Frederik Motzfeldt - Sideversjonshistorikk

Rool på 2. jun. 2023 kl. 12:02

2023-06-02T12:02:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 12:02
Linje 17:		Linje 17:
	I Molde hadde Motzfeldt raskt glidd inn i eit godt etablert kondisjonert miljø av embetsmenn og handelsborgarskap, eit miljø med ei allsidig europeisk orientering i danning og interesser, og som ikkje minst dyrka den gode smak. Fleire av dei bygde seg sommarstader ute på landet, og somme flytta også utom byen og budde fast i herskapelege villaer på [[Fannestranda]], bygde og innreidde i pakt med tidas motar i arkitektur og interiør. Snart etter at Motzfeldt hadde kome til byen og gifta seg inn i nettopp desse krinsane der, bygde han sommarbustaden [[Cecilienfryd]], namngjeve etter kona, på ein eigedom han hadde kjøpt frå garden [[Bjørset]].<ref>de Seve, N. 1962:353.</ref> Ein forventa del av dei kondisjonerte sine haldningar, som var trygt planta i opplysningstida sine ideal, var interesse for jordbruk og næringsdrift elels, og det byhistorikar de Seve kallar ein «[[fysiokrater\|fysiokratisk]] patriotisme».		I Molde hadde Motzfeldt raskt glidd inn i eit godt etablert kondisjonert miljø av embetsmenn og handelsborgarskap, eit miljø med ei allsidig europeisk orientering i danning og interesser, og som ikkje minst dyrka den gode smak. Fleire av dei bygde seg sommarstader ute på landet, og somme flytta også utom byen og budde fast i herskapelege villaer på [[Fannestranda]], bygde og innreidde i pakt med tidas motar i arkitektur og interiør. Snart etter at Motzfeldt hadde kome til byen og gifta seg inn i nettopp desse krinsane der, bygde han sommarbustaden [[Cecilienfryd]], namngjeve etter kona, på ein eigedom han hadde kjøpt frå garden [[Bjørset]].<ref>de Seve, N. 1962:353.</ref> Ein forventa del av dei kondisjonerte sine haldningar, som var trygt planta i opplysningstida sine ideal, var interesse for jordbruk og næringsdrift elels, og det byhistorikar de Seve kallar ein «[[fysiokrater\|fysiokratisk]] patriotisme».

	Patriotismen vart sett på prøve på mange vis denne tida. Motzfeldts opphald i Molde fall saman med dei vanskelege krigsåra 1807-1814, og han viste seg som ein energisk og dugande administrator når det gjeld både forsyningssituasjonen og den militære beredskapen. Etter krigsutbrotet 1807 vart det organisert to kompani borgarvæpning i Molde, slik det også hadde vore nokre år tidlegare, og byfuten stod sentralt i dette arbeidet. Byen søkte stiftamtmannen om å å få utlevert våpen og ammunisjon. På nyåret 1808 fekk dei gevær og fire kanonar frå arsenalet i Trondheim. Motzfeldt tok etter oppmoding frivillig på seg å vere sjef for kanonbatteriet som vart innretta, og han sytte for at kanonene vart bemanna. Han uttala sjølv at det var «enhver rettskaffen borgers plikt å bidra alt mulig til landets forsvar mot overfallsmennene [England] og disses allierte».<ref>Sitert etter de Seve 1962:374</ref> Saman med «den meget patriotisk sinnede kjøpmann Lars Dahl» (Motzfeldts ord) fekk byfuten også på same tid (1808) sett i gang ei pengeinnsamling til det nyorganiserte kystvernet.		Patriotismen vart sett på prøve på mange vis denne tida. Motzfeldts opphald i Molde fall saman med dei vanskelege krigsåra 1807-1814, og han viste seg som ein energisk og dugande administrator når det gjeld både forsyningssituasjonen og den militære beredskapen. Etter krigsutbrotet 1807 vart det organisert to kompani borgarvæpning i Molde, slik det også hadde vore nokre år tidlegare, og byfuten stod sentralt i dette arbeidet. Byen søkte stiftamtmannen om å få utlevert våpen og ammunisjon. På nyåret 1808 fekk dei gevær og fire kanonar frå arsenalet i Trondheim. Motzfeldt tok etter oppmoding frivillig på seg å vere sjef for kanonbatteriet som vart innretta, og han sytte for at kanonene vart bemanna. Han uttala sjølv at det var «enhver rettskaffen borgers plikt å bidra alt mulig til landets forsvar mot overfallsmennene [England] og disses allierte».<ref>Sitert etter de Seve 1962:374</ref> Saman med «den meget patriotisk sinnede kjøpmann Lars Dahl» (Motzfeldts ord) fekk byfuten også på same tid (1808) sett i gang ei pengeinnsamling til det nyorganiserte kystvernet.

