Frank Aarebrot - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Liv og virke */ Örebro

2019-10-14T09:07:37Z

Liv og virke: Örebro

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 09:07
Linje 12:		Linje 12:
	Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanuensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der.		Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanuensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der.

	I 2003 ~~ble~~ han ~~også~~ professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i [[Sverige]]~~, etter at han først~~ hadde søkt ei ~~full professorstilling~~ samme sted.<ref>Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).</ref> I [[Örebro]] samarbeida han ~~mye~~ med statsviteren Sten Berglund; Aarebrot og Berglund skrev ~~blant annet~~ flere bøker om demokratiutviklinga i Øst-Europa.		Fra 2001 til 2003 var han dessuten professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i [[Sverige]]. Aarebrot hadde i 2000 også søkt ei professor 1-stilling samme sted, altså før han ble professor i Bergen, men Gullan Gidlund fikk dette professoratet.<ref>Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).</ref> I [[Örebro]] samarbeida han blant annet med statsviteren Sten Berglund; Aarebrot og Berglund skrev flere bøker om demokratiutviklinga i Øst-Europa.

	Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.		Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2019-10-02T09:25:13Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 09:25
Linje 12:		Linje 12:
	Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanuensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der.		Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanuensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der.

	I 2003 ble han også professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i [[Sverige]], etter at han først hadde søkt ei full professorstilling samme sted~~. I [[Örebro]] samarbeida han mye med statsviteren Sten Berglund~~.<ref>Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).</ref>		I 2003 ble han også professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i [[Sverige]], etter at han først hadde søkt ei full professorstilling samme sted.<ref>Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).</ref> I [[Örebro]] samarbeida han mye med statsviteren Sten Berglund; Aarebrot og Berglund skrev blant annet flere bøker om demokratiutviklinga i Øst-Europa.

	Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.		Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2019-10-02T09:17:06Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 09:17
Linje 37:		Linje 37:
	* [https://www.nrk.no/hordaland/frank-aarebrot-er-dod-1.13680894 «Frank Aarebrot er død»], NRK Hordaland. Publ. 2017-09-10, lest 2019-09-11.		* [https://www.nrk.no/hordaland/frank-aarebrot-er-dod-1.13680894 «Frank Aarebrot er død»], NRK Hordaland. Publ. 2017-09-10, lest 2019-09-11.
	* [http://www.uib.no/aktuelt/110432/frank-aarebrot-har-g%C3%A5tt-bort «Frank Aarebrot har gått bort»], Universitetet i Bergen. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.		* [http://www.uib.no/aktuelt/110432/frank-aarebrot-har-g%C3%A5tt-bort «Frank Aarebrot har gått bort»], Universitetet i Bergen. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.
	*Opplysninger fra arkivet ved Örebro universitet (~~e-post 20. august~~ 2019).		*Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).
	* Søilen, Oddmund: [https://nbl.snl.no/Frank_Aarebrot Frank Aarebrot] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Søilen, Oddmund: [https://nbl.snl.no/Frank_Aarebrot Frank Aarebrot] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.		* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.

Kallrustad: /* Liv og virke */ Örebro

2019-10-02T09:16:33Z

Liv og virke: Örebro

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 09:16
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanuensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der~~, og i~~ 2003 professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i [[Sverige]]. I [[Örebro]] samarbeida han mye med statsviteren Sten Berglund.<ref>Opplysninger fra arkivet ved Örebro universitet (~~e-post 20. august~~ 2019).</ref>		Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanuensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der.

			I 2003 ble han også professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i [[Sverige]], etter at han først hadde søkt ei full professorstilling samme sted. I [[Örebro]] samarbeida han mye med statsviteren Sten Berglund.<ref>Opplysninger fra Sten Berglund og arkivet ved Örebro universitet (høsten 2019).</ref>

	Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.		Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.

Kallrustad: Åpner for redigering, kommer mer her seinere.

2019-09-04T06:44:36Z

Åpner for redigering, kommer mer her seinere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Frank Aarebrot død.png\|Frank Aarebrot (1947-2017). Statsminister Erna Solberg, som hadde Aarebrot som foreleser ved Universitetet i Bergen, takka statsviteren for livsverket hans. Faksmilie fra ''[[Fædrelandsvennen]]'', 11. september 2017.}}		{{thumb\|Frank Aarebrot død.png\|Frank Aarebrot (1947-2017). Statsminister Erna Solberg, som hadde Aarebrot som foreleser ved Universitetet i Bergen, takka statsviteren for livsverket hans. Faksmilie fra ''[[Fædrelandsvennen]]'', 11. september 2017.}}
	'''[[Frank Aarebrot]]''' (født [[19. januar]] [[1947]] i [[Bergen]], død [[9. september]] [[2017]] samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.		'''[[Frank Aarebrot]]''' (født [[19. januar]] [[1947]] i [[Bergen]], død [[9. september]] [[2017]] samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.

