Freddy Reddy - Sideversjonshistorikk

PerIvar på 1. feb. 2022 kl. 16:26

2022-02-01T16:26:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 16:26
Linje 33:		Linje 33:

	Seinere drev Reddy solidaritetsarbeid blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika\|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967.		Seinere drev Reddy solidaritetsarbeid blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika\|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967.
	Partipolitisk soknet Reddy til [[NKP]]. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara ~~(?)~~ i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.<ref>?</ref>		Partipolitisk soknet Reddy til [[NKP]]. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.<ref>Nordlys, mandag 27. september 1971</ref>

	Fra 1979 til 1989 tilbrakte han hvert år deler av året som solidaritetsarbeider ved treningsleire og skoler drevet av ANC i blant annet Angola og Zambia. Dette gav også grunnlag for psykiatriske forskningsarbeider.<ref>F.eks. Reddy, G.V. (Freddy): «Group-Analytic Work with the African National Congress» i tidsskriftet [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0533316493262010 ''Group Analysis''] 1993 og Reddy, F.G., Karterud, S. «Must the revolution eat its children? Working with the African National Congress (ANC) in Exile and following its return» i Etting, M.E., Fidler, J.W. & Cohen, B.D. (Eds.) ''Group Process and Political Dynamics.'' New York: International Universities Press, 1995.</ref>		Fra 1979 til 1989 tilbrakte han hvert år deler av året som solidaritetsarbeider ved treningsleire og skoler drevet av ANC i blant annet Angola og Zambia. Dette gav også grunnlag for psykiatriske forskningsarbeider.<ref>F.eks. Reddy, G.V. (Freddy): «Group-Analytic Work with the African National Congress» i tidsskriftet [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0533316493262010 ''Group Analysis''] 1993 og Reddy, F.G., Karterud, S. «Must the revolution eat its children? Working with the African National Congress (ANC) in Exile and following its return» i Etting, M.E., Fidler, J.W. & Cohen, B.D. (Eds.) ''Group Process and Political Dynamics.'' New York: International Universities Press, 1995.</ref>

Hans P. Hosar: Kategori

2020-11-10T17:18:59Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 17:18
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Sør-Afrika]]		[[Kategori:Sør-Afrika]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1931]]		[[Kategori:Fødsler i 1931]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2006]]		[[Kategori:Dødsfall i 2006]]

Hans P. Hosar på 10. nov. 2020 kl. 17:15

2020-11-10T17:15:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 17:15
Linje 7:		Linje 7:
	Freddy Reddy tilhørte den indisk-afrikanske minoritetsbefolkningen i Natal-provinsen (nå Kwa-Zulu-Natal) i Sør-Afrika. Han vokste opp i Cato Manor, en forstad fem kilometer fra Durban sentrum. Området var preget av etniske motsetninger mellom svarte, hvite og folk av indisk opprinnelse. I 1949 kom det til blodige opptøyer der. På 1950-tallet ble Cato Manor erklært hvitt område i henhold til nasjonalistregimets Group Areas Act, noe som medførte tvangsflytting av store befolkningsgrupper.<ref>[https://www.sahistory.org.za/place/cato-manor-durban South African History Online.]</ref>		Freddy Reddy tilhørte den indisk-afrikanske minoritetsbefolkningen i Natal-provinsen (nå Kwa-Zulu-Natal) i Sør-Afrika. Han vokste opp i Cato Manor, en forstad fem kilometer fra Durban sentrum. Området var preget av etniske motsetninger mellom svarte, hvite og folk av indisk opprinnelse. I 1949 kom det til blodige opptøyer der. På 1950-tallet ble Cato Manor erklært hvitt område i henhold til nasjonalistregimets Group Areas Act, noe som medførte tvangsflytting av store befolkningsgrupper.<ref>[https://www.sahistory.org.za/place/cato-manor-durban South African History Online.]</ref>

	De siste tre åra før han dro fra hjemlandet i 1957 bodde ~~han~~ hos sin bestefar i sentrum av Durban.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 18</ref> Freddy hadde da siden 1952 arbeidet som portør ved King Edward VIII Hospital i Durban. Samtidig tok han kveldskurs for å fullføre videregående skole (high school) ved ML Sultan College. Ved sjukehuset kom han i konflikt med ledelsen da han stilte seg i spissen for krav om bedre lønn og arbeidsvilkår for de ansatte.		De siste tre åra før han dro fra hjemlandet i 1957 bodde Freddy hos sin bestefar i sentrum av Durban.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 18</ref> Freddy hadde da siden 1952 arbeidet som portør ved King Edward VIII Hospital i Durban. Samtidig tok han kveldskurs for å fullføre videregående skole (high school) ved ML Sultan College. Ved sjukehuset kom han i konflikt med ledelsen da han stilte seg i spissen for krav om bedre lønn og arbeidsvilkår for de ansatte.

	== Veien ut ==		== Veien ut ==
	Reddy forlot Sør-Afrika i frustrasjon over utsiktene for en ~~farget~~ mann i apartheidstaten. Han forteller selv at han ikke var spesielt politisk aktiv på dette tidspunktet.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 20–21.</ref>		Reddy forlot Sør-Afrika i frustrasjon over utsiktene for en ikke-hvit ung mann i apartheidstaten. Han forteller selv at han ikke var spesielt politisk aktiv på dette tidspunktet.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 20–21.</ref>

	Sammen med en kamerat dro han ut på en lang og eventyrlig reise gjennom store deler av det afrikanske kontinentet, nesten uten penger og uten noe egentlig bestemt reisemål. Reddys drøm var å studere juss, bli advokat og vende tilbake hjemlandet og bruke sine kunnskaper i kampen mot apartheid. <ref>Bernstein, H. 1994 s. 47</ref> Ferden gikk til fots, de haiket, fikk gratis skyss på godstog osv. gjennom Mosambik, Nyasaland (nå Malawi), Tanganyika (Nå Tanzania), Kenya og Uganda. Vennlige mennesker langs ruten hjalp dem med mat og husly. I Uganda sørget innflytelsesrike medlemmer av det indiske samfunnet der for at Reddy fikk samlet inn penger til flybillett til London, mot å holde foredrag i foreninger, skoler osv. Reisekameraten ble værende i Uganda, mens Freddy Reddy kom fram til London innen året var omme.		Sammen med en kamerat dro han ut på en lang og eventyrlig reise gjennom store deler av det afrikanske kontinentet, nesten uten penger og uten noe egentlig bestemt reisemål. Reddys drøm var å studere juss, bli advokat og vende tilbake hjemlandet og bruke sine kunnskaper i kampen mot apartheid. <ref>Bernstein, H. 1994 s. 47</ref> Ferden gikk til fots, de haiket, fikk gratis skyss på godstog osv. gjennom Mosambik, Nyasaland (nå Malawi), Tanganyika (Nå Tanzania), Kenya og Uganda. Vennlige mennesker langs ruten hjalp dem med mat og husly. I Uganda sørget innflytelsesrike medlemmer av det indiske samfunnet der for at Reddy fikk samlet inn penger til flybillett til London, mot å holde foredrag i foreninger, skoler osv. Reisekameraten ble værende i Uganda, mens Freddy Reddy kom fram til London innen året var omme.
Linje 20:		Linje 20:

	== Utdanning og yrke i Norge ==		== Utdanning og yrke i Norge ==
	Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter i Norge. Det var [[Norsk studentsamband]] og [[Det norske Studentersamfund]] som hadde opprettet dette som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet i ~~Sær~~-Afrika. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på [[Studentbyen på Sogn]]. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, og fulgte det rådet. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten [[Astrid Nøklebye Heiberg\|Astrid Nøklebye (Heiberg)]] som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig i fysikk og matematikk.		Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter i Norge. Det var [[Norsk studentsamband]] og [[Det norske Studentersamfund]] som hadde opprettet dette som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet i Sør-Afrika. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på [[Studentbyen på Sogn]]. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, og fulgte det rådet. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten [[Astrid Nøklebye Heiberg\|Astrid Nøklebye (Heiberg)]] som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig i fysikk og matematikk.

	Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved [[Åsgård sjukehus]] i Tromsø og ved [[Ullevål sjukehus\|Ullevål]] i Oslo. Han drev også privat praksis.		Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved [[Åsgård sjukehus]] i Tromsø og ved [[Ullevål sjukehus\|Ullevål]] i Oslo. Han drev også privat praksis.

Hans P. Hosar: Korr

2020-10-26T05:01:52Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 05:01
Linje 28:		Linje 28:

	== Solidaritetsarbeid og politisk virksomhet ==		== Solidaritetsarbeid og politisk virksomhet ==
	Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. ~~199~~ s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref>		Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 2013 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref>

	I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheid-bevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.<ref>Kristiansen, H.W. 2008 s. 207–208.</ref>		I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheid-bevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.<ref>Kristiansen, H.W. 2008 s. 207–208.</ref>
Linje 38:		Linje 38:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Hans P. Hosar: Tilføyd litteratur

2020-10-21T10:44:11Z

Tilføyd litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2020 kl. 10:44
Linje 41:		Linje 41:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Bernstein, Hilda: ''The Rift. The Exile Experience of South Africans.'' Jonathan Cape. London. 1994.		*Bernstein, Hilda: ''The Rift. The Exile Experience of South Africans.'' Jonathan Cape. London. 1994. (Intervju med Freddy Reddy s. 46-52.)
			*Eriksen, Knut Einar og Pharo, Helge Ø.: ''Kald krig og internasjonalisering, 1949-1965. Norsk utenrikspolitikks historie bd. 5.'' Utg. Universitetsforl. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062508034}}. (Side 399-400)
	*Eriksen, Tore Linné: ''Nelson Mandela. Historien om den sørafrikanske frigjøringskampen''. Utg. av Tore Linné Eriksen i samarbeid med Fellesrådet for Afrika. 2013. [https://www.afrika.no/assets/documents/mandela.pdf Digital utg. (pdf)]		*Eriksen, Tore Linné: ''Nelson Mandela. Historien om den sørafrikanske frigjøringskampen''. Utg. av Tore Linné Eriksen i samarbeid med Fellesrådet for Afrika. 2013. [https://www.afrika.no/assets/documents/mandela.pdf Digital utg. (pdf)]
	*Hansen, Tor Ivar (red.): ''Studentminner. Universitetet i Oslo 1811-2011. Bok 9.'' Unipub. Oslo 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082348043}}		*Hansen, Tor Ivar (red.): ''Studentminner. Universitetet i Oslo 1811-2011. Bok 9.'' Unipub. Oslo 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082348043}}

Kallrustad: Ingress-fiksing, utdrag, F-merking

2020-10-21T08:28:35Z

Ingress-fiksing, utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2020 kl. 08:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
	'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge mot [[Vietnamkrigen]]. Han var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika.		'''[[Freddy Reddy]]''' (født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i [[Sør-Afrika]], død 8. mai 2006 i [[Oslo]]) var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i [[London]], deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge mot [[Vietnamkrigen]]. Han var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika.

	Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i ~~Oslos~~ 200-årsjubileum.</onlyinclude>		Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med [[Universitetet i Oslo]]s 200-årsjubileum.</onlyinclude>

	== Sørafrikansk bakgrunn ==		== Sørafrikansk bakgrunn ==
Linje 60:		Linje 60:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{bhm}}		{{bhm}}
			{{F2}}

Hans P. Hosar: Korr/just

2020-10-21T05:09:39Z

Korr/just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2020 kl. 05:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
	'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge ~~med motstand~~ mot [[Vietnamkrigen]]. Han var formann i [[Det Norske Studentersamfund]](1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika.		'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge mot [[Vietnamkrigen]]. Han var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika.

	Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude>		Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude>

	== Sørafrikansk bakgrunn ==		== Sørafrikansk bakgrunn ==
	Freddy Reddy tilhørte den indisk-afrikanske minoritetsbefolkningen i Natal-provinsen (nå Kwa-Zulu-Natal) i Sør-Afrika. Han vokste opp i Cato Manor, en forstad fem kilometer fra Durban sentrum. Området var preget av etniske motsetninger mellom svarte, hvite og folk av indisk opprinnelse. I 1949 kom det til blodige opptøyer. På 1950-tallet ble ~~området~~ erklært hvitt område i henhold til nasjonalistregimets Group Areas Act, noe som medførte tvangsflytting av store befolkningsgrupper. <ref>[https://www.sahistory.org.za/place/cato-manor-durban South African History Online.]</ref>		Freddy Reddy tilhørte den indisk-afrikanske minoritetsbefolkningen i Natal-provinsen (nå Kwa-Zulu-Natal) i Sør-Afrika. Han vokste opp i Cato Manor, en forstad fem kilometer fra Durban sentrum. Området var preget av etniske motsetninger mellom svarte, hvite og folk av indisk opprinnelse. I 1949 kom det til blodige opptøyer der. På 1950-tallet ble Cato Manor erklært hvitt område i henhold til nasjonalistregimets Group Areas Act, noe som medførte tvangsflytting av store befolkningsgrupper.<ref>[https://www.sahistory.org.za/place/cato-manor-durban South African History Online.]</ref>

	De siste tre åra før ~~Freddy~~ dro fra hjemlandet i 1957, bodde han hos sin bestefar i sentrum av Durban.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 18</ref> Freddy hadde da siden 1952 arbeidet som portør ved King Edward VIII Hospital i Durban~~. Der ble han helt til han bestemte seg for å dra fra landet i 1957~~. Samtidig tok han kveldskurs for å fullføre videregående skole (high school) ved ML Sultan College. Ved sjukehuset kom han i konflikt med ledelsen da han stilte seg i spissen for krav om bedre lønn og arbeidsvilkår for de ansatte.		De siste tre åra før han dro fra hjemlandet i 1957 bodde han hos sin bestefar i sentrum av Durban.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 18</ref> Freddy hadde da siden 1952 arbeidet som portør ved King Edward VIII Hospital i Durban. Samtidig tok han kveldskurs for å fullføre videregående skole (high school) ved ML Sultan College. Ved sjukehuset kom han i konflikt med ledelsen da han stilte seg i spissen for krav om bedre lønn og arbeidsvilkår for de ansatte.

	== Veien ut ==		== Veien ut ==
	Reddy forlot Sør-Afrika i frustrasjon over utsiktene for en farget mann i apartheidstaten. Han forteller selv at han ikke var politisk aktiv på dette tidspunktet.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 20–21.</ref>		Reddy forlot Sør-Afrika i frustrasjon over utsiktene for en farget mann i apartheidstaten. Han forteller selv at han ikke var spesielt politisk aktiv på dette tidspunktet.<ref>Lauf, K.R. 2006, chapter 2 p. 20–21.</ref>

	Sammen med en kamerat dro han ut på en lang og eventyrlig reise gjennom store deler av det afrikanske kontinentet, nesten uten penger og uten noe egentlig bestemt reisemål. Reddys drøm var å studere juss, bli advokat og vende tilbake hjemlandet og bruke sine kunnskaper i kampen mot apartheid. <ref>Bernstein, H. 1994 s. 47</ref>		Sammen med en kamerat dro han ut på en lang og eventyrlig reise gjennom store deler av det afrikanske kontinentet, nesten uten penger og uten noe egentlig bestemt reisemål. Reddys drøm var å studere juss, bli advokat og vende tilbake hjemlandet og bruke sine kunnskaper i kampen mot apartheid. <ref>Bernstein, H. 1994 s. 47</ref> Ferden gikk til fots, de haiket, fikk gratis skyss på godstog osv. gjennom Mosambik, Nyasaland (nå Malawi), Tanganyika (Nå Tanzania), Kenya og Uganda. Vennlige mennesker langs ruten hjalp dem med mat og husly. I Uganda sørget innflytelsesrike medlemmer av det indiske samfunnet der for at Reddy fikk samlet inn penger til flybillett til London, mot å holde foredrag i foreninger, skoler osv. Reisekameraten ble værende i Uganda, mens Freddy Reddy kom fram til London innen året var omme.

	Ferden gikk til fots, de haiket, fikk gratis skyss på godstog osv. gjennom Mosambik, Nyasaland (nå Malawi), Tanganyika (Nå Tanzania), Kenya og Uganda. Vennlige mennesker langs ruten hjalp dem med mat og husly. I Uganda sørget innflytelsesrike medlemmer av det indiske samfunnet der for at Reddy fikk samlet inn penger til flybillett til London, mot å holde foredrag i foreninger, skoler osv. Reisekameraten ble værende i Uganda, mens Freddy Reddy kom fram til London innen året var omme.

