Fredfoss Uldvarefabrikk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-01T11:45:11Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 11:45
Linje 40:		Linje 40:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.72959\|N\|9.88726\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.72959\|N\|9.88726\|Ø}}
	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]		[[Kategori:Ullvarefabrikker]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]

Bent: /* Fotografier */

2021-10-22T13:54:35Z

Fotografier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2021 kl. 13:54
Linje 36:		Linje 36:
	<gallery>		<gallery>
	Fredfos Uldvarefabrik (oeb-176889).jpg\|Bebyggelsen ved Fredfoss før 1910		Fredfos Uldvarefabrik (oeb-176889).jpg\|Bebyggelsen ved Fredfoss før 1910
	~~Example.jpg\|Bildetekst2~~
	</gallery>		</gallery>

Bent: +foto

2021-10-22T13:54:22Z

+foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2021 kl. 13:54
Linje 32:		Linje 32:
	*Muntlig informasjon fra Tom Ramberg		*Muntlig informasjon fra Tom Ramberg
	*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=1673&Category.ID=1314 Fredfoss ullvarefabrikk], historieboka.no		*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=1673&Category.ID=1314 Fredfoss ullvarefabrikk], historieboka.no

			==Fotografier==
			<gallery>
			Fredfos Uldvarefabrik (oeb-176889).jpg\|Bebyggelsen ved Fredfoss før 1910
			Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.72959\|N\|9.88726\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.72959\|N\|9.88726\|Ø}}

Egil Øygard: La til ekstra info fra historieboka.no i første avsnitt

2021-05-03T06:05:46Z

La til ekstra info fra historieboka.no i første avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 06:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Fredfoss-hulaas077.jpg\|Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912.}}		{{thumb\|Fredfoss-hulaas077.jpg\|Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912.}}
	'''[[Fredfoss Uldvarefabrikk]]''' var en tekstilindustribedrift på [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Fabrikken var i drift i perioden [[1895]] til [[1966]], med unntak av årene fra [[1924]] til [[1935]], da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet [[De Forenede Uldvarefabrikker]].		'''[[Fredfoss Uldvarefabrikk]]''' var en tekstilindustribedrift på [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Plasseringen ca. 1 km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam. Fabrikken var i drift i perioden [[1895]] til [[1966]], med unntak av årene fra [[1924]] til [[1935]], da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet [[De Forenede Uldvarefabrikker]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Kallrustad: bilde

2020-09-04T09:19:51Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2020 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Fredfoss-hulaas077.jpg\|Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912}}		{{thumb\|Fredfoss-hulaas077.jpg\|Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912.}}
	'''[[Fredfoss Uldvarefabrikk]]''' var en tekstilindustribedrift på [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Fabrikken var i drift i perioden [[1895]] til [[1966]], med unntak av årene fra [[1924]] til [[1935]], da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet [[De Forenede Uldvarefabrikker]].		'''[[Fredfoss Uldvarefabrikk]]''' var en tekstilindustribedrift på [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Fabrikken var i drift i perioden [[1895]] til [[1966]], med unntak av årene fra [[1924]] til [[1935]], da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet [[De Forenede Uldvarefabrikker]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
Linje 8:		Linje 8:
	Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene [[Johan Albert Larsson]] (1871-1953) og [[J.L. Tidstrand]], som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av [[Ekers Papirfabrik]] og [[Ekers Chemiske Fabrik]], samt rørledning, turbin og vannrettighetene i [[Møllabekken]]. Eiendommen ble gitt navnet [[Fredfoss]]. Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet med et veveri, samt farveri og appareturavdeling. Arbeidsstokken økte raskt til omkring 30. Den foretaksomme Larsson var daglig leder fra starten, og han ble ene-eier av bedriften i 1898.		Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene [[Johan Albert Larsson]] (1871-1953) og [[J.L. Tidstrand]], som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av [[Ekers Papirfabrik]] og [[Ekers Chemiske Fabrik]], samt rørledning, turbin og vannrettighetene i [[Møllabekken]]. Eiendommen ble gitt navnet [[Fredfoss]]. Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet med et veveri, samt farveri og appareturavdeling. Arbeidsstokken økte raskt til omkring 30. Den foretaksomme Larsson var daglig leder fra starten, og han ble ene-eier av bedriften i 1898.

	Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)\|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]].		Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)\|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]].
			{{thumb\|Vestfossen (sf0161).jpeg\|Arbeiderne ved Fredfoss ca. 1910-1920.\|[[Eiker Arkiv]]}}
	{{thumb\|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg \|Arbeidsstokken tidlig på 1920-tallet.\|Eiker Arkiv, Øvre Eiker Bibliotek\|1920-1924}} Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor\|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag.		{{thumb\|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg \|Arbeidsstokken tidlig på 1920-tallet.\|Eiker Arkiv, Øvre Eiker Bibliotek\|1920-1924}} Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor\|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag.
	Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)\|Langgården]] og [[Uglebo]].		Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)\|Langgården]] og [[Uglebo]].

PaulVIF på 23. mar. 2019 kl. 09:30

2019-03-23T09:30:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2019 kl. 09:30
Linje 32:		Linje 32:
	*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=1673&Category.ID=1314 Fredfoss ullvarefabrikk], historieboka.no		*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=1673&Category.ID=1314 Fredfoss ullvarefabrikk], historieboka.no
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{Artikkelkoord\|59.72959\|N\|9.88726\|Ø}}
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

PaulVIF: /* Kilder */

2019-03-23T09:26:44Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2019 kl. 09:26
Linje 30:		Linje 30:
	*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap, Øvre Eikers historie, bind 1 og 2. Utg. 2015-2016.		*Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap, Øvre Eikers historie, bind 1 og 2. Utg. 2015-2016.
	*Muntlig informasjon fra Tom Ramberg		*Muntlig informasjon fra Tom Ramberg
	~~<br~~ />{{Eiker Leksikon}}~~<br />~~		*[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=1673&Category.ID=1314 Fredfoss ullvarefabrikk], historieboka.no
			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
Linje 39:		Linje 40:
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	[[Kategori:Opphør i 1966]]		[[Kategori:Opphør i 1966]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}

PaulVIF: /* Grunnleggelse og ekspansjon, 1895-1916 */

2019-03-23T07:55:05Z

Grunnleggelse og ekspansjon, 1895-1916

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2019 kl. 07:55
Linje 9:		Linje 9:

	Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)\|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]].		Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)\|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]].
	{{thumb\|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg \|Arbeidsstokken ~~omkring~~ 1920. Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor\|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag.		{{thumb\|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg \|Arbeidsstokken tidlig på 1920-tallet.\|Eiker Arkiv, Øvre Eiker Bibliotek\|1920-1924}} Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor\|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag.
	Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)\|Langgården]] og [[Uglebo]].		Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)\|Langgården]] og [[Uglebo]].

Bent: /* Kilder */

2018-02-12T05:52:36Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2018 kl. 05:52
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
			[[Kategori:Hedenstad (Øvre Eiker)]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]

PaulVIF på 27. aug. 2017 kl. 11:38

2017-08-27T11:38:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2017 kl. 11:38
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:~~Industrielle~~ kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	[[Kategori:Opphør i 1966]]		[[Kategori:Opphør i 1966]]
	{{F2}}		{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2019 kl. 07:55
Linje 9:		Linje 9:

	Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)\|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]].		Fabrikken ble utvidet på nytt i 1902-03, blant annet med en utbygging av vannfallet og innsetting av en ny vannturbin på 100 hk, samtidig som både spinneri og veveri ble utvidet. Fabrikken produserte dress-og kjoletøyer og ulltepper, samt garn til spinning og veving. I 1906 startet fabrikken et lokalt utsalg på «[[Vidar (Vestfossen)\|Vidar]]» i Vestfossen. Dette ble etter hvert til [[Auestad manufakturforretning]].
	{{thumb\|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg \|Arbeidsstokken ~~omkring~~ 1920. Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor\|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag.		{{thumb\|Arbeidere ved Fredfos Uldvarefabrik (eob-194247).jpg \|Arbeidsstokken tidlig på 1920-tallet.\|Eiker Arkiv, Øvre Eiker Bibliotek\|1920-1924}} Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon på 150 hk i 1909, og i 1911 ble det satt inn et nytt aggregat på 34 hk. Dessuten var J.A. Larsson en av drivkreftene bak [[Haugsund Elektricitetsverk]], som ble etablert i [[1912]]. I årene 1910-12 ble også selve fabrikken utvidet med en større murbygning. Da utvidelsen var fullført i 1912, hadde fabrikken 8 «[[selfactor\|selfactors]]» samt 50 vevstoler, og bedriften sysselsatte omkring 125 arbeidere. To år seinere ble de gamle trebygningene revet, mens murbygningen ble forlenget for å gi plass til utvidelsene i farveriet og appareturavdelingen. Fabrikkbygningen hadde dermed fått den formen den har i dag.
	Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)\|Langgården]] og [[Uglebo]].		Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabriken ble derfor kjent som «[[Vesle-Sverige]]». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger: [[Arken]], [[Langgården (Øvre Eiker)\|Langgården]] og [[Uglebo]].