Fredrik Beyer (1827–1903) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 24. jan. 2022 kl. 14:39

2022-01-24T14:39:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2022 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hanna Høegh og Fredrik Beyers bryllup 1857 01.jpg\|Hanna Høegh og Fredrik Beyers bryllupsbilde fra 8.september 1857. Brudeparet i bakerst, med brudens søster Minda ytterst til høyre, hennes onkel, seinere statsminister i Norge, Christian August Selmer og tante, Bolette Kristine Oline Anderssen, f. Selmer på hver side av hennes bestemor, Johanne Ditlevine Michea Selmer, født Vibe. Daguerreotypi hos Universitetsbiblioteket i Bergen, billedsamlingen.}}
	'''[[Fredrik Beyer (1827–1903)\|Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer]]''' (fødd [[30. mars]] [[1827]] i [[Bergen]], død [[10. oktober]] [[1903]] samme sted) var bok- og papirhandler i Bergen.		'''[[Fredrik Beyer (1827–1903)\|Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer]]''' (fødd [[30. mars]] [[1827]] i [[Bergen]], død [[10. oktober]] [[1903]] samme sted) var bok- og papirhandler i Bergen.
	{{thumb\|Hanna Høegh og Fredrik Beyers bryllup 1857 01.jpg\|Hanna Høegh og Fredrik Beyers bryllupsbilde fra 8.september 1857. Brudeparet i bakerst, med brudens søster Minda ytterst til høyre, hennes onkel, seinere statsminister i Norge, Christian August Selmer og tante, Bolette Kristine Oline Anderssen, f. Selmer på hver side av hennes bestemor, Johanne Ditlevine Michea Selmer, født Vibe. Daguerreotypi hos Universitetsbiblioteket i Bergen, billedsamlingen.
	}}
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Linje 24:		Linje 24:
	* {{hbr1-1\|pd00000007560534\|Fredrik Beyer}}.		* {{hbr1-1\|pd00000007560534\|Fredrik Beyer}}.
	* Tveterås, Egil: [https://nbl.snl.no/Fredrik_Beyer Fredrik Beyer] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Tveterås, Egil: [https://nbl.snl.no/Fredrik_Beyer Fredrik Beyer] i ''Norsk biografisk leksikon''.


	{{DEFAULTSORT:Beyer, Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Beyer, Fredrik}}

Heidi Froknestad på 20. jan. 2022 kl. 09:42

2022-01-20T09:42:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fredrik Beyer (1827–1903)\|Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer]]''' (fødd [[30. mars]] [[1827]] i [[Bergen]], død [[10. oktober]] [[1903]] samme sted) var bok- og papirhandler i Bergen.		'''[[Fredrik Beyer (1827–1903)\|Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer]]''' (fødd [[30. mars]] [[1827]] i [[Bergen]], død [[10. oktober]] [[1903]] samme sted) var bok- og papirhandler i Bergen.
			{{thumb\|Hanna Høegh og Fredrik Beyers bryllup 1857 01.jpg\|Hanna Høegh og Fredrik Beyers bryllupsbilde fra 8.september 1857. Brudeparet i bakerst, med brudens søster Minda ytterst til høyre, hennes onkel, seinere statsminister i Norge, Christian August Selmer og tante, Bolette Kristine Oline Anderssen, f. Selmer på hver side av hennes bestemor, Johanne Ditlevine Michea Selmer, født Vibe. Daguerreotypi hos Universitetsbiblioteket i Bergen, billedsamlingen.
			}}
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Heidi Froknestad på 16. des. 2021 kl. 21:34

2021-12-16T21:34:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2021 kl. 21:34
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av bokbinder og -trykker [[Frands Dekke Beyer (1794–1849)\|Frands Dekke Beyer]] (1794–1849) og [[Marie de Fine von Krogh (1798–1871)\|Marie de Fine von Krogh]] (1798–1871). Faren tilhørte slekta [[Beyer]], mens mora var fra slekta [[Krogh (slekt)\|Krogh]].		Han var sønn av bokbinder og -trykker [[Frands Dekke Beyer (1794–1849)\|Frands Dekke Beyer]] (1794–1849) og [[Marie de Fine von Krogh (1798–1871)\|Marie de Fine von Krogh]] (1798–1871). Faren tilhørte slekta [[Beyer]], mens mora var fra slekta [[Krogh (slekt)\|Krogh]].

