Frederik Julius Kaas (1758–1827) - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel: /* Familie */ La til 1. ektemann og lenke.

2023-02-02T19:59:37Z

Familie: La til 1. ektemann og lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 19:59
Linje 9:		Linje 9:
	Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762).		Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762).

	Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)\|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)\|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]].		Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)\|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)\|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]] og enke etter [[Conrad Clauson]].

	Hans bror [[Georg Konrad Kaas]] (1762–1808) var sjøoffiser.		Hans bror [[Georg Konrad Kaas]] (1762–1808) var sjøoffiser.

MortenHV: sortkey

2022-03-02T14:52:51Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2022 kl. 14:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0335 1.jpg\|Frederik Julius Kaas, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0335 1.jpg\|Frederik Julius Kaas, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.}}
	'''[[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]]''' (født [[1758]], død [[1827]]) var viselagmann i [[Oslo\|Christiania]] 1790–1794.		'''[[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]]''' (født 1758, død 1827) var viselagmann i [[Oslo\|Christiania]] 1790–1794.

	Han ble utnevnt 11. juni 1790 og innehadde stillingen til 1794.<ref>Se biografi hos Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 224f.</ref> Han fungerte som lagmann i lengre tidsperioder i årene 1792–1794 fordi [[Herman Colbjørnsen (1727–1794)\|Herman Colbjørnsen]] var syk. Colbjørnsen var selv til stede på to rettsmøter i høsten 1794, det siste 27. november, samme dag som han døde.		Han ble utnevnt 11. juni 1790 og innehadde stillingen til 1794.<ref>Se biografi hos Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 224f.</ref> Han fungerte som lagmann i lengre tidsperioder i årene 1792–1794 fordi [[Herman Colbjørnsen (1727–1794)\|Herman Colbjørnsen]] var syk. Colbjørnsen var selv til stede på to rettsmøter i høsten 1794, det siste 27. november, samme dag som han døde.
Linje 7:		Linje 7:

	==Familie==		==Familie==

	Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762).		Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762).

Linje 15:		Linje 14:

	==Æresbevisninger==		==Æresbevisninger==

	Kaas hadde tittel av [[kammerjunker]] fra 1792 og [[kammerherre]] fra 1792, Han ble ridder av [[Dannebrogsordenen]] i 1803 og ridder av [[Elefantordenen]] i 1815.		Kaas hadde tittel av [[kammerjunker]] fra 1792 og [[kammerherre]] fra 1792, Han ble ridder av [[Dannebrogsordenen]] i 1803 og ridder av [[Elefantordenen]] i 1815.

	==Bosted==		==Bosted==

	Kaas eide flere hus i Christiania, bl.a. [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 15. Som stiftamtmann hadde lystgården ”Ladegårdsøen”, d.s.s. Bygdøy. Lystgården ble senere omdøpt til [[Bygdøy kongsgård]]. Ved [[folketellingen 1801]] var han bosatt i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] sammen med kona, ei felles datter og ei stedatter fra konas første ekteskap.<ref>{{folketelling\|pf01058232001778\|Fridrich Julius Kaas\|1801\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Kaas eide flere hus i Christiania, bl.a. [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 15. Som stiftamtmann hadde lystgården ”Ladegårdsøen”, d.s.s. Bygdøy. Lystgården ble senere omdøpt til [[Bygdøy kongsgård]]. Ved [[folketellingen 1801]] var han bosatt i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] sammen med kona, ei felles datter og ei stedatter fra konas første ekteskap.<ref>{{folketelling\|pf01058232001778\|Fridrich Julius Kaas\|1801\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01058232001778\|Frederik Julius Kaas}}.		* {{hbr1-1\|pf01058232001778\|Frederik Julius Kaas}}.

	{{Fiat justitia}}		{{Fiat justitia}}

	{{DEFAULTSORT:~~Kaas~~, Fredrik Julius}}		{{DEFAULTSORT:Kås, Fredrik Julius}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Dommere]]		[[kategori:Dommere]]

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 08:07

2020-07-15T08:07:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 08:07
Linje 36:		Linje 36:
	[[kategori:Dommere]]		[[kategori:Dommere]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
			[[Kategori:Elefantordenen]]
	[[Kategori:Kammerherrer]]		[[Kategori:Kammerherrer]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 08:35

2020-01-02T08:35:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:35
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Kammerherrer]]		[[Kategori:Kammerherrer]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Akershus ~~fylke~~]]		[[Kategori:Viken fylke]]
			[[Kategori:Akershus]]
	[[Kategori:Fødsler i 1758]]		[[Kategori:Fødsler i 1758]]
	[[kategori:Dødsfall i 1827]]		[[kategori:Dødsfall i 1827]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 26. nov. 2018 kl. 14:48

2018-11-26T14:48:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0335 1.jpg\|Frederik Julius Kaas, fra ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.}}
	'''[[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]]''' (født [[1758]], død [[1827]]) var viselagmann i [[Oslo\|Christiania]] 1790–1794.		'''[[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]]''' (født [[1758]], død [[1827]]) var viselagmann i [[Oslo\|Christiania]] 1790–1794.

