Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901) - Sideversjonshistorikk

Rool på 14. aug. 2017 kl. 22:49

2017-08-14T22:49:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2017 kl. 22:49
Linje 12:		Linje 12:
	Michael Treschow kom i Larvik så absolutt ikke til dekket bord. Faren eide da [[Fritzøe verk]], og det ble blant annet Michaels oppgave å gjenopprette arbeidsdisiplinen. Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, hvor han da hadde benyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet.		Michael Treschow kom i Larvik så absolutt ikke til dekket bord. Faren eide da [[Fritzøe verk]], og det ble blant annet Michaels oppgave å gjenopprette arbeidsdisiplinen. Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, hvor han da hadde benyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet.

	Det ble etter hvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge, og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skogrikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etter hvert det meste av driften til sin eldste sønn F. W. Treschow, som blant annet bygde [[Lågens ~~dampsag~~]] i første halvdel av 1860–årene.		Det ble etter hvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge, og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skogrikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etter hvert det meste av driften til sin eldste sønn F. W. Treschow, som blant annet bygde [[Lågens Dampsag]] i første halvdel av 1860–årene.

	Treschow var forretningsmann som ikke ønsket å sitte med foreldede privilegier, og etter forhandlinger med menigheten, fulgte Treschow opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 Sandeherred, Hedrum og Brunlanes Kirker til deres respektive menigheter.		Treschow var forretningsmann som ikke ønsket å sitte med foreldede privilegier, og etter forhandlinger med menigheten, fulgte Treschow opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 Sandeherred, Hedrum og Brunlanes Kirker til deres respektive menigheter.

Rool på 14. aug. 2017 kl. 22:48

2017-08-14T22:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2017 kl. 22:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Frederik Wilhelm Treschow]]''' (født [[2. august]] [[1814]] i [[København]], død [[1901]]) ble døpt '''Michael Treschow''', men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier, og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på [[1800-tallet]]. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i ~~[[Larvik]]-distriktet~~.		'''[[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Frederik Wilhelm Treschow]]''' (født [[2. august]] [[1814]] i [[København]], død [[1901]]) ble døpt '''Michael Treschow''', men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier, og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på [[1800-tallet]]. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i Larviksdistriktet.

	Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid ~~nyttet~~ navnet, Frederik Wilhelm Treschow. [[Treschow\|Treschow-slekten]] kan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død [[1593]]. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træ skomager, noe som var i overensstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget å gjøre. I alle fall var han en velstående handelsmann, og det samme gjaldt ætlingene videre fremover. Disse kalte seg etter hvert Treschou og så Treschow.		Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid brukte navnet, Frederik Wilhelm Treschow. [[Treschow\|Treschow-slekten]] kan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død [[1593]]. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træ skomager, noe som var i overensstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget å gjøre. I alle fall var han en velstående handelsmann, og det samme gjaldt ætlingene videre fremover. Disse kalte seg etter hvert Treschou og så Treschow.

	== Historie ==		== Historie ==
	I 1837 kom Michael Treschow til [[Nes Jernverk]] i Norge, for å gå i lære hos [[Jacob Aall]]. Utdannelsen hos denne læremesteren var så vel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow.		I 1837 kom Michael Treschow til [[Nes Jernverk]] i Norge, for å gå i lære hos [[Jacob Aall]]. Utdannelsen hos denne læremesteren var så vel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow.

	Michael Treschow kom for første gang til Larvik høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet på Nes var verdifull nok, trengte han å supplere sine kunnskaper. Han studerte videre blant annet i København med tidens ledende pedagoger, og senere i [[Østerrike]] og [[Tyskland]]. Han besøkte også England for å studere markedsmulighetene.		Michael Treschow kom for første gang til [[Larvik]] høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet på Nes var verdifull nok, trengte han å supplere sine kunnskaper. Han studerte videre blant annet i København med tidens ledende pedagoger, og senere i [[Østerrike]] og [[Tyskland]]. Han besøkte også England for å studere markedsmulighetene.

