Fossmoen søndre (Kongsvinger gnr. 85/8) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 13:28

2022-01-12T13:28:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 13:28
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen ligger vest for Vestre Solørveg og 600 m sør for vegkrysset og Odalsvegen, og skal ha blitt tatt i bruk noe før 1875.		Plassen ligger vest for Vestre Solørveg og 600 m sør for vegkrysset og Odalsvegen, og skal ha blitt tatt i bruk noe før 1875.

	Martin Pedersen, født 1834 i [[Grue kommune\|Grue]], etablerte seg på denne plassen. Han var gift med Andrine Olsdatter, født 1842 på [[Foseidengen (Brandval vestside)\|Foseidengen]] der mora var tjenestepike. Ved tellingen 1865 losjerte familien på plassen [[Sørli (~~Brandval vestside~~)\|Sørli]] under Kirkhus. De fikk i alt tolv barn, med flere døde unge. Martin var skredder, noe sønnene Petter og August også ble. Fossmoen var en liten plass. I 1875 hadde den 1 ku. Det ble satt ~~1,5~~ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og noe havre.		Martin Pedersen, født 1834 i [[Grue kommune\|Grue]], etablerte seg på denne plassen. Han var gift med Andrine Olsdatter, født 1842 på [[Foseidengen (Brandval vestside)\|Foseidengen]] der mora var tjenestepike. Ved tellingen 1865 losjerte familien på plassen [[Sørli (Kongsvinger gnr. 86/13)\|Sørli]] under Kirkhus. De fikk i alt tolv barn, med flere døde unge. Martin var skredder, noe sønnene Petter og August også ble. Fossmoen var en liten plass. I 1875 hadde den 1 ku. Det ble satt 1½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og noe havre.

	Sønnen Petter overtok en periode etter at faren døde i 1892. Ved tellingen 1900 bor enka Andrine Fossmoen som syerske og plassbruker og er alene på plassen sammen med sønnen Rudolf Marius Martinsen født 1886. Plassen ble utskilt i 1912, og i 1917 fikk Petter M. Foss skjøte på bruket. Fossmoen ble leid bort etter at moren og søsknene hans hadde flyttet ut. Andrine døde 1922. Petters sønn Aksel overtok senere og står som eier i 1950. I nesten 30 år fra 1920 ble låven på Fossmoen benyttet til undervisning for småskoleelever i Tørmoen krets.		Sønnen Petter overtok en periode etter at faren døde i 1892. Ved tellingen 1900 bor enka Andrine Fossmoen som syerske og plassbruker og er alene på plassen sammen med sønnen Rudolf Marius Martinsen født 1886. Plassen ble utskilt i 1912, og i 1917 fikk Petter M. Foss skjøte på bruket. Fossmoen ble leid bort etter at moren og søsknene hans hadde flyttet ut. Andrine døde 1922. Petters sønn Aksel overtok senere og står som eier i 1950. I nesten 30 år fra 1920 ble låven på Fossmoen benyttet til undervisning for småskoleelever i Tørmoen krets.

Per tore på 11. jan. 2022 kl. 08:52

2022-01-11T08:52:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 08:52
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Fossmoen nordre mm. Brandval vestside 1962.jpg\|Nærmest bolighuset på Brudal, deretter bygningene på Søndre Fossmoen og lenger bak den røde låven på Nordre Fossmoen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		{{thumb\|Fossmoen nordre mm. Brandval vestside 1962.jpg\|Nærmest bolighuset på Brudal, deretter bygningene på Søndre Fossmoen og lenger bak den røde låven på Nordre Fossmoen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	'''[[Fossmoen søndre (~~Brandval vestside~~)\|Fossmoen søndre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.		'''[[Fossmoen søndre (Kongsvinger gnr. 85/8)\|Fossmoen søndre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.

	Plassen ligger vest for Vestre Solørveg og 600 m sør for vegkrysset og Odalsvegen, og skal ha blitt tatt i bruk noe før 1875.		Plassen ligger vest for Vestre Solørveg og 600 m sør for vegkrysset og Odalsvegen, og skal ha blitt tatt i bruk noe før 1875.

Per tore: Per tore flyttet siden Fossmoen søndre (Brandval vestside) til Fossmoen søndre (Kongsvinger gnr. 85/8): Markerer at Fossmoen er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-11T08:50:03Z

Per tore flyttet siden Fossmoen søndre (Brandval vestside) til Fossmoen søndre (Kongsvinger gnr. 85/8): Markerer at Fossmoen er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 08:50
(Ingen forskjell)

Per tore på 4. jan. 2022 kl. 19:46

2022-01-04T19:46:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 19:46
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen ligger vest for Vestre Solørveg og 600 m sør for vegkrysset og Odalsvegen, og skal ha blitt tatt i bruk noe før 1875.		Plassen ligger vest for Vestre Solørveg og 600 m sør for vegkrysset og Odalsvegen, og skal ha blitt tatt i bruk noe før 1875.

