Frederik Otto Scheel (1748–1803) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: /* Eksterne lenker */

2022-11-03T12:58:07Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:58
Linje 42:		Linje 42:
	* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel		* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel
	* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.		* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
	* [http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf «Anene til Helga Horne f: ~~Haaland • Laget~~ 2014–2016 av Arnfinn ~~Horne»]~~		* [http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf «Anene til Helga Horne f: Haaland»], laget 2014–2016 av Arnfinn Horne

	{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}		{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}

Olve Utne: /* Eksterne lenker */

2022-11-03T12:55:51Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:55
Linje 42:		Linje 42:
	* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel		* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel
	* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.		* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
	* ~~«Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne»:~~ http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf		* [http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne»]

	{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}		{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Olve Utne: /* Senere år */

2022-11-03T12:54:32Z

Senere år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:54
Linje 24:		Linje 24:

	== Senere år ==		== Senere år ==
	I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref>		I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref> Han døde i Stavanger den [[22. mai]] [[1803]].

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: /* Familie */

2022-11-03T12:53:07Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:53
Linje 21:		Linje 21:
	* Hans Jacob Scheel (1793-1811?).		* Hans Jacob Scheel (1793-1811?).
	* Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant i Art.brig. og chef 3. artil. batj., 1856 chef for 5. artilleribtj. i Kr.sand. Frimurer (1821 opptatt i St Olaus til den hvide Leopard i Cha.) og gift i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) [[Tyrholm]] (1810 Moss-75 Lillesand, begr. V. Moland kgd.). Han oppfant et kammerladningsgevær og han sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837.		* Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant i Art.brig. og chef 3. artil. batj., 1856 chef for 5. artilleribtj. i Kr.sand. Frimurer (1821 opptatt i St Olaus til den hvide Leopard i Cha.) og gift i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) [[Tyrholm]] (1810 Moss-75 Lillesand, begr. V. Moland kgd.). Han oppfant et kammerladningsgevær og han sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837.
	** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).		** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).

			== Senere år ==
			I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: /* Virke */

2022-11-03T12:52:45Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:52
Linje 5:		Linje 5:

	== Virke ==		== Virke ==
	Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref>		Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799.

	Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»		Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»

Olve Utne: Litt strukturering.

2022-11-03T12:51:22Z

Litt strukturering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Frederik Otto Scheel]]''' (født [[15. juli]] [[1748]] i [[Fredrikstad]], død [[22. mai]] [[1803]] i [[Stavanger]]) var offiser og amtmann i [[Stavanger amt]].		'''[[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Frederik Otto Scheel]]''' (født [[15. juli]] [[1748]] i [[Fredrikstad]], død [[22. mai]] [[1803]] i [[Stavanger]]) var offiser og amtmann i [[Stavanger amt]].

			== Bakgrunn og oppvekst ==
	Han var sønn av major og senere generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)\|Hans Jacob Scheel]] (1714–1774) og [[Catharine Christina von Brüggemann]] (eller Brügmann: se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]) (1725–1800): se også [[Scheel]] og/eller [[Scheel (utdypende artikkel)]].		Han var sønn av major og senere generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)\|Hans Jacob Scheel]] (1714–1774) og [[Catharine Christina von Brüggemann]] (eller Brügmann: se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]) (1725–1800): se også [[Scheel]] og/eller [[Scheel (utdypende artikkel)]].

