hadde gått ut, kom det også inn et par hundre forsinkede brev fra NRKs Stavangeravdeling, men disse ble underkjent. Heldigvis – forsikret imidlertid Holgersen – ville ikke disse ha forrykket den endelige rekkefølgen i avstemningen. Resultatet ble følgende (bare fugler med mer enn 100 stemmer er inkludert):

	*Fossekall, 1182		*Fossekall, 1182

Marthe Glad: oppslagsord

2023-01-30T19:04:05Z

oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 19:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}~~'''~~Fossekall – Norges nasjonalfugl~~'''.~~ Fossekallen (''Cinclus cinclus'') ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl.		<onlyinclude>{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}[[Fossekall - Norges nasjonalfugl\|Fossekallen (''Cinclus cinclus'')]] ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl.

	Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til [[NRK\|NRK Radio]] med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen.		Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til [[NRK\|NRK Radio]] med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen.

Marthe Glad: linjeskift i ingress

2023-01-30T18:11:02Z

linjeskift i ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 18:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}'''Fossekall – Norges nasjonalfugl'''. Fossekallen (''Cinclus cinclus'') ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl.		<onlyinclude>{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}'''Fossekall – Norges nasjonalfugl'''. Fossekallen (''Cinclus cinclus'') ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl.

	Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til [[NRK\|NRK Radio]] med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk.</onlyinclude>		Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til [[NRK\|NRK Radio]] med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen.

			Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk.</onlyinclude>

	== Initiativet ==		== Initiativet ==

Marthe Glad: miniendring

2023-01-30T18:10:13Z

miniendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 18:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}'''Fossekall – Norges nasjonalfugl'''. Fossekallen (''Cinclus cinclus'') ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl. Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til [[NRK\|NRK Radio]] med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}'''Fossekall – Norges nasjonalfugl'''. Fossekallen (''Cinclus cinclus'') ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl.

			Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til [[NRK\|NRK Radio]] med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk.</onlyinclude>

	== Initiativet ==		== Initiativet ==

Marthe Glad: f2

2023-01-30T18:09:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 18:09
Linje 56:		Linje 56:
	*[https://naturstyrelsen.dk/om-os/kontakt/faq/nationalplanter-og-dyr/ Valgene av danske nasjonalfugler].		*[https://naturstyrelsen.dk/om-os/kontakt/faq/nationalplanter-og-dyr/ Valgene av danske nasjonalfugler].
	*Welhaven, Johan Sebastian: ''Samlede skrifter'', b. 5 (1848-1866), Gyldendal, Kjøbenhavn 1868.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111501042}}		*Welhaven, Johan Sebastian: ''Samlede skrifter'', b. 5 (1848-1866), Gyldendal, Kjøbenhavn 1868.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111501042}}
			{{F2}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Fugler]]		[[Kategori:Fugler]]

Marthe Glad: onlyinclude

2023-01-30T18:08:40Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 18:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}'''Fossekall – Norges nasjonalfugl'''. Fossekallen (''Cinclus cinclus'') ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl. Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til [[NRK\|NRK Radio]] med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk.		<onlyinclude>{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}'''Fossekall – Norges nasjonalfugl'''. Fossekallen (''Cinclus cinclus'') ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl. Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til [[NRK\|NRK Radio]] med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk.</onlyinclude>

	== Initiativet ==		== Initiativet ==

Ola Alsvik: Lenker

2022-05-06T12:52:17Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2022 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}'''Fossekall – Norges nasjonalfugl'''. Fossekallen (''Cinclus cinclus'') ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl. Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til NRK Radio med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk.		{{thumb\|Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg\|Fossekall (Cinclus cinclus) ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963 etter en avstemning blant NRKs lyttere. Foto: Wikipedia Commons. Fotograf: Alun Williams.}}'''Fossekall – Norges nasjonalfugl'''. Fossekallen (''Cinclus cinclus'') ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl. Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til [[NRK\|NRK Radio]] med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk.

	== Initiativet ==		== Initiativet ==
	Det internasjonale råd for fuglefredning, CIPO eller ICPB (henholdsvis: Comité international pour la préservation des oiseaux, International Committee for Bird Preservation, idag: BirdLife) tok på sin 12. verdenskonferanse i Tokyo i juni 1960 initiativet til at alle organisasjonens medlemsland skulle kåre en nasjonalfugl. Hovedmotivet bak tiltaket var å gi fredningsarbeidet en sterkere folkelig og nasjonal forankring. USA hadde allerede i 1782 preget hvithodehavørnen på sitt riksvåpen og gjort fuglen til et nasjonalsymbol, som den amerikanske befolkningen knyttet identitet, stolthet og tilhørighet til. Et annet eksempel var Myanmar som i 1940 hadde valgt smaragdpåfugl som nasjonalfugl, noe som hadde satt fart i fredningsarbeidet og gjorde at myndighetene omtrent samtidig totalfredet arten. Eksemplenes tale var klar og tydelig: Kåring av nasjonalfugl kunne være en vei til større vekt på fredningsarbeid.		Det internasjonale råd for fuglefredning, CIPO eller ICPB (henholdsvis: Comité international pour la préservation des oiseaux, International Committee for Bird Preservation, idag: BirdLife) tok på sin 12. verdenskonferanse i Tokyo i juni 1960 initiativet til at alle organisasjonens medlemsland skulle kåre en nasjonalfugl. Hovedmotivet bak tiltaket var å gi fredningsarbeidet en sterkere folkelig og nasjonal forankring. USA hadde allerede i 1782 preget hvithodehavørnen på sitt [[riksvåpen]] og gjort fuglen til et nasjonalsymbol, som den amerikanske befolkningen knyttet identitet, stolthet og tilhørighet til. Et annet eksempel var Myanmar som i 1940 hadde valgt smaragdpåfugl som nasjonalfugl, noe som hadde satt fart i fredningsarbeidet og gjorde at myndighetene omtrent samtidig totalfredet arten. Eksemplenes tale var klar og tydelig: Kåring av nasjonalfugl kunne være en vei til større vekt på fredningsarbeid.

	== Skandinavias nasjonalfugler kåres – ulike prosesser bak ==		== Skandinavias nasjonalfugler kåres – ulike prosesser bak ==
Linje 29:		Linje 29:
	*Dompap, 107		*Dompap, 107

	Komiteen hadde på forhånd forbeholdt seg retten til å betrakte avstemningen som rådgivende, både for å kunne avfeie åpenbart useriøse forslag – av typen ~~«lommelerke»~~ (som faktisk ble fremmet) – og selvfølgelig forslag som hadde misforstått den nasjonale intensjonen med kåringen. Men her var intet å frykte, viste det seg, og arrangørene valgte derfor å ikke gi en egen begrunnelse for fossekallen. I stedet ble noen av innsendernes begrunnelser trukket fram, eksempelvis denne fra Arne Bryne fra [[Hillevåg]] i Stavanger:		Komiteen hadde på forhånd forbeholdt seg retten til å betrakte avstemningen som rådgivende, både for å kunne avfeie åpenbart useriøse forslag – av typen «[[lommelerke]]» (som faktisk ble fremmet) – og selvfølgelig forslag som hadde misforstått den nasjonale intensjonen med kåringen. Men her var intet å frykte, viste det seg, og arrangørene valgte derfor å ikke gi en egen begrunnelse for fossekallen. I stedet ble noen av innsendernes begrunnelser trukket fram, eksempelvis denne fra Arne Bryne fra [[Hillevåg]] i Stavanger:

	{{Sitat\|For det første er fosser, elver og bekker vel det som kjennetegner vårt land best og som hele folket er stolte av og glade i, og noe de fleste utlendinger forbinder med Norge. Fossekallen forekommer over hele landet hvor der er elver, fosser eller stryk, den er en vakker fugl med sitt hvite bryst til den ellers brunsvarte fjærdrakt. Den er lett å kjenne, og folk som ikke kjenner den fra før, vil snart få øynene opp for denne koselige fuglen.<ref>Holgersen 1963: s. 322.</ref>}}		{{Sitat\|For det første er fosser, elver og bekker vel det som kjennetegner vårt land best og som hele folket er stolte av og glade i, og noe de fleste utlendinger forbinder med Norge. Fossekallen forekommer over hele landet hvor der er elver, fosser eller stryk, den er en vakker fugl med sitt hvite bryst til den ellers brunsvarte fjærdrakt. Den er lett å kjenne, og folk som ikke kjenner den fra før, vil snart få øynene opp for denne koselige fuglen.<ref>Holgersen 1963: s. 322.</ref>}}