Frantz Philip Hopstock - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-06-01T21:42:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 21:42
Linje 30:		Linje 30:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*{{Digitalarkivet\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock\|Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867}}		*{{Digitalarkivet\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock\|Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867}}
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Hopstock\|Hopstock}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Hopstock\|Hopstock}}
Linje 37:		Linje 36:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock}}.		* {{hbr1-1\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock}}.

Linje 50:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1746]]		[[Kategori:Fødsler i 1746]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1824]]		[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket

2021-01-19T15:25:44Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2021 kl. 15:25
Linje 34:		Linje 34:
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Hopstock\|Hopstock}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Hopstock\|Hopstock}}
	*Kubberud, M.: ''Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen'', Elverum 1997. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009042103002}}, s. 54-56.		*Kubberud, M.: ''Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen'', Elverum 1997. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009042103002}}, s. 54-56.
	*~~[[Tollersrud, Kristian]]: ''~~Totens bygdebok III~~'', 1968~~, s. 90.		*{{Totens bygdebok III}}, s. 90.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Re kommune» til «Kategori:Re Kategori:Tønsberg kommune»

2020-01-02T11:29:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Re kommune» til «Kategori:Re Kategori:Tønsberg kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:29
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Re kommune]]		[[Kategori:Re]]
			[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1746]]		[[Kategori:Fødsler i 1746]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1824]]		[[Kategori:Dødsfall i 1824]]

Kallrustad: også her var det en leif"....

2015-12-14T08:02:26Z

også her var det en leif"....

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2015 kl. 08:02
Linje 19:		Linje 19:
	17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] holdt en tale det lenge gikk frasagn om. I ''Totens bygdebok'' (s. 90) er noe av talen gjengitt:		17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] holdt en tale det lenge gikk frasagn om. I ''Totens bygdebok'' (s. 90) er noe av talen gjengitt:

	{{Sitat\|Man siger iblandt os at lykkelig er ~~den som har~~ den som har mange Penger. Andre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.}}		{{Sitat\|Man siger iblandt os at lykkelig er den som har mange Penger. Andre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.}}

	Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig».		Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig».

Cnyborg: hbr

2015-12-14T07:55:36Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2015 kl. 07:55
Linje 36:		Linje 36:
	*[[Tollersrud, Kristian]]: ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 90.		*[[Tollersrud, Kristian]]: ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 90.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock}}.

			{{DEFAULTSORT:Hopstock, Frantz Philip}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-12-09T09:30:11Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2015 kl. 09:30
Linje 32:		Linje 32:

	*{{Digitalarkivet\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock\|Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867}}		*{{Digitalarkivet\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock\|Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867}}
	*Kubberud, M.: ''Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen'', Elverum 1997, s. 54.		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Hopstock\|Hopstock}}
			*Kubberud, M.: ''Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen'', Elverum 1997. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009042103002}}, s. 54-56.
	*[[Tollersrud, Kristian]]: ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 90.		*[[Tollersrud, Kristian]]: ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 90.

Kallrustad: /* Bakgrunn og familie */ andre generasjon Hopstock i Norge

2015-12-09T09:25:23Z

Bakgrunn og familie: andre generasjon Hopstock i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2015 kl. 09:25
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Han var sønn av ~~overholzførster~~ Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift\|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]].		Han var sønn av Andreas Christian Hopstock (1695-1751) og Maren f. Hofmann Krogh. Faren kom opprinnelig fra Harz i Tyskland, men ble ansatt som oberförster (skogsjef) for statens store skoger rundt Kongsberg.

			Begge foreldrene døde tidlig, så Frantz Philip Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift\|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]].

	Hopstock gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand.		Hopstock gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-12-08T12:57:33Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 12:57
Linje 31:		Linje 31:
	*{{Digitalarkivet\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock\|Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867}}		*{{Digitalarkivet\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock\|Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867}}
	*Kubberud, M.: ''Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen'', Elverum 1997, s. 54.		*Kubberud, M.: ''Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen'', Elverum 1997, s. 54.
	*[[Tollersrud, Kristian]]: '''Totens bygdebok III''', 1968, s. 90.		*[[Tollersrud, Kristian]]: ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 90.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: illustrasjoner, åpner for redigering

2015-12-08T12:55:52Z

illustrasjoner, åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 12:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid~~}}		{{thumb\|Toten prestegard.jpg\|[[Toten prestegard]], der Hopstock bodde fra 1808 til sin død.\|[[Anders Beer Wilse]]}}
	'''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var prest~~. Hopstock~~ virka ~~fra 1808 til sin død som sokneprest~~ på ~~Toten. Den siste soknepresten i det samla~~ [[~~Totens~~ prestegjeld]]. Han ~~var også prost. Ridder~~ av Dannebrog		'''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var en prest som blant annet virka i [[Våle kommune\|Våle]], [[Tønsberg]] og på [[Toten prestegjeld\|Toten]]. Han er kjent som en typisk «potetprest» og ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen\|Dannebrog]].