	~~Den 4~~. ~~november 1786 ble~~ han ~~gift~~ i ~~Arendal med Dorothea Falk~~ (~~Falck~~) [[~~Dedekam~~]] ~~(1769 Arendal–1796), datter av~~ [[~~Søren Andersen Dedekam~~]] og [[~~Margrethe Falk Ellefsen Dedekam~~\|~~Margrethe Falk Ellefsen~~]].		== Virke ==
			Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)\|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}.</ref>

	Scheel var ~~offiser fra 1769~~ til ~~1780~~, ~~og fikk kapteins grad i 1780~~. ~~Fra 1785 til 1799~~ var han ~~amtmann~~ i ~~Stavanger amt (~~[[~~Rogaland~~]]). ~~Han fikk avskjed etter~~ en ~~embetssak i 1799. I~~ [[~~folketellinga 1801~~]] ~~er det oppført~~ at ~~han var~~ [[~~kammerjunker~~]], og at ~~han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk~~. Han ~~bodde~~ i [[~~Urgata~~ (~~Stavanger~~)~~\|Urgata~~]] ~~i Stavanger~~, ~~som losjerende enkemann hos~~ [[~~Johan Jacob Benetter~~]]~~.<ref>{{folketelling~~\|~~pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel\|1801\|Stavanger prestegjeld}}~~.~~</ref>~~		Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»

			Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»

			== Familie ==
			Han giftet han giftet seg i Arendal den [[4. november]] [[1786]] med Dorothea Falk (Falck) [[Dedekam]] (1769 Arendal–1796), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Falk Ellefsen Dedekam\|Margrethe Falk Ellefsen]].

	Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:		Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:
Linje 16:		Linje 23:
	** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).		** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).

	Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»

	Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»
	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: /* Litteratur */

2022-11-03T12:11:22Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 12:11
Linje 25:		Linje 25:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{Weidling 2000}}, s. 290, hvor Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt ''Skeel''. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg - og skriver seg - ''Scheel'', men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte ''Skeel''. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan ha tilhørt/tilhører den samme slekt ''Schele dictus Luscus'', er et annet spørsmål og en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», - men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Frederik Otto ''Scheel'' (sønn av Hans Jacob Scheel).		* {{Weidling 2000}}<br/><small>s. 290, hvor Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt ''Skeel''. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg - og skriver seg - ''Scheel'', men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte ''Skeel''. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan ha tilhørt/tilhører den samme slekt ''Schele dictus Luscus'', er et annet spørsmål og en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», - men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Frederik Otto ''Scheel'' (sønn av Hans Jacob Scheel). </small>
	* Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).		* Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).
	* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30. NB: Denne artikkel bør sammenholdes med visse påståtte aner i nedennevnte anerekke — under «Eksterne lenker» — ved Arnfinn Horne (som tydeligvis ikke kjenner Randi Rostrups godt begrunnete innvendinger i forhold til Trane-litteraturen fra tiden før 2000-tallet).		* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30.<br/><small>NB: Denne artikkel bør sammenholdes med visse påståtte aner i nedennevnte anerekke — under «Eksterne lenker» — ved Arnfinn Horne (som tydeligvis ikke kjenner Randi Rostrups godt begrunnete innvendinger i forhold til Trane-litteraturen fra tiden før 2000-tallet).</small>
	* Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.		* Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.

Cnyborg: oppdatert lenke til nb.no

2022-02-09T09:35:43Z

oppdatert lenke til nb.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 09:35
Linje 34:		Linje 34:
	* {{hbr1-1\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel}}.		* {{hbr1-1\|pf01058346001441\|Friderich Otto Scheel}}.
	* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel		* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel
	* ~~Elgvins bok om~~ Stavanger av 1956~~: https://www~~.nb.no~~/nbsok/nb/805e1de5ec6d52c2c86d91a9bd7f7952?lang=~~no#0		* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
	* «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne»: http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf		* «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne»: http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf
	{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}		{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-09-22T10:42:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 10:42
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Fødsler i 1748]]		[[Kategori:Fødsler i 1748]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1803]]		[[Kategori:Dødsfall i 1803]]
			{{bm}}

Cnyborg: formatering

2019-11-19T11:31:05Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 11:31
Linje 16:		Linje 16:
	** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).		** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).

	Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s ~~'''[[~~Ledaal~~]]'''~~ under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»		Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»

	Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av ~~'''~~Kongeveien~~'''~~ til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste ~~'''~~minnestøtten~~'''~~ over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»		Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==