Francis Sejersted - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-06-18T10:58:21Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 10:58
Linje 23:		Linje 23:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Francis Sejersted gravminne Oslo.jpg\|Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb\|Francis Sejersted gravminne Oslo.jpg\|Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	I sin artikkel om Francies Sejersted i Norsk biografisk ~~lekskon~~, ~~gor~~ Einar Lie denne ~~brskrivelsen~~ av ham (utdrag):		I sin artikkel om Francies Sejersted i Norsk biografisk leksikon, gir Einar Lie denne beskrivelsen av ham (utdrag):

	{{sitat\|Det er ikke tilfeldig at Sejersted gjennom mange år ble betrodd posisjoner der krevende vurderinger måtte foretas i et felt av sterke synspunkter og interesser. Den mest synlige av disse oppgavene var det internasjonalt fremtredende vervet som leder for Nobelkomiteen. ... Utad framstod Sejersted som konvensjonell og kontrær på samme tid. Hans liberale grunnholdning ledet ham tidvis til standpunkter som fremsto som radikale i en løpende samfunnsdebatt. Han var en høyremann som ble sitert vel så mye i avisen Klassekampen som i Aftenposten. Han var gjerne skeptisk til statlige intervensjoner, men hadde en verdimessig forankring som skapte like sterk distanse til en rendyrket markedsliberalisme.}}		{{sitat\|Det er ikke tilfeldig at Sejersted gjennom mange år ble betrodd posisjoner der krevende vurderinger måtte foretas i et felt av sterke synspunkter og interesser. Den mest synlige av disse oppgavene var det internasjonalt fremtredende vervet som leder for Nobelkomiteen. ... Utad framstod Sejersted som konvensjonell og kontrær på samme tid. Hans liberale grunnholdning ledet ham tidvis til standpunkter som fremsto som radikale i en løpende samfunnsdebatt. Han var en høyremann som ble sitert vel så mye i avisen Klassekampen som i Aftenposten. Han var gjerne skeptisk til statlige intervensjoner, men hadde en verdimessig forankring som skapte like sterk distanse til en rendyrket markedsliberalisme.}}

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn sitat

2023-06-18T10:58:00Z

Ettermæle: setter inn sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 10:58
Linje 23:		Linje 23:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Francis Sejersted gravminne Oslo.jpg\|Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb\|Francis Sejersted gravminne Oslo.jpg\|Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
			I sin artikkel om Francies Sejersted i Norsk biografisk lekskon, gor Einar Lie denne brskrivelsen av ham (utdrag):

			{{sitat\|Det er ikke tilfeldig at Sejersted gjennom mange år ble betrodd posisjoner der krevende vurderinger måtte foretas i et felt av sterke synspunkter og interesser. Den mest synlige av disse oppgavene var det internasjonalt fremtredende vervet som leder for Nobelkomiteen. ... Utad framstod Sejersted som konvensjonell og kontrær på samme tid. Hans liberale grunnholdning ledet ham tidvis til standpunkter som fremsto som radikale i en løpende samfunnsdebatt. Han var en høyremann som ble sitert vel så mye i avisen Klassekampen som i Aftenposten. Han var gjerne skeptisk til statlige intervensjoner, men hadde en verdimessig forankring som skapte like sterk distanse til en rendyrket markedsliberalisme.}}

	Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.		Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.

Stigrp på 18. jun. 2023 kl. 10:51

2023-06-18T10:51:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Francis Sejersted - 2011-01-15 at 18-19-05.jpg\|Francis Sejersted i 2011.\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Francis Sejersted - 2011-01-15 at 18-19-05.jpg\|Francis Sejersted i 2011.\|Kjetil Ree}}
	~~{{thumb\|Francis Sejersted gravminne Oslo.jpg\|Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}~~
	'''[[Francis Sejersted]]''' (født [[8. februar]] [[1936]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[25. august]] [[2015]] i [[Oslo]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var også leder i [[Nobelkomiteen]] fra 1991 til 1999, og styreleder i [[Stiftelsen Fritt Ord]] fra 2000 til 2011. Som historiker er han nok mest kjent for sin innsats for å etablere økonomisk historie som disiplin, men han arbeida også mye med politisk historie.		'''[[Francis Sejersted]]''' (født [[8. februar]] [[1936]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[25. august]] [[2015]] i [[Oslo]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var også leder i [[Nobelkomiteen]] fra 1991 til 1999, og styreleder i [[Stiftelsen Fritt Ord]] fra 2000 til 2011. Som historiker er han nok mest kjent for sin innsats for å etablere økonomisk historie som disiplin, men han arbeida også mye med politisk historie.

