Frederik II - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn gravbilde

2023-07-30T21:37:03Z

setter inn gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2023 kl. 21:37
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)		\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)
	}}		}}
	{{thumb\|~~Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30~~.jpg\|~~Christian III og~~ Frederik II ~~sine gravmonumenter~~ i Roskilde domkirke.\|~~Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.~~}}		{{thumb\|Frederik II gravmonument Roskilde.jpg\|Gravmonumentet til Frederik II og Sophie i Roskilde domkirke.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av [[Sachsen]]-[[Lauenburg]], ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.		'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av [[Sachsen]]-[[Lauenburg]], ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.

Stigrp på 30. jul. 2023 kl. 20:46

2023-07-30T20:46:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2023 kl. 20:46
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)		\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)
	}}		}}
	{{thumb\|Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg\|Christian III og Frederik II sine gravmonumenter i Roskilde domkirke. ~~{{byline~~\|Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.}}		{{thumb\|Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg\|Christian III og Frederik II sine gravmonumenter i Roskilde domkirke.\|Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.}}
	'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av [[Sachsen]]-[[Lauenburg]], ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.		'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av [[Sachsen]]-[[Lauenburg]], ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.

Stigrp på 30. jul. 2023 kl. 20:44

2023-07-30T20:44:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2023 kl. 20:44
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)		\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)
	}}		}}
	{{thumb\|~~Fil:~~Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg\|Christian III og Frederik II sine gravmonumenter i Roskilde domkirke. {{byline\|Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.}}		{{thumb\|Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg\|Christian III og Frederik II sine gravmonumenter i Roskilde domkirke. {{byline\|Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.}}
	'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av [[Sachsen]]-[[Lauenburg]], ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.		'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av [[Sachsen]]-[[Lauenburg]], ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.

Stigrp på 30. jul. 2023 kl. 20:44

2023-07-30T20:44:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2023 kl. 20:44
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)		\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)
	}}		}}
			{{thumb\|Fil:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg\|Christian III og Frederik II sine gravmonumenter i Roskilde domkirke. {{byline\|Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.}}
	'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av [[Sachsen]]-[[Lauenburg]], ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.		'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av [[Sachsen]]-[[Lauenburg]], ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.

PaulVIF på 4. sep. 2021 kl. 14:32

2021-09-04T14:32:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 14:32
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)		\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)
	}}		}}
	'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.		'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av [[Sachsen]]-[[Lauenburg]], ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.

	I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under [[den nordiske syvårskrig]] fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble [[Jemtland]]s tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]).		I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under [[den nordiske syvårskrig]] fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble [[Jemtland]]s tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]).

Kallrustad på 7. mar. 2018 kl. 07:40

2018-03-07T07:40:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 07:40
Linje 15:		Linje 15:
	\| foreldre = [[Christian III]] og [[Dorothea av Sachsen-Lauenburg]]		\| foreldre = [[Christian III]] og [[Dorothea av Sachsen-Lauenburg]]
	\| ektefelle = [[Sophie av Mecklenburg-Güstrow]]		\| ektefelle = [[Sophie av Mecklenburg-Güstrow]]
	\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans(1583)		\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans (1583)
	}}		}}
	'''Frederik II''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.		'''[[Frederik II]]''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.

	I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under [[den nordiske syvårskrig]] fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble [[Jemtland]]s tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]).		I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under [[den nordiske syvårskrig]] fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble [[Jemtland]]s tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]).

PaulVIF på 1. aug. 2017 kl. 14:13

2017-08-01T14:13:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2017 kl. 14:13
Linje 126:		Linje 126:
	{{DEFAULTSORT:Frederik 02}}		{{DEFAULTSORT:Frederik 02}}
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
			[[Kategori:Danmarks monarker]]
	[[Kategori:Danmark-Norge]]		[[Kategori:Danmark-Norge]]
	[[Kategori:Fødsler i 1534]]		[[Kategori:Fødsler i 1534]]

