Fra Egge til Australia i 1926 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Økonomisk krise og politisk strid */

2023-08-16T09:19:38Z

Økonomisk krise og politisk strid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 09:19
Linje 10:		Linje 10:

	== Økonomisk krise og politisk strid ==		== Økonomisk krise og politisk strid ==
	I [[1920]] sto arbeiderbevegelsen sterkt i Norge, både politisk og faglig. Bankkrisa som inntraff høsten 1920 skulle bli avgjørende. Storstreiken som fulgte i [[1921]] ble i så måte et nytt minus i librettoen. Fagbevegelsen mista nær 40 % av medlemsstokken og striden innen den politiske del av arbeiderbevegelsen ga tre parti. [[Sosialdemokratene]] var de første som brøt med faderhuset; [[Det Norske Arbeiderparti]] i 1921. Etter Arbeiderpartiets uttreden av [[Komintern]] (Den kommunistiske internasjonale - også kalt «3.Intemasjonale») i [[1923]], da over 113 av delegatene på Arbeiderpartiet landsmøte marsjerte ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]], ble situasjonen rimelig avklart i [[Trøndelag]] som helhet. I [[Trondheim]] gikk partilaget rett inn i kommunistpartiet og tok med seg avisa [[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]. Men på bygdene og i de nordtrønderske byene var situasjonen en helt annen. Langt de fleste medlemmene ble stående i DNA.		I [[1920]] sto arbeiderbevegelsen sterkt i Norge, både politisk og faglig. Bankkrisa som inntraff høsten 1920 skulle bli avgjørende. [[Storstreiken 1921\|Storstreiken]] som fulgte i [[1921]] ble i så måte et nytt minus i librettoen. Fagbevegelsen mista nær 40 % av medlemsstokken og striden innen den politiske del av arbeiderbevegelsen ga tre parti. [[Sosialdemokratene]] var de første som brøt med faderhuset; [[Det Norske Arbeiderparti]] i 1921. Etter Arbeiderpartiets uttreden av [[Komintern]] (Den kommunistiske internasjonale - også kalt «3.Intemasjonale») i [[1923]], da over 113 av delegatene på Arbeiderpartiet landsmøte marsjerte ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]], ble situasjonen rimelig avklart i [[Trøndelag]] som helhet. I [[Trondheim]] gikk partilaget rett inn i kommunistpartiet og tok med seg avisa [[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]. Men på bygdene og i de nordtrønderske byene var situasjonen en helt annen. Langt de fleste medlemmene ble stående i DNA.

	En del «hull» fant man nok her også, som for eksempel i [[Verdal]], [[Malm (Verran)\|Malm]] og [[Namsos]], der kommunistpartiet fikk bra fotfeste. Men på det jevne var det ingen tvil om at sympatien lå i Arbeiderpartiet. Og valgresultatene for de tre arbeiderpartiene sier da også klart fra om hvor hovedtyngden av arbeiderklassens sympati lå. Sosialdemokratene hadde også sine tilhengere, men oppslutningen ble relativt laber. Forholdene ledet til en strid som ble stadig mer intens og tidvis veldig skarp innen klassen.		En del «hull» fant man nok her også, som for eksempel i [[Verdal]], [[Malm (Verran)\|Malm]] og [[Namsos]], der kommunistpartiet fikk bra fotfeste. Men på det jevne var det ingen tvil om at sympatien lå i Arbeiderpartiet. Og valgresultatene for de tre arbeiderpartiene sier da også klart fra om hvor hovedtyngden av arbeiderklassens sympati lå. Sosialdemokratene hadde også sine tilhengere, men oppslutningen ble relativt laber. Forholdene ledet til en strid som ble stadig mer intens og tidvis veldig skarp innen klassen.
Linje 17:		Linje 17:
	Men i [[1924]] og [[1925]] økte arbeidsløysa, samtidig som fortjenesten minka. Snart ble tvangsauksjon en dagligdags foreteelse. Da [[Stenkjær Dampsag og Høvleri\|Dampsaga]] måtte innstille i desember 1925 var det å ligne med at en storbedrift hadde gått konkurs i dag. De 80 mann hadde vært i arbeid på bruket representerte cirka 14 % av innbyggertallet i bygdebyen.		Men i [[1924]] og [[1925]] økte arbeidsløysa, samtidig som fortjenesten minka. Snart ble tvangsauksjon en dagligdags foreteelse. Da [[Stenkjær Dampsag og Høvleri\|Dampsaga]] måtte innstille i desember 1925 var det å ligne med at en storbedrift hadde gått konkurs i dag. De 80 mann hadde vært i arbeid på bruket representerte cirka 14 % av innbyggertallet i bygdebyen.