Linje 23:		Linje 22:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Francis Sejersted gravminne Oslo.jpg\|Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}

	Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.		Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.

Stigrp: setter inn overskrifter slik at det blir lettere å lese

2023-06-18T10:50:54Z

setter inn overskrifter slik at det blir lettere å lese

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 10:50
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Francis Sejersted]]''' (født [[8. februar]] [[1936]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[25. august]] [[2015]] i [[Oslo]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var også leder i [[Nobelkomiteen]] fra 1991 til 1999, og styreleder i [[Stiftelsen Fritt Ord]] fra 2000 til 2011. Som historiker er han nok mest kjent for sin innsats for å etablere økonomisk historie som disiplin, men han arbeida også mye med politisk historie.		'''[[Francis Sejersted]]''' (født [[8. februar]] [[1936]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[25. august]] [[2015]] i [[Oslo]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var også leder i [[Nobelkomiteen]] fra 1991 til 1999, og styreleder i [[Stiftelsen Fritt Ord]] fra 2000 til 2011. Som historiker er han nok mest kjent for sin innsats for å etablere økonomisk historie som disiplin, men han arbeida også mye med politisk historie.

	Han var sønn av høyesterettsadvokat [[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901–1987) og [[Nicoline Harbitz]] (1903–2006). Han var fetter av [[Knut Sejersted Selmer]] (1924-2009) og [[Hans Fredrik Dahl]] (f. 1939).		== Familie ==

			Francis Sejersted var sønn av høyesterettsadvokat [[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901–1987) og [[Nicoline Harbitz]] (1903–2006). Han var fetter av [[Knut Sejersted Selmer]] (1924-2009) og [[Hans Fredrik Dahl]] (f. 1939).

			== Liv og virke ==
	Sejersted vokste opp på [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i Oslo. Han tok [[examen artium]] ved [[Ullern høyere almenskole]] i 1954, og begynte å studere filologi ved Universitetet i Oslo. I 1957 ble han formann i [[Den Konservative Studenterforening]], og i 1962 i [[Det norske Studentersamfund]]. Første del av utdanninga var ferdig i 1965, da han ble [[cand.philol.]] med hovedfag i historie. Deretter begynte han å arbeide med et prosjekt leda av [[Andreas Holmsen]] og [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Han ga rett etter eksamen ut ''Kræmmeren og hans hus'' om handelsfirmaet [[Anthon B. Nilsen (foretak)\|Anthon B. Nilsen]], så han var i ferd med å etablere seg innafor bedriftshistorie og økonomisk historie. Et mindre studie om sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]] og pengepolitikken i 1920-åra ble også viktig for hans videre virke som historiker.		Sejersted vokste opp på [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i Oslo. Han tok [[examen artium]] ved [[Ullern høyere almenskole]] i 1954, og begynte å studere filologi ved Universitetet i Oslo. I 1957 ble han formann i [[Den Konservative Studenterforening]], og i 1962 i [[Det norske Studentersamfund]]. Første del av utdanninga var ferdig i 1965, da han ble [[cand.philol.]] med hovedfag i historie. Deretter begynte han å arbeide med et prosjekt leda av [[Andreas Holmsen]] og [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Han ga rett etter eksamen ut ''Kræmmeren og hans hus'' om handelsfirmaet [[Anthon B. Nilsen (foretak)\|Anthon B. Nilsen]], så han var i ferd med å etablere seg innafor bedriftshistorie og økonomisk historie. Et mindre studie om sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]] og pengepolitikken i 1920-åra ble også viktig for hans videre virke som historiker.

Linje 18:		Linje 21:

	Francis Sejersted ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1976, [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]] i 1995 og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 2001. Han var også medlem av akademier i andre land, og han var æresdoktor ved Linköpings universitet. I 1994 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]], og han mottok også [[Dannebrogordenen]] og [[Nordstjärneorden]].		Francis Sejersted ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1976, [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]] i 1995 og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 2001. Han var også medlem av akademier i andre land, og han var æresdoktor ved Linköpings universitet. I 1994 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]], og han mottok også [[Dannebrogordenen]] og [[Nordstjärneorden]].