Cnyborg på 31. jul. 2017 kl. 12:32

2017-07-31T12:32:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2017 kl. 12:32
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans(1583)		\| barn = Elisabeth (1573)<br>[[Anne av Danmark\|Anna]] (1574)<br>[[Christian IV\|Christian]] (1577)<br>Ulrik (1578)<br>Augusta (1580)<br>Hedevig (1581)<br>Hans(1583)
	}}		}}
	'''Frederik II''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.		'''Frederik II''' (født [[1. juli]] [[1534]], død [[4. april]] [[1588]]), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, ble født på Haderslevhus. Han var konge av Danmark-Norge fra [[1559]]-[[1588]] og var av den oldenborgske slekt. Etter farens seier i ''[[Grevefeiden]]'' ble Frederik i [[1536]] valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark. Han ble hyllet som tronarving i [[Middelalderens Oslo\|Oslo\|]] i 1548. i Da faren døde i 1559 underskrev Frederik [[håndfestning]]en og besteg tronen. I 1572 giftet han seg med sin 15-årige kusine, Sophie av Mecklenburg-Güstrow, som var 23 år yngre.

	I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under [[den nordiske syvårskrig]] fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble [[Jemtland]]s tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]). I [[1567]] grunnla han [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Fredrikstad]], som dermed ble den første norske byen som ble oppkalt etter en konge.		I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med onkelen Hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første år av hans regeringsperiode preget av et stort motsetningforhold til Sverige. Frederik 2. klarte ikke å realisere sine militære planer under [[den nordiske syvårskrig]] fra 1563-1570. Han hadde regnet med, at han med sine tyske leiesoldater raskt kunne vinne krigen mot svenskene. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne. Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren reiste Frederik 2. et lån til å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober led samme skjebne, var Rigsrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik 2. seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe mistet Christian 3.'s gunst i 1556 og ble tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian 3.'s død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik 2. Peder Oxe ble igjen medlem av riksrådet og fikk Vordingborg Slot som [[len]] og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til [[rikshoffmester]] og medvirket i de følgende år til å bringe de danske statsfinanser på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale [[adel]]en til å bære en større del av de økonomiske byrdene, og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste stat i Norden. Blant annet ble [[Jemtland]]s tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge (biskopen i [[Trondheim]]).

			I [[1567]] grunnla han [[Gamlebyen i Fredrikstad\|Fredrikstad]], som dermed ble den første norske byen som ble oppkalt etter en konge. Dette skjedde etter at [[Sarpsborg\|Borg]] hadde blitt brent av svenskene. På torget i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] står det en statue av kongen, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] og reist i 1917.

			Han var opptatt av å sette inn dansker som embetsmenn i Norge, særlig som lensherrer og biskoper. Dette førte til at det også lenger ned i systemet ble plassert flere dansker i den norske administrasjonen, slik at det kom stadig flere danske prester og fogder. En konsekvens av dette var at det danske skriftspråk vant terreng. Det ble også flere klager på embetsmenn, og kongen var sen til å reagere. I 1572 innførte han [[stattholder]]embetet i Norge. Dermed fikk han en stedfortreder som raskere kunne ta tak i problemer, spesielt maktmisbruket fra enkelte lensherrer. I praksis fungerte dette dårlig i Frederik IIs tid. Problemene illustreres godt av tilfellet [[Ludvig Ludvigsson Munk]], som var stattholder 1577–1583. Han hadde som lensherre i [[Trøndelag]] ligget i strid med bøndene i flere år, og under [[Christian IV]] ble han dømt for maktovergrep mot trøndelagsbøndene begått i 1570-åra, og funnet uverdig til å inneha len. Det ble dermed et tilfelle av at en av de grådigste bukkene ble satt til å passe havresekken. Samtidig som stattholderembetet ble oppretta, ble også [[Johan Vestermand]] avsatt som [[Norges rikes kansler]] etter at han hadde støtta motstanden mot en frivillig ekstraskatt i Norge. Det ble ikke satt inn noen ny kansler. En av embetets viktigste oppgaver var å holde på ekspertisen på norsk jus, og dermed ble det rettslærde miljøet i Norge kraftig svekka. Samtidig var det ikke innført noen ny lovgivning fra Danmark ennå, det kom først med [[Christian IVs Norske Lov]] av 1604.

