Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn portrett

2022-07-28T07:47:18Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2022 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann jurist.jpg\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann.\|Hentet fra ''Studenterne fra 1875'' (1900)}}
	'''[[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann]]''' (født 3. januar 1859 i [[Christiania]], død 29. desember 1937 i [[Trondheim]]) var byfogd og justitiarius i Trondheim, og ansett for å være en av landets fremste jurister.		'''[[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann]]''' (født 3. januar 1859 i [[Christiania]], død 29. desember 1937 i [[Trondheim]]) var byfogd og justitiarius i Trondheim, og ansett for å være en av landets fremste jurister.

Stigrp på 28. jul. 2022 kl. 07:41

2022-07-28T07:41:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2022 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann]] (født 3. januar 1859 i [[Christiania]], død 29. desember 1937 i [[Trondheim]]) var byfogd og justitiarius i Trondheim, og ansett for å være en av landets fremste jurister.		'''[[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann]]''' (født 3. januar 1859 i [[Christiania]], død 29. desember 1937 i [[Trondheim]]) var byfogd og justitiarius i Trondheim, og ansett for å være en av landets fremste jurister.

	Han var sønn av offiser [[Johan Diderik Beichmann (f. 1820)\|Johan Diderik Beichmann]] og [[Mette Alette Beichmann (f. 1833)\|Mette Alette Beichmann]] f. Faye (f. 1833). Han ble gift med [[Edle Schjødt Hartmann (f. 1862)\|Edle Schjødt Hartmann]] (f. 1862), og de fikk tre barn.		Han var sønn av offiser [[Johan Diderik Beichmann (f. 1820)\|Johan Diderik Beichmann]] og [[Mette Alette Beichmann (f. 1833)\|Mette Alette Beichmann]] f. Faye (f. 1833). Han ble gift med [[Edle Schjødt Hartmann (f. 1862)\|Edle Schjødt Hartmann]] (f. 1862), og de fikk tre barn.

	Han ~~begynte sin juristutdanning~~ i 1875 og ~~tok~~ sin cand.jur i 1880. Etter å ha fullført sin embetseksamen fungerte han som sorenskriverfullmektig ~~ett~~ par år. I 1883 ble han ansatt i [[Justisdepartementet]] hvor han i 1889 ble forfremmet til byråsjef. I 1897 ble han ekspedisjonssekretær. Året etter i 1898 ble han utnevnt til byfogd i Trondheim. Etter seks år i denne stillingen ble han justitiarius i [[Trondheim stiftsoverrett\|Trondheim Stiftsoverrett]]. I 1901 ble han beskikket til krigsdommer i Trondheim.		Han tok examen artium i 1875 og begynte sin juristutdanning samme år. Han ble cand.jur i 1880. Etter å ha fullført sin embetseksamen fungerte han som sorenskriverfullmektig et par år. I 1883 ble han ansatt i [[Justisdepartementet]] hvor han i 1889 ble forfremmet til byråsjef. I 1897 ble han ekspedisjonssekretær. Året etter i 1898 ble han utnevnt til byfogd i Trondheim. Etter seks år i denne stillingen ble han justitiarius i [[Trondheim stiftsoverrett\|Trondheim Stiftsoverrett]]. I 1901 ble han beskikket til krigsdommer i Trondheim.

	Han var president ved International Law Associations møte i Oslo i 1905. Han var medlem i en rekke lovkomiteer. Som sakkyndig på internasjonal og fremmed rett representerte han Norge i en rekke konferanser som privatrettskonferansene i Haag i 1894, 1900, og 1904. Videre en vekselrett konferanse på samme sted i 1910 og 1912. Han var norsk utsending ved fredskonferansen i Versailles i 1919.		Han var president ved ''International Law Associations'' møte i Oslo i 1905. Han var medlem i en rekke lovkomiteer. Som sakkyndig på internasjonal og fremmed rett representerte han Norge i en rekke konferanser som privatrettskonferansene i Haag i 1894, 1900, og 1904. Videre en vekselrett konferanse på samme sted i 1910 og 1912. Han var norsk utsending ved fredskonferansen i Versailles i 1919.