			== Ettermæle ==

	Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.		Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 17:03

2019-08-16T17:03:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 17:03
Linje 38:		Linje 38:
	[[kategori:Fødsler i 1936]]		[[kategori:Fødsler i 1936]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2015]]		[[Kategori:Dødsfall i 2015]]
			{{bm}}

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 17:02

2019-08-16T17:02:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 17:02
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Dannebrogordenen]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Fødsler i 1936]]		[[kategori:Fødsler i 1936]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2015]]		[[Kategori:Dødsfall i 2015]]

Stigrp på 13. mar. 2017 kl. 00:56

2017-03-13T00:56:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2017 kl. 00:56
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Francis Sejersted]]''' (født [[8. februar]] [[1936]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[25. august]] [[2015]] i [[Oslo]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var også leder i [[Nobelkomiteen]] fra 1991 til 1999, og styreleder i [[Stiftelsen Fritt Ord]] fra 2000 til 2011. Som historiker er han nok mest kjent for sin innsats for å etablere økonomisk historie som disiplin, men han arbeida også mye med politisk historie.		'''[[Francis Sejersted]]''' (født [[8. februar]] [[1936]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[25. august]] [[2015]] i [[Oslo]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var også leder i [[Nobelkomiteen]] fra 1991 til 1999, og styreleder i [[Stiftelsen Fritt Ord]] fra 2000 til 2011. Som historiker er han nok mest kjent for sin innsats for å etablere økonomisk historie som disiplin, men han arbeida også mye med politisk historie.

	Han var sønn av høyesterettsadvokat [[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901–1987) og [[Nicoline Harbitz]] (1903–2006). Han var fetter av [[Knut Sejersted Selmer]] (f. 1924) og [[Hans Fredrik Dahl]] (f. 1939).		Han var sønn av høyesterettsadvokat [[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901–1987) og [[Nicoline Harbitz]] (1903–2006). Han var fetter av [[Knut Sejersted Selmer]] (1924-2009) og [[Hans Fredrik Dahl]] (f. 1939).

	Sejersted vokste opp på [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i Oslo. Han tok [[examen artium]] ved [[Ullern høyere almenskole]] i 1954, og begynte å studere filologi ved Universitetet i Oslo. I 1957 ble han formann i [[Den Konservative Studenterforening]], og i 1962 i [[Det norske Studentersamfund]]. Første del av utdanninga var ferdig i 1965, da han ble [[cand.philol.]] med hovedfag i historie. Deretter begynte han å arbeide med et prosjekt leda av [[Andreas Holmsen]] og [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Han ga rett etter eksamen ut ''Kræmmeren og hans hus'' om handelsfirmaet [[Anthon B. Nilsen (foretak)\|Anthon B. Nilsen]], så han var i ferd med å etablere seg innafor bedriftshistorie og økonomisk historie. Et mindre studie om sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]] og pengepolitikken i 1920-åra ble også viktig for hans videre virke som historiker.		Sejersted vokste opp på [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i Oslo. Han tok [[examen artium]] ved [[Ullern høyere almenskole]] i 1954, og begynte å studere filologi ved Universitetet i Oslo. I 1957 ble han formann i [[Den Konservative Studenterforening]], og i 1962 i [[Det norske Studentersamfund]]. Første del av utdanninga var ferdig i 1965, da han ble [[cand.philol.]] med hovedfag i historie. Deretter begynte han å arbeide med et prosjekt leda av [[Andreas Holmsen]] og [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Han ga rett etter eksamen ut ''Kræmmeren og hans hus'' om handelsfirmaet [[Anthon B. Nilsen (foretak)\|Anthon B. Nilsen]], så han var i ferd med å etablere seg innafor bedriftshistorie og økonomisk historie. Et mindre studie om sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]] og pengepolitikken i 1920-åra ble også viktig for hans videre virke som historiker.