	Når vi vet at netto ukelønn for en sagbruksarbeider på Dampsaga den gang var ca. 40 kroner, blir bildet ganske dystert med tanke på hvordan folk taklet dette. Situasjonen bedret seg ikke. By og land gikk inn i en depresjon man ikke trodde mulig. Avisa [[Indtrøndelagen]] ba [[Lars Oftedal\|sosialminister Oftedal]] om å innføre en særskatt på forlystelsesarrangementer med inntil 20 %, som kunne avsettes til å bekjempe arbeidsløshet og nød. Samme dag som dette sto på trykk, harselerte avisa over sosialistenes forslag om ekstra bevilgninger for å få iverksatt nødsarbeid i skogen. Dessuten viste avisa at den var enig med ledelsen i [[Venstre]] om at det var farlig å få sosialister inn i kommunale arbeidsløshetskomiteer; omkvedet var at slike komiteer ble utnyttet av arbeiderpartienes representanter. Noen dager seinere sendte kommunale myndigheter i Steinkjer ut opprop om innsamling til de som var hardest rammet. I komiteen som ledet innsamlingsarbeidet satt medlemmer av formannskapet, arbeidsløshetskomiteen og «frivillige fattigpleie». Denne lista fikk avisas støtte. Kan hende det var fattigpleien som ufarliggjorde den? I landet som helhet økte ledigheten med mer enn 3600 personer i måneden før 15. desember 1925. Også kirka organiserte bistand. Ved ofringen i [[Egge kirke]] 2. juledag kom det inn hele kr. 320,39 - som når vi omregner det til dagens pengeverdi tilsvarer mer enn 6000 kroner. I Trondheim, og sikkert andre steder også ble det arrangert tombola til inntekt for arbeidsløse med «mange smukke og værdifulde gjenstande». Men [[Røde Kors]]'		Når vi vet at netto ukelønn for en sagbruksarbeider på Dampsaga den gang var ca. 40 kroner, blir bildet ganske dystert med tanke på hvordan folk taklet dette. Situasjonen bedret seg ikke. By og land gikk inn i en depresjon man ikke trodde mulig. Avisa [[Indtrøndelagen]] ba [[Lars Oftedal (1877–1932)\|Lars Oftedal]]\|sosialminister Oftedal]] om å innføre en særskatt på forlystelsesarrangementer med inntil 20 %, som kunne avsettes til å bekjempe arbeidsløshet og nød. Samme dag som dette sto på trykk, harselerte avisa over sosialistenes forslag om ekstra bevilgninger for å få iverksatt nødsarbeid i skogen. Dessuten viste avisa at den var enig med ledelsen i [[Venstre]] om at det var farlig å få sosialister inn i kommunale arbeidsløshetskomiteer; omkvedet var at slike komiteer ble utnyttet av arbeiderpartienes representanter. Noen dager seinere sendte kommunale myndigheter i Steinkjer ut opprop om innsamling til de som var hardest rammet. I komiteen som ledet innsamlingsarbeidet satt medlemmer av formannskapet, arbeidsløshetskomiteen og «frivillige fattigpleie». Denne lista fikk avisas støtte. Kan hende det var fattigpleien som ufarliggjorde den? I landet som helhet økte ledigheten med mer enn 3600 personer i måneden før 15. desember 1925. Også kirka organiserte bistand. Ved ofringen i [[Egge kirke]] 2. juledag kom det inn hele kr. 320,39 - som når vi omregner det til dagens pengeverdi tilsvarer mer enn 6000 kroner. I Trondheim, og sikkert andre steder også ble det arrangert tombola til inntekt for arbeidsløse med «mange smukke og værdifulde gjenstande». Men [[Røde Kors]]'
	dameforening i Trondheim arrangerte selskapsaften for damer i [[Britannia Hotell (Trondheim)\|Britannia hotel]] - der inngangsbilletten kostet 5 kroner og inkluderte «the, kaker etc.». Ett godt bilde på den klasse- og standsforskjell som eksisterte i Trøndelag.		dameforening i Trondheim arrangerte selskapsaften for damer i [[Britannia Hotell (Trondheim)\|Britannia hotel]] - der inngangsbilletten kostet 5 kroner og inkluderte «the, kaker etc.». Ett godt bilde på den klasse- og standsforskjell som eksisterte i Trøndelag.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:33
Linje 127:		Linje 127:
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	[[Kategori:1920-åra]]		[[Kategori:1920-åra]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Ny - egen familie */

2021-05-01T11:34:56Z

Ny - egen familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 11:34
Linje 90:		Linje 90:
	== Ny - egen familie ==		== Ny - egen familie ==
	Da Erling ankom Port Kembla, og det fortsatt ikke hadde lyktes ham å få de pengene han hadde håpet på for å starte et nytt liv med heime i Egge-traktene, varte det ikke lenge før han bestemte seg for at det måtte bli her han skulle være. Vi vet ikke så mye om livet hans fra den spede start her, men i de første årene antar vi at han var anleggsarbeider, i oppbyggingen av det svære stålverket. Seinere ble han inntatt i produksjonen på verket.		Da Erling ankom Port Kembla, og det fortsatt ikke hadde lyktes ham å få de pengene han hadde håpet på for å starte et nytt liv med heime i Egge-traktene, varte det ikke lenge før han bestemte seg for at det måtte bli her han skulle være. Vi vet ikke så mye om livet hans fra den spede start her, men i de første årene antar vi at han var anleggsarbeider, i oppbyggingen av det svære stålverket. Seinere ble han inntatt i produksjonen på verket.
	Snart ble Erling gift med Ivy Madeline som var fra stedet. Han ble familiemann, far til to døtre: Lynette Helene født 1931 og Margaret Fae født 1935. Etter noen tid gikk dette ekteskapet i oppløsning, og han reiste til Darlinghurst i Sydney hvor han drev en fiskebutikk i kompaniskap med Ludvig Bruem. Hvor lenge dette varte vet vi heller ikke, men etter noen tid vendte han tilbake til stålverket i Port Kembla, hvor folk husket ham som en arbeidsom og fysisk meget sterk mann. Etter krigen ble han gift med den irsk-ættede Winifred og Eric ble født i 1948. Winifred døde fra dem i [[~~1963~~]] og i [[1969]] giftet han seg med enken Alice Kemp.		Snart ble Erling gift med Ivy Madeline som var fra stedet. Han ble familiemann, far til to døtre: Lynette Helene født 1931 og Margaret Fae født 1935. Etter noen tid gikk dette ekteskapet i oppløsning, og han reiste til Darlinghurst i Sydney hvor han drev en fiskebutikk i kompaniskap med Ludvig Bruem. Hvor lenge dette varte vet vi heller ikke, men etter noen tid vendte han tilbake til stålverket i Port Kembla, hvor folk husket ham som en arbeidsom og fysisk meget sterk mann. Etter krigen ble han gift med den irsk-ættede Winifred og Eric ble født i 1948. Winifred døde fra dem i [[1964]] og i [[1969]] giftet han seg med enken Alice Kemp.

