Freddy Bernhoft - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 8. feb. 2022 kl. 22:06

2022-02-08T22:06:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 22:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Freddy Bernhoft faksimile 1927.jpg\|Faksimile fra avisa [[Norges Fremtid]] 2. april 1927: utsnitt av notis om Freddy ~~Bernhodt~~ i anledning hans 50-årsdag.}}		{{thumb\|Freddy Bernhoft faksimile 1927.jpg\|Faksimile fra avisa [[Norges Fremtid]] 2. april 1927: utsnitt av notis om Freddy Bernhoft i anledning hans 50-årsdag.}}
	'''[[Freddy Bernhoft]]''', opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft Christensen (født [[3. april]] [[1879\|1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.		'''[[Freddy Bernhoft]]''', opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft Christensen (født [[3. april]] [[1879\|1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2022-02-08T22:06:18Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 22:06
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Freddy Bernhoft faksimile 1927.jpg\|Faksimile fra avisa [[Norges Fremtid]] 2. april 1927: utsnitt av notis om Freddy Bernhodt i anledning hans 50-årsdag.}}
	'''[[Freddy Bernhoft]]''', opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft Christensen (født [[3. april]] [[1879\|1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.		'''[[Freddy Bernhoft]]''', opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft Christensen (født [[3. april]] [[1879\|1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2022-02-07T13:04:40Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 13:04
Linje 32:		Linje 32:
	* Bernhoft, Emilie: ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. Christiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604027}}.		* Bernhoft, Emilie: ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. Christiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604027}}.
	* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.		* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.
			*''Norges Fremtid'', 2. april 1927: «Redaktør Freddy Bernhoft». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgesfremtid_null_null_19270402_4_13_1}}.
	* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.		* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.
	*''Norges Fremtid'', 2. april 1927: «Redaktør Freddy Bernhoft». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgesfremtid_null_null_19270402_4_13_1}}.
	* Tveterås, Harald L.: ''Norske tidsskrifter''. Utg. Universitetsbiblioteket. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}.		* Tveterås, Harald L.: ''Norske tidsskrifter''. Utg. Universitetsbiblioteket. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}.
	* Wolff, Per Fredrik Landmark: ''norsk slekt Wolff II''. Utg. P.F.L. Wolff. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062008209}}.		* Wolff, Per Fredrik Landmark: ''norsk slekt Wolff II''. Utg. P.F.L. Wolff. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062008209}}.

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2022-02-07T13:04:11Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 13:04
Linje 33:		Linje 33:
	* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.		* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.
	* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.		* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.
			*''Norges Fremtid'', 2. april 1927: «Redaktør Freddy Bernhoft». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgesfremtid_null_null_19270402_4_13_1}}.
	* Tveterås, Harald L.: ''Norske tidsskrifter''. Utg. Universitetsbiblioteket. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}.		* Tveterås, Harald L.: ''Norske tidsskrifter''. Utg. Universitetsbiblioteket. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}.
	* Wolff, Per Fredrik Landmark: ''norsk slekt Wolff II''. Utg. P.F.L. Wolff. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062008209}}.		* Wolff, Per Fredrik Landmark: ''norsk slekt Wolff II''. Utg. P.F.L. Wolff. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062008209}}.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2022-02-07T13:02:34Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 13:02
Linje 15:		Linje 15:
	Vi skal gå tilbake til hans tid i Fremmedlegionen, slik den er beskrevet i ''Fata morgana''. Det er nær sagt umulig å bekrefte opplysningene nærmere, men [[Knut Flovik Thoresen]] førte ham i sin bok om legionen fra 2017 opp som en av nordmennene som faktisk gjorde tjeneste der. Det hele starta med han sto i London uten penger, og tok hyre på et skip. Underveis ble de oppbragt av en marokkansk tollkrysser, og havna i fangenskap. Etter en måneds tid klarte han å rømme, og i Oran i Algerie lot han seg verve til Fremmedlegionen. Frankrike var da involvert i en langvarig kolonikrig. Han ble sendt til Første fremmedregiment i Sidi-bel-Abbés. Store deler av boka handler om den strenge disiplinen, og om lange dager med kjedelige rutiner i en glovarm ørken. Han nevner sjelden datoer, men på et sted forteller han om et angrep på en fransk ekspedisjon som fant sted 5. januar 1900, og at han selv ble sendt ut i felt ikke lenge etter dette. Dermed var det trolig i 1899 at han lot seg verve. I denne forbindelse kom hans avdeling i kamp med arabere. Noe senere, uten at det går fram når, ble han dimittert og reiste hjem til Norge.		Vi skal gå tilbake til hans tid i Fremmedlegionen, slik den er beskrevet i ''Fata morgana''. Det er nær sagt umulig å bekrefte opplysningene nærmere, men [[Knut Flovik Thoresen]] førte ham i sin bok om legionen fra 2017 opp som en av nordmennene som faktisk gjorde tjeneste der. Det hele starta med han sto i London uten penger, og tok hyre på et skip. Underveis ble de oppbragt av en marokkansk tollkrysser, og havna i fangenskap. Etter en måneds tid klarte han å rømme, og i Oran i Algerie lot han seg verve til Fremmedlegionen. Frankrike var da involvert i en langvarig kolonikrig. Han ble sendt til Første fremmedregiment i Sidi-bel-Abbés. Store deler av boka handler om den strenge disiplinen, og om lange dager med kjedelige rutiner i en glovarm ørken. Han nevner sjelden datoer, men på et sted forteller han om et angrep på en fransk ekspedisjon som fant sted 5. januar 1900, og at han selv ble sendt ut i felt ikke lenge etter dette. Dermed var det trolig i 1899 at han lot seg verve. I denne forbindelse kom hans avdeling i kamp med arabere. Noe senere, uten at det går fram når, ble han dimittert og reiste hjem til Norge.

