Frauviken under Overud - Sideversjonshistorikk

Per tore på 15. apr. 2023 kl. 12:26

2023-04-15T12:26:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 12:26
Linje 47:		Linje 47:
	*{{Folketelling\|pf01036405000436\|Halvor Halvorsen, Framviken (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000436\|Halvor Halvorsen, Framviken (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002485 \|Halvor Halvorsen Framviken, Framviken\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002485 \|Halvor Halvorsen Framviken, Framviken\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6672776.80&lon=341150.27&markerLat=6672776.802856935&markerLon=341150.2674258854&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Frauviken Norgeskart]		*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6672776.80&lon=341150.27&markerLat=6672776.802856935&markerLon=341150.2674258854&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Frauviken Norgeskart]
	{{Artikkelkoord\|60.16105\|N\|12.13650\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.16105\|N\|12.13650\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 28. jan. 2023 kl. 21:52

2023-01-28T21:52:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2023 kl. 21:52
Linje 33:		Linje 33:
	Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor var ungkar og ved folketellingen i 1900 er han bruker av plassen sammen med sin mor og sin yngste søster Karen. Søsknene Karen og Halvor har fortsatt tilhold på plassen ved tellingen tjue år senere, hun som husmor for broren og han som jordbruksarbeidende husmann.		Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor var ungkar og ved folketellingen i 1900 er han bruker av plassen sammen med sin mor og sin yngste søster Karen. Søsknene Karen og Halvor har fortsatt tilhold på plassen ved tellingen tjue år senere, hun som husmor for broren og han som jordbruksarbeidende husmann.

	Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «Løvenskioldfolka''»'', ~~og det kunne jo være riktig nok. Han~~ derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde i 1923, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide. Karen døde i 1926.		Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «Løvenskioldfolka''»'', mens han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde i 1923, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide. Karen døde i 1926.

	I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.		I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.

Per tore på 12. nov. 2022 kl. 21:55

2022-11-12T21:55:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Frauviken~~, Fredviken~~		\| navn = Frauviken
	\| førstnevnt = 1756		\| førstnevnt = 1756
	\| sokn = Vinger sokn		\| sokn = Vinger sokn
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr = Umatrikulert		\| bnr = Umatrikulert
	\| type = [[Husmannsplass]]		\| type = [[Husmannsplass]]
	\| altnavn = Frauvika		\| altnavn = Frauvika, Fredviken
	\| bilde = Frauvigen under Overud Kongsvinger kart 1800 A.jpg		\| bilde = Frauvigen under Overud Kongsvinger kart 1800 A.jpg
	\| bildetekst = Kartutsnittet viser husmannplassen Frauviken nordvest i [[Digeren]]. Lenger nord ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800)		\| bildetekst = Kartutsnittet viser husmannplassen Frauviken nordvest i [[Digeren]]. Lenger nord ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800)

Per tore på 12. nov. 2022 kl. 21:53

2022-11-12T21:53:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 21:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Frauviken		\| navn = Frauviken, Fredviken
	\| førstnevnt = 1756		\| førstnevnt = 1756
	\| sokn = Vinger sokn		\| sokn = Vinger sokn
Linje 36:		Linje 36:

	I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.		I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.


	== Kilder og litteratur:==		== Kilder og litteratur:==

Per tore på 7. nov. 2022 kl. 10:14

2022-11-07T10:14:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2022 kl. 10:14
Linje 48:		Linje 48:
	*{{Folketelling\|pf01036405000436\|Halvor Halvorsen, Framviken (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000436\|Halvor Halvorsen, Framviken (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002485 \|Halvor Halvorsen Framviken, Framviken\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002485 \|Halvor Halvorsen Framviken, Framviken\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6672776.80&lon=341150.27&markerLat=6672776.802856935&markerLon=341150.2674258854&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Frauviken Norgeskart]
	{{Artikkelkoord\|60.16105\|N\|12.13650\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.16105\|N\|12.13650\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-11T17:59:19Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 17:59
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 21. feb. 2022 kl. 13:38

2022-02-21T13:38:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 13:38
Linje 16:		Linje 16:
	Første gang vi hører om plassen er da Lars Arnesen Ausbøl i 1756 var stevnet for slagsmål med Johan Iversen fra Frauviken i en av gatene i [[Vinger leir\|Leiren]] ved [[Kongsvinger festning]]. Ingen av de to ville være ved at de hadde vært uvenner, og Johan Iversen hadde heller ikke påklaget dette. I tillegg var saken foreldet, og den ble dermed henlagt.		Første gang vi hører om plassen er da Lars Arnesen Ausbøl i 1756 var stevnet for slagsmål med Johan Iversen fra Frauviken i en av gatene i [[Vinger leir\|Leiren]] ved [[Kongsvinger festning]]. Ingen av de to ville være ved at de hadde vært uvenner, og Johan Iversen hadde heller ikke påklaget dette. I tillegg var saken foreldet, og den ble dermed henlagt.