	== Skifte av statsborgerskap ==		== Skifte av statsborgerskap ==

Gunnar E. Kristiansen på 30. apr. 2021 kl. 12:58

2021-04-30T12:58:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 12:58
Linje 6:		Linje 6:
	</gallery>		</gallery>
	[[Fil:Nordsileiret med jernbanebrua ca. 1910.jpg\|miniatyr\|Nordsileiret mot jernbanebrua og Steinkjer. [[Stenkjær Dampsag og Høvleri]] der Erling Aavik arbeidet en kort stund før avreisen til Australia. Bruket sto ferdig i [[1909]].]]		[[Fil:Nordsileiret med jernbanebrua ca. 1910.jpg\|miniatyr\|Nordsileiret mot jernbanebrua og Steinkjer. [[Stenkjær Dampsag og Høvleri]] der Erling Aavik arbeidet en kort stund før avreisen til Australia. Bruket sto ferdig i [[1909]].]]
	[[Fil:Dampsaga 1950.jpg\|miniatyr\|[[Steinkjer dampsag og høvleri]] på [[Nordsileiret]] med utsikt mot [[Eggebogen]], [[Eggelia]], [[Bogakaia]], [[~~Skåtangen~~]] og [[Beitstadfjorden]].]]		[[Fil:Dampsaga 1950.jpg\|miniatyr\|[[Steinkjer dampsag og høvleri]] på [[Nordsileiret]] med utsikt mot [[Eggebogen]], [[Eggelia]], [[Bogakaia]], [[Bogatangen]] og [[Beitstadfjorden]].]]
	Året [[1925]] gikk ikke særlig bra på Innherred. Den økonomiske oppturen som fulgte etter verdenskrigen var i fritt fall. Landbruket gikk på sett og vis, men det var ikke jord nok, og slett ikke til de uten [[odel]]. Ute i [[Europa]] strammet det seg også til. Inflasjonen i de europeiske industristatene ble etter hvert så enorm at husmødre kunne bruke pengesedler til å tenne opp i ovnen med. Det falt dyrere å bruke valutaen til å kjøpe opptenningsved for. Forholdene ble selvforsterkende, og økonomien kom fullstendig ut å kjøre.		Året [[1925]] gikk ikke særlig bra på Innherred. Den økonomiske oppturen som fulgte etter verdenskrigen var i fritt fall. Landbruket gikk på sett og vis, men det var ikke jord nok, og slett ikke til de uten [[odel]]. Ute i [[Europa]] strammet det seg også til. Inflasjonen i de europeiske industristatene ble etter hvert så enorm at husmødre kunne bruke pengesedler til å tenne opp i ovnen med. Det falt dyrere å bruke valutaen til å kjøpe opptenningsved for. Forholdene ble selvforsterkende, og økonomien kom fullstendig ut å kjøre.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto, redigert og fjernet skiltet Under arbeid.

2021-04-30T12:40:52Z

Satt inn foto, redigert og fjernet skiltet Under arbeid.

Vis endringer

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn fotos

2021-04-30T11:55:25Z

Satt inn fotos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 11:55
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Avreise til Australia 1926.jpg\|miniatyr\|Erling Aavik før avreisen til Australia utenfor heimen i Gammelvegen på [[Byafossen]], som seinere ble gitt navnet Reinsveien. Søster [[Helga Aavik]], gift Kristiansen [[Erling Haakon Aavik]], mor [[Helene Aavik]], søster [[Anne Cecilie Aavik]], gift Dahl.]]		[[Fil:Avreise til Australia 1926.jpg\|miniatyr\|Erling Aavik før avreisen til Australia utenfor heimen i Gammelvegen på [[Byafossen]], som seinere ble gitt navnet Reinsveien. Søster [[Helga Aavik]], gift Kristiansen [[Erling Haakon Aavik]], mor [[Helene Aavik]], søster [[Anne Cecilie Aavik]], gift Dahl.]]
	'''[[Fra Egge til Australia i 1926]]'''; ungdom og voksne karers drøm kan ta så mang en vei. Når forholdene strammer seg til blir det enda større grunn til å drømme. Man vil jo ha det godt, eller i alle fall bedre. Enkelte gjorde drømmen til virkelighet, også på [[Innherred]].		'''[[Fra Egge til Australia i 1926]]'''; ungdom og voksne karers drøm kan ta så mang en vei. Når forholdene strammer seg til blir det enda større grunn til å drømme. Man vil jo ha det godt, eller i alle fall bedre. Enkelte gjorde drømmen til virkelighet, også på [[Innherred]].
			<gallery>
			Familien Erik Aavik 1907.jpg\|Familien Aavik. Anne, Einar, Helene, Erling, Erik, Ingeborg. Fotografert mens Erik arbeidet på jernbanen i Støren.
			Familien Erik Aavik 1912.jpg\|Familien Aavik 1912. Anne, Helene, Einar, Erik, Erling, Ingeborg, Helga. Fotografert mens familien bodde på «Steinkjerbakken».
			</gallery>
	[[Fil:Nordsileiret med jernbanebrua ca. 1910.jpg\|miniatyr\|Nordsileiret mot jernbanebrua og Steinkjer. [[Stenkjær Dampsag og Høvleri]] der Erling Aavik arbeidet en kort stund før avreisen til Australia. Bruket sto ferdig i [[1909]].]]		[[Fil:Nordsileiret med jernbanebrua ca. 1910.jpg\|miniatyr\|Nordsileiret mot jernbanebrua og Steinkjer. [[Stenkjær Dampsag og Høvleri]] der Erling Aavik arbeidet en kort stund før avreisen til Australia. Bruket sto ferdig i [[1909]].]]
			[[Fil:Dampsaga 1950.jpg\|miniatyr\|[[Steinkjer dampsag og høvleri]] på [[Nordsileiret]] med utsikt mot [[Eggebogen]], [[Eggelia]], [[Bogakaia]], [[Skåtangen]] og [[Beitstadfjorden]] .]]
	Året [[1925]] gikk ikke særlig bra på Innherred. Den økonomiske oppturen som fulgte etter verdenskrigen var i fritt fall. Landbruket gikk på sett og vis, men det var ikke jord nok, og slett ikke til de uten [[odel]]. Ute i [[Europa]] strammet det seg også til. Inflasjonen i de europeiske industristatene ble etter hvert så enorm at husmødre kunne bruke pengesedler til å tenne opp i ovnen med. Det falt dyrere å bruke valutaen til å kjøpe opptenningsved for. Forholdene ble selvforsterkende, og økonomien kom fullstendig ut å kjøre.		Året [[1925]] gikk ikke særlig bra på Innherred. Den økonomiske oppturen som fulgte etter verdenskrigen var i fritt fall. Landbruket gikk på sett og vis, men det var ikke jord nok, og slett ikke til de uten [[odel]]. Ute i [[Europa]] strammet det seg også til. Inflasjonen i de europeiske industristatene ble etter hvert så enorm at husmødre kunne bruke pengesedler til å tenne opp i ovnen med. Det falt dyrere å bruke valutaen til å kjøpe opptenningsved for. Forholdene ble selvforsterkende, og økonomien kom fullstendig ut å kjøre.

