Frede Castberg - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2023-03-16T15:25:59Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 15:25
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]
			{{bm}}

PaulVIF på 14. mai 2017 kl. 13:01

2017-05-14T13:01:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2017 kl. 13:01
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Frede Castberg var sønn av sorenskriver og statsråd [[Johan Castberg]] (1862–1926) og Karen Kathrine Anker (1867–1932). Han ble gift i 1921 med Synnøve Reimers (1900–1990), ekteskapet oppløst i 1925, deretter i 1927 med Ella Anker (1903–1974). Han var dattersønn av folkehøyskolemann [[Herman Anker]] (1839–1896), svoger av bibliotekar, musikkforsker og litteraturforsker [[Øyvind Anker]] (1904–1989) og tekstilkunstner [[Synnøve Anker Aurdal]] (1908–2000), og fetter av teatersjef [[Frits von der Lippe]] (1901–1988) og keramiker [[Jens von der Lippe]] (1911–1990).		Frede Castberg var sønn av sorenskriver og statsråd [[Johan Castberg]] (1862–1926) og Karen Kathrine Anker (1867–1932). Han ble gift i 1921 med Synnøve Reimers (1900–1990), ekteskapet oppløst i 1925, deretter i 1927 med Ella Anker (1903–1974). Han var dattersønn av folkehøyskolemann [[Herman Anker (1839–1896)\|Herman Anker]] (1839–1896), svoger av bibliotekar, musikkforsker og litteraturforsker [[Øyvind Anker]] (1904–1989) og tekstilkunstner [[Synnøve Anker Aurdal]] (1908–2000), og fetter av teatersjef [[Frits von der Lippe]] (1901–1988) og keramiker [[Jens von der Lippe]] (1911–1990).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg: hbr

2016-05-03T11:33:19Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2016 kl. 11:33
Linje 37:		Linje 37:
	*[https://nbl.snl.no/Frede_Castberg [[Johannes Andenæs\|Johs. Andenæs]] om Frede Castberg i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Frede_Castberg [[Johannes Andenæs\|Johs. Andenæs]] om Frede Castberg i Norsk biografisk leksikon]
	*{{folketelling\|pf01037045157487\|Frede Castberg\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037045157487\|Frede Castberg\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037045157487\|Frede Castberg}}.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2016-04-25T06:46:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2016 kl. 06:46
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Frede Castberg gikk på [[Gjøvik folkeskole]], [[Ragna Nielsens latin- og realskole\|Ragna Nielsens skole]] i Kristiania, og [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]], hvor han tok examen artium i 1911. Han tok juridisk embetseksamen i 1914, og den juridiske doktorgraden i 1921 over emnet ''Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft''.		Frede Castberg gikk på [[Gjøvik skole\|Gjøvik folkeskole]], [[Ragna Nielsens latin- og realskole\|Ragna Nielsens skole]] i Kristiania, og [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]], hvor han tok examen artium i 1911. Han tok juridisk embetseksamen i 1914, og den juridiske doktorgraden i 1921 over emnet ''Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft''.

	Etter å ha vært sorenskriverfullmektig i [[Vadsø]] og advokatfullmektig, samt hatt studieopphold i Frankrike og Storbritannia, ble han i 1919 universitetsstipendiat. I 1921 ble han tilknyttet Utenriksdepartementet, først som sekretær og fra 1922 som konsulent i folkerett. Fra 1921 var han også konsulent for [[Nobelinstituttet]].		Etter å ha vært sorenskriverfullmektig i [[Vadsø]] og advokatfullmektig, samt hatt studieopphold i Frankrike og Storbritannia, ble han i 1919 universitetsstipendiat. I 1921 ble han tilknyttet Utenriksdepartementet, først som sekretær og fra 1922 som konsulent i folkerett. Fra 1921 var han også konsulent for [[Nobelinstituttet]].

Stigrp på 25. apr. 2016 kl. 06:08

2016-04-25T06:08:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2016 kl. 06:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Foto Frede Castberg.jpg\|Frede Castberg.\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1911'' (1936).}}		{{thumb\|Foto Frede Castberg.jpg\|Frede Castberg.\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1911'' (1936).}}
	'''[[Frede Castberg]]''' (født 4. juli 1893 i [[Vardal]] i nåværende [[Gjøvik kommune]], død 4. november 1977 i [[Oslo]]) var jurist, blant sin generasjons fremste, særlig innen statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo]] i 35 år, og ~~i to perioder~~ universitetets rektor (1952–1957).		'''[[Frede Castberg]]''' (født 4. juli 1893 i [[Vardal]] i nåværende [[Gjøvik kommune]], død 4. november 1977 i [[Oslo]]) var jurist, blant sin generasjons fremste, særlig innen statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo]] i 35 år, og universitetets rektor 1952–1957.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-04-22T23:35:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 23:35
Linje 14:		Linje 14:
	Som Castbergs hovedverk regnes gjerne ''Norges statsforfatning'' i to bind, som kom i første utgave i 1935. Verket var i en årrekke pensum i det juridiske studiet. Det inneholdt et eget kapittel om konstitusjonell nødrett, som skulle få aktualitet under den tyske okkupasjonen og London-regjeringens virke under krigen. Under krigen var Castberg en kortere tid arrestert av tyskerne. I februar 1944 kom han seg over til Sverige, og tilbrakte resten av krigstiden dels i Stockholm, dels i London sammen med den norske regjeringen.		Som Castbergs hovedverk regnes gjerne ''Norges statsforfatning'' i to bind, som kom i første utgave i 1935. Verket var i en årrekke pensum i det juridiske studiet. Det inneholdt et eget kapittel om konstitusjonell nødrett, som skulle få aktualitet under den tyske okkupasjonen og London-regjeringens virke under krigen. Under krigen var Castberg en kortere tid arrestert av tyskerne. I februar 1944 kom han seg over til Sverige, og tilbrakte resten av krigstiden dels i Stockholm, dels i London sammen med den norske regjeringen.

	Innen forfatningsretten gjorde Castberg seg bemerket med ''Innledning til forvaltningsretten'', som kom 1938. Innen folkeretten skrev Castberg en lærebok for juridiske studenter, samt en rekke større og mindre avhandlinger, mange av dem på engelsk. Hans utredninger for Utenriksdepartementet ble utgitt i to bind. Han var i 10 år også Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon, og han skrev boken ''Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene''.		Innen forfatningsretten gjorde Castberg seg bemerket med ''Innledning til forvaltningsretten'', som kom 1938. Innen folkeretten skrev Castberg en lærebok for juridiske studenter, samt en rekke større og mindre avhandlinger, mange av dem på engelsk. Hans utredninger for Utenriksdepartementet ble utgitt i to bind. Han var i 10 år også Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon, og han skrev boken ''Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene'' (1971).

	Castberg ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1954.		Castberg ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1954.

Stigrp på 22. apr. 2016 kl. 23:15

2016-04-22T23:15:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 23:15
Linje 40:		Linje 40:

	{{DEFAULTSORT:Castberg,Frede}}		{{DEFAULTSORT:Castberg,Frede}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
Linje 47:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1893]]		[[Kategori:Fødsler i 1893]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1977]]		[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]

Stigrp på 22. apr. 2016 kl. 23:10

2016-04-22T23:10:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 23:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Foto Frede Castberg.jpg\|Frede Castberg.\|Ukjent, hentet fra Studentene fra 1911 (1936).}}		{{thumb\|Foto Frede Castberg.jpg\|Frede Castberg.\|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1911'' (1936).}}
	'''[[Frede Castberg]]''' (født 4. juli 1893 i [[Vardal]] i nåværende [[Gjøvik kommune]], død 4. november 1977 i [[Oslo]]) var jurist, blant sin generasjons fremste, særlig innen statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo]] i 35 år, og i to perioder universitetets rektor (1952–1957).		'''[[Frede Castberg]]''' (født 4. juli 1893 i [[Vardal]] i nåværende [[Gjøvik kommune]], død 4. november 1977 i [[Oslo]]) var jurist, blant sin generasjons fremste, særlig innen statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo]] i 35 år, og i to perioder universitetets rektor (1952–1957).

Stigrp: /* Kilder */

2016-04-22T23:06:24Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 23:06
Linje 36:		Linje 36:
	*Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936. Bergen, 1936. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011060906031}}		*Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936. Bergen, 1936. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011060906031}}
	*[https://nbl.snl.no/Frede_Castberg [[Johannes Andenæs\|Johs. Andenæs]] om Frede Castberg i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Frede_Castberg [[Johannes Andenæs\|Johs. Andenæs]] om Frede Castberg i Norsk biografisk leksikon]


	*{{folketelling\|pf01037045157487\|Frede Castberg\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037045157487\|Frede Castberg\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-04-22T23:05:15Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 23:05
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Frede Castberg gikk på [[Gjøvik folkeskole]], [[Ragna Nielsens latin- og realskole\|Ragna Nielsens skole]] i Kristiania, og [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]], hvor han tok examen artium i 1911. Han tok juridisk embetseksamen i 1914, og den juridiske doktorgraden i 1921 over emnet Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.		Frede Castberg gikk på [[Gjøvik folkeskole]], [[Ragna Nielsens latin- og realskole\|Ragna Nielsens skole]] i Kristiania, og [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]], hvor han tok examen artium i 1911. Han tok juridisk embetseksamen i 1914, og den juridiske doktorgraden i 1921 over emnet ''Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft''.

	Etter å ha vært sorenskriverfullmektig i [[Vadsø]] og advokatfullmektig, samt hatt studieopphold i Frankrike og Storbritannia, ble han i 1919 universitetsstipendiat. I 1921 ble han tilknyttet Utenriksdepartementet, først som sekretær og fra 1922 som konsulent i folkerett. Fra 1921 var han også konsulent for [[Nobelinstituttet]].		Etter å ha vært sorenskriverfullmektig i [[Vadsø]] og advokatfullmektig, samt hatt studieopphold i Frankrike og Storbritannia, ble han i 1919 universitetsstipendiat. I 1921 ble han tilknyttet Utenriksdepartementet, først som sekretær og fra 1922 som konsulent i folkerett. Fra 1921 var han også konsulent for [[Nobelinstituttet]].
Linje 12:		Linje 12:
	Castberg ble professor i rettsvitenskap i 1928. Han var også dekanus ved det juridiske fakultet, og var i to perioder universitetets rektor (1952–1957). Castberg hadde statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett som sine fremste fagområder, og i de fleste av sine 35 år som professor, var han landets eneste universitetslærer i disse fagene. Castberg tok også initiativet til å få organisert det statsvitenskapelige studium ved Universitetet i Oslo. Han fortsatte dessuten som folkerettskonsulent for Utenriksdepartementet gjennom hele sin karriere.		Castberg ble professor i rettsvitenskap i 1928. Han var også dekanus ved det juridiske fakultet, og var i to perioder universitetets rektor (1952–1957). Castberg hadde statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett som sine fremste fagområder, og i de fleste av sine 35 år som professor, var han landets eneste universitetslærer i disse fagene. Castberg tok også initiativet til å få organisert det statsvitenskapelige studium ved Universitetet i Oslo. Han fortsatte dessuten som folkerettskonsulent for Utenriksdepartementet gjennom hele sin karriere.

	Som Castbergs hovedverk regnes gjerne Norges statsforfatning i to bind, som kom i første utgave i 1935. Verket var i en årrekke pensum i det juridiske studiet. Det inneholdt et eget kapittel om konstitusjonell nødrett, som skulle få aktualitet under den tyske okkupasjonen og London-regjeringens virke under krigen. Under krigen var Castberg en kortere tid arrestert av tyskerne. I februar 1944 kom han seg over til Sverige, og tilbrakte resten av krigstiden dels i Stockholm, dels i London sammen med den norske regjeringen.		Som Castbergs hovedverk regnes gjerne ''Norges statsforfatning'' i to bind, som kom i første utgave i 1935. Verket var i en årrekke pensum i det juridiske studiet. Det inneholdt et eget kapittel om konstitusjonell nødrett, som skulle få aktualitet under den tyske okkupasjonen og London-regjeringens virke under krigen. Under krigen var Castberg en kortere tid arrestert av tyskerne. I februar 1944 kom han seg over til Sverige, og tilbrakte resten av krigstiden dels i Stockholm, dels i London sammen med den norske regjeringen.

	Innen forfatningsretten gjorde Castberg seg bemerket med Innledning til forvaltningsretten, som kom 1938. Innen folkeretten skrev Castberg en lærebok for juridiske studenter, samt en rekke større og mindre avhandlinger, mange av dem på engelsk. Hans utredninger for Utenriksdepartementet ble utgitt i to bind. Han var i 10 år også Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon, og han skrev boken Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene.		Innen forfatningsretten gjorde Castberg seg bemerket med ''Innledning til forvaltningsretten'', som kom 1938. Innen folkeretten skrev Castberg en lærebok for juridiske studenter, samt en rekke større og mindre avhandlinger, mange av dem på engelsk. Hans utredninger for Utenriksdepartementet ble utgitt i to bind. Han var i 10 år også Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon, og han skrev boken ''Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene''.

	Castberg ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1954.		Castberg ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] i 1954.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 23:06
Linje 36:		Linje 36:
	*Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936. Bergen, 1936. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011060906031}}		*Studentene fra 1911 : biografiske oplysninger samlet til 25-års jubileet 1936. Bergen, 1936. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011060906031}}
	*[https://nbl.snl.no/Frede_Castberg [[Johannes Andenæs\|Johs. Andenæs]] om Frede Castberg i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Frede_Castberg [[Johannes Andenæs\|Johs. Andenæs]] om Frede Castberg i Norsk biografisk leksikon]


	*{{folketelling\|pf01037045157487\|Frede Castberg\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037045157487\|Frede Castberg\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.