Frederik Stang - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Familie */

2022-05-04T10:20:48Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2022 kl. 10:20
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne («Hanna») Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i [[Christiania]] med [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Han var far til [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]] (1834–1912), farfar til [[Fredrik Stang (1867–1941)]] og [[Emil Stang (1882–1964)]], og morfar til [[Fredrik Stang Lund]] (1859–1922) og [[Jens Michael Lund]] (1872–1943).		Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne («Hanna») Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i [[Christiania]] med [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Han var far til [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]] (1834–1912), farfar til [[Fredrik Stang (1867–1941)\|Fredrik Stang]] og [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]] (1882–1964), og morfar til [[Fredrik Stang Lund]] (1859–1922) og [[Jens Michael Lund]] (1872–1943).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF: /* Familie */

2022-05-04T10:19:20Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2022 kl. 10:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne («Hanna») Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i [[Christiania]] med [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Han var far til [[Emil Stang]] (1834–1912), farfar til [[Fredrik Stang (1867–1941)]] og [[Emil Stang (1882–1964)]], og morfar til [[Fredrik Stang Lund]] (1859–1922) og [[Jens Michael Lund]] (1872–1943).		Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne («Hanna») Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i [[Christiania]] med [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Han var far til [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]] (1834–1912), farfar til [[Fredrik Stang (1867–1941)]] og [[Emil Stang (1882–1964)]], og morfar til [[Fredrik Stang Lund]] (1859–1922) og [[Jens Michael Lund]] (1872–1943).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF: /* Familie */

2022-05-04T10:15:51Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2022 kl. 10:15
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne (~~“Hanna”~~) Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i [[Christiania]] med Augusta Julie Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885). Han var far til [[Emil Stang]] (1834–1912), farfar til [[Fredrik Stang (1867–1941)]] og [[Emil Stang (1882–1964)]], og morfar til [[Fredrik Stang Lund]] (1859–1922) og [[Jens Michael Lund]] (1872–1943).		Frederik Stang var sønn av prokurator, senere sorenskriver Lauritz Leganger Stang (1775–1836) og Johanne («Hanna») Margrethe Conradi (1780–1820). Han ble gift i 1833 i [[Christiania]] med [[Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne (1812–1885)\|Julie Augusta Georgine von Munthe af Morgenstierne]] (1812–1885). Han var far til [[Emil Stang]] (1834–1912), farfar til [[Fredrik Stang (1867–1941)]] og [[Emil Stang (1882–1964)]], og morfar til [[Fredrik Stang Lund]] (1859–1922) og [[Jens Michael Lund]] (1872–1943).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF på 4. mai 2022 kl. 10:13

2022-05-04T10:13:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2022 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frederik Stang foto.jpg\|Frederik Stang.\|Ukjent/Oslo Museum.}}		{{thumb\|Frederik Stang foto.jpg\|Frederik Stang.\|Ukjent/Oslo Museum.}}
	{{thumb\|Røde kors søsterhjem - no-nb digifoto 20150218 00217 NB MIT FNR 19174.jpg\|Frederik Stang kjøpte i 1844 østre del av [[Frognæs]] og kalte eiendommen [[Frederiksgave]] og fikk oppført en renessansevilla, tegnet av [[Johan Henrik Nebelong]]. Etter at Oslo Røde Kors overtok eiendommen i 1915 og oppførte [[Røde Kors klinikk (Oslo)\|Røde Kors klinikk]] i hageanlegget, ble villaen ombygget til søsterhjem, revet i 1975.\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1959}}
	'''[[Frederik Stang]]''' (født 4. mars 1808 på Rostad i [[Stokke kommune\|Stokke]], død på gården [[Helgerud (gård i Bærum)\|Helgerud]] i [[Bærum]] 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen [[statsminister]], og var også [[ordfører i Christiania]].		'''[[Frederik Stang]]''' (født 4. mars 1808 på Rostad i [[Stokke kommune\|Stokke]], død på gården [[Helgerud (gård i Bærum)\|Helgerud]] i [[Bærum]] 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen [[statsminister]], og var også [[ordfører i Christiania]].