Linje 59:		Linje 64:
	Billettprisen for turen vet vi hellet ikke noe om, bare at den måtte være betalt på forskudd, og at alle som kom til Australia som immigranter på denne tiden måtte være i besittelse av en startkapital eller garantisum på 40 pund. I forhold til tida de brukte, har vi funnet at en engelsk familie brukte over ni uker på turen nedover i [[1962]]. Kan hende de var		Billettprisen for turen vet vi hellet ikke noe om, bare at den måtte være betalt på forskudd, og at alle som kom til Australia som immigranter på denne tiden måtte være i besittelse av en startkapital eller garantisum på 40 pund. I forhold til tida de brukte, har vi funnet at en engelsk familie brukte over ni uker på turen nedover i [[1962]]. Kan hende de var
	innom flere havner, hadde lenger havneopphold eller. ..		innom flere havner, hadde lenger havneopphold eller. ..
			[[Fil:Hume Weir.jpg\|miniatyr\|Arbeidet med Hume Weir starta i 1919 og var ikke ferdig før ut i 1930-åra. Erling Aavik arbeidet her i en periode i januar/februar 1927.]]
	== Erling Haakon Aavik ==		== Erling Haakon Aavik ==
	Vi skal følge Erling Aavik på veien til en ny framtid. Foran så vi at han var 19 år da han dro hjemmefra for å søke lykken. Erling var født 17. september [[1906]]. Familien bodde i [[Gammelveien]] på [[Byafossen]], dit de så å si var kommet med jernbanen via Steinkjer. Far [[Erik Aavik]] arbeidet nemlig i [[NSB]] hele sitt voksne liv, og var nå banevokter på strekningen Byafossen - [[Sunnan]]. Erling var nest yngst i familien med fem barn; to gutter og tre jenter. Da Erling var 17 år gammel mista han eldste bror sin, [[Einar Aavik\|Einar]] i forbindelse med et skirenn på [[Byafjellet]]. (Se Årbok for [[Egge Historielag]] 2000). Denne hendelsen var kan hende en medvirkende årsak til at Erling ikke klarte å prestere så bra da han gikk opp til middelskoleeksamen ved «[[Steinkjer kommunale høyere Almenskole]]» bare 3 måneder etter brorens tragiske bortfall. Det er ikke vanskelig for å forestille seg at det må ha vært en hard tid, både for foreldre og søsken når den andre broren nå hadde bestemt seg for å reise ut i verden og slik også ble borte. Vi vet veldig lite om hva som gjorde at Erling valgte å reise ut. Det finnes imidlertid et notat der det framgår at han og kompisen Ludvig hadde fått snusen i at det var ei gruppe menn som hadde bestemt seg for å reise til Australia. Da var de to ganske nylig fylt 18 år. Historien forteller intet om hvem denne gruppen var, men den enkelte måtte ha med seg minimum 40 engelske pund for å få lov å komme inn i landet. På den tiden var dette ingen ubetydelig sum, for ett pund kostet i gjennomsnitt kr. 27,95 i 1926. Det vil si at omregnet til dagens prisnivå måtte de ha med seg vel 19.000 kroner. Denne summen kom i tillegg til hva billetten kostet. Imidlertid var han og kompisen; [[Ludvig Bruem]] samstemte. De klarte å skrape sammen beløpet som behøvdes for å komme seg ut av elendigheta og til andre sida av jorda. Ludvig fikk lånt penger av søstera, men hvordan Erling bar seg ad vet vi ikke. Beløpets størrelse gir oss en ide om hvilket offer det må ha vært å komme av garde. Jamfør summen i forhold til ukelønna på Dampsaga: 210 kroner.		Vi skal følge Erling Aavik på veien til en ny framtid. Foran så vi at han var 19 år da han dro hjemmefra for å søke lykken. Erling var født 17. september [[1906]]. Familien bodde i [[Gammelveien]] på [[Byafossen]], dit de så å si var kommet med jernbanen via Steinkjer. Far [[Erik Aavik]] arbeidet nemlig i [[NSB]] hele sitt voksne liv, og var nå banevokter på strekningen Byafossen - [[Sunnan]]. Erling var nest yngst i familien med fem barn; to gutter og tre jenter. Da Erling var 17 år gammel mista han eldste bror sin, [[Einar Aavik\|Einar]] i forbindelse med et skirenn på [[Byafjellet]]. (Se Årbok for [[Egge Historielag]] 2000). Denne hendelsen var kan hende en medvirkende årsak til at Erling ikke klarte å prestere så bra da han gikk opp til middelskoleeksamen ved «[[Steinkjer kommunale høyere Almenskole]]» bare 3 måneder etter brorens tragiske bortfall. Det er ikke vanskelig for å forestille seg at det må ha vært en hard tid, både for foreldre og søsken når den andre broren nå hadde bestemt seg for å reise ut i verden og slik også ble borte. Vi vet veldig lite om hva som gjorde at Erling valgte å reise ut. Det finnes imidlertid et notat der det framgår at han og kompisen Ludvig hadde fått snusen i at det var ei gruppe menn som hadde bestemt seg for å reise til Australia. Da var de to ganske nylig fylt 18 år. Historien forteller intet om hvem denne gruppen var, men den enkelte måtte ha med seg minimum 40 engelske pund for å få lov å komme inn i landet. På den tiden var dette ingen ubetydelig sum, for ett pund kostet i gjennomsnitt kr. 27,95 i 1926. Det vil si at omregnet til dagens prisnivå måtte de ha med seg vel 19.000 kroner. Denne summen kom i tillegg til hva billetten kostet. Imidlertid var han og kompisen; [[Ludvig Bruem]] samstemte. De klarte å skrape sammen beløpet som behøvdes for å komme seg ut av elendigheta og til andre sida av jorda. Ludvig fikk lånt penger av søstera, men hvordan Erling bar seg ad vet vi ikke. Beløpets størrelse gir oss en ide om hvilket offer det må ha vært å komme av garde. Jamfør summen i forhold til ukelønna på Dampsaga: 210 kroner.
	Garantisummen tilsvarte altså 878 kroner som igjen tilsvarte 22 ukelønninger.		Garantisummen tilsvarte altså 878 kroner som igjen tilsvarte 22 ukelønninger.
			[[Fil:Lynette, Erling, Margareth Fay.jpg\|miniatyr\|Lynette, Erling og Margareth Fay ca. 1942.jpg]]
	== Australsk dager 1926 -27, -28, -29 og -30. ==		== Australsk dager 1926 -27, -28, -29 og -30. ==
	Det er funnet dokumentasjon på at de to barndomskameratene, Erling og Ludvig holdt sammen, også lenge etter at de kom fram til Melbourne. Men til å begynne med, da båten la til kai i Melbourne, var de enige om å finne hver sin vei til lykken. Hovedplanen var å komme til raske penger, slik at de etter et par år igjen kunne møtes og reise heim som rike menn. Slik gikk det imidlertid ikke. Erling dro sammen med en gjeng nordmenn til Gippsland og fikk seg jobb i Rubicon. Her hadde et av Australias største elektrifiserings-programmer startet opp i 1924. Oppdraget nordmennene fikk var å lage nye vannveier slik at man fikk samlet opp mest mulig av vannet i dammene som var konstruert til formålet. Hele området var som et eneste stort anlegg. Arbeidet foregikk i et område i vel 80O-meters høyde, og som er kjent for sitt kalde, fuktige og ugjestmilde klima og landskap. Nordmennene ble derfor sett på som godt kvalifisert arbeidskraft, også sett i forhold til topografien.		Det er funnet dokumentasjon på at de to barndomskameratene, Erling og Ludvig holdt sammen, også lenge etter at de kom fram til Melbourne. Men til å begynne med, da båten la til kai i Melbourne, var de enige om å finne hver sin vei til lykken. Hovedplanen var å komme til raske penger, slik at de etter et par år igjen kunne møtes og reise heim som rike menn. Slik gikk det imidlertid ikke. Erling dro sammen med en gjeng nordmenn til Gippsland og fikk seg jobb i Rubicon. Her hadde et av Australias største elektrifiserings-programmer startet opp i 1924. Oppdraget nordmennene fikk var å lage nye vannveier slik at man fikk samlet opp mest mulig av vannet i dammene som var konstruert til formålet. Hele området var som et eneste stort anlegg. Arbeidet foregikk i et område i vel 80O-meters høyde, og som er kjent for sitt kalde, fuktige og ugjestmilde klima og landskap. Nordmennene ble derfor sett på som godt kvalifisert arbeidskraft, også sett i forhold til topografien.
Linje 73:		Linje 78:

