Framnæs Mek. Værksted - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:58:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:58
Linje 54:		Linje 54:
	{{artikkelkoord\|59.117938\|N\|10.229142\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.117938\|N\|10.229142\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]

Rool på 12. nov. 2022 kl. 01:38

2022-11-12T01:38:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 01:38
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Sandar]]		[[Kategori:Sandar]]
			[[Kategori:Vesterøya (Sandefjord)]]
	[[Kategori:Etableringer i 1878]]		[[Kategori:Etableringer i 1878]]
	[[Kategori:Opphør i 1987]]		[[Kategori:Opphør i 1987]]
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Galleri

2020-07-30T16:35:20Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2020 kl. 16:35
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb\|Sandefjord - no-nb digifoto 20160719 00007 NB MIT FNR 18766.jpg\|Lasteskipet «Thorshavn» ut [[Sandefjordsfjorden]] fra [[Sandefjord]] med Framnæs Mek. Værksted i bakgrunnen\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1959}}		{{thumb\|Sandefjord - no-nb digifoto 20160719 00007 NB MIT FNR 18766.jpg\|Lasteskipet «Thorshavn» ut [[Sandefjordsfjorden]] fra [[Sandefjord]] med Framnæs Mek. Værksted i bakgrunnen\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1959}}
	En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større reparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9 000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted\|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]].		En flytedokk i fjorden i [[1884]] ga muligheten til større reparasjoner. Dokken ble etterfulgt av en større dokk i [[1886]] og nok en i [[1900]]. I [[1911]] ble en stålflytedokk, som da var Skandinavias største, tatt i bruk og denne var bygget på verkstedet og hadde en løftekapasitet på opp til 9 000 t.dw. Denne dokken var i bruk helt til 1965, da den ble solgt til [[Akers mekaniske verksted\|Akers mek. Verksted]] i [[Oslo]].
			<gallery>
			Fil:Annonse fra Framnæs mek. Værksted i Kysten 23.12. 1903.jpg\|Annonse fra avisa [[Kysten (avis)\|Kysten]] 23. desember 1903.
			</gallery>
	Under [[andre verdenskrig]] ble verkstedet i 1945 utsatt for en ødeleggende engelsk bombing, og en meget stor del av produksjonskapasiteten ble ødelagt. Verkstedets økonomiske stilling ble derfor sterkt svekket, og det tok tid med erstatningene. Først i [[1947]] ble det mulig å fornye og nye utvidelser. I [[1958]] ble det bygget en større platehall ved beddingene. I [[1961]] bygget verkstedet en ny stor dokk, og dette var et stort økonomisk løft for verkstedet. I [[1967]] ble en ny dypvannskai tatt i bruk, og samme år ble det innkjøpt en sveisehall samt to kaikraner fra England.		Under [[andre verdenskrig]] ble verkstedet i 1945 utsatt for en ødeleggende engelsk bombing, og en meget stor del av produksjonskapasiteten ble ødelagt. Verkstedets økonomiske stilling ble derfor sterkt svekket, og det tok tid med erstatningene. Først i [[1947]] ble det mulig å fornye og nye utvidelser. I [[1958]] ble det bygget en større platehall ved beddingene. I [[1961]] bygget verkstedet en ny stor dokk, og dette var et stort økonomisk løft for verkstedet. I [[1967]] ble en ny dypvannskai tatt i bruk, og samme år ble det innkjøpt en sveisehall samt to kaikraner fra England.

PaulVIF: /* Etablering */

2019-12-06T09:41:30Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 09:41
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant\|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884.		<onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant\|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884.

	2. februar 1885 ble [[Ole Wegger]] ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør.		2. februar 1885 ble [[Ole Wegger]] ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør og var sentral i oppbyggingen av verftet.

	I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude>		I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Etablering */

2019-12-06T09:40:55Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 09:40
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant\|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884.		<onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant\|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884.

	2. februar 1885 ble [[Ole Wegger]] som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør.		2. februar 1885 ble [[Ole Wegger]] ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør.

	I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude>		I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Etablering */