	Vel den største utfordringa denne var å syte for provianttilførsel, sidan kornimporten nær stoppa opp under krigen. Det var byfuten som hadde ansvaret for å organisere «provideringa» i kontakt både med stiftsprovideringskommisjonen i Trondheim og en sentrale kommisjonen i Christiania. Han fekk tildelt korn frå dei statlege magasina, men langt frå tilstrekkeleg. På nyåret 1813 var det direkte naud i byen, og byfuten rasjonerte det magasinkornet som var etter familiestorleiken til dei trengande. På bygdene i omlandet var situasjonen enda vanskelegare. Som i fleire andre byar kom det til folkeoppløp i Molde som følgje av situasjonen. Den 31. mars kom det strøymande bønder inn til byen og forlangte korn utlevert. Motzfeldt fekk roa gemytta ved å ta med seg ein åttemanns deputasjon av bønder for å visitere dei lagra som kunne tenkjast å ha korn, og situasjonen roa seg.		Vel den største utfordringa denne var å syte for provianttilførsel, sidan kornimporten nær stoppa opp under krigen. Det var byfuten som hadde ansvaret for å organisere «provideringa» i kontakt både med stiftsprovideringskommisjonen i Trondheim og en sentrale kommisjonen i Christiania. Han fekk tildelt korn frå dei statlege magasina, men langt frå tilstrekkeleg. På nyåret 1813 var det direkte naud i byen, og byfuten rasjonerte det magasinkornet som var etter familiestorleiken til dei trengande. På bygdene i omlandet var situasjonen enda vanskelegare. Som i fleire andre byar kom det til folkeoppløp i Molde som følgje av situasjonen. Den 31. mars kom det strøymande bønder inn til byen og forlangte korn utlevert. Motzfeldt fekk roa gemytta ved å ta med seg ein åttemanns deputasjon av bønder for å visitere dei lagra som kunne tenkjast å ha korn, og situasjonen roa seg.

Hattrem: /* Kjelder og litteratur */ Rettet skrivefeil

2019-04-12T16:13:11Z

Kjelder og litteratur: Rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 16:13
Linje 33:		Linje 33:
	*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Bd II. Oslo 1949. (Oppslag om Jacob Motzfeldt 1743-1817)		*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Bd II. Oslo 1949. (Oppslag om Jacob Motzfeldt 1743-1817)
	*Rød, Per O.: ''Skaunaboka. Bind 2. Gards- og ættehistorie.'' (Under garden Mo.) Skaun kommune 1928.		*Rød, Per O.: ''Skaunaboka. Bind 2. Gards- og ættehistorie.'' (Under garden Mo.) Skaun kommune 1928.
	*de Seve, Niels: ''[[Molde bys historie]]: I. Før året 1838. Ladested og ~~kjpstad~~.'' Molde kommune, 1962.		*de Seve, Niels: ''[[Molde bys historie]]: I. Før året 1838. Ladested og kjøpstad.'' Molde kommune, 1962.

	==Eksterne lenkjer==		==Eksterne lenkjer==

Hattrem: /* Kjelder og litteratur */

2019-04-12T16:12:46Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 16:12
Linje 33:		Linje 33:
	*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Bd II. Oslo 1949. (Oppslag om Jacob Motzfeldt 1743-1817)		*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Bd II. Oslo 1949. (Oppslag om Jacob Motzfeldt 1743-1817)
	*Rød, Per O.: ''Skaunaboka. Bind 2. Gards- og ættehistorie.'' (Under garden Mo.) Skaun kommune 1928.		*Rød, Per O.: ''Skaunaboka. Bind 2. Gards- og ættehistorie.'' (Under garden Mo.) Skaun kommune 1928.
	*Seve, Niels de: ''[[Molde bys historie]]: I. Før året 1838. Ladested og kjpstad.'' Molde kommune, 1962.		*de Seve, Niels: ''[[Molde bys historie]]: I. Før året 1838. Ladested og kjpstad.'' Molde kommune, 1962.

	==Eksterne lenkjer==		==Eksterne lenkjer==

Hattrem: /* Kjelder og litteratur */ Lenke til bok

2019-04-12T16:12:31Z

Kjelder og litteratur: Lenke til bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 16:12
Linje 33:		Linje 33:
	*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Bd II. Oslo 1949. (Oppslag om Jacob Motzfeldt 1743-1817)		*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814''. Bd II. Oslo 1949. (Oppslag om Jacob Motzfeldt 1743-1817)
	*Rød, Per O.: ''Skaunaboka. Bind 2. Gards- og ættehistorie.'' (Under garden Mo.) Skaun kommune 1928.		*Rød, Per O.: ''Skaunaboka. Bind 2. Gards- og ættehistorie.'' (Under garden Mo.) Skaun kommune 1928.
	*Seve, Niels de: ''Molde bys historie. I, Før året 1838. Ladested og kjpstad.'' Molde kommune, 1962.		*Seve, Niels de: ''[[Molde bys historie]]: I. Før året 1838. Ladested og kjpstad.'' Molde kommune, 1962.

	==Eksterne lenkjer==		==Eksterne lenkjer==

Janes: /* Bakgrunn og familie */

2019-01-09T20:02:11Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 20:02
Linje 3:		Linje 3:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	<onlyinclude>Frederik var son av offiseren [[Jacob von Motzfeldt]] (1744-1817) og hans andre kone [[Sofia Katarina ~~Mühlenpfort~~]] (ca. 1750-1789).</onlyinclude> Frederik hadde fire halvsysken frå farens fyrste ekteskap med [[Johanna Sofia Katarina Heidemann]] (fødd i [[Klæbu]] 1746, død 1776), men berre den eine, Abel Katarina, voks opp, og også ho vart berre femten år gammal. Også fire av Frederiks åtte heilsysken døydde i sitt fyrste leveår. For dei tre andre syskena er i kjelda vår oppgitt berre fødselsår, ikkje kor gamle dei vart.		<onlyinclude>Frederik var son av offiseren [[Jacob von Motzfeldt]] (1744-1817) og hans andre kone [[Sofia Katarina Mühlenphort]] (ca. 1750-1789).</onlyinclude> Frederik hadde fire halvsysken frå farens fyrste ekteskap med [[Johanna Sofia Katarina Heidemann]] (fødd i [[Klæbu]] 1746, død 1776), men berre den eine, Abel Katarina, voks opp, og også ho vart berre femten år gammal. Også fire av Frederiks åtte heilsysken døydde i sitt fyrste leveår. For dei tre andre syskena er i kjelda vår oppgitt berre fødselsår, ikkje kor gamle dei vart.

	<onlyinclude>Åtte år før Frederik var fødd hadde faren kjøpt garden Mo i Skaun, der Frederik voks opp. Da foreldra selde garden igjen i 1796, gjekk Frederik truleg på [[Trondheim katedralskole\|Trondheim katedralskule]], der han vart student i 1798. Han studerte deretter juss i København og tok embetseksamen i 1801.		<onlyinclude>Åtte år før Frederik var fødd hadde faren kjøpt garden Mo i Skaun, der Frederik voks opp. Da foreldra selde garden igjen i 1796, gjekk Frederik truleg på [[Trondheim katedralskole\|Trondheim katedralskule]], der han vart student i 1798. Han studerte deretter juss i København og tok embetseksamen i 1801.

Hans P. Hosar på 27. jan. 2016 kl. 11:47

2016-01-27T11:47:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 11:47
Linje 9:		Linje 9:
	Frederik Motzfeldt gifta seg i [[Molde]] 5. desember 1806 med Anna Cecilie Gørvell (Jervell) (fødd i Uleåborg, Finland 28. februar 1780, død i Christiania 5. januar 1848). Ho var dotter til kjøpmann Josef Jervell og Walborg Hoffrén.		Frederik Motzfeldt gifta seg i [[Molde]] 5. desember 1806 med Anna Cecilie Gørvell (Jervell) (fødd i Uleåborg, Finland 28. februar 1780, død i Christiania 5. januar 1848). Ho var dotter til kjøpmann Josef Jervell og Walborg Hoffrén.

	Frederik ~~Motzfelt~~ var fetter til ein annan eidsvollsmann og kjend politikar, [[Peter Motzfeldt]].		Frederik Motzfeldt var fetter til ein annan eidsvollsmann og kjend politikar, [[Peter Motzfeldt]].