	Hume Weir ble konstruert for å sikre vannforsyninger i Victoria, New South Wales og South Australia. Da anlegget som ble påbegynt i 1919 sto ferdig i [[1936]] dekket det hele 1.538.000 hektar. Men karene fikk ikke arbeid ved dette anlegget, så derfor fortsatte de til Sydney. Framme i Sydney møtte de nye utfordringer. Det var ikke så flust med arbeid som de hadde trodd, og de ble gående arbeidsløse sammen med en mindre gruppe nordmenn. Etter noen tid uten å lykkes med å finne arbeid, bestemte de seg for å ta landsbygda fatt. Sannsynligvis var dette på nyåret i [[1927]]. Traskinga langs landeveiene i New South Wales ga verken penger eller brød. Så da de traff på en kar som fortalte dem at de var på «ville veier» snudde de. «The cow cockies var ikke i stand til å betale noen ting». Bøndene hadde nok med å holde eget hode over vannet, fortalte mannen. Han rådet nordmennene til å dra til gruvesamfunnet Cadia. Der skulle de kontakte en Hoskins; han kunne skaffe dem arbeid.		Hume Weir ble konstruert for å sikre vannforsyninger i Victoria, New South Wales og South Australia. Da anlegget som ble påbegynt i 1919 sto ferdig i [[1936]] dekket det hele 1.538.000 hektar. Men karene fikk ikke arbeid ved dette anlegget, så derfor fortsatte de til Sydney. Framme i Sydney møtte de nye utfordringer. Det var ikke så flust med arbeid som de hadde trodd, og de ble gående arbeidsløse sammen med en mindre gruppe nordmenn. Etter noen tid uten å lykkes med å finne arbeid, bestemte de seg for å ta landsbygda fatt. Sannsynligvis var dette på nyåret i [[1927]]. Traskinga langs landeveiene i New South Wales ga verken penger eller brød. Så da de traff på en kar som fortalte dem at de var på «ville veier» snudde de. «The cow cockies var ikke i stand til å betale noen ting». Bøndene hadde nok med å holde eget hode over vannet, fortalte mannen. Han rådet nordmennene til å dra til gruvesamfunnet Cadia. Der skulle de kontakte en Hoskins; han kunne skaffe dem arbeid.
			[[Fil:Erling, Eric og Winifred.jpg\|miniatyr\|Familien Aavik i Port Kembla - Erling, Eric og Winifred.]]
	Det var drøyt 25 mil fra Sydney til Cadia. Men på en eller annen måte fikk de tak i gratis jernbanebilletter etter å ha trasket noen av milene. Langs ruta tagg de til seg mat. Litt bedre ble det da de kom fram. Stedets handelsmann virker å ha regjert som en liten væreier. Han tok fagforeningskortene deres som sikkerhet, og ga dem en ukes matrasjon. Men innkvartering var det verre med; de var jo pengelens. Det ble å sove ute under åpen himmel den første tida. En teppelignende presenning fikk duge, den ble festet i buskaset slik at i alle fall morgenduggen ble holdt unna. Regnværet var det verre med. Men her var det arbeid, og med det, utsikter til en noe bedre tilværelse.		Det var drøyt 25 mil fra Sydney til Cadia. Men på en eller annen måte fikk de tak i gratis jernbanebilletter etter å ha trasket noen av milene. Langs ruta tagg de til seg mat. Litt bedre ble det da de kom fram. Stedets handelsmann virker å ha regjert som en liten væreier. Han tok fagforeningskortene deres som sikkerhet, og ga dem en ukes matrasjon. Men innkvartering var det verre med; de var jo pengelens. Det ble å sove ute under åpen himmel den første tida. En teppelignende presenning fikk duge, den ble festet i buskaset slik at i alle fall morgenduggen ble holdt unna. Regnværet var det verre med. Men her var det arbeid, og med det, utsikter til en noe bedre tilværelse.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn fotos