	Han var forfatter av en rekke av en hel del juridiske avhandlinger og skrev mange rettsvitenskapelige artikler i aviser og i tidsskrifter. Han ga ut en rekke lovkommentarer.		Han var forfatter av en rekke av en hel del juridiske avhandlinger og skrev mange rettsvitenskapelige artikler i aviser og i tidsskrifter. Han ga ut en rekke lovkommentarer.
Linje 12:		Linje 12:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
			*''Studenterne fra 1875''. 1900. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014040708069}}.
	*Michalsen, Dag: Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 28. juli 2022 fra https://nbl.snl.no/Frederik_Beichmann		*Michalsen, Dag: Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 28. juli 2022 fra https://nbl.snl.no/Frederik_Beichmann
	* Avisartikkel i Trondhjems Adresseavis ved hans 65-års dag.		* Avisartikkel i Trondhjems Adresseavis ved hans 65-års dag.
Linje 19:		Linje 20:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Dommere]]		[[Kategori:Dommere]]
			[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Byfogder]]		[[Kategori:Byfogder]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Stigrp på 28. jul. 2022 kl. 07:36

2022-07-28T07:36:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2022 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	[[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Valdemar Beichmann]] (født 3. januar 1859 i [[Christiania]], død 29. desember 1937 i [[Trondheim]]) var byfogd og justitiarius i Trondheim, og ansett for å være en av landets fremste jurister.		[[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann]] (født 3. januar 1859 i [[Christiania]], død 29. desember 1937 i [[Trondheim]]) var byfogd og justitiarius i Trondheim, og ansett for å være en av landets fremste jurister.

	Han var sønn av offiser [[Johan Diderik Beichmann (f. 1820)\|Johan Diderik Beichmann]] og [[Mette Alette Beichmann (f. 1833)\|Mette Alette Beichmann]] f. Faye (f. 1833). Han ble gift med [[Edle Schjødt Hartmann (f. 1862)\|Edle Schjødt Hartmann]] (f. 1862), og de fikk tre barn.		Han var sønn av offiser [[Johan Diderik Beichmann (f. 1820)\|Johan Diderik Beichmann]] og [[Mette Alette Beichmann (f. 1833)\|Mette Alette Beichmann]] f. Faye (f. 1833). Han ble gift med [[Edle Schjødt Hartmann (f. 1862)\|Edle Schjødt Hartmann]] (f. 1862), og de fikk tre barn.

Stigrp: retter fødeby (Christiania) og legger til datoer (jf NBL)

2022-07-28T07:33:27Z

retter fødeby (Christiania) og legger til datoer (jf NBL)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2022 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	[[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Valdemar Beichmann]] (født 1859 i [[~~Trondheim~~]], død 1937) var byfogd og justitiarius i Trondheim og ansett for å være en av landets fremste jurister.		[[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Valdemar Beichmann]] (født 3. januar 1859 i [[Christiania]], død 29. desember 1937 i [[Trondheim]]) var byfogd og justitiarius i Trondheim, og ansett for å være en av landets fremste jurister.

	Han var sønn av offiser [[Johan Diderik Beichmann (f. 1820)\|Johan Diderik Beichmann]] og [[Mette Alette Beichmann (f. 1833)\|Mette Alette Beichmann]] f. Faye (f. 1833). Han ble gift med [[Edle Schjødt Hartmann (f. 1862)\|Edle Schjødt Hartmann]] (f. 1862), og de fikk tre barn.		Han var sønn av offiser [[Johan Diderik Beichmann (f. 1820)\|Johan Diderik Beichmann]] og [[Mette Alette Beichmann (f. 1833)\|Mette Alette Beichmann]] f. Faye (f. 1833). Han ble gift med [[Edle Schjødt Hartmann (f. 1862)\|Edle Schjødt Hartmann]] (f. 1862), og de fikk tre barn.
Linje 12:		Linje 12:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
			*Michalsen, Dag: Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 28. juli 2022 fra https://nbl.snl.no/Frederik_Beichmann
	* Avisartikkel i Trondhjems Adresseavis ved hans 65-års dag.		* Avisartikkel i Trondhjems Adresseavis ved hans 65-års dag.
	* {{Hbr1-1\|pk00000000527015\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann}}.		* {{Hbr1-1\|pk00000000527015\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann}}.

Cnyborg: opprydding

2022-07-28T07:24:13Z

opprydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2022 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	~~Fredrik~~ Valdemar Beichmann (~~f. 1839~~ Trondheim ~~- d.~~ 1937) var byfogd og justitiarius i Trondheim og ansett for å være en av landets fremste jurister.		[[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)\|Frederik Valdemar Beichmann]] (født 1859 i [[Trondheim]], død 1937) var byfogd og justitiarius i Trondheim og ansett for å være en av landets fremste jurister.