	Den 4. mai 1839 giftet Treschow seg med Fredrikke ”Rikke” Brønsted, som var fra København. Etter bryllupsreisen til England, Belgia og Tyskland, og så til Danmark igjen, kom det unge par i august til Larvik og slo seg ned i den gamle 'Overinspektørgård' på [[Langestrand]], der [[Treschow-Fritzøe]]s kontorer senere var.		Den 4. mai 1839 giftet Treschow seg med Fredrikke ”Rikke” Brønsted, som var fra København. Etter bryllupsreisen til England, Belgia og Tyskland, og så til Danmark igjen, kom det unge par i august til Larvik og slo seg ned i den gamle 'Overinspektørgård' på [[Langestrand]], der [[Treschow-Fritzøe]]s kontorer senere var.

	Michael Treschow kom i Larvik så absolutt ikke til dekket bord. Faren eide da [[Fritzøe verk]], og det ble blant annet Michaels oppgave å gjenopprette arbeidsdisiplinen. Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, hvor han da hadde ~~utnyttet~~ seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet.		Michael Treschow kom i Larvik så absolutt ikke til dekket bord. Faren eide da [[Fritzøe verk]], og det ble blant annet Michaels oppgave å gjenopprette arbeidsdisiplinen. Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, hvor han da hadde benyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet.

	Det ble etter hvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge, og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skogrikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etter hvert det meste av driften til sin eldste sønn F. W. Treschow, som blant annet bygde ~~Lågen~~ dampsag.		Det ble etter hvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge, og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skogrikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etter hvert det meste av driften til sin eldste sønn F. W. Treschow, som blant annet bygde [[Lågens dampsag]] i første halvdel av 1860–årene.

	Treschow var forretningsmann som ikke ønsket å sitte med foreldede privilegier, og etter forhandlinger med menigheten, fulgte Treschow opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 Sandeherred, Hedrum og Brunlanes Kirker til deres respektive menigheter.		Treschow var forretningsmann som ikke ønsket å sitte med foreldede privilegier, og etter forhandlinger med menigheten, fulgte Treschow opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 Sandeherred, Hedrum og Brunlanes Kirker til deres respektive menigheter.

Cnyborg på 27. feb. 2017 kl. 13:51

2017-02-27T13:51:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 13:51
Linje 19:		Linje 19:

	I 1870 årene overdro altså Michael driften av Frizøe til sin eldste sønn. Når han plutselig trappet ned, skyldtes dette følgende av en kjøreulykke da karjolen veltet under en reise fra Froland Verk til Frizøe. Han fikk armen ut av ledd og hadde store smerter, og senere kunne han ikke bruke armen. Dette sammen med omstruktureringen av bedriften bidro muligens til at han trakk seg tilbake, nesten en menneskealder før sin død i 1901.		I 1870 årene overdro altså Michael driften av Frizøe til sin eldste sønn. Når han plutselig trappet ned, skyldtes dette følgende av en kjøreulykke da karjolen veltet under en reise fra Froland Verk til Frizøe. Han fikk armen ut av ledd og hadde store smerter, og senere kunne han ikke bruke armen. Dette sammen med omstruktureringen av bedriften bidro muligens til at han trakk seg tilbake, nesten en menneskealder før sin død i 1901.

			==Kilder==

			* {{hbr1-1\|pd00000012708256\|Frederik Wilhelm Treschow}}.

	== Utgående lenker ==		== Utgående lenker ==

Aslak Kittelsen: /* Historie */

2016-12-01T12:07:07Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 12:07
Linje 6:		Linje 6:
	I 1837 kom Michael Treschow til [[Nes Jernverk]] i Norge, for å gå i lære hos [[Jacob Aall]]. Utdannelsen hos denne læremesteren var så vel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow.		I 1837 kom Michael Treschow til [[Nes Jernverk]] i Norge, for å gå i lære hos [[Jacob Aall]]. Utdannelsen hos denne læremesteren var så vel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow.

	Michael Treschow kom for første gang til Larvik høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet på Nes var verdifull nok, trengte han å supplere sine kunnskaper. Han studerte videre blant annet i København med tidens ledende pedagoger, og senere i Østerrike og Tyskland. Han besøkte også England for å studere markedsmulighetene.		Michael Treschow kom for første gang til Larvik høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet på Nes var verdifull nok, trengte han å supplere sine kunnskaper. Han studerte videre blant annet i København med tidens ledende pedagoger, og senere i [[Østerrike]] og [[Tyskland]]. Han besøkte også England for å studere markedsmulighetene.

