Frederik Christian Schübeler - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: lenkeretting

2023-05-24T12:13:07Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 12:13
Linje 5:		Linje 5:
	Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]]. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den [[Botanisk hage (Oslo)\|botaniske hagen]] på Tøyen i 1866.		Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]]. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den [[Botanisk hage (Oslo)\|botaniske hagen]] på Tøyen i 1866.

	Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor [[Mathias Numsen Blytt\|M. N. Blytt]], hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. [[Johannes Musæus Norman\|Johannes M. Norman]], som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.		Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|M. N. Blytt]], hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. [[Johannes Musæus Norman\|Johannes M. Norman]], som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.

	Schübeler startet i 1863 [[Christiania Haveforening]], som han også ledet til 1874, forløperen til [[Norsk Gartnerforbund]]. I 1884 tok han initiativet til ''Selskabet Havedyrkningens Venner'', senere [[Det norske hageselskap]]. Schübeler sto bak en rekke bøker, publikasjoner og artikler, både vitenskapelige og for et bredere publikum, blant disse var ''Havebog for Almuen'' og ''Kjøkkenhaven''.		Schübeler startet i 1863 [[Christiania Haveforening]], som han også ledet til 1874, forløperen til [[Norsk Gartnerforbund]]. I 1884 tok han initiativet til ''Selskabet Havedyrkningens Venner'', senere [[Det norske hageselskap]]. Schübeler sto bak en rekke bøker, publikasjoner og artikler, både vitenskapelige og for et bredere publikum, blant disse var ''Havebog for Almuen'' og ''Kjøkkenhaven''.

PaulVIF på 20. mai 2023 kl. 17:18

2023-05-20T17:18:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Frederik Schübeler.jpg~~\|miniatyr~~\|Frederik Christian Schübeler. ~~Fra~~ Skilling-Magazin mars 1867.]]		{{thumb\|Frederik Schübeler.jpg\|Frederik Christian Schübeler.\|fra ''[[Skilling-Magazin]]'' mars 1867.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Frederik Christian Schübeler gravminne.jpg\|Frederik Christian Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) \|Gamlebyen gravlund]] i Oslo. Gravminnet med portrettrelieff ble reist av Hageselskapet i 1901.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Frederik Christian Schübeler gravminne.jpg\|Frederik Christian Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) \|Gamlebyen gravlund]] i Oslo. Gravminnet med portrettrelieff ble reist av Hageselskapet i 1901.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Frederik Christian Schübeler]]''' (1815~~-92~~) var botaniker og hagebrukpioneer. Han var født i [[Fredrikstad]] som sønn av baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846).		'''[[Frederik Christian Schübeler]]''' (født [[25. september]] [[1815]] i [[Fredrikstad]], død [[20. juni]] [[1892]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var botaniker og hagebrukpioneer. Han var født i [[Fredrikstad]] som sønn av baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846).

	Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]]. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den [[Botanisk hage (Oslo)\|botaniske hagen]] på Tøyen i 1866.		Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]]. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den [[Botanisk hage (Oslo)\|botaniske hagen]] på Tøyen i 1866.

	Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor [[Mathias Numsen Blytt\|M. N. Blytt]], hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. [[Johannes Musæus Norman\|Johannes M. Norman]], som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.		Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor [[Mathias Numsen Blytt\|M. N. Blytt]], hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. [[Johannes Musæus Norman\|Johannes M. Norman]], som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Gartnere]]		[[Kategori:Gartnere]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: lenker

2022-08-02T11:42:29Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 11:42
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Frederik Christian Schübeler]]''' (1815-92) var botaniker og hagebrukpioneer. Han var født i [[Fredrikstad]] som sønn av baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846).		'''[[Frederik Christian Schübeler]]''' (1815-92) var botaniker og hagebrukpioneer. Han var født i [[Fredrikstad]] som sønn av baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846).

	Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved Botanisk museum. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den botaniske hagen på Tøyen i 1866.		Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]]. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den [[Botanisk hage (Oslo)\|botaniske hagen]] på Tøyen i 1866.

	Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor M. N. Blytt, hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. [[Johannes Musæus Norman\|Johannes M. Norman]], som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.		Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor [[Mathias Numsen Blytt\|M. N. Blytt]], hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. [[Johannes Musæus Norman\|Johannes M. Norman]], som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.

	Schübeler startet i 1863 Christiania Haveforening, som han også ledet til 1874, forløperen til [[Norsk Gartnerforbund]]. I 1884 tok han initiativet til ''Selskabet Havedyrkningens Venner'', senere [[Det norske hageselskap]]. Schübeler sto bak en rekke bøker, publikasjoner og artikler, både vitenskapelige og for et bredere publikum, blant disse var ''Havebog for Almuen'' og ''Kjøkkenhaven''.		Schübeler startet i 1863 [[Christiania Haveforening]], som han også ledet til 1874, forløperen til [[Norsk Gartnerforbund]]. I 1884 tok han initiativet til ''Selskabet Havedyrkningens Venner'', senere [[Det norske hageselskap]]. Schübeler sto bak en rekke bøker, publikasjoner og artikler, både vitenskapelige og for et bredere publikum, blant disse var ''Havebog for Almuen'' og ''Kjøkkenhaven''.

	Boka ''Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie'', Bind 2 som han ga ut i 1888 har gjort ham til en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av hagebruket i [[Nord-Norge]]. Blant annet forteller han der om frøsetting av anis og koriander på [[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]] i det som i dag er en holme/øy i [[Harstad]], og der disse plantene klarte å sette modnet frø - som det nordligste sted.		Boka ''Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie'', Bind 2 som han ga ut i 1888 har gjort ham til en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av hagebruket i [[Nord-Norge]]. Blant annet forteller han der om frøsetting av anis og koriander på [[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]] i det som i dag er en holme/øy i [[Harstad]], og der disse plantene klarte å sette modnet frø - som det nordligste sted.

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-26T14:29:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 14:29
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Gartnere]]		[[Kategori:Gartnere]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 27. apr. 2020 kl. 11:31

2020-04-27T11:31:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 11:31
Linje 9:		Linje 9:
	Schübeler startet i 1863 Christiania Haveforening, som han også ledet til 1874, forløperen til [[Norsk Gartnerforbund]]. I 1884 tok han initiativet til ''Selskabet Havedyrkningens Venner'', senere [[Det norske hageselskap]]. Schübeler sto bak en rekke bøker, publikasjoner og artikler, både vitenskapelige og for et bredere publikum, blant disse var ''Havebog for Almuen'' og ''Kjøkkenhaven''.		Schübeler startet i 1863 Christiania Haveforening, som han også ledet til 1874, forløperen til [[Norsk Gartnerforbund]]. I 1884 tok han initiativet til ''Selskabet Havedyrkningens Venner'', senere [[Det norske hageselskap]]. Schübeler sto bak en rekke bøker, publikasjoner og artikler, både vitenskapelige og for et bredere publikum, blant disse var ''Havebog for Almuen'' og ''Kjøkkenhaven''.

	Boka ''Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie'', Bind 2 som han ga ut i 1888 har gjort ham til en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av hagebruket i [[Nord-Norge]]. Blant annet forteller han der om frøsetting av anis og koriander på [[~~Grasholmen~~ (Harstad)\|~~Grasholmen~~]] i det som i dag er en holme/øy i [[Harstad]], og der disse plantene klarte å sette modnet frø - som det nordligste sted.		Boka ''Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie'', Bind 2 som han ga ut i 1888 har gjort ham til en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av hagebruket i [[Nord-Norge]]. Blant annet forteller han der om frøsetting av anis og koriander på [[Grasholman (Harstad)\|Grasholman]] i det som i dag er en holme/øy i [[Harstad]], og der disse plantene klarte å sette modnet frø - som det nordligste sted.

	Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) \|Gamlebyen gravlund]] i Oslo. På graven reiste ''Selskabet Havedyrkningens Venner'' i 1901 et gravminne med portrettrelieff, utført av kunstneren [[Wilhelm Peters]]. [[Aftenposten]] refererte i sin utgave 25. september 1901 fra botanikk-professor [[Nordal Wille]]s tale ved avdukingen (utdrag):		Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) \|Gamlebyen gravlund]] i Oslo. På graven reiste ''Selskabet Havedyrkningens Venner'' i 1901 et gravminne med portrettrelieff, utført av kunstneren [[Wilhelm Peters]]. [[Aftenposten]] refererte i sin utgave 25. september 1901 fra botanikk-professor [[Nordal Wille]]s tale ved avdukingen (utdrag):

Gunnar E. Kristiansen: Litt presisering fra Nord

2020-04-27T11:30:29Z

Litt presisering fra Nord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 11:30
Linje 5:		Linje 5:
	Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved Botanisk museum. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den botaniske hagen på Tøyen i 1866.		Schübeler tok embetseksamen i medisin i 1840, og virket først som kandidat og reservelege ved [[Rikshospitalet]] 1841–44, deretter som privatpraktiserende lege i [[Odalen]] og [[Lillesand]] 1845–47. I 1848 la han medisinen bak seg, og med statsstipend og stipend fra [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]] reiste han rundt i Europa og studerte botanikk og praktisk hagebruk 1848–51. Han ble etter hjemkomsten universitetsstipendiat i botanikk, og fra 1852 konservator ved Botanisk museum. Schübeler ble lektor i botanikk i 1864, og professor og bestyrer av den botaniske hagen på Tøyen i 1866.

	~~Schübeler startet i 1863 Christiania Haveforening~~, ~~som han også ledet til 1874~~, ~~forløperen til Norsk gartnerforbund~~. ~~I 1884 tok han initiativet til ''Selskabet Havedyrkningens Venner'', senere Det norske hageselskap~~. ~~Schübeler sto bak en rekke bøker~~, ~~publikasjoner~~ og ~~artikler~~, ~~både vitenskapelige og for et bredere publikum, blant disse var ''Havebog for Almuen'' og ''Kjøkkenhaven''~~.		Det lå imidlertid stor strid bak forannevnte prosess. Hagens bestyrer, professor M. N. Blytt, hevdet at hagens oppgave ikke var forsøk med nytteplanter, men botanisk grunnforskning. [[Johannes Musæus Norman\|Johannes M. Norman]], som hadde vært Blytts mest lovende elev og Schübelers sterkeste motstander, sa opp sin stilling som universitetsstipendiat i protest mot Schübelers forsøkskulturer i 1857.

	Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) \|Gamlebyen gravlund]] i Oslo. På graven reiste ''Selskabet Havedyrkningens Venner'' i 1901 et gravminne med portrettrelieff, utført av kunstneren [[Wilhelm Peters]]. Aftenposten refererte i sin utgave 25. september 1901 fra botanikk-professor [[Nordal Wille]]s tale ved avdukingen (utdrag):		Schübeler startet i 1863 Christiania Haveforening, som han også ledet til 1874, forløperen til [[Norsk Gartnerforbund]]. I 1884 tok han initiativet til ''Selskabet Havedyrkningens Venner'', senere [[Det norske hageselskap]]. Schübeler sto bak en rekke bøker, publikasjoner og artikler, både vitenskapelige og for et bredere publikum, blant disse var ''Havebog for Almuen'' og ''Kjøkkenhaven''.

			Boka ''Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie'', Bind 2 som han ga ut i 1888 har gjort ham til en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av hagebruket i [[Nord-Norge]]. Blant annet forteller han der om frøsetting av anis og koriander på [[Grasholmen (Harstad)\|Grasholmen]] i det som i dag er en holme/øy i [[Harstad]], og der disse plantene klarte å sette modnet frø - som det nordligste sted.

			Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) \|Gamlebyen gravlund]] i Oslo. På graven reiste ''Selskabet Havedyrkningens Venner'' i 1901 et gravminne med portrettrelieff, utført av kunstneren [[Wilhelm Peters]]. [[Aftenposten]] refererte i sin utgave 25. september 1901 fra botanikk-professor [[Nordal Wille]]s tale ved avdukingen (utdrag):

	{{sitat\|Schübeler var paa videnskabens omraade i høi grad en national forsker, og endu mere gjelder dette om hans praktiske bestræbelser for at hæve havedyrkningen i vort land. Naaede han end ikke det maal for sine drømme, at spaden helt skulde afløse plogen, at Norge skulde blive en eneste stor have, som skulde forsyne det øvrige Europa med frø, frugter og grøntsager, saa kan det dog ikke negtes, at hans utrættelige, begeistrede virksomhed har bragt havebruget frem til en høide, som ingen skulde have anet, da han begynte at virke.}}		{{sitat\|Schübeler var paa videnskabens omraade i høi grad en national forsker, og endu mere gjelder dette om hans praktiske bestræbelser for at hæve havedyrkningen i vort land. Naaede han end ikke det maal for sine drømme, at spaden helt skulde afløse plogen, at Norge skulde blive en eneste stor have, som skulde forsyne det øvrige Europa med frø, frugter og grøntsager, saa kan det dog ikke negtes, at hans utrættelige, begeistrede virksomhed har bragt havebruget frem til en høide, som ingen skulde have anet, da han begynte at virke.}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-04-27T11:11:53Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Frederik Schübeler.jpg\|miniatyr\|Frederik Christian Schübeler. Fra Skilling-Magazin mars 1867.]]
	{{thumb høyre\|Frederik Christian Schübeler gravminne.jpg\|Frederik Christian Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) \|Gamlebyen gravlund]] i Oslo. Gravminnet med portrettrelieff ble reist av Hageselskapet i 1901.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Frederik Christian Schübeler gravminne.jpg\|Frederik Christian Schübeler er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo) \|Gamlebyen gravlund]] i Oslo. Gravminnet med portrettrelieff ble reist av Hageselskapet i 1901.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Frederik Christian Schübeler]]''' (1815-92) var botaniker og hagebrukpioneer. Han var født i [[Fredrikstad]] som sønn av baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846).		'''[[Frederik Christian Schübeler]]''' (1815-92) var botaniker og hagebrukpioneer. Han var født i [[Fredrikstad]] som sønn av baker og kjøpmann Gregers Frederik Schübeler (1790–1856) og Louise Christine Engstrøm (1786–1846).

Vidariv: /* Kilder og referanser */

2017-12-15T09:43:20Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2017 kl. 09:43
Linje 15:		Linje 15:
	* Aftenposten 25. september 1901.		* Aftenposten 25. september 1901.
	*[https://nbl.snl.no/Frederik_Schübeler Norsk biografisk leksikon om Schübeler].		*[https://nbl.snl.no/Frederik_Schübeler Norsk biografisk leksikon om Schübeler].
			*{{hbr1-1\|pf01053257128141\|Frederik Christian Schübeler}}
	{{DEFAULTSORT: Schübeler, Frederik Christian}}		{{DEFAULTSORT: Schübeler, Frederik Christian}}
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]

Marianne Wiig: /* Kilder og referanser */ lenkefiks

2015-04-20T11:08:56Z

Kilder og referanser: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2015 kl. 11:08
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Schübelers gate på Tøyen.JPG\|Schübelers gate sett fra Jens Bjelkes gate.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Schübelers gate på Tøyen.JPG\|Schübelers gate sett fra Jens Bjelkes gate.\|Chris Nyborg (2013)}}
	* Aftenposten 25. september 1901.		* Aftenposten 25. september 1901.
	*[~~http~~://snl.no/~~.nbl_biografi/Frederik__Sch%C3%BCbeler/utdypning~~ Norsk biografisk leksikon om Schübeler].		*[https://nbl.snl.no/Frederik_Schübeler Norsk biografisk leksikon om Schübeler].
	{{DEFAULTSORT: Schübeler, Frederik Christian}}		{{DEFAULTSORT: Schübeler, Frederik Christian}}
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-11T06:55:10Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2013 kl. 06:55
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Fødsler i 1815]]		[[Kategori:Fødsler i 1815]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1892]]		[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Gartnere]]		[[Kategori:Gartnere]]