	Han ~~begynte sin jurist utdanning i 1875~~ og ~~tok sin cand.jur i 1880~~. ~~Etter å ha fullført sin embetseksamen fungerte han som sorenskriverfullmektig ett par år~~. ~~I 1883 ble han ansatt i Justisdepartementet hvor han i 1889 ble forfremmet til byråsjef~~. ~~I 1897 ble han ekspedisjonssekretær~~. ~~Året etter i 1898~~ ble ~~han utnevnt til byfogd i Trondheim~~. ~~Etter seks år i denne stillingen ble han justitiarius i Trondheim Stiftsoverrett~~. ~~I 1901 ble han beskikket til krigsdommer i Trondheim~~.		Han var sønn av offiser [[Johan Diderik Beichmann (f. 1820)\|Johan Diderik Beichmann]] og [[Mette Alette Beichmann (f. 1833)\|Mette Alette Beichmann]] f. Faye (f. 1833). Han ble gift med [[Edle Schjødt Hartmann (f. 1862)\|Edle Schjødt Hartmann]] (f. 1862), og de fikk tre barn.

	Han ~~var president ved International Law Associations møte~~ i ~~Oslo i 1905~~. ~~Han var medlem~~ i ~~en rekke lovkomiteer~~. ~~Som sakkyndig på internasjonal og fremmed rett representerte~~ han ~~Norge i en rekke konferanser~~ som ~~privatrettskonferansene~~ i ~~Haag~~ i ~~1894, 1900, og 1904~~. ~~Videre en vekselrett konferanse på samme sted~~ i ~~1910 og 1912~~. ~~Han var norsk utsending ved fredskonferansen~~ i ~~Versaille~~ i ~~1919~~.		Han begynte sin juristutdanning i 1875 og tok sin cand.jur i 1880. Etter å ha fullført sin embetseksamen fungerte han som sorenskriverfullmektig ett par år. I 1883 ble han ansatt i [[Justisdepartementet]] hvor han i 1889 ble forfremmet til byråsjef. I 1897 ble han ekspedisjonssekretær. Året etter i 1898 ble han utnevnt til byfogd i Trondheim. Etter seks år i denne stillingen ble han justitiarius i [[Trondheim stiftsoverrett\|Trondheim Stiftsoverrett]]. I 1901 ble han beskikket til krigsdommer i Trondheim.

	Han ~~er forfatter av~~ en rekke av en ~~hel del juridiske avhandlinger~~ og ~~skrevet mange rettsvitenskapelige artikler~~ i ~~aviser~~ og ~~i tidsskrifter~~. Han ~~har gitt ut en rekke lovkommentarer~~.		Han var president ved International Law Associations møte i Oslo i 1905. Han var medlem i en rekke lovkomiteer. Som sakkyndig på internasjonal og fremmed rett representerte han Norge i en rekke konferanser som privatrettskonferansene i Haag i 1894, 1900, og 1904. Videre en vekselrett konferanse på samme sted i 1910 og 1912. Han var norsk utsending ved fredskonferansen i Versailles i 1919.

	~~Justitiarius Beichmann er kommandør~~ av ~~1ste klasse~~ av ~~St. Olavs orden~~ og ~~er tildelt Dannebrogsordenen såvel som den svenske Nordstjerneordenen. Han har~~ i ~~en årrekke vært medlem av styret for den norske dommerforening. Han satt~~ i ~~styret for Videnskapernes selskab~~. Han ~~var formann for inspeksjonen i De Angellske stiftelser og han var medlem i overdireksjonen for Røros kobberverk~~.		Han var forfatter av en rekke av en hel del juridiske avhandlinger og skrev mange rettsvitenskapelige artikler i aviser og i tidsskrifter. Han ga ut en rekke lovkommentarer.

			Justitiarius Beichmann var kommandør av 1ste klasse av St. Olavs orden og ble tildelt Dannebrogsordenen såvel som den svenske Nordstjerneordenen. Han var i en årrekke medlem av styret for [[Den norske dommerforening]]. Han satt i styret for Videnskapernes selskab. Han var formann for inspeksjonen i [[De Angellske stiftelser]] og han var medlem i overdireksjonen for [[Røros Kobberverk\|Røros kobberverk]].

	~~Kilde: avisartikkel~~ i Trondhjems Adresseavis ved hans 65-års dag.		== Litteratur og kilder ==

			* Avisartikkel i Trondhjems Adresseavis ved hans 65-års dag.
			* {{Hbr1-1\|pk00000000527015\|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann}}.

			{{Bm}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Dommere]]
			[[Kategori:Byfogder]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1937]]
			{{DEFAULTSORT:Beichmann, Frederik Valdemar Nikolai}}
			[[Kategori:Fødsler i 1859]]

Janes på 26. jul. 2022 kl. 21:58

2022-07-26T21:58:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 21:58
Linje 1:		Linje 1:
	Fredrik Valdemar Beichmann (f. 1839 Trondheim - d. 1937) var byfogd og justitiarius i Trondheim og ansett for å være en av landets fremste jurister.		Fredrik Valdemar Beichmann (f. 1839 Trondheim - d. 1937) var byfogd og justitiarius i Trondheim og ansett for å være en av landets fremste jurister.