Kallrustad på 3. sep. 2019 kl. 09:34

2019-09-03T09:34:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{thumb\|Frank Aarebrot død.png\|Frank Aarebrot (1947-2017). Statsminister Erna Solberg, som hadde Aarebrot som foreleser ved Universitetet i Bergen, takka statsviteren for livsverket hans. Faksmilie fra ''[[Fædrelandsvennen]]'', 11. september 2017.}}		{{thumb\|Frank Aarebrot død.png\|Frank Aarebrot (1947-2017). Statsminister Erna Solberg, som hadde Aarebrot som foreleser ved Universitetet i Bergen, takka statsviteren for livsverket hans. Faksmilie fra ''[[Fædrelandsvennen]]'', 11. september 2017.}}
	'''[[Frank Aarebrot]]''' (født [[19. januar]] [[1947]] i [[Bergen]], død [[9. september]] [[2017]] samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.		'''[[Frank Aarebrot]]''' (født [[19. januar]] [[1947]] i [[Bergen]], død [[9. september]] [[2017]] samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.

Kallrustad: /* Mer Aarebrot? */

2019-08-29T09:37:49Z

Mer Aarebrot?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 09:37
Linje 39:		Linje 39:
	* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.		* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.

	== Mer Aarebrot? ==		== Mer Aarebrot ==

	*[https://morgenbladet.no/2018/02/jakten-pa-aarebrots-metode Andrew P. Kroglund: «Jakten på Aarebrots metode», i ''Morgenbladet'', 13. februar 2018.]		*[https://morgenbladet.no/2018/02/jakten-pa-aarebrots-metode Andrew P. Kroglund: «Jakten på Aarebrots metode», i ''Morgenbladet'', 13. februar 2018.]

Kallrustad: /* Videre lesing */

2019-08-29T08:34:31Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 08:34
Linje 39:		Linje 39:
	* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.		* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.

	== ~~Videre lesing~~ ==		== Mer Aarebrot? ==

	*[https://morgenbladet.no/2018/02/jakten-pa-aarebrots-metode Andrew P. Kroglund: «Jakten på Aarebrots metode», i ''Morgenbladet'', 13. februar 2018.]		*[https://morgenbladet.no/2018/02/jakten-pa-aarebrots-metode Andrew P. Kroglund: «Jakten på Aarebrots metode», i ''Morgenbladet'', 13. februar 2018.]
			*[https://tv.nrk.no/serie/frank-aarebrot-i-usa/sesong/1 «Frank Aarebrot i USA», NRK TV 2016.]

	{{DEFAULTSORT:Årebrot, Frank}}		{{DEFAULTSORT:Årebrot, Frank}}

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */ videre lesing

2019-08-29T08:27:48Z

Litteratur og kilder: videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 08:27
Linje 38:		Linje 38:
	* Søilen, Oddmund: [https://nbl.snl.no/Frank_Aarebrot Frank Aarebrot] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Søilen, Oddmund: [https://nbl.snl.no/Frank_Aarebrot Frank Aarebrot] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.		* [https://www.dagbladet.no/nyheter/valgekspert-og-professor-frank-aarebrot-er-dod-70-ar-gammel/68680287 «Valgekspert og professor Frank Aarebrot er død, 70 år gammel»], ''Dagbladet''. Publ. 2017-09-10, lest 2017-09-11.

			== Videre lesing ==

			*[https://morgenbladet.no/2018/02/jakten-pa-aarebrots-metode Andrew P. Kroglund: «Jakten på Aarebrots metode», i ''Morgenbladet'', 13. februar 2018.]

	{{DEFAULTSORT:Årebrot, Frank}}		{{DEFAULTSORT:Årebrot, Frank}}

Kallrustad på 21. aug. 2019 kl. 08:18

2019-08-21T08:18:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2019 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aarebrot ~~stemmerettsalder~~.png\|Aarebrot ~~var kjent~~ for ~~sine friske utspill~~. ~~I 2007 fikk han også omtale i~~ ''~~Svenska Dagbladet~~'', ~~etter at han hadde foreslått at tolvåringer kunne stemme ved lokalvalg~~. ~~Dette var et svar på Barneombudets forslag om at stemmerettsalderen burde senkes fra 18 til 16 år~~.}}		{{thumb\|Frank Aarebrot død.png\|Frank Aarebrot (1947-2017). Statsminister Erna Solberg, som hadde Aarebrot som foreleser ved Universitetet i Bergen, takka statsviteren for livsverket hans. Faksmilie fra ''[[Fædrelandsvennen]]'', 11. september 2017.}}
	'''[[Frank Aarebrot]]''' (født [[19. januar]] [[1947]] i [[Bergen]], død [[9. september]] [[2017]] samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.		'''[[Frank Aarebrot]]''' (født [[19. januar]] [[1947]] i [[Bergen]], død [[9. september]] [[2017]] samme sted) var samfunnsforsker, og var i media særlig kjent som valgforsker. Han ble regna som en av de fremste norske formidlerne innen samfunnsvitenskap og politisk historie, og var en svært populær foreleser og foredragsholder.