Stigrp på 7. mai 2016 kl. 12:33

2016-05-07T12:33:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2016 kl. 12:33
Linje 9:		Linje 9:
	I 1964 ble han gift med lektor [[Hilde Robberstad]] (f. 1941, som var datter av førstearkivar [[Magnus Robberstad]] (1907–1994) og [[Dorothea Oftenæs]] (1915–2005).		I 1964 ble han gift med lektor [[Hilde Robberstad]] (f. 1941, som var datter av førstearkivar [[Magnus Robberstad]] (1907–1994) og [[Dorothea Oftenæs]] (1915–2005).

	I 1971 fikk han stilling som [[dosent]] ved UiO, og i 1973 fikk han et nyoppretta professorat i økonomisk og sosial historie. Han satt i denne stillinga til 1998, og ble deretter forsker ved [[Institutt for samfunnsforskning]]. Sammen med [[Even Lange]] og [[Tore Jørgen Hanisch] formulerte han i 1970-åra den ledende forståelsen av hvordan Norge kom ut av den økonomiske krisa i 1930-åra. I deres framstilling var det teknologisk endring og vekst i hjemmenæringene som overvant krisa, ikke keynesiansk etterspørselsvekst eller eksport. Synet har senere, i 1990-åra, blitt utfordra av blant annet [[Einar Lie]], [[Erlend Bjørtvedt]] og [[Christian Venneslan]].		I 1971 fikk han stilling som [[dosent]] ved UiO, og i 1973 fikk han et nyoppretta professorat i økonomisk og sosial historie. Han satt i denne stillinga til 1998, og ble deretter forsker ved [[Institutt for samfunnsforskning]]. Sammen med [[Even Lange]] og [[Tore Jørgen Hanisch]] formulerte han i 1970-åra den ledende forståelsen av hvordan Norge kom ut av den økonomiske krisa i 1930-åra. I deres framstilling var det teknologisk endring og vekst i hjemmenæringene som overvant krisa, ikke keynesiansk etterspørselsvekst eller eksport. Synet har senere, i 1990-åra, blitt utfordra av blant annet [[Einar Lie]], [[Erlend Bjørtvedt]] og [[Christian Venneslan]].

	Embetsmannsstaten på 1800-tallet ble også et tema i hans forskning. Han presenterte en teori om den forutsigbare rettsstat som brøt med den dominerende tradisjonen i historieforskninga. Dette førte til en langvarig strid, med særlig [[Jens Arup Seip]] som motstander. Innen økonomisk historie fokuserte han mye på institusjons- og bedriftshistoriske studier, hvor han satte de økonomiske forholdene inn i en større sammenheng ved å ta for seg alle sider ved driften. Han var motstander av reduksjonistiske forklaringer i politikk og økonomi, og fra slutten av 1980-åra kritiserte han også de teknologideterministiske teoriene, som hever at samfunnsutviklinga blir drevet av en relativt upåvirkelig teknologisk utvikling. Han mente at utviklinga kunne og burde styres. Sejersted var med på å grunnlegge [[Senter for teknologi og menneskelige verdier]], der det ble gjort mange studier innen teknologiutvikling. Fra 1988 til 1998 var han leder for senteret.		Embetsmannsstaten på 1800-tallet ble også et tema i hans forskning. Han presenterte en teori om den forutsigbare rettsstat som brøt med den dominerende tradisjonen i historieforskninga. Dette førte til en langvarig strid, med særlig [[Jens Arup Seip]] som motstander. Innen økonomisk historie fokuserte han mye på institusjons- og bedriftshistoriske studier, hvor han satte de økonomiske forholdene inn i en større sammenheng ved å ta for seg alle sider ved driften. Han var motstander av reduksjonistiske forklaringer i politikk og økonomi, og fra slutten av 1980-åra kritiserte han også de teknologideterministiske teoriene, som hever at samfunnsutviklinga blir drevet av en relativt upåvirkelig teknologisk utvikling. Han mente at utviklinga kunne og burde styres. Sejersted var med på å grunnlegge [[Senter for teknologi og menneskelige verdier]], der det ble gjort mange studier innen teknologiutvikling. Fra 1988 til 1998 var han leder for senteret.