	Den 4. mai 1839 giftet Treschow seg med Fredrikke ”Rikke” Brønsted, som var fra København. Etter bryllupsreisen til England, Belgia og Tyskland, og så til Danmark igjen, kom det unge par i august til Larvik og slo seg ned i den gamle 'Overinspektørgård' på [[Langestrand]], der [[Treschow-Fritzøe]]s kontorer senere var.		Den 4. mai 1839 giftet Treschow seg med Fredrikke ”Rikke” Brønsted, som var fra København. Etter bryllupsreisen til England, Belgia og Tyskland, og så til Danmark igjen, kom det unge par i august til Larvik og slo seg ned i den gamle 'Overinspektørgård' på [[Langestrand]], der [[Treschow-Fritzøe]]s kontorer senere var.

Cnyborg på 7. des. 2015 kl. 09:04

2015-12-07T09:04:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Frederik Wilhelm Treschow]]''' (født [[2. august]] [[1814]] i [[København]], død [[1901]]) ble døpt '''Michael Treschow''', men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier, og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på [[1800-tallet]]. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i [[Larvik]]-distriktet.		'''[[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Frederik Wilhelm Treschow]]''' (født [[2. august]] [[1814]] i [[København]], død [[1901]]) ble døpt '''Michael Treschow''', men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier, og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på [[1800-tallet]]. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i [[Larvik]]-distriktet.

	Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid nyttet navnet, Frederik Wilhelm Treschow. Treschow-slekten kan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død [[1593]]. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træ skomager, noe som var i overensstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget å gjøre. I alle fall var han en velstående handelsmann, og det samme gjaldt ætlingene videre fremover. Disse kalte seg etter hvert Treschou og så Treschow.		Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid nyttet navnet, Frederik Wilhelm Treschow. [[Treschow\|Treschow-slekten]] kan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død [[1593]]. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træ skomager, noe som var i overensstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget å gjøre. I alle fall var han en velstående handelsmann, og det samme gjaldt ætlingene videre fremover. Disse kalte seg etter hvert Treschou og så Treschow.

	== Historie ==		== Historie ==

Cnyborg på 7. des. 2015 kl. 09:02

2015-12-07T09:02:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Frederik Wilhelm Treschow]]''' (født [[2. august]] [[1814]] i [[København]], død [[1901]]) ble døpt '''Michael Treschow''', men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier, og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på [[1800-tallet]]. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i [[Larvik]]-distriktet.		'''[[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)\|Frederik Wilhelm Treschow]]''' (født [[2. august]] [[1814]] i [[København]], død [[1901]]) ble døpt '''Michael Treschow''', men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier, og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på [[1800-tallet]]. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i [[Larvik]]-distriktet.

	Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid nyttet navnet, Frederik Wilhelm Treschow. Treschow-slekten kan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død [[1593]]. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træ skomager, noe som var i overensstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget å gjøre. I alle fall var han en velstående handelsmann, og det samme gjaldt ætlingene videre fremover. Disse kalte seg etter hvert Treschou og så Treschow.		Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid nyttet navnet, Frederik Wilhelm Treschow. Treschow-slekten kan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død [[1593]]. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træ skomager, noe som var i overensstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget å gjøre. I alle fall var han en velstående handelsmann, og det samme gjaldt ætlingene videre fremover. Disse kalte seg etter hvert Treschou og så Treschow.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Frederik Wilhelm Treschow til Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)

2015-12-07T09:02:02Z

Cnyborg flyttet siden Frederik Wilhelm Treschow til Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 7. des. 2015 kl. 09:02

Mbakkel2 på 6. apr. 2014 kl. 23:16

2014-04-06T23:16:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2014 kl. 23:16
Linje 22:		Linje 22:
	== Utgående lenker ==		== Utgående lenker ==
	* [http://runeberg.org/dbl/17/0499.html Biografi over Willum Frederik Treschow i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905 (på dansk)]		* [http://runeberg.org/dbl/17/0499.html Biografi over Willum Frederik Treschow i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905 (på dansk)]

			{{Wikipedia\|no\|Frederik Wilhelm Treschow}}

	{{DEFAULTSORT:Treschow, Frederik Wilhelm}}		{{DEFAULTSORT:Treschow, Frederik Wilhelm}}

Mbakkel2: Ny side: '''Frederik Wilhelm Treschow''' (født 2. august 1814 i København, død 1901) ble døpt '''Michael Treschow''', men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernv...