	== London ==		== London ==
	I London fikk Reddy først arbeid ved T-banen (London Underground), seinere bl.a. to år på en fabrikk. Samtidig tok han diverse kveldsskoler for å styrke sin utdannelse.		I London fikk Reddy først arbeid ved T-banen (London Underground), seinere bl.a. to år på en fabrikk. Samtidig tok han diverse kveldsskoler for å styrke sin utdannelse.

	Det var i London han ble aktiv i antiapartheid-arbeidet. Han kom i kontakt med fremtredende eksilrepresentanter for African National Congress (ANC), som Mac Maharaj, Kadar Asmal og Vella Pillay.<ref>Bernstein, H. 1994 s. 50. Lauf, K.R. 2006 ch. 1.</ref> Alle de nevnte var av indisk-afrikansk bakgrunn, og de to førstnevnte var også aktive i det sørafrikanske kommunistpartiet, en nær alliert av ANC. Reddy kjente også Labour-politikeren og menneskerettighetsforkjemperen David Ennals, som var sentral i oppbyggingen av den britiske ~~antiapartheidbevegelsen~~.		Det var i London han ble aktiv i antiapartheid-arbeidet. Han kom i kontakt med fremtredende eksilrepresentanter for African National Congress (ANC), som Mac Maharaj, Kadar Asmal og Vella Pillay.<ref>Bernstein, H. 1994 s. 50. Lauf, K.R. 2006 ch. 1.</ref> Alle de nevnte var av indisk-afrikansk bakgrunn, og de to førstnevnte var også aktive i det sørafrikanske kommunistpartiet, en nær alliert av ANC. Reddy kjente også Labour-politikeren og menneskerettighetsforkjemperen David Ennals, som var sentral i oppbyggingen av den britiske antiapartheid-bevegelsen.

	== Utdanning og yrke i Norge ==		== Utdanning og yrke i Norge ==
	Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter ~~som~~ [[Norsk studentsamband]] og [[Det norske Studentersamfund]] hadde opprettet som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet ~~der~~. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på [[Studentbyen på Sogn]]. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, ~~som var hans opprinnelige ønske~~. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten [[Astrid Nøklebye Heiberg\|Astrid Nøklebye (Heiberg)]] som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig fysikk og matematikk.		Mens han var i London fikk Freddy Reddy tips om en stipendordning for sørafrikanske studenter i Norge. Det var [[Norsk studentsamband]] og [[Det norske Studentersamfund]] som hadde opprettet dette som en reaksjon på at apartheidregimet hadde skjerpet raseskillet innen utdanningsystemet i Sær-Afrika. Reddy ble tildelt stipend og kom til Norge i 1961. Han fikk hybel på [[Studentbyen på Sogn]]. Han ble anbefalt å studere medisin framfor juss, og fulgte det rådet. Reddy greide både å lære seg norsk og ta norsk artium på rekordtid. I «Studentminner» uttrykker Reddy stor takknemlighet overfor medstudenten [[Astrid Nøklebye Heiberg\|Astrid Nøklebye (Heiberg)]] som hjalp ham med å komme gjennom artiumspensumet, særlig i fysikk og matematikk.

	Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved [[~~Åsgård psykiatriske sykehus\|~~Åsgård sjukehus]] i Tromsø og ved [[Ullevål sjukehus\|Ullevål]] i Oslo. Han drev også privat praksis.		Innen medisinstudiet spesialiserte Freddy Reddy seg i psykiatri. Etter endt studium arbeidet han som psykiater ved [[Åsgård sjukehus]] i Tromsø og ved [[Ullevål sjukehus\|Ullevål]] i Oslo. Han drev også privat praksis.

	== Ekteskap ==		== Ekteskap ==
Linje 32:		Linje 30:
	Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref>		Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref>

	I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var ~~trolig~~ første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra ~~antiapartheidbevegelsen~~. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.<ref>Kristiansen, H.W. 2008 s. 207–208.</ref>		I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheid-bevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.<ref>Kristiansen, H.W. 2008 s. 207–208.</ref>

			Seinere drev Reddy solidaritetsarbeid blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika\|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967.
			Partipolitisk soknet Reddy til [[NKP]]. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara (?) i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.<ref>?</ref>