	Fra 1911 til 1921 var han redaktør i bladet ''[[For tusind hjem]]'', som var Norges første fargelagte ukeblad. Han var fra 1918 til 1920 redaktør i bladet ''Bygningsindustri''. 1919–1920 var han redaktør for bladet ''Personlig frihet'', utgitt av [[Landsforeningen Den Personlige Frihets Vern]].		Fra 1911 til 1921 var han redaktør i bladet ''[[For tusind hjem]]'', som var Norges første fargelagte ukeblad. Han var fra 1918 til 1920 redaktør i bladet ''Bygningsindustri''. 1919–1920 var han redaktør for bladet ''Personlig frihet'', utgitt av [[Landsforeningen Den Personlige Frihets Vern]]. På 1920-tallet var Bernhoft også fast Oslo-korrespondent for svenske ''Aftonbladet''.

	Som forfatter var han ikke særlig produktiv; den neste og siste boka var ''Livet i dødsbataljonen'' fra 1934. Også den handler om Fremmedlegionen. Ved siden av redaktøroppdrag, blant annet for en rekke julehefter, leverte han ofte bidrag til tidsskrifter og aviser, og han var svært aktiv som foredragsholder. Dette fortsatte han med gjennom krigsåra og gjennom resten av 1940-åra og 1950-åra.		Som forfatter var han ikke særlig produktiv; den neste og siste boka var ''Livet i dødsbataljonen'' fra 1934. Også den handler om Fremmedlegionen. Ved siden av redaktøroppdrag, blant annet for en rekke julehefter, leverte han ofte bidrag til tidsskrifter og aviser, og han var svært aktiv som foredragsholder. Dette fortsatte han med gjennom krigsåra og gjennom resten av 1940-åra og 1950-åra.

	Han ble bisatt fra [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]].		Han ble bisatt fra [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]].

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

Cnyborg på 7. feb. 2022 kl. 12:58

2022-02-07T12:58:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 12:58
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av [[Fredrik Christian Bernhoft Christensen (1848–1885))\|Fredrik Christian Bernhoft]] (1848–1885) og [[Thekla Caroline Bernhoft]] f. ~~Tellander~~ Wiborg. Faren tilhørte ei [[Kognat\|kognatisk]] grein av slekta [[Bernhoft]].		Han var sønn av [[Fredrik Christian Bernhoft Christensen (1848–1885))\|Fredrik Christian Bernhoft]] (1848–1885) og [[Thekla Caroline Bernhoft]] f. Tillander Wiborg. Faren tilhørte ei [[Kognat\|kognatisk]] grein av slekta [[Bernhoft]].

	Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).		Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).

Cnyborg på 7. feb. 2022 kl. 12:22

2022-02-07T12:22:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 12:22
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av [[Fredrik Christian Bernhoft Christensen (1848–1885))\|Fredrik Christian Bernhoft]] (1848–1885) og [[Thekla Caroline Bernhoft]] f. Tellander Wiborg. Faren tilhørte ei grein av slekta [[Bernhoft]].		Han var sønn av [[Fredrik Christian Bernhoft Christensen (1848–1885))\|Fredrik Christian Bernhoft]] (1848–1885) og [[Thekla Caroline Bernhoft]] f. Tellander Wiborg. Faren tilhørte ei [[Kognat\|kognatisk]] grein av slekta [[Bernhoft]].

	Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).		Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).

Cnyborg på 7. feb. 2022 kl. 12:12

2022-02-07T12:12:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Freddy Bernhoft]]''', opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft (født [[3. april]] [[1879\|1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.		'''[[Freddy Bernhoft]]''', opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft Christensen (født [[3. april]] [[1879\|1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av [[Fredrik Christian Bernhoft (~~f. 1847~~)\|Fredrik Christian Bernhoft]] (~~f. 1847~~) og [[Thekla Caroline Bernhoft]] f. Tellander Wiborg.		Han var sønn av [[Fredrik Christian Bernhoft Christensen (1848–1885))\|Fredrik Christian Bernhoft]] (1848–1885) og [[Thekla Caroline Bernhoft]] f. Tellander Wiborg. Faren tilhørte ei grein av slekta [[Bernhoft]].

	Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).		Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Da han ble født var faren cand.jur., og foreldrene bodde i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 20.		Da han ble født var faren cand.jur., og foreldrene bodde i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 20. Året etter ble faren politifullmektig, men allerede i 1882 måtte han søke avskjed på grunn av sykdom og i 1885 gikk han bort.

	I [[folketellinga 1910]] er han oppført som forfatter, og bodde med kona i [[Framnesveien (Oslo)\|Framnesveien]] 10 i Kristiania. Han hadde debutert året før med den skjønnlitterære boka ''Asla Hvide''. I 1911 hadde han større suksess med ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Her forteller han sin egen historie, og gir også en del opplysninger om Fremmedlegionen generelt.		I [[folketellinga 1910]] er han oppført som forfatter, og bodde med kona i [[Framnesveien (Oslo)\|Framnesveien]] 10 i Kristiania. Han hadde debutert året før med den skjønnlitterære boka ''Asla Hvide''. I 1911 hadde han større suksess med ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Her forteller han sin egen historie, og gir også en del opplysninger om Fremmedlegionen generelt.
Linje 29:		Linje 29:

	* {{hbr1-1\|pf01036392081778\|Freddy Bernhoft}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392081778\|Freddy Bernhoft}}.
			* Bernhoft, Emilie: ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. Christiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604027}}.
	* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.		* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.
	* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.		* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.

Cnyborg: korr fødselsår, foreldre lagt til

2022-02-07T12:05:22Z

korr fødselsår, foreldre lagt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 12:05
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	~~Det har så langt ikke latt seg gjøre å finne ut hvem hans foreldre~~ var.		Han var sønn av [[Fredrik Christian Bernhoft (f. 1847)\|Fredrik Christian Bernhoft]] (f. 1847) og [[Thekla Caroline Bernhoft]] f. Tellander Wiborg.

	Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst ~~ett~~ barn~~, dattera~~ Lill Bernhoft (f. 1913).		Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

			Da han ble født var faren cand.jur., og foreldrene bodde i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 20.

	I [[folketellinga 1910]] er han oppført som forfatter, og bodde med kona i [[Framnesveien (Oslo)\|Framnesveien]] 10 i Kristiania. Han hadde debutert året før med den skjønnlitterære boka ''Asla Hvide''. I 1911 hadde han større suksess med ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Her forteller han sin egen historie, og gir også en del opplysninger om Fremmedlegionen generelt.		I [[folketellinga 1910]] er han oppført som forfatter, og bodde med kona i [[Framnesveien (Oslo)\|Framnesveien]] 10 i Kristiania. Han hadde debutert året før med den skjønnlitterære boka ''Asla Hvide''. I 1911 hadde han større suksess med ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Her forteller han sin egen historie, og gir også en del opplysninger om Fremmedlegionen generelt.
Linje 18:		Linje 20:

	Han ble bisatt fra [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]].		Han ble bisatt fra [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]].


	==Bibliografi==		==Bibliografi==

Linje 25:		Linje 25:
	* Bernhoft, Freddy: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017050348095}}.		* Bernhoft, Freddy: ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Kristiania. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017050348095}}.
	* Bernhoft, Freddy: ''Livet i dødsbataljonen''. Utg. Nasjonalforlaget. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014101408205}}.		* Bernhoft, Freddy: ''Livet i dødsbataljonen''. Utg. Nasjonalforlaget. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014101408205}}.