	Beyer ble gift med [[Hanna Beyer (1835–1898)\|Hanna Høegh]] (1835–1898), som var ~~sønn~~ av stadskonduktør [[Ole Peter Riis Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]] og [[Hanne Jakobine Mathea Selmer (1810–1848)\|Hanne Jakobine Mathea Selmer]]. Paret fikk ti barn.		Beyer ble gift med [[Hanna Beyer (1835–1898)\|Hanna Høegh]] (1835–1898), som var datter av stadskonduktør [[Ole Peter Riis Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]] og [[Hanne Jakobine Mathea Selmer (1810–1848)\|Hanne Jakobine Mathea Selmer]]. Paret fikk ti barn.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Andreas Mar-Nor: Kategori:Predikat

2018-01-04T14:51:30Z

Kategori:Predikat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2018 kl. 14:51
Linje 27:		Linje 27:
	{{DEFAULTSORT:Beyer, Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Beyer, Fredrik}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Predikat]]
	[[Kategori:Fødsler i 1827]]		[[Kategori:Fødsler i 1827]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1903]]		[[Kategori:Dødsfall i 1903]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-01-03T19:49:52Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2018 kl. 19:49
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Faren var mestersvenn i [[Holger Enevoldsen]]s bokbinderi, som var grunnlagt i 1771. I 1819 døde Enevoldsen, og Frands Beyer tok over firmaet. I 1846 tok han også over et boktrykkeri. Fredrik Beyer hadde læretid i firmaet, og i 1851 tok han borgerskap i Bergen som bokbinder. Faren hadde da vært død i to år, og det var enka som drev det videre sammen med Fredrik og broren [[Johan Jacob Dekke Beyer (1830–1900)\|Johan Jacob Dekke Beyer]]. I 1858 delte de firmaet, slik at Fredrik tok bokbinderiet og bokhandelen, mens Johan Jacob tok trykkeriet.		Faren var mestersvenn i [[Holger Enevoldsen]]s bokbinderi, som var grunnlagt i 1771. I 1819 døde Enevoldsen, og Frands Beyer tok over firmaet. I 1846 tok han også over et boktrykkeri som samme år ble kjøpt av [[Georg Carl Christian Wedel Prahl\|Georg C. W. Prahl]]. Fredrik Beyer hadde læretid i firmaet, og i 1851 tok han borgerskap i Bergen som bokbinder. Faren hadde da vært død i to år, og det var enka som drev det videre sammen med Fredrik og broren [[Johan Jacob Dekke Beyer (1830–1900)\|Johan Jacob Dekke Beyer]]. I 1858 delte de firmaet, slik at Fredrik tok bokbinderiet og bokhandelen, mens Johan Jacob tok trykkeriet.

	Firmaet F. Beyer vokste, og bokhandelen solgte godt til [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]]. Kundene kom særlig fra embetsverket. Beyer kunne utvide med papirhandel og protokollfabrikk, og som forlegger la han stor vekt på skolebøker. Det ble også mye religiøs litteratur, og F. Beyer var en sentral konkurrent til [[J.W. Cappelens Forlag]]. I 1880-åra kom det ti til tjue nye bøker fra F. Beyer hvert år, en produksjon få norske forlag kunne konkurrere med.		Firmaet F. Beyer vokste, og bokhandelen solgte godt til [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]]. Kundene kom særlig fra embetsverket. Beyer kunne utvide med papirhandel og protokollfabrikk, og som forlegger la han stor vekt på skolebøker. Det ble også mye religiøs litteratur, og F. Beyer var en sentral konkurrent til [[J.W. Cappelens Forlag]]. I 1880-åra kom det ti til tjue nye bøker fra F. Beyer hvert år, en produksjon få norske forlag kunne konkurrere med.

Math Bey: /* Liv og virke */

2017-04-20T11:12:03Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2017 kl. 11:12
Linje 13:		Linje 13:
	Firmaet F. Beyer vokste, og bokhandelen solgte godt til [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]]. Kundene kom særlig fra embetsverket. Beyer kunne utvide med papirhandel og protokollfabrikk, og som forlegger la han stor vekt på skolebøker. Det ble også mye religiøs litteratur, og F. Beyer var en sentral konkurrent til [[J.W. Cappelens Forlag]]. I 1880-åra kom det ti til tjue nye bøker fra F. Beyer hvert år, en produksjon få norske forlag kunne konkurrere med.		Firmaet F. Beyer vokste, og bokhandelen solgte godt til [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]]. Kundene kom særlig fra embetsverket. Beyer kunne utvide med papirhandel og protokollfabrikk, og som forlegger la han stor vekt på skolebøker. Det ble også mye religiøs litteratur, og F. Beyer var en sentral konkurrent til [[J.W. Cappelens Forlag]]. I 1880-åra kom det ti til tjue nye bøker fra F. Beyer hvert år, en produksjon få norske forlag kunne konkurrere med.