Linje 10:		Linje 10:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanuensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der, og i 2003 professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i [[Sverige]]. I [[Örebro]] samarbeida han mye med statsviteren Sten Berglund.		Han vokste opp i Bergen, der han tok [[examen artium]] i 1966. Han begynte så å studere ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB), og i 1976 ble han cand.polit. med hovedfag i sammenliknende politikk. Som støttefag hadde han sosiologi og historie. I 1969–1970 var han Fellow ved Calhoun College ved Yale University i [[USA]]. Han hadde også et opphold som forskningsassistent ved Historical Archives ved University og Michigan i 1973. På samme tid, fra 1969, var han også vitenskapelig assistent for [[Stein Rokkan]] i Bergen. Aarebrot hadde gjennom 1970-åra flere vikariater som lektor og [[amanuensis]], inntil han i 1977 fikk fast stilling som amanuensis ved UiB. I 2001 ble han professor der, og i 2003 professor II (i 20 % stilling) ved Örebro universitet i [[Sverige]]. I [[Örebro]] samarbeida han mye med statsviteren Sten Berglund.<ref>Opplysninger fra arkivet ved Örebro universitet (e-post 20. august 2019).</ref>

	Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han ~~har~~ også ~~vært~~ med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.		Gjennom sin akademiske karriere foreleste han i sammenliknende politikk, historie, internasjonal politikk, sosiologi, mediefag og statistikk. Han var også med på å bygge opp nye fagprogram både i Norge og i andre land.

	Aarebrot var engasjert som valgobservatør ved flere anledninger, og han var faglig ansvarlig for et utdanningsprogram i valgobservasjon ved UiB. Under et av disse oppdragene, i [[Romania]] i 1990, fikk han en skjelettinfeksjon som førte til at han måtte amputere det ene beinet.		Aarebrot var engasjert som valgobservatør ved flere anledninger, og han var faglig ansvarlig for et utdanningsprogram i valgobservasjon ved UiB. Under et av disse oppdragene, i [[Romania]] i 1990, fikk han en skjelettinfeksjon som førte til at han i 2003 måtte amputere det ene beinet.

	Han foreleste også i demokratiutvikling blant annet i Paris og Lüneburg. Innen hans fagmiljø fikk han stor anerkjennelse for sine vitenskapelige arbeider, ikke minst for artikkelen «Norway: Centre and Periphery in a Peripheral State» fra 1987 som har inngått i pensum ved en rekke universitet og høgskoler rundt om i verden. I 1980-åra var han også med i et internasjonalt program om kontinuitet og endring i [[Tyskland]], og han var i den forbindelse i 1987 ansatt i forskerstilling ved Universitetet i Marburg.		Han foreleste også i demokratiutvikling blant annet i Paris og Lüneburg. Innen hans fagmiljø fikk han stor anerkjennelse for sine vitenskapelige arbeider, ikke minst for artikkelen «Norway: Centre and Periphery in a Peripheral State» fra 1987 som har inngått i pensum ved en rekke universitet og høgskoler rundt om i verden. I 1980-åra var han også med i et internasjonalt program om kontinuitet og endring i [[Tyskland]], og han var i den forbindelse i 1987 ansatt i forskerstilling ved Universitetet i Marburg.