	~~==Referanser==~~

	~~<references/>~~

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 7. feb. 2022 kl. 11:56

2022-02-07T11:56:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Freddy Bernhoft]]''' (født [[3. april]] [[1879]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.		'''[[Freddy Bernhoft]]''', opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft (født [[3. april]] [[1879\|1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 44:		Linje 44:
	[[kategori:Fremmedlegionen]]		[[kategori:Fremmedlegionen]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i ~~1879~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[kategori:Dødsfall i 1961]]		[[kategori:Dødsfall i 1961]]
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 13:04
Linje 32:		Linje 32:
	* Bernhoft, Emilie: ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. Christiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604027}}.		* Bernhoft, Emilie: ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. Christiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604027}}.
	* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.		* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.
			*''Norges Fremtid'', 2. april 1927: «Redaktør Freddy Bernhoft». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgesfremtid_null_null_19270402_4_13_1}}.
	* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.		* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.
	*''Norges Fremtid'', 2. april 1927: «Redaktør Freddy Bernhoft». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgesfremtid_null_null_19270402_4_13_1}}.
	* Tveterås, Harald L.: ''Norske tidsskrifter''. Utg. Universitetsbiblioteket. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}.		* Tveterås, Harald L.: ''Norske tidsskrifter''. Utg. Universitetsbiblioteket. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}.
	* Wolff, Per Fredrik Landmark: ''norsk slekt Wolff II''. Utg. P.F.L. Wolff. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062008209}}.		* Wolff, Per Fredrik Landmark: ''norsk slekt Wolff II''. Utg. P.F.L. Wolff. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062008209}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 13:04
Linje 33:		Linje 33:
	* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.		* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.
	* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.		* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.
			*''Norges Fremtid'', 2. april 1927: «Redaktør Freddy Bernhoft». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgesfremtid_null_null_19270402_4_13_1}}.
	* Tveterås, Harald L.: ''Norske tidsskrifter''. Utg. Universitetsbiblioteket. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}.		* Tveterås, Harald L.: ''Norske tidsskrifter''. Utg. Universitetsbiblioteket. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062101044}}.
	* Wolff, Per Fredrik Landmark: ''norsk slekt Wolff II''. Utg. P.F.L. Wolff. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062008209}}.		* Wolff, Per Fredrik Landmark: ''norsk slekt Wolff II''. Utg. P.F.L. Wolff. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062008209}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Freddy Bernhoft]]''', opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft (født [[3. april]] [[1879\|1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.		'''[[Freddy Bernhoft]]''', opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft Christensen (født [[3. april]] [[1879\|1877]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[28. oktober]] [[1961]] samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om [[Fremmedlegionen]], basert på egne opplevelser.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av [[Fredrik Christian Bernhoft (~~f. 1847~~)\|Fredrik Christian Bernhoft]] (~~f. 1847~~) og [[Thekla Caroline Bernhoft]] f. Tellander Wiborg.		Han var sønn av [[Fredrik Christian Bernhoft Christensen (1848–1885))\|Fredrik Christian Bernhoft]] (1848–1885) og [[Thekla Caroline Bernhoft]] f. Tellander Wiborg. Faren tilhørte ei grein av slekta [[Bernhoft]].

	Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).		Han var gift med [[Magna Bernhoft\|Magna Aarstad]] (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Da han ble født var faren cand.jur., og foreldrene bodde i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 20.		Da han ble født var faren cand.jur., og foreldrene bodde i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 20. Året etter ble faren politifullmektig, men allerede i 1882 måtte han søke avskjed på grunn av sykdom og i 1885 gikk han bort.

	I [[folketellinga 1910]] er han oppført som forfatter, og bodde med kona i [[Framnesveien (Oslo)\|Framnesveien]] 10 i Kristiania. Han hadde debutert året før med den skjønnlitterære boka ''Asla Hvide''. I 1911 hadde han større suksess med ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Her forteller han sin egen historie, og gir også en del opplysninger om Fremmedlegionen generelt.		I [[folketellinga 1910]] er han oppført som forfatter, og bodde med kona i [[Framnesveien (Oslo)\|Framnesveien]] 10 i Kristiania. Han hadde debutert året før med den skjønnlitterære boka ''Asla Hvide''. I 1911 hadde han større suksess med ''Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion''. Her forteller han sin egen historie, og gir også en del opplysninger om Fremmedlegionen generelt.
Linje 29:		Linje 29:

	* {{hbr1-1\|pf01036392081778\|Freddy Bernhoft}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392081778\|Freddy Bernhoft}}.
			* Bernhoft, Emilie: ''Stamtavle over slægten Bernhoft''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. Christiania. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051604027}}.
	* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.		* Brenne, Tom: ''Norske julehefter''. Utg. Messel forl.. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016030148039}}.
	* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.		* {{Nordmenn i Fremmedlegionen 2017}}.