	Martin Pedersen, født 1834 i [[Grue kommune\|Grue]], etablerte seg på denne plassen. Han var gift med Andrine Olsdatter, født 1842 på Foseidengen der mora var tjenestepike. Ved tellingen 1865 losjerte familien på plassen [[Sørli (Brandval vestside)\|Sørli]] under Kirkhus. De fikk i alt tolv barn, med flere døde unge. Martin var skredder, noe sønnene Petter og August også ble. Fossmoen var en liten plass. I 1875 hadde den 1 ku. Det ble satt 1,5 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og noe havre.		Martin Pedersen, født 1834 i [[Grue kommune\|Grue]], etablerte seg på denne plassen. Han var gift med Andrine Olsdatter, født 1842 på [[Foseidengen (Brandval vestside)\|Foseidengen]] der mora var tjenestepike. Ved tellingen 1865 losjerte familien på plassen [[Sørli (Brandval vestside)\|Sørli]] under Kirkhus. De fikk i alt tolv barn, med flere døde unge. Martin var skredder, noe sønnene Petter og August også ble. Fossmoen var en liten plass. I 1875 hadde den 1 ku. Det ble satt 1,5 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og noe havre.

	Sønnen Petter overtok en periode etter at faren døde i 1892. Ved tellingen 1900 bor enka Andrine Fossmoen som syerske og plassbruker og er alene på plassen sammen med sønnen Rudolf Marius Martinsen født 1886. Plassen ble utskilt i 1912, og i 1917 fikk Petter M. Foss skjøte på bruket. Fossmoen ble leid bort etter at moren og søsknene hans hadde flyttet ut. Andrine døde 1922. Petters sønn Aksel overtok senere og står som eier i 1950. I nesten 30 år fra 1920 ble låven på Fossmoen benyttet til undervisning for småskoleelever i Tørmoen krets.		Sønnen Petter overtok en periode etter at faren døde i 1892. Ved tellingen 1900 bor enka Andrine Fossmoen som syerske og plassbruker og er alene på plassen sammen med sønnen Rudolf Marius Martinsen født 1886. Plassen ble utskilt i 1912, og i 1917 fikk Petter M. Foss skjøte på bruket. Fossmoen ble leid bort etter at moren og søsknene hans hadde flyttet ut. Andrine døde 1922. Petters sønn Aksel overtok senere og står som eier i 1950. I nesten 30 år fra 1920 ble låven på Fossmoen benyttet til undervisning for småskoleelever i Tørmoen krets.

Per tore på 8. des. 2021 kl. 16:13

2021-12-08T16:13:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:13
Linje 40:		Linje 40:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore på 8. des. 2021 kl. 15:23

2021-12-08T15:23:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Fossmoen søndre		\| navn = Fossmoen søndre
	\| altnavn = ~~Brudal~~		\| altnavn =
	\| førstnevnt = Ca. 1850		\| førstnevnt = Ca. 1850
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1912		\| utskilt = 1912
	\| gnr =		\| gnr =
	\| bnr = 85/8		\| bnr = 85/8
	\| type = Tidligere [[husmannsplass]]		\| type = Tidligere [[husmannsplass]]
	\| bilde = Fossmoen søndre Brandval vestside 1962.jpg		\| bilde = Fossmoen søndre Brandval vestside 1962.jpg
	\|bildetekst = Søndre Fossmoen. Bygningene er revet og eiendommen slått sammen med Nordre Fossmoen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\| bildetekst = Søndre Fossmoen. Bygningene er revet og eiendommen slått sammen med Nordre Fossmoen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Fossmoen nordre mm. Brandval vestside 1962.jpg\|Nærmest bolighuset på Brudal, deretter bygningene på Søndre Fossmoen og lenger bak den røde låven på Nordre Fossmoen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		{{thumb\|Fossmoen nordre mm. Brandval vestside 1962.jpg\|Nærmest bolighuset på Brudal, deretter bygningene på Søndre Fossmoen og lenger bak den røde låven på Nordre Fossmoen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	'''[[Fossmoen søndre (Brandval vestside)\|Fossmoen søndre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.		'''[[Fossmoen søndre (Brandval vestside)\|Fossmoen søndre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Ramsøien i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.

	Plassen ~~liggervest~~ for Vestre Solørveg og 600 m sør for vegkrysset og Odalsvegen, og skal ha blitt tatt i bruk noe før 1875.		Plassen ligger vest for Vestre Solørveg og 600 m sør for vegkrysset og Odalsvegen, og skal ha blitt tatt i bruk noe før 1875.