2021-04-30T10:32:24Z

Satt inn fotos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			[[Fil:Avreise til Australia 1926.jpg\|miniatyr\|Erling Aavik før avreisen til Australia utenfor heimen i Gammelvegen på [[Byafossen]], som seinere ble gitt navnet Reinsveien. Søster [[Helga Aavik]], gift Kristiansen [[Erling Haakon Aavik]], mor [[Helene Aavik]], søster [[Anne Cecilie Aavik]], gift Dahl.]]
	'''[[Fra Egge til Australia i 1926]]'''; ungdom og voksne karers drøm kan ta så mang en vei. Når forholdene strammer seg til blir det enda større grunn til å drømme. Man vil jo ha det godt, eller i alle fall bedre. Enkelte gjorde drømmen til virkelighet, også på [[Innherred]].		'''[[Fra Egge til Australia i 1926]]'''; ungdom og voksne karers drøm kan ta så mang en vei. Når forholdene strammer seg til blir det enda større grunn til å drømme. Man vil jo ha det godt, eller i alle fall bedre. Enkelte gjorde drømmen til virkelighet, også på [[Innherred]].
			[[Fil:Nordsileiret med jernbanebrua ca. 1910.jpg\|miniatyr\|Nordsileiret mot jernbanebrua og Steinkjer. [[Stenkjær Dampsag og Høvleri]] der Erling Aavik arbeidet en kort stund før avreisen til Australia. Bruket sto ferdig i [[1909]].]]
	Året [[1925]] gikk ikke særlig bra på Innherred. Den økonomiske oppturen som fulgte etter verdenskrigen var i fritt fall. Landbruket gikk på sett og vis, men det var ikke jord nok, og slett ikke til de uten [[odel]]. Ute i [[Europa]] strammet det seg også til. Inflasjonen i de europeiske industristatene ble etter hvert så enorm at husmødre kunne bruke pengesedler til å tenne opp i ovnen med. Det falt dyrere å bruke valutaen til å kjøpe opptenningsved for. Forholdene ble selvforsterkende, og økonomien kom fullstendig ut å kjøre.		Året [[1925]] gikk ikke særlig bra på Innherred. Den økonomiske oppturen som fulgte etter verdenskrigen var i fritt fall. Landbruket gikk på sett og vis, men det var ikke jord nok, og slett ikke til de uten [[odel]]. Ute i [[Europa]] strammet det seg også til. Inflasjonen i de europeiske industristatene ble etter hvert så enorm at husmødre kunne bruke pengesedler til å tenne opp i ovnen med. Det falt dyrere å bruke valutaen til å kjøpe opptenningsved for. Forholdene ble selvforsterkende, og økonomien kom fullstendig ut å kjøre.

Gunnar E. Kristiansen: /* Økonomisk krise og politisk strid */ lenkefix

2021-04-30T08:39:51Z

Økonomisk krise og politisk strid: lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 08:39
Linje 5:		Linje 5:

	== Økonomisk krise og politisk strid ==		== Økonomisk krise og politisk strid ==
	I [[1920]] sto arbeiderbevegelsen sterkt i Norge, både politisk og faglig. Bankkrisa som inntraff høsten 1920 skulle bli avgjørende. Storstreiken som fulgte i [[1921]] ble i så måte et nytt minus i librettoen. Fagbevegelsen mista nær 40 % av medlemsstokken og striden innen den politiske del av arbeiderbevegelsen ga tre parti. [[Sosialdemokratene]] var de første som brøt med faderhuset; [[Det Norske Arbeiderparti]] i 1921. Etter Arbeiderpartiets uttreden av [[Komintern]] (Den kommunistiske internasjonale - også kalt «3.Intemasjonale») i [[1923]], da over 113 av delegatene på Arbeiderpartiet landsmøte marsjerte ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]], ble situasjonen rimelig avklart i [[Trøndelag]] som helhet. I [[Trondheim]] gikk partilaget rett inn i kommunistpartiet og tok med seg avisa [[Ny Tid]]. Men på bygdene og i de nordtrønderske byene var situasjonen en helt annen. Langt de fleste medlemmene ble stående i DNA.		I [[1920]] sto arbeiderbevegelsen sterkt i Norge, både politisk og faglig. Bankkrisa som inntraff høsten 1920 skulle bli avgjørende. Storstreiken som fulgte i [[1921]] ble i så måte et nytt minus i librettoen. Fagbevegelsen mista nær 40 % av medlemsstokken og striden innen den politiske del av arbeiderbevegelsen ga tre parti. [[Sosialdemokratene]] var de første som brøt med faderhuset; [[Det Norske Arbeiderparti]] i 1921. Etter Arbeiderpartiets uttreden av [[Komintern]] (Den kommunistiske internasjonale - også kalt «3.Intemasjonale») i [[1923]], da over 113 av delegatene på Arbeiderpartiet landsmøte marsjerte ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]], ble situasjonen rimelig avklart i [[Trøndelag]] som helhet. I [[Trondheim]] gikk partilaget rett inn i kommunistpartiet og tok med seg avisa [[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]. Men på bygdene og i de nordtrønderske byene var situasjonen en helt annen. Langt de fleste medlemmene ble stående i DNA.