	Han begynte sin jurist utdanning i 1875 og tok sin cand.jur i 1880. Etter å ha fullført sin embetseksamen fungerte han som sorenskriverfullmektig ett par år. I 1883 ble han ansatt i Justisdepartementet hvor han i 1889 ble forfremmet til byråsjef. I 1897 ble han ekspedisjonssekretær. Året etter i 1898 ble han utnevnt til byfogd i Trondheim. Etter seks år i denne stillingen ble han justitiarius i ~~Trondhjems overrett~~. I 1901 ble han beskikket til krigsdommer i Trondheim.		Han begynte sin jurist utdanning i 1875 og tok sin cand.jur i 1880. Etter å ha fullført sin embetseksamen fungerte han som sorenskriverfullmektig ett par år. I 1883 ble han ansatt i Justisdepartementet hvor han i 1889 ble forfremmet til byråsjef. I 1897 ble han ekspedisjonssekretær. Året etter i 1898 ble han utnevnt til byfogd i Trondheim. Etter seks år i denne stillingen ble han justitiarius i Trondheim Stiftsoverrett. I 1901 ble han beskikket til krigsdommer i Trondheim.

	Han var president ved International Law Associations møte i Oslo i 1905. Han var medlem i en rekke lovkomiteer. Som sakkyndig på internasjonal og fremmed rett representerte han Norge i en rekke konferanser som privatrettskonferansene i Haag i 1894, 1900, og 1904. Videre en vekselrett konferanse på samme sted i 1910 og 1912. Han var norsk utsending ved fredskonferansen i Versaille i 1919.		Han var president ved International Law Associations møte i Oslo i 1905. Han var medlem i en rekke lovkomiteer. Som sakkyndig på internasjonal og fremmed rett representerte han Norge i en rekke konferanser som privatrettskonferansene i Haag i 1894, 1900, og 1904. Videre en vekselrett konferanse på samme sted i 1910 og 1912. Han var norsk utsending ved fredskonferansen i Versaille i 1919.

Janes: Ny side: Fredrik Valdemar Beichmann (f. 1839 Trondheim - d. 1937) var byfogd og justitiarius i Trondheim og ansett for å være en av landets fremste jurister. Han begynte sin jurist utdanning i…

2022-07-26T17:30:35Z

Ny side: Fredrik Valdemar Beichmann (f. 1839 Trondheim - d. 1937) var byfogd og justitiarius i Trondheim og ansett for å være en av landets fremste jurister. Han begynte sin jurist utdanning i…

Ny side

Fredrik Valdemar Beichmann (f. 1839 Trondheim - d. 1937) var byfogd og justitiarius i Trondheim og ansett for å være en av landets fremste jurister.

Han begynte sin jurist utdanning i 1875 og tok sin cand.jur i 1880. Etter å ha fullført sin embetseksamen fungerte han som sorenskriverfullmektig ett par år. I 1883 ble han ansatt i Justisdepartementet hvor han i 1889 ble forfremmet til byråsjef. I 1897 ble han ekspedisjonssekretær. Året etter i 1898 ble han utnevnt til byfogd i Trondheim. Etter seks år i denne stillingen ble han justitiarius i Trondhjems overrett. I 1901 ble han beskikket til krigsdommer i Trondheim.

Han var president ved International Law Associations møte i Oslo i 1905. Han var medlem i en rekke lovkomiteer. Som sakkyndig på internasjonal og fremmed rett representerte han Norge i en rekke konferanser som privatrettskonferansene i Haag i 1894, 1900, og 1904. Videre en vekselrett konferanse på samme sted i 1910 og 1912. Han var norsk utsending ved fredskonferansen i Versaille i 1919.

Han er forfatter av en rekke av en hel del juridiske avhandlinger og skrevet mange rettsvitenskapelige artikler i aviser og i tidsskrifter. Han har gitt ut en rekke lovkommentarer.

Justitiarius Beichmann er kommandør av 1ste klasse av St. Olavs orden og er tildelt Dannebrogsordenen såvel som den svenske Nordstjerneordenen. Han har i en årrekke vært medlem av styret for den norske dommerforening. Han satt i styret for Videnskapernes selskab. Han var formann for inspeksjonen i De Angellske stiftelser og han var medlem i overdireksjonen for Røros kobberverk.

Kilde: avisartikkel i Trondhjems Adresseavis ved hans 65-års dag.