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift\|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]].		Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift\|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]].

	~~Han~~ gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand.		Hopstock gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand.

	== Våle og Tønsberg ==		== Våle og Tønsberg ==
Linje 14:		Linje 14:

	== Toten ==		== Toten ==
			{{thumb\|Grav Hoff Hopstock.jpg\|Hopstocks gravminne på [[Hoff kirkegard]] på Toten.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}
			17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] holdt en tale det lenge gikk frasagn om. I ''Totens bygdebok'' (s. 90) er noe av talen gjengitt:

	17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] .....I Totens bygdebok III (s. ....) er noe av talen gjengitt:		{{Sitat\|Man siger iblandt os at lykkelig er den som har den som har mange Penger. Andre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.}}

	{{Sitat\|Man siger iblandt os at lykkelig er den som har den som har mange Penger. ~~Anmdre~~ siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.}}

	Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig».		Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig».
Linje 25:		Linje 25:
	{{Sitat\|Dette barbari vakte saa stor forbitrelse hos kirkefolkene, at de gav pigen det juledagsoffer, de hadde tiltænkt provsten, og denne fik ikke en skilling. Dette var sidste gang gabestokken blev benyttet paa Toten.}}		{{Sitat\|Dette barbari vakte saa stor forbitrelse hos kirkefolkene, at de gav pigen det juledagsoffer, de hadde tiltænkt provsten, og denne fik ikke en skilling. Dette var sidste gang gabestokken blev benyttet paa Toten.}}

	Hopstock var den siste soknepresten i Toten prestegjeld, som året etter hans død ble delt i [[Østre Toten prestegjeld\|Østre]] og [[Vestre Toten prestegjeld\|Vestre Toten]].		Frantz Philip Hopstock var den siste soknepresten i Toten prestegjeld, som året etter hans død ble delt i [[Østre Toten prestegjeld\|Østre]] og [[Vestre Toten prestegjeld\|Vestre Toten]].

			== Kilder og litteratur ==

			*{{Digitalarkivet\|pl00000000004278\|Frantz Philip Hopstock\|Elever ved Bergen Katedralskole 1749-1867}}
			*Kubberud, M.: ''Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen'', Elverum 1997, s. 54.
			*[[Tollersrud, Kristian]]: '''Totens bygdebok III''', 1968, s. 90.

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Prester]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Tønsberg kommune]]
			[[Kategori:Kongsberg kommune]]
			[[Kategori:Re kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1746]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1824]]

Kallrustad på 8. des. 2015 kl. 12:29

2015-12-08T12:29:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 12:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var prest. Hopstock virka fra 1808 til sin død som sokneprest på Toten. Den siste soknepresten i det samla [[Totens prestegjeld]]. Han var også prost. Ridder av Dannebrog		'''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var prest. Hopstock virka fra 1808 til sin død som sokneprest på Toten. Den siste soknepresten i det samla [[Totens prestegjeld]]. Han var også prost. Ridder av Dannebrog

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn og familie ==
	Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift\|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]].		Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift\|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]].

			Han gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand.

	== Våle og Tønsberg ==		== Våle og Tønsberg ==
Linje 15:		Linje 17:
	17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] .....I Totens bygdebok III (s. ....) er noe av talen gjengitt:		17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] .....I Totens bygdebok III (s. ....) er noe av talen gjengitt:

			{{Sitat\|Man siger iblandt os at lykkelig er den som har den som har mange Penger. Anmdre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.}}

			Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig».
	Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. ~~Ifølge~~ [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra ~~1840 ble «Potatosavlingen efter Opmuntring~~ af ~~[...] Sognepræst Hopstock~~ mere ~~almindelig enn forhen» (s. 40)~~.

	Hopstock var allikevel ingen ubetinga populær person på Toten. Kubberud gjenforteller en historie om at soknepresten skal ha satt ei tjenestejente i gapestokken på sjølveste juledagen. Dette var straff fordi hun hadde rømt fra tjenesten i prestegarden, sannsynligvis etter å ha blitt dårlig behandla. Bygdefolket syntes svært dårlig om prestens opptreden. Kubberud skriver:		Hopstock var allikevel ingen ubetinga populær person på Toten. Kubberud gjenforteller en historie om at soknepresten skal ha satt ei tjenestejente i gapestokken på sjølveste juledagen. Dette var straff fordi hun hadde rømt fra tjenesten i prestegarden, sannsynligvis etter å ha blitt dårlig behandla. Bygdefolket syntes svært dårlig om prestens opptreden. Kubberud skriver: