https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Frederik_Adeler_d.y. 2026-04-24T13:17:14Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1307412&oldid=prev 2019-08-19T12:29:43Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 12:29</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim: <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(gjengitt fra aviser oppgitt under kilder)</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sto i &#039;&#039;Adresseavisen&#039;&#039; i 1896</ins>:</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sitat|</ins>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1307371&oldid=prev 2019-08-19T10:04:46Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 10:04</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim: (gjengitt fra aviser oppgitt <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">underkilder</del>)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim: (gjengitt fra aviser oppgitt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">under kilder</ins>)</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1307370&oldid=prev 2019-08-19T10:04:26Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 10:04</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler mottok tittelen [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim: <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(gjengitt fra aviser oppgitt underkilder)</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;DETTE AVSNITTET TRENGER REFERANSE:&#039;&#039;&#039;</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1303403&oldid=prev 2019-07-26T06:58:50Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. jul. 2019 kl. 06:58</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''DETTE AVSNITTET TRENGER REFERANSE:'''</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av [[Cort Adeler]] på farssiden, og han var tippoldebarn av [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar [[Adam Gottlob Moltke]] (1710–1792) var reell konge under [[Fredrik V]]. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København.</div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1303397&oldid=prev 2019-07-25T21:23:47Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 21:23</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Frederik Adeler d.y.|Frederik Adeler]] til Adelersborg&#039;&#039;&#039;, baron og kammerherre (født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Frederik Adeler d.y.|Frederik Adeler]] til Adelersborg&#039;&#039;&#039;, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>baron<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>kammerherre<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med [[Bertha Moltke]] (1767–1846), datter av greve [[Adam Gottlob Moltke]] (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med [[Bertha Moltke]] (1767–1846), datter av greve [[Adam Gottlob Moltke]] (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av Cort Adeler på farssiden, og han var tippoldebarn av Cicignon som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar Adam Gottlob Moltke var reell konge under Fredrik V. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. Weibye. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Cort Adeler<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>på farssiden, og han var tippoldebarn av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Johan Caspar de </ins>Cicignon<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|Cicignon]] </ins>som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Adam Gottlob Moltke<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] (1710–1792) </ins>var reell konge under <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Fredrik V<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1303394&oldid=prev 2019-07-25T15:10:16Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 15:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med [[Bertha Moltke]] (1767–1846), datter av greve [[Adam Gottlob Moltke]] (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med [[Bertha Moltke]] (1767–1846), datter av greve [[Adam Gottlob Moltke]] (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fikk tittel av </del>[[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mottok tittelen </ins>[[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1303393&oldid=prev 2019-07-25T15:08:46Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 15:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En historie knyttet til hans periode i Norge og spesielt som stiftamtmann i Trondheim:</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Weiby</del>. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av Cort Adeler på farssiden, og han var tippoldebarn av Cicignon som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar Adam Gottlob Moltke var reell konge under Fredrik V. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans minne evig hedres må, så lenge Norges fjell står. Aldri skal det utslettes fra trøndernes barm.  Dette var bare noen av de mange ord i avskjedsminnet som ble gitt da han forlot byen 23 juni 1804. Av stiftamtmenn i Trondhjems Stift var det noen som gjorde seg bemerket og ble svært populære her i byen. Her kan nevnes Diderik Otto von Grambow og Gebhard Moltke. Men, det var en annen som var her under 2 år, som klarte og bli mer populær enn alle andre. Hans tittel og fulle navn var baron og kammerherre Frederik Adeler til Adelersborg. Han ble stiftamtmann fra oktober 1802. Året etter i 1803 ble stiftet rammet av et  betydelig uår med misvekst som førte til stor nød, fordrivelse fra gårdene og også dødsfall. I denne situasjonen ytet baronen hjelp fra egen lomme. Fra sitt eget  baroni Adelersborg i Danmark fikk han hentet opp et ikke ubetydelig kvanta kornvarer som ble fordelt i flere sogn i stiftet og også i byene Trondheim og Verdal. For de som kunne betale solgte han dette til en svært billig penge, og for de fattige ble det gitt bort. Når han forlot  byen 23 juni 1804 var det under de største æresbevisninger fra befolkningens side. Sanger og dikt og lovord ble fremmet i enstemmig hyllest i avisen. En Trybmacher laget en sang og Stephanson laget et dikt i avisa han selv ga ut. Fra Namdalen kom det en takketale. Det var ikke måte på hvilke godord han fikk og hvor uendelig stort savnet etter han ville bli. Ved avreisen ble baronen med familie fulgt av en stor folkemengde til bygrensen ved Steinberget hvor en æreport og en 1600 alen lang allé med grantrær var oppsatt. Borgerkompaniet stod her oppstilt under føring av borgerkaptein Chr. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Weibye</ins>. Kanonskudd ble avfyrt. En del av borgerne fortsatte og gå med følget til de kom til Oust på Leinstrand hvor de stoppet og inntok middag. Av andre velgjørende ting som Adeler gjorde kan nevnes at han ytet et stort bidrag til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen. Han påstartet et arbeid med og utvinne salt av tang. Før han kom til Trondheim hadde han han fått bygd en ny kirke i Solum og to nye skoler for almuen hvorav den ene var på Gimsøy kloster og den andre på Bratsbergkleiva. Dette dekket han i betydelig grad med egne midler. Han reiste så til Danmark og ble her også stiftsamtmann og overpresident i København for og nevne noe. Han hadde til sammen en betydelig karriere og var av betydningsfulle adelsslekter på begge sider. Han var etterkommer av Cort Adeler på farssiden, og han var tippoldebarn av Cicignon som lagde byplanen i Trondheim. Hans svigerfar Adam Gottlob Moltke var reell konge under Fredrik V. Baron Frederik Adeler døde i 1816 i København</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1303340&oldid=prev 2019-07-25T11:10:06Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 11:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Frederik Adeler d.y.|Frederik Adeler]] til Adelersborg&#039;&#039;&#039;, baron og kammerherre (født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Frederik Adeler d.y.|Frederik Adeler]] til Adelersborg&#039;&#039;&#039;, baron og kammerherre (født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med [[Bertha Moltke]] (1767–1846), datter av greve Adam Gottlob Moltke (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med [[Bertha Moltke]] (1767–1846), datter av greve <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Adam Gottlob Moltke<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler fikk tittel av [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler fikk tittel av [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1303339&oldid=prev 2019-07-25T11:09:30Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 11:09</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Frederik Adeler d.y.|Frederik Adeler]] til Adelersborg&#039;&#039;&#039;, baron og kammerherre (født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Frederik Adeler d.y.|Frederik Adeler]] til Adelersborg&#039;&#039;&#039;, baron og kammerherre (født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Berta </del>Moltke (1767–1846), datter av greve Adam Gottlob Moltke (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Bertha </ins>Moltke<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(1767–1846), datter av greve Adam Gottlob Moltke (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler fikk tittel av [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han ble hoffjunker i 1778, og kommittert til Generaltollkammeret i 1790. Han var [[kammerherre]] fra november 1792. Han var stiftamtmann i Trondheim fra juni 1802 til 1804. I denne perioden var han i 1803 en bidragsyter til stiftelsen av Det offentlige Teater (Comediehuset) i byen til hvem han ga 100 Rdl. Han ble forflyttet i 1804 og ble amtmann i Holbæk, og så stiftamtmann på Fyn og Odense fra 1808. I 1809 ble han overpresident i København. Adeler fikk tittel av [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]] i 1804.   </div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Adeler_d.y.&diff=1303338&oldid=prev 2019-07-25T11:08:11Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jul. 2019 kl. 11:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Baron og kammerherre </del>[[Frederik Adeler d.y.|Frederik Adeler]] til Adelersborg&#039;&#039;&#039; (født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Frederik Adeler d.y.|Frederik Adeler]] til Adelersborg&#039;&#039;&#039;<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, baron og kammerherre </ins>(født [[25. juli]] [[1764]] på Adelersborg, død [[23. april]] [[1816]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Trondheim stiftamt]] fra 1802 til 1804. Han hadde også en rekke embeter i Danmark.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med Berta Moltke (1767–1846), datter av greve Adam Gottlob Moltke (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Han var sønn av senere kammerherre Conrad Vilhelm Adeler (1739–1785) og Ulrika Helene Cicignon (d. 1781). Den 1. juli 1786 ble han gift med Berta Moltke (1767–1846), datter av greve Adam Gottlob Moltke (1709–1792) og Sophie Hedevig Raben (1733–1802).</div></td></tr> </table>

Janes