	~~Seinere arbeidet Reddy~~ blant annet ~~gjennom [[Fellesrådet~~ for ~~Afrika\|Fellesrådet for det sørlige Afrika]]~~, ~~som han hadde vært med på å stifte~~ i ~~1967~~.		Fra 1979 til 1989 tilbrakte han hvert år deler av året som solidaritetsarbeider ved treningsleire og skoler drevet av ANC i blant annet Angola og Zambia. Dette gav også grunnlag for psykiatriske forskningsarbeider.<ref>F.eks. Reddy, G.V. (Freddy): «Group-Analytic Work with the African National Congress» i tidsskriftet [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0533316493262010 ''Group Analysis''] 1993 og Reddy, F.G., Karterud, S. «Must the revolution eat its children? Working with the African National Congress (ANC) in Exile and following its return» i Etting, M.E., Fidler, J.W. & Cohen, B.D. (Eds.) ''Group Process and Political Dynamics.'' New York: International Universities Press, 1995.</ref>
	~~Partipolitisk soknet~~ Reddy ~~til NKP~~. ~~I 1971~~, ~~da han var ansatt ved Åsgård sjukehus~~, ~~ble han innvalgt som vara~~ (?) i ~~bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste~~.~~<ref>?~~</ref>

	Fra 1979 til 1989 tilbrakte han hvert år deler av året som solidaritetsarbeider ved treningsleire og skoler drevet av ANC i blant annet Angola og Zambia. Dette gav også grunnlag for psykiatriske forskningsarbeider.<ref>F.eks. Reddy, G.V. (Freddy): «Group-Analytic Work with the African National Congress» i tidsskriftet [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0533316493262010 ''Group Analysis''] 1993 og Reddy, F.G., Karterud, S. «Must the revolution eat its children? Working with the African National Congress (ANC) in Exile and following its return» i Etting, M.E., Fidler, J.W. & Cohen, B.D. (Eds.) ''Group Process and Political Dynamics. New York: International Universities Press, 1995</ref>'' og
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
Linje 47:		Linje 46:
	*Kristiansen, Hans W.: ''Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920-1970.'' Unipub. Oslo 2008.[https://skeivtarkiv.no/sites/default/files/masker_og_motstand_hanswkristiansen.pdf Digital utg. (pdf)]		*Kristiansen, Hans W.: ''Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920-1970.'' Unipub. Oslo 2008.[https://skeivtarkiv.no/sites/default/files/masker_og_motstand_hanswkristiansen.pdf Digital utg. (pdf)]
	*Kroglund, Nina Drolsum: ''For et fritt Afrika''. Utg. Fellesrådet for Afrika. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090303010}}.		*Kroglund, Nina Drolsum: ''For et fritt Afrika''. Utg. Fellesrådet for Afrika. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010090303010}}.
	*Kroglund, Nina Drolsum: ''SAIH: utdanning for frigjøring''		*Kroglund, Nina Drolsum: ''SAIH: utdanning for frigjøring''. Utg. Solidaritet forlag. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008112000110}}.
	*Lauf, Kyle Radford: Mastergradoppgave ved University of Witwatersrand 2006, synopsis til planlagt filmatisering av Freddy Reddys reise fra Sør-Afrika til Norge. [http://wiredspace.wits.ac.za/handle/10539/1763 WIReDSpace, lest 18.10.2020.]		*Lauf, Kyle Radford: Mastergradoppgave ved University of Witwatersrand 2006, synopsis til planlagt filmatisering av Freddy Reddys reise fra Sør-Afrika til Norge. [http://wiredspace.wits.ac.za/handle/10539/1763 WIReDSpace, lest 18.10.2020.]
	* Reppesgaard, Harald: [http://www.friheten.no/iriks/2007/januar/02/freddy.html «Freddy Reddy - psykiater og revolusjonær»], ''Friheten'' 2007, lest 04.04.2011		* Reppesgaard, Harald: [http://www.friheten.no/iriks/2007/januar/02/freddy.html «Freddy Reddy - psykiater og revolusjonær»], ''Friheten'' 2007, lest 04.04.2011

Hans P. Hosar: Korr/just

2020-10-21T04:42:03Z

Korr/just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2020 kl. 04:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
	'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, ~~antirasist~~ og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. ~~Freddy Reddy var blant annet formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965), og~~ organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, ~~seinere~~ også de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]]. På 1980-tallet arbeidet ~~han~~ mye ~~som frivillig~~ som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i ~~Zambia og Angola~~.		'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]]. Han var formann i [[Det Norske Studentersamfund]](1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika.

	Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude>		Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude>

Hans P. Hosar: Tilleggsoppl. Justering

2020-10-21T04:25:13Z

Tilleggsoppl. Justering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2020 kl. 04:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
	'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Freddy Reddy var blant annet formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965), og organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]].		'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Freddy Reddy var blant annet formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965), og organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]]. På 1980-tallet arbeidet han mye som frivillig som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i Zambia og Angola.

	Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude>		Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude>
Linje 32:		Linje 32:
	Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref>		Fra første stund i Norge var Freddy Reddy politisk aktiv, først og fremst i antiapartheidarbeidet, men også for fredssaken og mot USAs krigføring i Vietnam. Med Sharpeville-massakren i 1960 og tildelingen av Nobels fredspris til ANCs leder Albert Luthuli, var Sør-Afrika i fokus i opinionen. Freddy Reddy gikk fremst i 1. maitoget i Oslo det første året han var her.<ref>Eriksen, T. L. 199 s. 43. Årstallet 1960 som nevnes må være feil, siden Reddy ikke kom til landet før året etter.</ref>

	I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var trolig første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheidbevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.<ref>Kristiansen, ~~xxx 19xx~~ s. 207–208.</ref>		I 1964 ble Reddy fremmet som kandidat til formannsvervet i Det norske Studentersamfund, i spissen for et radikalt, sosialistisk styre. Det lyktes ikke første gangen, men vårsemesteret 1965 fikk Reddy flertall. Det første møtet i hans formannstid, 15. januar 1965, hadde som tema seksuelle minoriteter. Det var trolig første gang i Norge at en homofil mann holdt offentlig foredrag om hvordan det var å være skeiv i Norge. Foredragsholderen var [[Arne Heli]], riktignok under psevdonymet Ivar Selholm. Reddy kjente Heli fra antiapartheidbevegelsen. Heli var tilknyttet [[Krisefondet for Sør-Afrika]], som blant annet ytte bistand til sørafrikanske flyktninger i Norge.<ref>Kristiansen, H.W. 2008 s. 207–208.</ref>

	Seinere arbeidet Reddy blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika\|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967.		Seinere arbeidet Reddy blant annet gjennom [[Fellesrådet for Afrika\|Fellesrådet for det sørlige Afrika]], som han hadde vært med på å stifte i 1967.
	Partipolitisk soknet Reddy til NKP. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara (?) i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.<ref>?</ref>		Partipolitisk soknet Reddy til NKP. I 1971, da han var ansatt ved Åsgård sjukehus, ble han innvalgt som vara (?) i bystyret i Tromsø på en venstresosialistisk samlingsliste.<ref>?</ref>

			Fra 1979 til 1989 tilbrakte han hvert år deler av året som solidaritetsarbeider ved treningsleire og skoler drevet av ANC i blant annet Angola og Zambia. Dette gav også grunnlag for psykiatriske forskningsarbeider.<ref>F.eks. Reddy, G.V. (Freddy): «Group-Analytic Work with the African National Congress» i tidsskriftet [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0533316493262010 ''Group Analysis''] 1993 og Reddy, F.G., Karterud, S. «Must the revolution eat its children? Working with the African National Congress (ANC) in Exile and following its return» i Etting, M.E., Fidler, J.W. & Cohen, B.D. (Eds.) ''Group Process and Political Dynamics. New York: International Universities Press, 1995</ref>'' og
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

Hans P. Hosar på 21. okt. 2020 kl. 03:55

2020-10-21T03:55:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2020 kl. 03:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fredsaktivister anno 1965.jpg\|Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den [[USAs ambassade\|amerikanske ambassade]] 12. mars [[1965]]. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre.\|Ukjent / [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}}
	'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, ~~der han slo seg ned for godt, det~~ meste av tiden i Oslo. ~~Han~~ var blant annet formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965), og ~~sto bak~~ demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]].		'''[[Freddy Reddy]]''', født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo, var psykiater, kommunist, antirasist og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Freddy Reddy var blant annet formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1965), og organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, seinere også de første markeringene i Norge med motstand mot [[Vietnamkrigen]].

	Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude>		Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken ''Studentminner'' som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.</onlyinclude>