Linje 7:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|~~Frederik Stang gravminne~~.jpg\|Frederik Stang ~~er gravlagt på~~ [[~~Vår Frelsers gravlund~~]] i Oslo~~. Fornavnet hans er her skrevet «Fredrik» uten «e»~~.\|[[~~Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen~~]] ~~(2012)~~}}		{{thumb\|Røde kors søsterhjem - no-nb digifoto 20150218 00217 NB MIT FNR 19174.jpg\|Frederik Stang kjøpte i 1844 østre del av [[Frognæs]] og kalte eiendommen [[Frederiksgave]] og fikk oppført en renessansevilla, tegnet av [[Johan Henrik Nebelong]]. Etter at Oslo Røde Kors overtok eiendommen i 1915 og oppførte [[Røde Kors klinikk (Oslo)\|Røde Kors klinikk]] i hageanlegget, ble villaen ombygget til søsterhjem, revet i 1975.\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1959}}
	Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig.		Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig.

Linje 17:		Linje 16:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra Trefoldighetskirken i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet.		{{thumb\|Frederik Stang gravminne.jpg\|Frederik Stang er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Fornavnet hans er her skrevet «Fredrik» uten «e».\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet.

	Aftenposten hadde 9. juni 1884, dagen etter at han døde, en meget bred omtale av Stang, som fylte halve forsiden. Her sto det blant annet:		Aftenposten hadde 9. juni 1884, dagen etter at han døde, en meget bred omtale av Stang, som fylte halve forsiden. Her sto det blant annet:

PaulVIF på 4. mai 2022 kl. 08:58

2022-05-04T08:58:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2022 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frederik Stang foto.jpg\|Frederik Stang.\|Ukjent/Oslo Museum.}}		{{thumb\|Frederik Stang foto.jpg\|Frederik Stang.\|Ukjent/Oslo Museum.}}
			{{thumb\|Røde kors søsterhjem - no-nb digifoto 20150218 00217 NB MIT FNR 19174.jpg\|Frederik Stang kjøpte i 1844 østre del av [[Frognæs]] og kalte eiendommen [[Frederiksgave]] og fikk oppført en renessansevilla, tegnet av [[Johan Henrik Nebelong]]. Etter at Oslo Røde Kors overtok eiendommen i 1915 og oppførte [[Røde Kors klinikk (Oslo)\|Røde Kors klinikk]] i hageanlegget, ble villaen ombygget til søsterhjem, revet i 1975.\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1959}}
	'''[[Frederik Stang]]''' (født 4. mars 1808 på Rostad i [[Stokke kommune\|Stokke]], død på gården [[Helgerud (gård i Bærum)\|Helgerud]] i [[Bærum]] 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen [[statsminister]], og var også [[ordfører i Christiania]].		'''[[Frederik Stang]]''' (født 4. mars 1808 på Rostad i [[Stokke kommune\|Stokke]], død på gården [[Helgerud (gård i Bærum)\|Helgerud]] i [[Bærum]] 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen [[statsminister]], og var også [[ordfører i Christiania]].

Linje 16:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	~~{{thumb\|Faksimile Aftenposten 1884 Stangs død.JPG\|Faksimile fra Aftenpostens forside 9. juni 1884: fyldige nekrolog over Frederik Stang. }}~~

	Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra Trefoldighetskirken i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet.		Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra Trefoldighetskirken i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet.

Linje 24:		Linje 23:

	[[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] på Frogner i Oslo ble oppkalt etter ham i 1891.		[[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] på Frogner i Oslo ble oppkalt etter ham i 1891.

			== Galleri ==
			<gallery widths="275" heights="275">
			Faksimile Aftenposten 1884 Stangs død.JPG\|Faksimile fra Aftenpostens forside 9. juni 1884: Fyldig nekrolog over Frederik Stang.
			Frederik Stangs gate Oslo 2013.jpg\| Frederik Stangs gate på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. Som på gravminnet er fornavnet her skrevet «Fredrik» uten «e».{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
			</gallery>

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	{{thumb høyre\| Frederik Stangs gate Oslo 2013.jpg\| Frederik Stangs gate på Frogner i Oslo ble navngitt i 1891. Som på gravminnet er fornavnet her skrevet "Fredrik" uten "e".\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/frederik-stang.html?id=440554 Stang hos regjeringen.no].		*[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/frederik-stang.html?id=440554 Stang hos regjeringen.no].
	* {{hbr1-1\|pf01052055004602\|Frederik Stang}}.		* {{hbr1-1\|pf01052055004602\|Frederik Stang}}.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-06-27T17:54:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2021 kl. 17:54
Linje 9:		Linje 9:
	Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig.		Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig.