	En del «hull» fant man nok her også, som for eksempel i [[Verdal]], [[Malm (Verran)\|Malm]] og [[Namsos]], der kommunistpartiet fikk bra fotfeste. Men på det jevne var det ingen tvil om at sympatien lå i Arbeiderpartiet. Og valgresultatene for de tre arbeiderpartiene sier da også klart fra om hvor hovedtyngden av arbeiderklassens sympati lå. Sosialdemokratene hadde også sine tilhengere, men oppslutningen ble relativt laber. Forholdene ledet til en strid som ble stadig mer intens og tidvis veldig skarp innen klassen.		En del «hull» fant man nok her også, som for eksempel i [[Verdal]], [[Malm (Verran)\|Malm]] og [[Namsos]], der kommunistpartiet fikk bra fotfeste. Men på det jevne var det ingen tvil om at sympatien lå i Arbeiderpartiet. Og valgresultatene for de tre arbeiderpartiene sier da også klart fra om hvor hovedtyngden av arbeiderklassens sympati lå. Sosialdemokratene hadde også sine tilhengere, men oppslutningen ble relativt laber. Forholdene ledet til en strid som ble stadig mer intens og tidvis veldig skarp innen klassen.

Gunnar E. Kristiansen på 30. apr. 2021 kl. 08:37

2021-04-30T08:37:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 08:37
Linje 117:		Linje 117:
	*Internett: Forskjellige nettsteder om Australia; Victoria, New South Wales, steder og arbeidsplasser.		*Internett: Forskjellige nettsteder om Australia; Victoria, New South Wales, steder og arbeidsplasser.

	[[Kategori:Egge (~~Tidligere~~ kommune)]]		[[Kategori:Egge (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Egge]]		[[Kategori:Egge]]
	[[Kategori:Byafossen]]		[[Kategori:Byafossen]]

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering -UNDER ARBEID

2021-04-30T08:36:51Z

Kategorisering -UNDER ARBEID

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 08:36
Linje 116:		Linje 116:
	*''[[Trondhjems Adresseavis]]'' november 1925 - mars 1926.		*''[[Trondhjems Adresseavis]]'' november 1925 - mars 1926.
	*Internett: Forskjellige nettsteder om Australia; Victoria, New South Wales, steder og arbeidsplasser.		*Internett: Forskjellige nettsteder om Australia; Victoria, New South Wales, steder og arbeidsplasser.

			[[Kategori:Egge (Tidligere kommune)]]
			[[Kategori:Egge]]
			[[Kategori:Byafossen]]
			[[Kategori:Steinkjer kommune]]
			[[Kategori:Migrasjon]]
			[[Kategori:1920-åra]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 09:19
Linje 10:		Linje 10:

	== Økonomisk krise og politisk strid ==		== Økonomisk krise og politisk strid ==
	I [[1920]] sto arbeiderbevegelsen sterkt i Norge, både politisk og faglig. Bankkrisa som inntraff høsten 1920 skulle bli avgjørende. Storstreiken som fulgte i [[1921]] ble i så måte et nytt minus i librettoen. Fagbevegelsen mista nær 40 % av medlemsstokken og striden innen den politiske del av arbeiderbevegelsen ga tre parti. [[Sosialdemokratene]] var de første som brøt med faderhuset; [[Det Norske Arbeiderparti]] i 1921. Etter Arbeiderpartiets uttreden av [[Komintern]] (Den kommunistiske internasjonale - også kalt «3.Intemasjonale») i [[1923]], da over 113 av delegatene på Arbeiderpartiet landsmøte marsjerte ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]], ble situasjonen rimelig avklart i [[Trøndelag]] som helhet. I [[Trondheim]] gikk partilaget rett inn i kommunistpartiet og tok med seg avisa [[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]. Men på bygdene og i de nordtrønderske byene var situasjonen en helt annen. Langt de fleste medlemmene ble stående i DNA.		I [[1920]] sto arbeiderbevegelsen sterkt i Norge, både politisk og faglig. Bankkrisa som inntraff høsten 1920 skulle bli avgjørende. [[Storstreiken 1921\|Storstreiken]] som fulgte i [[1921]] ble i så måte et nytt minus i librettoen. Fagbevegelsen mista nær 40 % av medlemsstokken og striden innen den politiske del av arbeiderbevegelsen ga tre parti. [[Sosialdemokratene]] var de første som brøt med faderhuset; [[Det Norske Arbeiderparti]] i 1921. Etter Arbeiderpartiets uttreden av [[Komintern]] (Den kommunistiske internasjonale - også kalt «3.Intemasjonale») i [[1923]], da over 113 av delegatene på Arbeiderpartiet landsmøte marsjerte ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]], ble situasjonen rimelig avklart i [[Trøndelag]] som helhet. I [[Trondheim]] gikk partilaget rett inn i kommunistpartiet og tok med seg avisa [[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]. Men på bygdene og i de nordtrønderske byene var situasjonen en helt annen. Langt de fleste medlemmene ble stående i DNA.