2019-12-05T06:09:20Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 06:09
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|FMV 1929 Svein-Erik Dahl.JPG\|Framnæs i 1929. Det kantrete skipet er hvalkokeriet «Pythia». Arbeidere hadde fjernet plater i siden av skipet forut, men deretter trimmet feil slik at vann fosset inn. Skipet la seg over på siden over hvalbåten «Thordr». Begge ble reparert og «Pythia» ble solgt til ''Hvalfanger A/S Afrika'' og døpt om til «Ready».\|Svein-Erik Dahl}}		{{thumb\|FMV 1929 Svein-Erik Dahl.JPG\|Framnæs i 1929. Det kantrete skipet er hvalkokeriet «Pythia». Arbeidere hadde fjernet plater i siden av skipet forut, men deretter trimmet feil slik at vann fosset inn. Skipet la seg over på siden over hvalbåten «Thordr». Begge ble reparert og «Pythia» ble solgt til ''Hvalfanger A/S Afrika'' og døpt om til «Ready».\|Svein-Erik Dahl}}
	{{thumb\|Sandefjord Framnæs.jpg\|Framnæs Mek. Værksted med bl.a hvalkokeriene «Norhval» og «Abraham Larsen» foran. Byens sentrum rett utenfor venstre billedkant.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]\|1956}}		{{thumb\|Sandefjord Framnæs.jpg\|Framnæs Mek. Værksted med bl.a hvalkokeriene «Norhval» og «Abraham Larsen» foran. Byens sentrum rett utenfor venstre billedkant.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]\|1956}}
	<onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant\|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884.		<onlyinclude>Det hadde vært skipsbygging i området fra [[1816]] ved flere mindre verksteder, og da [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] overtok «Rødsværven» i [[1868]], kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant\|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884.

			2. februar 1885 ble [[Ole Wegger]] som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør.

	I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude>		I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Kilder */

2019-12-04T21:03:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2019 kl. 21:03
Linje 46:		Linje 46:
	*[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1988a.html Ole H. Elgesem: Framnæs mek. Værksted: fra kjølhalingsplass til moderne verksted], Sandar historielag, gruppe 5.4, høsten 1988		*[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1988a.html Ole H. Elgesem: Framnæs mek. Værksted: fra kjølhalingsplass til moderne verksted], Sandar historielag, gruppe 5.4, høsten 1988
	*[https://snl.no/Framnæs_Mek._Værksted_A/S Framnæs Mek. Værksted A/S] i [[Store norske leksikon]]		*[https://snl.no/Framnæs_Mek._Værksted_A/S Framnæs Mek. Værksted A/S] i [[Store norske leksikon]]
	*[http://www.lardex.net/framnesmekverksted/ Framnes ~~Meekkaniske~~ Værksted] på Lardex		*[http://www.lardex.net/framnesmekverksted/ Framnes Mekaniske Værksted] på Lardex

	{{artikkelkoord\|59.117938\|N\|10.229142\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.117938\|N\|10.229142\|Ø}}

PaulVIF: /* Kilder */

2019-12-04T21:03:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2019 kl. 21:03
Linje 46:		Linje 46:
	*[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1988a.html Ole H. Elgesem: Framnæs mek. Værksted: fra kjølhalingsplass til moderne verksted], Sandar historielag, gruppe 5.4, høsten 1988		*[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1988a.html Ole H. Elgesem: Framnæs mek. Værksted: fra kjølhalingsplass til moderne verksted], Sandar historielag, gruppe 5.4, høsten 1988
	*[https://snl.no/Framnæs_Mek._Værksted_A/S Framnæs Mek. Værksted A/S] i [[Store norske leksikon]]		*[https://snl.no/Framnæs_Mek._Værksted_A/S Framnæs Mek. Værksted A/S] i [[Store norske leksikon]]
			*[http://www.lardex.net/framnesmekverksted/ Framnes Meekkaniske Værksted] på Lardex

	{{artikkelkoord\|59.117938\|N\|10.229142\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.117938\|N\|10.229142\|Ø}}

PaulVIF på 31. jul. 2019 kl. 19:44

2019-07-31T19:44:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 19:44
Linje 35:		Linje 35:

	Arbeiderne bodde spredt over et stort området i Sandefjord og Sandar, og mange hadde en lang reise vei til lange arbeidsdager. Veien over [[Kilen (Sandefjord)\|Kilen]] og til [[Fjellvik (Sandefjord)\|Fjellvik]] var svært dårlig, og verkstedets ledelse sørget for at det i [[1902]] startet fergeforbindelse mellom byen og Framnæs med D/S «Huvig», og senere «Huvig II». I 1914 ble veien betydelig forbedret, men fortsatt var det behov for transport og i mai 1921 satte verkstedet inn sin egen ferge «Framnæs II» i ruten over fjorden. Den trafikkerte denne ruten helt frem til mars 1957, og med samme takst som tidligere, fem øre for de daglige trafikanter og ti øre for andre.		Arbeiderne bodde spredt over et stort området i Sandefjord og Sandar, og mange hadde en lang reise vei til lange arbeidsdager. Veien over [[Kilen (Sandefjord)\|Kilen]] og til [[Fjellvik (Sandefjord)\|Fjellvik]] var svært dårlig, og verkstedets ledelse sørget for at det i [[1902]] startet fergeforbindelse mellom byen og Framnæs med D/S «Huvig», og senere «Huvig II». I 1914 ble veien betydelig forbedret, men fortsatt var det behov for transport og i mai 1921 satte verkstedet inn sin egen ferge «Framnæs II» i ruten over fjorden. Den trafikkerte denne ruten helt frem til mars 1957, og med samme takst som tidligere, fem øre for de daglige trafikanter og ti øre for andre.