	Johan Iversen Pasainen (1717 – 1794) var fra [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] og gift med Eli Knutsdatter (1710 – 1783) fra Boger i Vinger.		Johan Iversen Pasainen (1717 – 1794) var fra [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget østre]] og gift med Eli Knutsdatter (1710 – 1783) fra Boger i Vinger. De hadde barna Hans født i 1737 på Boger, Knut (1739 – 1741), Anne i 1741 d. s. år, Margrethe (1751 – 1770) og Iver født i 1754. Iver som var den eneste av barna som ble født i Frauvika, druknet i Butjernet på Ausbølskogen i 1798.

	De hadde barna Hans født i 1737 på Boger, Knut (1739 – 1741), Anne i 1741 d. s. år, Margrethe (1751 – 1770) og Iver født i 1754. Iver som var den eneste av barna som ble født i Frauvika, druknet i Butjernet på Ausbølskogen i 1798.

	Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).		Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).
Linje 38:		Linje 36:

	I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.		I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.
	~~[[Kategori:Husmannsplasser]]~~
	~~[[Kategori:Kongsvinger kommune]]~~

	== Kilder og litteratur:==		== Kilder og litteratur:==
Linje 50:		Linje 47:
	*{{Folketelling\|pf01037058002774\|Halvor Halvorsen Frauviken, Frauviken\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058002774\|Halvor Halvorsen Frauviken, Frauviken\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405000436\|Halvor Halvorsen, Framviken (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000436\|Halvor Halvorsen, Framviken (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002485 \|Halvor Halvorsen Framviken, Framviken\|~~1910~~\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002485 \|Halvor Halvorsen Framviken, Framviken\|1920\|Vinger herred\|}}
	{{Artikkelkoord\|60.16105\|N\|12.13650\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.16105\|N\|12.13650\|Ø}}
			[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 1. feb. 2022 kl. 08:41

2022-02-01T08:41:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 08:41
Linje 22:		Linje 22:
	Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).		Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).

	Halvor Halvorsen født i 1787 fra [[~~Pisud under Skinnarbøl~~\|Pisud]] og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.		Halvor Halvorsen født i 1787 fra [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pisud]] og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.

	Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], og hun og Halvor ble foreldre til sju barn, Bertea i 1846, Halvor (1849 – 1854), Randine i 1851, Halvor i 1854, Karen i 1858, Johan i 1861 og Syver i 1863. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.		Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], og hun og Halvor ble foreldre til sju barn, Bertea i 1846, Halvor (1849 – 1854), Randine i 1851, Halvor i 1854, Karen i 1858, Johan i 1861 og Syver i 1863. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.

Per tore på 29. jan. 2022 kl. 22:41

2022-01-29T22:41:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 22:41
Linje 28:		Linje 28:
	Frauvika var en stor plass. I 1865 hadde de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde 2 [[Leksikon:Skjepper\|skjepper]] bygg, 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satte 5 tønner poteter, og det var åker til å så ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, 2½ tønner blandkorn og sette 5 tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.		Frauvika var en stor plass. I 1865 hadde de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde 2 [[Leksikon:Skjepper\|skjepper]] bygg, 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satte 5 tønner poteter, og det var åker til å så ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, 2½ tønner blandkorn og sette 5 tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.

	~~Sønnen~~, Syver Halvorsen ~~født 29. oktober 1863~~, kunne i 1955 fortelle følgende i en samtale med [[Haldis Tjernsberg]]:		Den yngste i søskenflokken, Syver Halvorsen, kunne i 1955 fortelle følgende i en samtale med [[Haldis Tjernsberg]]:
	{{Sitat\|All redskap ble dratt av folk når vi pløyde eller satte poteter, vi leide aldri hest eller fikk lånt på gården. Vi brukte treplog (finneplog). Bratt og steinete var det i Frauvika, så vi dro nedover og bar plogen oppover igjen. All avling ble båret på ryggen til låven. All veden ble dratt hjem fra skogen på skikjelke. Kornet ble tresket med slitu – to bjørkestokker bundet sammen med vidjetau.		{{Sitat\|All redskap ble dratt av folk når vi pløyde eller satte poteter, vi leide aldri hest eller fikk lånt på gården. Vi brukte treplog (finneplog). Bratt og steinete var det i Frauvika, så vi dro nedover og bar plogen oppover igjen. All avling ble båret på ryggen til låven. All veden ble dratt hjem fra skogen på skikjelke. Kornet ble tresket med slitu – to bjørkestokker bundet sammen med vidjetau.