2014-04-06T23:15:58Z

Ny side: '''Frederik Wilhelm Treschow''' (født 2. august 1814 i København, død 1901) ble døpt '''Michael Treschow''', men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernv...

Ny side

'''[[Frederik Wilhelm Treschow]]''' (født [[2. august]] [[1814]] i [[København]], død [[1901]]) ble døpt '''Michael Treschow''', men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier, og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på [[1800-tallet]]. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i [[Larvik]]-distriktet.

Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid nyttet navnet, Frederik Wilhelm Treschow. Treschow-slekten kan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død [[1593]]. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træ skomager, noe som var i overensstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget å gjøre. I alle fall var han en velstående handelsmann, og det samme gjaldt ætlingene videre fremover. Disse kalte seg etter hvert Treschou og så Treschow.

== Historie ==
I 1837 kom Michael Treschow til [[Nes Jernverk]] i Norge, for å gå i lære hos [[Jacob Aall]]. Utdannelsen hos denne læremesteren var så vel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow.

Michael Treschow kom for første gang til Larvik høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet på Nes var verdifull nok, trengte han å supplere sine kunnskaper. Han studerte videre blant annet i København med tidens ledende pedagoger, og senere i Østerrike og Tyskland. Han besøkte også England for å studere markedsmulighetene.

Den 4. mai 1839 giftet Treschow seg med Fredrikke ”Rikke” Brønsted, som var fra København. Etter bryllupsreisen til England, Belgia og Tyskland, og så til Danmark igjen, kom det unge par i august til Larvik og slo seg ned i den gamle 'Overinspektørgård' på [[Langestrand]], der [[Treschow-Fritzøe]]s kontorer senere var.

Michael Treschow kom i Larvik så absolutt ikke til dekket bord. Faren eide da [[Fritzøe verk]], og det ble blant annet Michaels oppgave å gjenopprette arbeidsdisiplinen. Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, hvor han da hadde utnyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet.

Det ble etter hvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge, og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skogrikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etter hvert det meste av driften til sin eldste sønn F. W. Treschow, som blant annet bygde Lågen dampsag.

Treschow var forretningsmann som ikke ønsket å sitte med foreldede privilegier, og etter forhandlinger med menigheten, fulgte Treschow opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 Sandeherred, Hedrum og Brunlanes Kirker til deres respektive menigheter.

I 1861-63 ble Fritzøehus bygget. Antagelig har Michael Treschow da han bestemte stilen, italiensk ny renessanse, hatt i tanke eiendommen Fredriksgave, senere Fagertun, i Christiania, som han eidet i årene 1856-64. Opprinnelig var Fritzøehus ikke på langt nær så stort som nå. Med to tilbygninger, 1885-1889, og 1897-1898, er den samlede gulvflate 2302 kvm, inklusive tjenerfløy, garasje og andre lokaler. Komplekset inneholder 75 værelser, foruten 21 kjellerrom. Tårnet ble revet i 1983, men det er da også lenge etter Michael Treschows tid.

I 1870 årene overdro altså Michael driften av Frizøe til sin eldste sønn. Når han plutselig trappet ned, skyldtes dette følgende av en kjøreulykke da karjolen veltet under en reise fra Froland Verk til Frizøe. Han fikk armen ut av ledd og hadde store smerter, og senere kunne han ikke bruke armen. Dette sammen med omstruktureringen av bedriften bidro muligens til at han trakk seg tilbake, nesten en menneskealder før sin død i 1901.

== Utgående lenker ==
* [http://runeberg.org/dbl/17/0499.html Biografi over Willum Frederik Treschow i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905 (på dansk)]

{{DEFAULTSORT:Treschow, Frederik Wilhelm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Fødsler i 1814]]
[[Kategori:Dødsfall i 1901]]