			Mot slutten av [[1970-tallet]] hadde Framnæs rundt 1 250 ansatte og var så avgjort distriktets største arbeidsplass. Omsetningen som i 1972 var 130 millioner kroner, ble nesten fordoblet i 1976 da den kom opp i 254 millioner kroner. Av dette ble det betalt 58 millioner kroner til fellesskapet i form av skatter og avgifter.
	{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|Byggenummer 12: [[Barkskip\|Barken]] [[Jason (1881)\|«Jason»]] fra 1881, her i 1890.}}		{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|Byggenummer 12: [[Barkskip\|Barken]] [[Jason (1881)\|«Jason»]] fra 1881, her i 1890.}}
	Mot slutten av [[1970-tallet]] hadde Framnæs rundt 1 250 ansatte og var så avgjort distriktets største arbeidsplass. Omsetningen som i 1972 var 130 millioner kroner, ble nesten fordoblet i 1976 da den kom opp i 254 millioner kroner. Av dette ble det betalt 58 millioner kroner til fellesskapet i form av skatter og avgifter. Til sammen rundt 18 000 navn på personer som har arbeidet på verkstedet gjennom tidene befinner seg i det gamle personalarkivet. Arkivet viser at ansettelse ved verkstedet har blitt innen familier, ved at sønn etterfulgt sin far, gjennom generasjoner.		Til sammen rundt 18 000 navn på personer som har arbeidet på verkstedet gjennom tidene befinner seg i det gamle personalarkivet. Arkivet viser at ansettelse ved verkstedet har blitt innen familier, ved at sønn etterfulgt sin far, gjennom generasjoner.

	== Kjente skipsbygg ==		== Kjente skipsbygg ==

PaulVIF på 31. jul. 2019 kl. 19:43

2019-07-31T19:43:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 19:43
Linje 35:		Linje 35:

	Arbeiderne bodde spredt over et stort området i Sandefjord og Sandar, og mange hadde en lang reise vei til lange arbeidsdager. Veien over [[Kilen (Sandefjord)\|Kilen]] og til [[Fjellvik (Sandefjord)\|Fjellvik]] var svært dårlig, og verkstedets ledelse sørget for at det i [[1902]] startet fergeforbindelse mellom byen og Framnæs med D/S «Huvig», og senere «Huvig II». I 1914 ble veien betydelig forbedret, men fortsatt var det behov for transport og i mai 1921 satte verkstedet inn sin egen ferge «Framnæs II» i ruten over fjorden. Den trafikkerte denne ruten helt frem til mars 1957, og med samme takst som tidligere, fem øre for de daglige trafikanter og ti øre for andre.		Arbeiderne bodde spredt over et stort området i Sandefjord og Sandar, og mange hadde en lang reise vei til lange arbeidsdager. Veien over [[Kilen (Sandefjord)\|Kilen]] og til [[Fjellvik (Sandefjord)\|Fjellvik]] var svært dårlig, og verkstedets ledelse sørget for at det i [[1902]] startet fergeforbindelse mellom byen og Framnæs med D/S «Huvig», og senere «Huvig II». I 1914 ble veien betydelig forbedret, men fortsatt var det behov for transport og i mai 1921 satte verkstedet inn sin egen ferge «Framnæs II» i ruten over fjorden. Den trafikkerte denne ruten helt frem til mars 1957, og med samme takst som tidligere, fem øre for de daglige trafikanter og ti øre for andre.
			{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|Byggenummer 12: [[Barkskip\|Barken]] [[Jason (1881)\|«Jason»]] fra 1881, her i 1890.}}
	Mot slutten av [[1970-tallet]] hadde Framnæs rundt 1 250 ansatte og var så avgjort distriktets største arbeidsplass. Omsetningen som i 1972 var 130 millioner kroner, ble nesten fordoblet i 1976 da den kom opp i 254 millioner kroner. Av dette ble det betalt 58 millioner kroner til fellesskapet i form av skatter og avgifter. Til sammen rundt 18 000 navn på personer som har arbeidet på verkstedet gjennom tidene befinner seg i det gamle personalarkivet. Arkivet viser at ansettelse ved verkstedet har blitt innen familier, ved at sønn etterfulgt sin far, gjennom generasjoner.		Mot slutten av [[1970-tallet]] hadde Framnæs rundt 1 250 ansatte og var så avgjort distriktets største arbeidsplass. Omsetningen som i 1972 var 130 millioner kroner, ble nesten fordoblet i 1976 da den kom opp i 254 millioner kroner. Av dette ble det betalt 58 millioner kroner til fellesskapet i form av skatter og avgifter. Til sammen rundt 18 000 navn på personer som har arbeidet på verkstedet gjennom tidene befinner seg i det gamle personalarkivet. Arkivet viser at ansettelse ved verkstedet har blitt innen familier, ved at sønn etterfulgt sin far, gjennom generasjoner.