Per tore på 29. jan. 2022 kl. 22:38

2022-01-29T22:38:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 22:38
Linje 24:		Linje 24:
	Halvor Halvorsen født i 1787 fra [[Pisud under Skinnarbøl\|Pisud]] og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.		Halvor Halvorsen født i 1787 fra [[Pisud under Skinnarbøl\|Pisud]] og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.

	Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], og hun og Halvor ble ~~i årene 1846 til 1863 også~~ foreldre til sju barn. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.		Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], og hun og Halvor ble foreldre til sju barn, Bertea i 1846, Halvor (1849 – 1854), Randine i 1851, Halvor i 1854, Karen i 1858, Johan i 1861 og Syver i 1863. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.

	Frauvika var en stor plass. I 1865 hadde de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde 2 [[Leksikon:Skjepper\|skjepper]] bygg, 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satte 5 tønner poteter, og det var åker til å så ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, 2½ tønner blandkorn og sette 5 tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.		Frauvika var en stor plass. I 1865 hadde de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde 2 [[Leksikon:Skjepper\|skjepper]] bygg, 3 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satte 5 tønner poteter, og det var åker til å så ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, 2½ tønner blandkorn og sette 5 tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.
Linje 33:		Linje 33:
	Husmannen hadde aldri kost på gården. Vi kjøpte aldri noe på gården av matvarer, men en enkelt gang noe såkorn. Det ble da gjort dagarbeid for såkornet. Vi fikk aldri noe hjelp av kommunen eller andre. Vi fikk aldri noen avlagte klær. Vi barna, både gutter og jenter, gikk i stakk heime like til vi tok til på skolen. Av klær hadde vi skjorte av heimvevd lerret, og etter at stakken var tatt av, fikk vi bukser av vadmel. Vi hadde strømper av heimspunnet garn, og om vinteren hadde vi heimgjorte lærstøvler. Om sommeren brukte vi neversko, men som regel gikk vi barbeint hele sommeren. Yttertøy hadde vi ikke.\| Norsk folkemuseum, avdeling for arbeiderminner}}		Husmannen hadde aldri kost på gården. Vi kjøpte aldri noe på gården av matvarer, men en enkelt gang noe såkorn. Det ble da gjort dagarbeid for såkornet. Vi fikk aldri noe hjelp av kommunen eller andre. Vi fikk aldri noen avlagte klær. Vi barna, både gutter og jenter, gikk i stakk heime like til vi tok til på skolen. Av klær hadde vi skjorte av heimvevd lerret, og etter at stakken var tatt av, fikk vi bukser av vadmel. Vi hadde strømper av heimspunnet garn, og om vinteren hadde vi heimgjorte lærstøvler. Om sommeren brukte vi neversko, men som regel gikk vi barbeint hele sommeren. Yttertøy hadde vi ikke.\| Norsk folkemuseum, avdeling for arbeiderminner}}

	Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor ~~(1854 – 1923)~~ var ungkar og ved folketellingen i 1900 er han bruker av plassen sammen med sin mor og yngste søster ~~som også het~~ Karen ~~(1858 – 1926)~~. Karen og Halvor har fortsatt tilhold på plassen ved tellingen tjue år senere, hun som husmor for broren og han som jordbruksarbeidende husmann.		Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor var ungkar og ved folketellingen i 1900 er han bruker av plassen sammen med sin mor og sin yngste søster Karen. Søsknene Karen og Halvor har fortsatt tilhold på plassen ved tellingen tjue år senere, hun som husmor for broren og han som jordbruksarbeidende husmann.

	Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «Løvenskioldfolka''»'', og det kunne jo være riktig nok. Han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide.		Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «Løvenskioldfolka''»'', og det kunne jo være riktig nok. Han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde i 1923, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide. Karen døde i 1926.

	I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.		I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 08:41
Linje 22:		Linje 22:
	Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).		Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra [[Volden under Skansgården\|Volden]] og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).

	Halvor Halvorsen født i 1787 fra [[~~Pisud under Skinnarbøl~~\|Pisud]] og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.		Halvor Halvorsen født i 1787 fra [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pisud]] og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.

	Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], og hun og Halvor ble foreldre til sju barn, Bertea i 1846, Halvor (1849 – 1854), Randine i 1851, Halvor i 1854, Karen i 1858, Johan i 1861 og Syver i 1863. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.		Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], og hun og Halvor ble foreldre til sju barn, Bertea i 1846, Halvor (1849 – 1854), Randine i 1851, Halvor i 1854, Karen i 1858, Johan i 1861 og Syver i 1863. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.