Fossesholmgodset - Sideversjonshistorikk

Bent: /* 1763-1785: Jørgen von Cappelen */

2022-10-07T14:49:06Z

1763-1785: Jørgen von Cappelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 14:49
Linje 59:		Linje 59:

	===1763-1785: Jørgen von Cappelen===		===1763-1785: Jørgen von Cappelen===
			[[Fil:Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg\|miniatyr\|Cappelens våpenskjold.]]
	[[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785)		[[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785)

Kallrustad: /* 1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger */ Lenke til Kjeldearkiv-artikkel

2022-05-09T09:20:44Z

1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger: Lenke til Kjeldearkiv-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 09:20
Linje 54:		Linje 54:
	==1697-1822: Handelsborgerskapet==		==1697-1822: Handelsborgerskapet==
	===1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger===		===1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger===
	I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)\|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)\|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.		I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)\|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)\|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.

			Se også [[Kjeldearkiv:Grensetvist mellom eierne av Fossesholm og eierne av Sending-gårdene i Sandsvær\|grensetvist mellom eierne av Fossesholm og eierne av Sending-gårdene i Sandsvær (1737)]].

	===1763-1785: Jørgen von Cappelen===		===1763-1785: Jørgen von Cappelen===

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 08:02

2022-04-15T08:02:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:02
Linje 41:		Linje 41:

	===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium===		===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium===
	Marselis var på denne tida ettav Europas mest betydelige handelshus, med virksomheter i flere land. Virksomheten ble ledet fra Amsterdam, med Gabriel Marselis som øverste sjef, mens andre slektninger ledet virksomheten i forskjellige land. Dette «marseliske panthaver-~~konsortium»~~ administrerte nå det pantsatte norske krongodset, som Fossesholm var en del av. <ref>Pedersen II, s.6ff</ref>		Marselis var på denne tida ettav Europas mest betydelige handelshus, med virksomheter i flere land. Virksomheten ble ledet fra Amsterdam, med Gabriel Marselis som øverste sjef, mens andre slektninger ledet virksomheten i forskjellige land. Dette «marseliske panthaver-[[konsortium]]» administrerte nå det pantsatte norske krongodset, som Fossesholm var en del av. <ref>Pedersen II, s.6ff</ref>

	På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter.		På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter.

PaulVIF: /* 1763-1785: Jørgen von Cappelen */

2020-12-10T21:57:31Z

1763-1785: Jørgen von Cappelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 21:57
Linje 57:		Linje 57:

	===1763-1785: Jørgen von Cappelen===		===1763-1785: Jørgen von Cappelen===
			[[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785)

	===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===		===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===

PaulVIF: /* 1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted */

2020-12-10T13:35:38Z

1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 13:35
Linje 65:		Linje 65:

	===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===		===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===
			[[Jørgen von Cappelen Omsted (1781–1848)\|Jørgen von Cappelen Omsted]] (1781–1844)

	==Oppstykking av godset 1822-1834==		==Oppstykking av godset 1822-1834==

PaulVIF: /* 1802-1808: Niels Otto Omsted */

2020-12-10T13:35:13Z

1802-1808: Niels Otto Omsted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 13:35
Linje 62:		Linje 62:

	===1802-1808: Niels Otto Omsted===		===1802-1808: Niels Otto Omsted===
			[[Niels Otto Omsted (1771–1808)\|Niels Otto Omsted]] (1771–1808)

	===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===		===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===

PaulVIF: /* 1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam */

2020-12-10T13:31:00Z

1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 13:31
Linje 59:		Linje 59:

	===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===		===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===
	[[Otto Nielsen Omsted (1745–1789)\|Otto Nielsen Omsted]] (1745–1789), gift med [[Ellen Margarethe Dedekam (1750–1816)\|Ellen Margarethe Dedekam]] (1750–1816), arvet Fossesholmgodset etter sin mor [[Boel Marie von Cappelen (1717–1775)\|Boel Marie von Cappelen]] (1717–1775), datter av [[Gabriel von Cappelen (1674–1758)\|Gabriel von Cappelen]] (1674–1758) og søster av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785).		[[Otto Nielsen Omsted (1745–1789)\|Otto Nielsen Omsted]] (1745–1789), gift med [[Ellen Margarethe Dedekam (1750–1816)\|Ellen Margarethe Dedekam]] (1750–1816), arvet Fossesholmgodset etter sin mor [[Boel Marie von Cappelen (1717–1775)\|Boel Marie von Cappelen]] (1717–1775), datter av [[Gabriel von Cappelen (1674–1758)\|Gabriel von Cappelen]] (1674–1758) og søster av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785), etter at Jørgen døde.

	===1802-1808: Niels Otto Omsted===		===1802-1808: Niels Otto Omsted===

PaulVIF: /* 1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam */

2020-12-10T13:30:32Z

1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 13:30
Linje 59:		Linje 59:

	===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===		===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===
			[[Otto Nielsen Omsted (1745–1789)\|Otto Nielsen Omsted]] (1745–1789), gift med [[Ellen Margarethe Dedekam (1750–1816)\|Ellen Margarethe Dedekam]] (1750–1816), arvet Fossesholmgodset etter sin mor [[Boel Marie von Cappelen (1717–1775)\|Boel Marie von Cappelen]] (1717–1775), datter av [[Gabriel von Cappelen (1674–1758)\|Gabriel von Cappelen]] (1674–1758) og søster av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785).

	===1802-1808: Niels Otto Omsted===		===1802-1808: Niels Otto Omsted===

Bent på 17. mai 2020 kl. 06:01

2020-05-17T06:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2020 kl. 06:01
Linje 106:		Linje 106:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	~~[[Kategori:Garder]]~~
	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]
	[[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Bent på 1. apr. 2020 kl. 09:59

2020-04-01T09:59:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0036.jpg\|Fossesholm herregård.\|[[Halvor Vreim]]\|1936}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0036.jpg\|Fossesholm herregård.\|[[Halvor Vreim]]\|1936}}
	'''[[Fossesholmgodset]]''' er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården [[Fossesholm (Øvre Eiker~~, 39~~)\|Foss]] ved tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.		'''[[Fossesholmgodset]]''' er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården [[Fossesholm (Øvre Eiker)\|Foss]] ved tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.

	I midddelalderen besto [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len\|Akershus]], [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]], og ved hans fall i [[1651]] ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset [[Marselis (handelshus)\|handelshuset Marselis]]. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene [[Neumann]], [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] og [[Omsted (slekt)\|Omsted]] som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm i Haug sogn (gnr.39)]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115)]].</onlyinclude>		I midddelalderen besto [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len\|Akershus]], [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]], og ved hans fall i [[1651]] ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset [[Marselis (handelshus)\|handelshuset Marselis]]. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene [[Neumann]], [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] og [[Omsted (slekt)\|Omsted]] som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm i Haug sogn (gnr.39)]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115)]].</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0036.jpg\|Fossesholm herregård.\|[[Halvor Vreim]]\|1936}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fossesholm herregård, Buskerud - Riksantikvaren-T063 01 0036.jpg\|Fossesholm herregård.\|[[Halvor Vreim]]\|1936}}
	'''[[Fossesholmgodset]]''' er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården [[Fossesholm (Øvre Eiker~~, 39~~)\|Foss]] ved tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.		'''[[Fossesholmgodset]]''' er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården [[Fossesholm (Øvre Eiker)\|Foss]] ved tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.

	I midddelalderen besto [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len\|Akershus]], [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]], og ved hans fall i [[1651]] ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset [[Marselis (handelshus)\|handelshuset Marselis]]. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene [[Neumann]], [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] og [[Omsted (slekt)\|Omsted]] som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm i Haug sogn (gnr.39)]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115)]].</onlyinclude>		I midddelalderen besto [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til [[1541]], året da lensherren i [[Akershus len\|Akershus]], [[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen]], kjøpte en rekke gårder på [[Eiker]] og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]], og ved hans fall i [[1651]] ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset [[Marselis (handelshus)\|handelshuset Marselis]]. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene [[Neumann]], [[Cappelen (slekt)\|Cappelen]] og [[Omsted (slekt)\|Omsted]] som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm i Haug sogn (gnr.39)]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115)]].</onlyinclude>