Frederik III - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Galleri */ graven (den riktige!)

2023-07-30T21:07:28Z

Galleri: graven (den riktige!)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2023 kl. 21:07
Linje 30:		Linje 30:

	<gallery>		<gallery>
			Fil:Frederik III sarkofag Roskilde.jpg\|Frederik IIIs sarkofag i Roskilde domkirke.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:No-nb digibok 2013091708011 0142 2.jpg\|Dronning Sophie Amalie.		Fil:No-nb digibok 2013091708011 0142 2.jpg\|Dronning Sophie Amalie.
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ tar vekk illustrasjon, Graven til Frederik III er ikke på tegningen, det er Chr III og Fr II. Må være feil i originalen

2023-07-30T20:41:14Z

Galleri: tar vekk illustrasjon, Graven til Frederik III er ikke på tegningen, det er Chr III og Fr II. Må være feil i originalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2023 kl. 20:41
Linje 30:		Linje 30:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg\|Christian III og Frederik III sine gravmonumenter i Roskilde domkirke. Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.
	Fil:No-nb digibok 2013091708011 0142 2.jpg\|Dronning Sophie Amalie.		Fil:No-nb digibok 2013091708011 0142 2.jpg\|Dronning Sophie Amalie.
	</gallery>		</gallery>

Axel Scheel: La til sønnen U. F. Gyldenløve og lenke.

2022-12-13T09:55:12Z

La til sønnen U. F. Gyldenløve og lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2022 kl. 09:55
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = [[Christian V\|Christian]], 1646<br>Anne Sofie, 1647<br>Frederikke Amalie 1649<br>Vilhelmine Ernestine 1650<br>Frederik, 1651<br>Jørgen (George), 1653<br>Ulrika Eleonora av Danmark 1656<br>Dorthea Juliane 1657		\| barn = [[Christian V\|Christian]], 1646<br>Anne Sofie, 1647<br>Frederikke Amalie 1649<br>Vilhelmine Ernestine 1650<br>Frederik, 1651<br>Jørgen (George), 1653<br>Ulrika Eleonora av Danmark 1656<br>Dorthea Juliane 1657
	}}		}}
	'''Frederik III''' (født [[18. mars]] [[1609]], død [[9. februar]] [[1670]]) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1648]] til sin død. Han var sønn av [[Christian IV]] og dronning Anna Katherine, og tilhørte således [[huset Oldenburg]]. Frederik var kongens andre sønn, men da prins Christian døde i [[1647]] ble han tronfølger. Han giftet seg i [[1643]] med [[Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg]]. Han var da 35 år gammel, mens hun var bare femten. Paret fikk åtte barn, deriblant tronfølgeren [[Christian V]].		'''Frederik III''' (født [[18. mars]] [[1609]], død [[9. februar]] [[1670]]) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1648]] til sin død. Han var sønn av [[Christian IV]] og dronning Anna Katherine, og tilhørte således [[huset Oldenburg]]. Frederik var kongens andre sønn, men da prins Christian døde i [[1647]] ble han tronfølger. Han giftet seg i [[1643]] med [[Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg]]. Han var da 35 år gammel, mens hun var bare femten. Paret fikk åtte barn, deriblant tronfølgeren [[Christian V]]. Frederik III hadde også med Margrethe Pape sønnen [[Ulrik Frederik Gyldenløve]].

	Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd\|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi.		Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd\|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi.

Axel Scheel: La til en lenke som gir videre informasjon om éneveldets lovgivning.

2018-03-26T13:03:58Z

La til en lenke som gir videre informasjon om éneveldets lovgivning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 13:03
Linje 23:		Linje 23:
	I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte det året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved [[freden i København]] i [[1660]] kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt.		I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte det året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved [[freden i København]] i [[1660]] kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt.

	Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge.		Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge. (Se [[Peder Griffenfeld]].)

	Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke.		Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke.

Axel Scheel: Erstattet «å» med «det» så denne slurvefeil gir mening.

2018-03-26T12:55:37Z

Erstattet «å» med «det» så denne slurvefeil gir mening.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 12:55
Linje 21:		Linje 21:
	Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd\|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi.		Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en [[håndfestning]] som gav [[Danmarks riksråd\|Riksrådet]] stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Hannibal Sehested]] på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi.

	I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte å året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved [[freden i København]] i [[1660]] kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt.		I [[1657]] satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar [[1658]] måtte Frederik akseptere [[freden i Roskilde]], der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene [[Trondhjems len]] og [[Båhuslen]]. Norske styrker klarte det året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved [[freden i København]] i [[1660]] kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt.

	Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge.		Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge.

Cnyborg: /* Galleri */

2015-03-20T12:03:32Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 12:03
Linje 31:		Linje 31:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg\|Christian III og Frederik III sine gravmonumenter i Roskilde domkirke. Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.		Fil:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg\|Christian III og Frederik III sine gravmonumenter i Roskilde domkirke. Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.
			Fil:No-nb digibok 2013091708011 0142 2.jpg\|Dronning Sophie Amalie.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 11. sep. 2014 kl. 09:51

2014-09-11T09:51:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 09:51
Linje 25:		Linje 25:
	Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge.		Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte [[enevelde]] med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge.

	Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke.		Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke.

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-30.jpg\|Christian III og Frederik III sine gravmonumenter i Roskilde domkirke. Fra ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', 1852.
			</gallery>


	{{startboks}}		{{startboks}}

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 12:32

2014-05-20T12:32:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 12:32
Linje 37:		Linje 37:

	{{DEFAULTSORT:Frederik 03}}		{{DEFAULTSORT:Frederik 03}}
	[[Kategori:~~Konger~~]]		[[Kategori:Monarker]]
	[[Kategori:Danmark-Norge]]		[[Kategori:Danmark-Norge]]
	[[Kategori:Fødsler i 1609]]		[[Kategori:Fødsler i 1609]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1670]]		[[Kategori:Dødsfall i 1670]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 09:03

2014-05-20T09:03:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 09:03
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1609]]		[[Kategori:Fødsler i 1609]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1670]]		[[Kategori:Dødsfall i 1670]]
			[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 08:55

2014-05-20T08:55:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 08:55
Linje 37:		Linje 37:

	{{DEFAULTSORT:Frederik 03}}		{{DEFAULTSORT:Frederik 03}}
	[[Kategori:~~Norges monarker~~]]		[[Kategori:Konger]]
	[[Kategori:~~Danmarks monarker]]~~		[[Kategori:Danmark-Norge]]
	~~[[Kategori:Huset Oldenburg~~]]
	[[Kategori:Fødsler i 1609]]		[[Kategori:Fødsler i 1609]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1670]]		[[Kategori:Dødsfall i 1670]]