	Etter krigen kastet kongen seg over ulike prosjekter med slottsbygging. For å kontrollere seilasen gjennom Øresund og sikre inntektene fra Øresundstollen, lot han fra 1574-84 Nordens sterkeste festning bygge. Festningen fikk navnet Kronborg. Byggingen skjedde med inntektene fra en forhøyet Øresundstoll. Ved diverse makeskifter med adelen ble [[krongods]]et samlet. Slik gav det mer avkastning, og kongen fikk et sammenhengende jaktterreng. I 1560 makeskiftet Frederik til seg [[hovedgård]]en Hillerødsholm nord på Sjælland. Kongen lot gården bygge om til Frederiksborg Slott.		Etter krigen kastet kongen seg over ulike prosjekter med slottsbygging. For å kontrollere seilasen gjennom Øresund og sikre inntektene fra Øresundstollen, lot han fra 1574-84 Nordens sterkeste festning bygge. Festningen fikk navnet Kronborg. Byggingen skjedde med inntektene fra en forhøyet Øresundstoll. Ved diverse makeskifter med adelen ble [[krongods]]et samlet. Slik gav det mer avkastning, og kongen fikk et sammenhengende jaktterreng. I 1560 makeskiftet Frederik til seg [[hovedgård]]en Hillerødsholm nord på Sjælland. Kongen lot gården bygge om til Frederiksborg Slott.

			Hans eneste besøk i Norge som konge fant sted i 1585, da han besøkte [[Marstrand]] og [[Båhus festning]] i [[Båhuslen]], som den gang var en del av Norge.

	Frederik II døde 54 år gammel på Antvorskov Kloster den 4. april 1588. I begravelsesprekenen sa presten, Anders Sørensen Vedel, at kongens død måtte tilskrives et alkoholforbruk uten måtehold. Han ble begravet i Roskilde Domkirke.		Frederik II døde 54 år gammel på Antvorskov Kloster den 4. april 1588. I begravelsesprekenen sa presten, Anders Sørensen Vedel, at kongens død måtte tilskrives et alkoholforbruk uten måtehold. Han ble begravet i Roskilde Domkirke.
Linje 110:		Linje 116:
	}}		}}

	{{~~Wikipedia~~\|no}}		==Litteratur==

			* {{WP-lenke\|Frederik II av Danmark og Norge\|nb}}.
			* {{När hände vad}}.
			* [https://snl.no/Frederik_2 Frederik 2] i ''Store norske leksikon''.
			* Rian, Øystein: [https://nbl.snl.no/Frederik_2 Frederik 2] i ''Norsk biografisk leksikon''.


	{{DEFAULTSORT:Frederik 02}}		{{DEFAULTSORT:Frederik 02}}
	[[Kategori:~~Monarker~~]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Danmark-Norge]]		[[Kategori:Danmark-Norge]]
	[[Kategori:Fødsler i 1534]]		[[Kategori:Fødsler i 1534]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1588]]		[[Kategori:Dødsfall i 1588]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			{{bm}}

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 12:32

2014-05-20T12:32:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 12:32
Linje 112:		Linje 112:
	{{Wikipedia\|no}}		{{Wikipedia\|no}}
	{{DEFAULTSORT:Frederik 02}}		{{DEFAULTSORT:Frederik 02}}
	[[Kategori:~~Konger~~]]		[[Kategori:Monarker]]
	[[Kategori:Danmark-Norge]]		[[Kategori:Danmark-Norge]]
	[[Kategori:Fødsler i 1534]]		[[Kategori:Fødsler i 1534]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1588]]		[[Kategori:Dødsfall i 1588]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 09:03

2014-05-20T09:03:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 09:03
Linje 116:		Linje 116:
	[[Kategori:Fødsler i 1534]]		[[Kategori:Fødsler i 1534]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1588]]		[[Kategori:Dødsfall i 1588]]
			[[Kategori:Personer]]