	== Byfut i Molde 1806-1814 ==		== Byfut i Molde 1806-1814 ==

Hans P. Hosar: Tilleggsoppl., lenke

2016-01-27T11:46:15Z

Tilleggsoppl., lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 11:46
Linje 8:		Linje 8:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Frederik Motzfeldt gifta seg i [[Molde]] 5. desember 1806 med Anna Cecilie Gørvell (Jervell) (fødd i Uleåborg, Finland 28. februar 1780, død i Christiania 5. januar 1848). Ho var dotter til kjøpmann Josef Jervell og Walborg Hoffrén.		Frederik Motzfeldt gifta seg i [[Molde]] 5. desember 1806 med Anna Cecilie Gørvell (Jervell) (fødd i Uleåborg, Finland 28. februar 1780, død i Christiania 5. januar 1848). Ho var dotter til kjøpmann Josef Jervell og Walborg Hoffrén.

			Frederik Motzfelt var fetter til ein annan eidsvollsmann og kjend politikar, [[Peter Motzfeldt]].

	== Byfut i Molde 1806-1814 ==		== Byfut i Molde 1806-1814 ==

Cnyborg: hbr

2016-01-27T11:36:53Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 11:36
Linje 32:		Linje 32:
	*Rød, Per O.: ''Skaunaboka. Bind 2. Gards- og ættehistorie.'' (Under garden Mo.) Skaun kommune 1928.		*Rød, Per O.: ''Skaunaboka. Bind 2. Gards- og ættehistorie.'' (Under garden Mo.) Skaun kommune 1928.
	*Seve, Niels de: ''Molde bys historie. I, Før året 1838. Ladested og kjpstad.'' Molde kommune, 1962.		*Seve, Niels de: ''Molde bys historie. I, Før året 1838. Ladested og kjpstad.'' Molde kommune, 1962.

			==Eksterne lenkjer==

			* {{hbr1-1\|pd00000003693347\|Frederik Motzfeldt}}.

	{{DEFAULTSORT:Motzfeldt, Frederik}}		{{DEFAULTSORT:Motzfeldt, Frederik}}
Linje 44:		Linje 48:
	[[Kategori:Dødsfall i 1848]]		[[Kategori:Dødsfall i 1848]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{nn}}

Stigrp: /* Byfut i Molde 1806-1814 */

2015-03-28T21:27:43Z

Byfut i Molde 1806-1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2015 kl. 21:27
Linje 10:		Linje 10:

	== Byfut i Molde 1806-1814 ==		== Byfut i Molde 1806-1814 ==
	{{thumb høyre\| Frederik Motzfeldt gravminne Oslo.jpg\|Frederik Motzfeldt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\| Frederik Motzfeldt gravminne Oslo.jpg\|Frederik Motzfeldt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høiesteretsassessor'' er brukt på gravminnet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Som heilt nybakt jurist vart Motzfeldt konstituert byfut i Molde (1802), og seinare konstituert sorenskrivar på Søre Sunnmøre. Frå 1806 til 1814 var Motzfeldt sorenskrivar i Romsdalen og på nytt byfut i Molde (konstituert til 1808).		Som heilt nybakt jurist vart Motzfeldt konstituert byfut i Molde (1802), og seinare konstituert sorenskrivar på Søre Sunnmøre. Frå 1806 til 1814 var Motzfeldt sorenskrivar i Romsdalen og på nytt byfut i Molde (konstituert til 1808).

Stigrp: /* Byfut i Molde 1806-1814 */ Illustrasjon, gravminne

2015-03-28T21:26:04Z

Byfut i Molde 1806-1814: Illustrasjon, gravminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2015 kl. 21:26
Linje 10:		Linje 10:

	== Byfut i Molde 1806-1814 ==		== Byfut i Molde 1806-1814 ==
			{{thumb høyre\| Frederik Motzfeldt gravminne Oslo.jpg\|Frederik Motzfeldt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Som heilt nybakt jurist vart Motzfeldt konstituert byfut i Molde (1802), og seinare konstituert sorenskrivar på Søre Sunnmøre. Frå 1806 til 1814 var Motzfeldt sorenskrivar i Romsdalen og på nytt byfut i Molde (konstituert til 1808).		Som heilt nybakt jurist vart Motzfeldt konstituert byfut i Molde (1802), og seinare konstituert sorenskrivar på Søre Sunnmøre. Frå 1806 til 1814 var Motzfeldt sorenskrivar i Romsdalen og på nytt byfut i Molde (konstituert til 1808).