Linje 40:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1758]]		[[Kategori:Fødsler i 1758]]
	[[kategori:Dødsfall i 1827]]		[[kategori:Dødsfall i 1827]]
			{{bm}}

PaulVIF på 23. feb. 2017 kl. 11:33

2017-02-23T11:33:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 11:33
Linje 35:		Linje 35:
	[[kategori:Dommere]]		[[kategori:Dommere]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
			[[Kategori:Kammerherrer]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Akershus fylke]]		[[kategori:Akershus fylke]]
	[[Kategori:Fødsler i 1758]]		[[Kategori:Fødsler i 1758]]
	[[kategori:Dødsfall i 1827]]		[[kategori:Dødsfall i 1827]]

Cnyborg på 9. des. 2015 kl. 08:39

2015-12-09T08:39:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2015 kl. 08:39
Linje 7:		Linje 7:
	==Familie==		==Familie==

	Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762). Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)\|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)\|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]].		Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762).

			Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)\|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)\|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]].

	Hans bror [[Georg Konrad Kaas]] (1762–1808) var sjøoffiser.		Hans bror [[Georg Konrad Kaas]] (1762–1808) var sjøoffiser.
Linje 17:		Linje 19:
	==Bosted==		==Bosted==

	Kaas eide flere hus i Christiania, bl.a. [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 15. Som stiftamtmann hadde lystgården ”Ladegårdsøen”, d.s.s. Bygdøy. Lystgården ble senere omdøpt til [[Bygdøy kongsgård]].		Kaas eide flere hus i Christiania, bl.a. [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 15. Som stiftamtmann hadde lystgården ”Ladegårdsøen”, d.s.s. Bygdøy. Lystgården ble senere omdøpt til [[Bygdøy kongsgård]]. Ved [[folketellingen 1801]] var han bosatt i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] sammen med kona, ei felles datter og ei stedatter fra konas første ekteskap.<ref>{{folketelling\|pf01058232001778\|Fridrich Julius Kaas\|1801\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058232001778\|Frederik Julius Kaas}}.

	{{Fiat justitia}}		{{Fiat justitia}}

Cnyborg på 16. nov. 2015 kl. 13:33

2015-11-16T13:33:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2015 kl. 13:33
Linje 7:		Linje 7:
	==Familie==		==Familie==

	Kaas var sønn av admiral [[Frederik Christian Kaas]] (1725–1803) og [[Susanna Jacoba Fabritius]] (1741–1762). Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)\|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)\|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]].		Kaas var sønn av admiral Frederik Christian Kaas (1725–1803) og Susanna Jacoba Fabritius (1741–1762). Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)\|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)\|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]].

	Hans bror [[Georg Konrad Kaas]] (1762–1808) var sjøoffiser.		Hans bror [[Georg Konrad Kaas]] (1762–1808) var sjøoffiser.

Cnyborg på 16. nov. 2015 kl. 13:32

2015-11-16T13:32:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2015 kl. 13:32
Linje 8:		Linje 8:

	Kaas var sønn av admiral [[Frederik Christian Kaas]] (1725–1803) og [[Susanna Jacoba Fabritius]] (1741–1762). Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)\|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)\|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]].		Kaas var sønn av admiral [[Frederik Christian Kaas]] (1725–1803) og [[Susanna Jacoba Fabritius]] (1741–1762). Kaas ble gift 6. juni 1786 med [[Kristine Clauson (1757–1827)\|Kristine Clauson]], f. Nilsen (1757–1827), datter av viselagmann i Kristiania [[Paul Nilsen (1714–1761)\|Paul Nilsen]] og [[Maria Benedicte Haagensdatter Nielsen]].

			Hans bror [[Georg Konrad Kaas]] (1762–1808) var sjøoffiser.

	==Æresbevisninger==		==Æresbevisninger==

Cnyborg på 16. nov. 2015 kl. 13:29

2015-11-16T13:29:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2015 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|~~Fredrik~~ Julius Kaas]]''' (født [[1758]], død [[1827]]) var viselagmann i [[Oslo\|Christiania]] 1790–1794.		'''[[Frederik Julius Kaas (1758–1827)\|Frederik Julius Kaas]]''' (født [[1758]], død [[1827]]) var viselagmann i [[Oslo\|Christiania]] 1790–1794.

	Han ble utnevnt 11. juni 1790 og innehadde stillingen til 1794.<ref>Se biografi hos Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 224f.</ref> Han fungerte som lagmann i lengre tidsperioder i årene 1792–1794 fordi [[Herman Colbjørnsen (1727–1794)\|Herman Colbjørnsen]] var syk. Colbjørnsen var selv til stede på to rettsmøter i høsten 1794, det siste 27. november, samme dag som han døde.		Han ble utnevnt 11. juni 1790 og innehadde stillingen til 1794.<ref>Se biografi hos Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 224f.</ref> Han fungerte som lagmann i lengre tidsperioder i årene 1792–1794 fordi [[Herman Colbjørnsen (1727–1794)\|Herman Colbjørnsen]] var syk. Colbjørnsen var selv til stede på to rettsmøter i høsten 1794, det siste 27. november, samme dag som han døde.