	Han beskrev seg selv om «erkebergensk». Hans uformelle stil, det sterke engasjementet han viste for sitt fag og mangelen på selvhøytidelighet var noe av det som gjorde ham så populær som foredragsholder og kommentator. Han var opptatt av å ha et godt forhold til pressen, og ble i 1999 kåra til årets Kjuagutt av [[Bergens Presseforening]]. I 2001 ble han tildelt [[Meltzerfondets pris]] for forskningsformidling. I 2006 kom ''[[Morgenbladet]]'' fram til at han var den norske forskeren som ble nest mest sitert i pressen, og året etter kom han på førsteplass på denne lista. Mangelen på selvhøytidelig var et viktig element i et innslag i fjernsynsprogrammet ''Team Antonsen'' i 2004. Sammen med komikeren [[Harald Eia]], som er utdanna sosiolog, demonstrerte han Pierre Bourdieus kritikk av fjernsyn som et distraksjonsorgan og ikke et informasjonsorgan. Mens de to diskuterte dette temaet, slikka [[Kristopher Schau]] dip fra stumpen av beinet Aarebrot måtte amputere ~~i 1990~~. Dermed illustrerte de effektivt Bourdieus påstand om distraksjon; det er få som husker hva diskusjonen handla om, men mange husker hva Schau holdt på med under bordet.		{{thumb\|Aarebrot stemmerettsalder.png\|Aarebrot var kjent for sine friske utspill. I 2007 fikk han også omtale i ''Svenska Dagbladet'', etter at han hadde foreslått at tolvåringer kunne stemme ved lokalvalg. Dette var et svar på Barneombudets forslag om at stemmerettsalderen burde senkes fra 18 til 16 år.}}
			Han beskrev seg selv om «erkebergensk». Hans uformelle stil, det sterke engasjementet han viste for sitt fag og mangelen på selvhøytidelighet var noe av det som gjorde ham så populær som foredragsholder og kommentator. Han var opptatt av å ha et godt forhold til pressen, og ble i 1999 kåra til årets Kjuagutt av [[Bergens Presseforening]]. I 2001 ble han tildelt [[Meltzerfondets pris]] for forskningsformidling. I 2006 kom ''[[Morgenbladet]]'' fram til at han var den norske forskeren som ble nest mest sitert i pressen, og året etter kom han på førsteplass på denne lista. Mangelen på selvhøytidelig var et viktig element i et innslag i fjernsynsprogrammet ''Team Antonsen'' i 2004. Sammen med komikeren [[Harald Eia]], som er utdanna sosiolog, demonstrerte han Pierre Bourdieus kritikk av fjernsyn som et distraksjonsorgan og ikke et informasjonsorgan. Mens de to diskuterte dette temaet, slikka [[Kristopher Schau]] dip fra stumpen av beinet Aarebrot måtte amputere. Dermed illustrerte de effektivt Bourdieus påstand om distraksjon; det er få som husker hva diskusjonen handla om, men mange husker hva Schau holdt på med under bordet.

	I de siste årene kom det flere bøker og foredrag der målet var å presentere et tema på et visst antall sider eller minutter. Det første av disse var «[[200 år på 200 minutter]]» om Norges historie fra 1814 til 2014 i anledning grunnlovsjubileet. Dette ble sendt av [[NRK]], og han snakka sammenhengende i 200 minutter med bare et par korte røykepauser. Den 9. april 2015 gjentok han konseptet med «Krig på 200 minutter» i anledning 75-årsdagen for [[angrepet på Norge 1940]]. I samband med presidentvalget i USA i 2016 holdt han foredraget «227 år på 227 minutter» om amerikansk politisk historie. I Bergen var han kjent for arrangementene «Frokost med Frank» på [[Studentersamfunnet i Bergen]], som ble satt opp flere ganger i semesteret. Han støtta Studentersamfunnet i Bergen aktivt, og var kommandør av [[Hans Majestet Pinnsvinets orden]]. I april 2017 mottok han [[Christieprisen]]. I sin formidling kunne han være provoserende og frittalende, men samtidig var han kjent for sin metodiske framgangsmåte og for å være kunne gjøre rede for hvordan han kom fram til sine påstander.		I de siste årene kom det flere bøker og foredrag der målet var å presentere et tema på et visst antall sider eller minutter. Det første av disse var «[[200 år på 200 minutter]]» om Norges historie fra 1814 til 2014 i anledning grunnlovsjubileet. Dette ble sendt av [[NRK]], og han snakka sammenhengende i 200 minutter med bare et par korte røykepauser. Den 9. april 2015 gjentok han konseptet med «Krig på 200 minutter» i anledning 75-årsdagen for [[angrepet på Norge 1940]]. I samband med presidentvalget i USA i 2016 holdt han foredraget «227 år på 227 minutter» om amerikansk politisk historie. I Bergen var han kjent for arrangementene «Frokost med Frank» på [[Studentersamfunnet i Bergen]], som ble satt opp flere ganger i semesteret. Han støtta Studentersamfunnet i Bergen aktivt, og var kommandør av [[Hans Majestet Pinnsvinets orden]]. I april 2017 mottok han [[Christieprisen]]. I sin formidling kunne han være provoserende og frittalende, men samtidig var han kjent for sin metodiske framgangsmåte og for å være kunne gjøre rede for hvordan han kom fram til sine påstander.

	Tidlig i september 2017 ble ~~han~~ akutt syk under en flytur, og han ble hasteoperert for et hjerteinfarkt. Operasjonen så ut til å ha gått bra, men den 9. september 2017 døde han på sykehus. Han rakk å avgi stemme i [[stortingsvalget 2017]] og å ta farvel med sin familie.		Tidlig i september 2017 ble Aarebrot akutt syk under en flytur, og han ble hasteoperert for et hjerteinfarkt. Operasjonen så ut til å ha gått bra, men den 9. september 2017 døde han på sykehus. Han rakk å avgi stemme i [[stortingsvalget 2017]] og å ta farvel med sin familie.

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==