Stigrp: Gravminne

2016-05-07T12:31:21Z

Gravminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2016 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Francis Sejersted - 2011-01-15 at 18-19-05.jpg\|Francis Sejersted i 2011.\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Francis Sejersted - 2011-01-15 at 18-19-05.jpg\|Francis Sejersted i 2011.\|Kjetil Ree}}
			{{thumb\|Francis Sejersted gravminne Oslo.jpg\|Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	'''[[Francis Sejersted]]''' (født [[8. februar]] [[1936]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[25. august]] [[2015]] i [[Oslo]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var også leder i [[Nobelkomiteen]] fra 1991 til 1999, og styreleder i [[Stiftelsen Fritt Ord]] fra 2000 til 2011. Som historiker er han nok mest kjent for sin innsats for å etablere økonomisk historie som disiplin, men han arbeida også mye med politisk historie.		'''[[Francis Sejersted]]''' (født [[8. februar]] [[1936]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[25. august]] [[2015]] i [[Oslo]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var også leder i [[Nobelkomiteen]] fra 1991 til 1999, og styreleder i [[Stiftelsen Fritt Ord]] fra 2000 til 2011. Som historiker er han nok mest kjent for sin innsats for å etablere økonomisk historie som disiplin, men han arbeida også mye med politisk historie.

Linje 16:		Linje 17:
	Han ble medlem av [[Nobelkomiteen]] i 1982, og leder fra 1990 til 1999. Flere av tildelingene i denne perioden ble oppfatta som kontroversielle, men alt i alt økte prisens anseelse internasjonelt.		Han ble medlem av [[Nobelkomiteen]] i 1982, og leder fra 1990 til 1999. Flere av tildelingene i denne perioden ble oppfatta som kontroversielle, men alt i alt økte prisens anseelse internasjonelt.

			Francis Sejersted ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1976, [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]] i 1995 og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 2001. Han var også medlem av akademier i andre land, og han var æresdoktor ved Linköpings universitet. I 1994 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]], og han mottok også [[Dannebrogordenen]] og [[Nordstjärneorden]].

	Francis Sejersted ~~ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1976, [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]]~~ i ~~1995 og~~ [[~~Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab~~]] i ~~2001. Han var også medlem av akademier i andre land, og han var æresdoktor ved Linköpings universitet. I 1994 ble han utnevnt til kommandør av [[St~~. ~~Olavs Orden]], og han mottok også [[Dannebrogordenen]] og [[Nordstjärneorden]]~~.		Francis Sejersted er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.

	==Kilder==		==Kilder==

Stigrp: lenke Nobelkomiteen

2015-08-26T07:29:29Z

lenke Nobelkomiteen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2015 kl. 07:29
Linje 14:		Linje 14:
	Gjennom Sejersteds studier kom han også fram til begrepet «demokratisk kapitalisme», der han presenterer et demokratisk innstilt småborgerskap som den formende kraft i utviklinga av samfunnsinstitusjoner fra tidlig på 1800-tallet og framover. Fraværet av et industrielt storborgerskap, og småborgerskapets vilje og evne til å lede an, ble sentralt i hans forståelse av nasjonale økonomiske og politiske særtrekk i norsk historie. Politisk var det ikke alltid enkelt å plassere Sejersted. Han tilhørte [[Høyre]], men hadde en liberal innstilling som førte til at hans meninger ofte ble oppfatta som radikale.		Gjennom Sejersteds studier kom han også fram til begrepet «demokratisk kapitalisme», der han presenterer et demokratisk innstilt småborgerskap som den formende kraft i utviklinga av samfunnsinstitusjoner fra tidlig på 1800-tallet og framover. Fraværet av et industrielt storborgerskap, og småborgerskapets vilje og evne til å lede an, ble sentralt i hans forståelse av nasjonale økonomiske og politiske særtrekk i norsk historie. Politisk var det ikke alltid enkelt å plassere Sejersted. Han tilhørte [[Høyre]], men hadde en liberal innstilling som førte til at hans meninger ofte ble oppfatta som radikale.

	Han ble medlem av Nobelkomiteen i 1982, og leder fra 1990 til 1999. Flere av tildelingene i denne perioden ble oppfatta som kontroversielle, men alt i alt økte prisens anseelse internasjonelt.		Han ble medlem av [[Nobelkomiteen]] i 1982, og leder fra 1990 til 1999. Flere av tildelingene i denne perioden ble oppfatta som kontroversielle, men alt i alt økte prisens anseelse internasjonelt.