	Martin Pedersen, født 1834 i [[Grue kommune\|Grue]], etablerte seg på denne plassen. Han var gift med Andrine Olsdatter, født 1842 på Foseidengen der mora var tjenestepike. Ved tellingen 1865 losjerte familien på plassen [[Sørli (Brandval vestside)\|Sørli]] under Kirkhus. De fikk i alt tolv barn, med flere døde unge. Martin var skredder, noe sønnene Petter og August også ble. Fossmoen var en liten plass. I 1875 hadde den 1 ku. Det ble satt 1,5 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og noe havre.		Martin Pedersen, født 1834 i [[Grue kommune\|Grue]], etablerte seg på denne plassen. Han var gift med Andrine Olsdatter, født 1842 på Foseidengen der mora var tjenestepike. Ved tellingen 1865 losjerte familien på plassen [[Sørli (Brandval vestside)\|Sørli]] under Kirkhus. De fikk i alt tolv barn, med flere døde unge. Martin var skredder, noe sønnene Petter og August også ble. Fossmoen var en liten plass. I 1875 hadde den 1 ku. Det ble satt 1,5 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og noe havre.

	Sønnen Petter overtok en periode etter at faren døde i 1892. Ved tellingen 1900 bor enka Andrine Fossmoen som syerske og plassbruker og er alene på plassen sammen med sønnen Rudolf Marius Martinsen født 1886. Plassen ble utskilt i 1912, og i 1917 fikk Petter M. Foss skjøte på bruket. Fossmoen ble leid bort etter at moren og søsknene hans hadde flyttet ut. Andrine døde 1922. Petters sønn Aksel overtok senere og står som eier i 1950:		Sønnen Petter overtok en periode etter at faren døde i 1892. Ved tellingen 1900 bor enka Andrine Fossmoen som syerske og plassbruker og er alene på plassen sammen med sønnen Rudolf Marius Martinsen født 1886. Plassen ble utskilt i 1912, og i 1917 fikk Petter M. Foss skjøte på bruket. Fossmoen ble leid bort etter at moren og søsknene hans hadde flyttet ut. Andrine døde 1922. Petters sønn Aksel overtok senere og står som eier i 1950. I nesten 30 år fra 1920 ble låven på Fossmoen benyttet til undervisning for småskoleelever i Tørmoen krets.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|8		\|8

Per tore: Opprettet ny side

2021-12-06T12:04:56Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Fossmoen søndre
| altnavn = Brudal
| førstnevnt = Ca. 1850
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1912
| gnr =
| bnr = 85/8
| type = Tidligere [[husmannsplass]]
| bilde = Fossmoen søndre Brandval vestside 1962.jpg
|bildetekst = Søndre Fossmoen. Bygningene er revet og eiendommen slått sammen med Nordre Fossmoen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}
}}
{{thumb|Fossmoen nordre mm. Brandval vestside 1962.jpg|Nærmest bolighuset på Brudal, deretter bygningene på Søndre Fossmoen og lenger bak den røde låven på Nordre Fossmoen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}
'''[[Fossmoen søndre (Brandval vestside)|Fossmoen søndre]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Ramsøien i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.

Plassen liggervest for Vestre Solørveg og 600 m sør for vegkrysset og Odalsvegen, og skal ha blitt tatt i bruk noe før 1875.

Martin Pedersen, født 1834 i [[Grue kommune|Grue]], etablerte seg på denne plassen. Han var gift med Andrine Olsdatter, født 1842 på Foseidengen der mora var tjenestepike. Ved tellingen 1865 losjerte familien på plassen [[Sørli (Brandval vestside)|Sørli]] under Kirkhus. De fikk i alt tolv barn, med flere døde unge. Martin var skredder, noe sønnene Petter og August også ble. Fossmoen var en liten plass. I 1875 hadde den 1 ku. Det ble satt 1,5 [[Leksikon:Tønne|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og noe havre.

Sønnen Petter overtok en periode etter at faren døde i 1892. Ved tellingen 1900 bor enka Andrine Fossmoen som syerske og plassbruker og er alene på plassen sammen med sønnen Rudolf Marius Martinsen født 1886. Plassen ble utskilt i 1912, og i 1917 fikk Petter M. Foss skjøte på bruket. Fossmoen ble leid bort etter at moren og søsknene hans hadde flyttet ut. Andrine døde 1922. Petters sønn Aksel overtok senere og står som eier i 1950:
{| class="wikitable"
|8
|Fosmoen
|0 mark 28 øre
|Axel Foss
|}
'''<big>Fossmoen nordre</big>'''

Fossmoen nordre var ikke husmannsplass, men var fraskilt 1896 før plassen ble etablert. John Johannessen, født 1846, giftet seg i 1884 med den tolv år yngre Maren Johannesdatter fra Tveter. Ved tellingen 1900 bor de her som jordbrukere og har fem barn. Sønnen Hjalmar overtok senere og står som eier i 1950:
{| class="wikitable"
|4
|Fossmoen nordre
|0 mark 10 øre
|Hjalmar J. Fosmoen
|}

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
{{bm}}