	1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1836 var han med på å stifte [[Oslo Kunstforening\|Christiania Kunstforening]] sammen med [[Johan ~~Sevastian~~ Welhaven og [[Johan Dahl (1807–1877)\|Johan Dahl]]. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene.		1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1836 var han med på å stifte [[Oslo Kunstforening\|Christiania Kunstforening]] sammen med [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Johan Dahl (1807–1877)\|Johan Dahl]]. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene.

	I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]]		I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]]

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-06-18T19:32:16Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 19:32
Linje 16:		Linje 16:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Faksimile Aftenposten 1884 Stangs død.JPG\|Faksimile fra Aftenpostens forside 9. juni 1884: ~~Utsnitt av den~~ fyldige ~~nekrologen~~ over Frederik Stang. }}		{{thumb\|Faksimile Aftenposten 1884 Stangs død.JPG\|Faksimile fra Aftenpostens forside 9. juni 1884: fyldige nekrolog over Frederik Stang. }}

	Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra Trefoldighetskirken i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet.		Stang døde 8. juni 1884, i sin sommerbolig på Helgerud i Bærum. 12. juni ble han gravlagt fra Trefoldighetskirken i Kristiania, med kong [[Oscar II]] og kronprins Gustaf til stede. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''statsminister'' er benyttet på gravminnet.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-02-01T11:23:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2021 kl. 11:23
Linje 9:		Linje 9:
	Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig.		Frederik Stang tilhørte en gammel handelsslekt i Frederikshald (Halden), men vokste opp i Stokke (hvor han altså var født), i Tønsberg, Stavanger og Bergen. Faren Lauritz Stang var sorenskriver i Ryfylke og senere i Nordhordland. Allerede som 13-åring kom han inn på latinskolen i Bergen, og han tok examen artium som 16-åring. Som 17-åring tok han anneneksamen med præceteris. Han tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1828. Etter en kort periode som kopist i Justisdepartementet ble Stang 1829 konstituert som «docent» (foreleser), og to år senere utnevnt til universitetslektor. I 1834 ble han høyesterettsadvokat, og startet sin egen praksis med den nyutdannede [[Bernhard Dunker]] som en fullmektig.

	1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene.		1837–45 var Stang medlem av Christiania bystyre og i samme periode også medlem av flere offentlige komiteer og styrer, blant annet i Selskapet for Norges Vel. I 1837 ble han utnevnt til [[regjeringsadvokat]], og i 1839 ble han advokat for Norges Bank. I 1836 var han med på å stifte [[Oslo Kunstforening\|Christiania Kunstforening]] sammen med [[Johan Sevastian Welhaven og [[Johan Dahl (1807–1877)\|Johan Dahl]]. I 1845 ble Stang utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] og sjef for det nye Departementet for det indre ([[Indredepartementet]]), som fikk ansvar for blant annet næringsveiene, forsyningene, medisinalvesen, post-, skyss-, kanal-, bygnings- og brannvesen, mål og vekt, forsikringssaker og kommunene.

	I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]]		I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-25T16:09:03Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 16:09
Linje 13:		Linje 13:
	I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]]		I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]]

	I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857 også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd (formann i den norske regjering) for [[Frederik Stangs ministerium\|en omdannet regjering]] etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880.		I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857 også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd (formann i den norske regjering) for [[Frederik Stangs ministerium\|en omdannet regjering]] etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880 da han søkte avskjed av helsemessige grunner, men også utslitt at den politiske striden.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-25T13:20:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 13:20
Linje 13:		Linje 13:
	I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]]		I 1854 måtte han på grunn av sykdom ta permisjon, før han trådte inn i statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1856 søkte han avskjed fra regjeringen av helsemessige grunner. I 1857 var han friskmeldt, og ble midlertidig statsråd i [[interimsregjering]]en i Stockholm under kong [[Oscar I]]s sykdom i 1857 i [[Vogt-ministeriet]]

	I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857 også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd (formann i den norske regjering) for en omdannet regjering etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880.		I 1858 ble Stang valgt inn på Stortinget, og i 1857 også i Christiania representantskap (til formannskapet 1860), og han var ordfører i 1861, før han 17. desember samme år ble utnevnt til førstestatsråd (formann i den norske regjering) for [[Frederik Stangs ministerium\|en omdannet regjering]] etter [[stattholderstriden]]. Da stillingen som statsminister i Christiania ble opprettet i 1873 ble Stang utnevnt. Han satt som statsminister til 1880.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==