	En del «hull» fant man nok her også, som for eksempel i [[Verdal]], [[Malm (Verran)\|Malm]] og [[Namsos]], der kommunistpartiet fikk bra fotfeste. Men på det jevne var det ingen tvil om at sympatien lå i Arbeiderpartiet. Og valgresultatene for de tre arbeiderpartiene sier da også klart fra om hvor hovedtyngden av arbeiderklassens sympati lå. Sosialdemokratene hadde også sine tilhengere, men oppslutningen ble relativt laber. Forholdene ledet til en strid som ble stadig mer intens og tidvis veldig skarp innen klassen.		En del «hull» fant man nok her også, som for eksempel i [[Verdal]], [[Malm (Verran)\|Malm]] og [[Namsos]], der kommunistpartiet fikk bra fotfeste. Men på det jevne var det ingen tvil om at sympatien lå i Arbeiderpartiet. Og valgresultatene for de tre arbeiderpartiene sier da også klart fra om hvor hovedtyngden av arbeiderklassens sympati lå. Sosialdemokratene hadde også sine tilhengere, men oppslutningen ble relativt laber. Forholdene ledet til en strid som ble stadig mer intens og tidvis veldig skarp innen klassen.
Linje 17:		Linje 17:
	Men i [[1924]] og [[1925]] økte arbeidsløysa, samtidig som fortjenesten minka. Snart ble tvangsauksjon en dagligdags foreteelse. Da [[Stenkjær Dampsag og Høvleri\|Dampsaga]] måtte innstille i desember 1925 var det å ligne med at en storbedrift hadde gått konkurs i dag. De 80 mann hadde vært i arbeid på bruket representerte cirka 14 % av innbyggertallet i bygdebyen.		Men i [[1924]] og [[1925]] økte arbeidsløysa, samtidig som fortjenesten minka. Snart ble tvangsauksjon en dagligdags foreteelse. Da [[Stenkjær Dampsag og Høvleri\|Dampsaga]] måtte innstille i desember 1925 var det å ligne med at en storbedrift hadde gått konkurs i dag. De 80 mann hadde vært i arbeid på bruket representerte cirka 14 % av innbyggertallet i bygdebyen.

	Når vi vet at netto ukelønn for en sagbruksarbeider på Dampsaga den gang var ca. 40 kroner, blir bildet ganske dystert med tanke på hvordan folk taklet dette. Situasjonen bedret seg ikke. By og land gikk inn i en depresjon man ikke trodde mulig. Avisa [[Indtrøndelagen]] ba [[Lars Oftedal\|sosialminister Oftedal]] om å innføre en særskatt på forlystelsesarrangementer med inntil 20 %, som kunne avsettes til å bekjempe arbeidsløshet og nød. Samme dag som dette sto på trykk, harselerte avisa over sosialistenes forslag om ekstra bevilgninger for å få iverksatt nødsarbeid i skogen. Dessuten viste avisa at den var enig med ledelsen i [[Venstre]] om at det var farlig å få sosialister inn i kommunale arbeidsløshetskomiteer; omkvedet var at slike komiteer ble utnyttet av arbeiderpartienes representanter. Noen dager seinere sendte kommunale myndigheter i Steinkjer ut opprop om innsamling til de som var hardest rammet. I komiteen som ledet innsamlingsarbeidet satt medlemmer av formannskapet, arbeidsløshetskomiteen og «frivillige fattigpleie». Denne lista fikk avisas støtte. Kan hende det var fattigpleien som ufarliggjorde den? I landet som helhet økte ledigheten med mer enn 3600 personer i måneden før 15. desember 1925. Også kirka organiserte bistand. Ved ofringen i [[Egge kirke]] 2. juledag kom det inn hele kr. 320,39 - som når vi omregner det til dagens pengeverdi tilsvarer mer enn 6000 kroner. I Trondheim, og sikkert andre steder også ble det arrangert tombola til inntekt for arbeidsløse med «mange smukke og værdifulde gjenstande». Men [[Røde Kors]]'		Når vi vet at netto ukelønn for en sagbruksarbeider på Dampsaga den gang var ca. 40 kroner, blir bildet ganske dystert med tanke på hvordan folk taklet dette. Situasjonen bedret seg ikke. By og land gikk inn i en depresjon man ikke trodde mulig. Avisa [[Indtrøndelagen]] ba [[Lars Oftedal (1877–1932)\|Lars Oftedal]]\|sosialminister Oftedal]] om å innføre en særskatt på forlystelsesarrangementer med inntil 20 %, som kunne avsettes til å bekjempe arbeidsløshet og nød. Samme dag som dette sto på trykk, harselerte avisa over sosialistenes forslag om ekstra bevilgninger for å få iverksatt nødsarbeid i skogen. Dessuten viste avisa at den var enig med ledelsen i [[Venstre]] om at det var farlig å få sosialister inn i kommunale arbeidsløshetskomiteer; omkvedet var at slike komiteer ble utnyttet av arbeiderpartienes representanter. Noen dager seinere sendte kommunale myndigheter i Steinkjer ut opprop om innsamling til de som var hardest rammet. I komiteen som ledet innsamlingsarbeidet satt medlemmer av formannskapet, arbeidsløshetskomiteen og «frivillige fattigpleie». Denne lista fikk avisas støtte. Kan hende det var fattigpleien som ufarliggjorde den? I landet som helhet økte ledigheten med mer enn 3600 personer i måneden før 15. desember 1925. Også kirka organiserte bistand. Ved ofringen i [[Egge kirke]] 2. juledag kom det inn hele kr. 320,39 - som når vi omregner det til dagens pengeverdi tilsvarer mer enn 6000 kroner. I Trondheim, og sikkert andre steder også ble det arrangert tombola til inntekt for arbeidsløse med «mange smukke og værdifulde gjenstande». Men [[Røde Kors]]'
	dameforening i Trondheim arrangerte selskapsaften for damer i [[Britannia Hotell (Trondheim)\|Britannia hotel]] - der inngangsbilletten kostet 5 kroner og inkluderte «the, kaker etc.». Ett godt bilde på den klasse- og standsforskjell som eksisterte i Trøndelag.		dameforening i Trondheim arrangerte selskapsaften for damer i [[Britannia Hotell (Trondheim)\|Britannia hotel]] - der inngangsbilletten kostet 5 kroner og inkluderte «the, kaker etc.». Ett godt bilde på den klasse- og standsforskjell som eksisterte i Trøndelag.