	I 1871 gjorde Fredrik Beyer en stor utvidelse av sitt marked. Antallet nordmenn i Nord-Amerika hadde vokst kraftig i løpet av 1860-åra, og dermed hadde det oppstått et marked for norske bøker også der. I Bergen hadde boklagrene vokst, men det gikk trått med salget. Derfor tok Beyer med seg 42 kasser med bøker over til USA. Mye av det var gammelt stoff, blant annet Kingos salmebok. Dette var knapt salgbart i Norge, men blant utvandrerne var folk sultne på alt som var norsk. De satte også pris på det som var kjent, så eldre bøker var vel så populært som nye. For å gjennomføre denne tidlige versjonen av et [[mammutsalget\|mammutsalg]] skaffa Beyer seg hest og vogn i Chicago, og reiste rundt i norske samfunn i blant annet [[Minnesota]] og [[Iowa]]. Han skrev kontrakter med agenter, og la igjen depoter rundt omkring. Han fikk også en avtale med [Den norske Synode]], som hadde begynt forlagsvirksomhet. Beyer fikk eneretten på å trykke og binde synodens bøker i Bergen. Dermed ble det etter hvert til at både gamle og nye bøker fant veien fra Norge til USA.		I 1871 gjorde Fredrik Beyer en stor utvidelse av sitt marked. Antallet nordmenn i Nord-Amerika hadde vokst kraftig i løpet av 1860-åra, og dermed hadde det oppstått et marked for norske bøker også der. I Bergen hadde boklagrene vokst, men det gikk trått med salget. Derfor tok Beyer med seg 42 kasser med bøker over til USA. Mye av det var gammelt stoff, blant annet Kingos salmebok. Dette var knapt salgbart i Norge, men blant utvandrerne var folk sultne på alt som var norsk. De satte også pris på det som var kjent, så eldre bøker var vel så populært som nye. For å gjennomføre denne tidlige versjonen av et [[mammutsalget\|mammutsalg]] skaffa Beyer seg hest og vogn i Chicago, og reiste rundt i norske samfunn i blant annet [[Minnesota]] og [[Iowa]]. Han skrev kontrakter med agenter, og la igjen depoter rundt omkring. Han fikk også en avtale med [[Den norske Synode]], som hadde begynt forlagsvirksomhet. Beyer fikk eneretten på å trykke og binde synodens bøker i Bergen. Dermed ble det etter hvert til at både gamle og nye bøker fant veien fra Norge til USA.

	Etter et halvt år i USA vendte Beyer hjem. Han tok med seg en del lærdom om amerikansk forretningsdrift, og styrte firmaet videre med stort hell. Sønnene [[Thorvald Beyer (1858–1931)\|Thorvald Beyer]] (1858–1931) og [[Freydar Beyer (1864–1933)\|Freydar Beyer]] ble medarbeidere i firmaet, og tok etter hvert over drifta.		Etter et halvt år i USA vendte Beyer hjem. Han tok med seg en del lærdom om amerikansk forretningsdrift, og styrte firmaet videre med stort hell. Sønnene [[Thorvald Beyer (1858–1931)\|Thorvald Beyer]] (1858–1931) og [[Freydar Beyer (1864–1933)\|Freydar Beyer]] ble medarbeidere i firmaet, og tok etter hvert over drifta.

Cnyborg på 3. apr. 2017 kl. 10:50

2017-04-03T10:50:28Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Fredrik Beyer (1827–1903)|Fredrik Beyer]]''' (fødd 1827, død 1903) var bok- og papirhandlar i [[Bergen]].
+'''[[Fredrik Beyer (1827–1903)|Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer]]''' (fødd [[30. mars]] [[1827]] i [[Bergen]], død [[10. oktober]] [[1903]] samme sted) var bok- og papirhandler i Bergen.
 {{DEFAULTSORT:Beyer, Fredrik}}
 [[Kategori:Personer]]
@@ Linje 8: / Linje 31: @@
 [[Kategori:Bokhandlere]]
 [[Kategori:Bergen kommune]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Fredrik Beyer til Fredrik Beyer (1827–1903)

2017-04-03T10:26:37Z

Cnyborg flyttet siden Fredrik Beyer til Fredrik Beyer (1827–1903)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 3. apr. 2017 kl. 10:26

Cnyborg på 3. apr. 2017 kl. 10:26

2017-04-03T10:26:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2017 kl. 10:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fredrik Beyer]]''' (fødd 1827, død 1903) var bok- og papirhandlar i [[Bergen]].		'''[[Fredrik Beyer (1827–1903)\|Fredrik Beyer]]''' (fødd 1827, død 1903) var bok- og papirhandlar i [[Bergen]].

	{{Spire}}		{{Spire}}

Gudmund Harildstad på 6. mar. 2017 kl. 09:57

2017-03-06T09:57:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2017 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fredrik Beyer''' (fødd 1827, død 1903) var bok- og papirhandlar i [[Bergen]].		'''[[Fredrik Beyer]]''' (fødd 1827, død 1903) var bok- og papirhandlar i [[Bergen]].

	{{Spire}}		{{Spire}}