Fredrik Christian Groth - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. mar. 2023 kl. 07:59

2023-03-08T07:59:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 07:59
Linje 21:		Linje 21:

	{{DEFAULTSORT:GROTH; FREDRIK CHR.}}		{{DEFAULTSORT:GROTH; FREDRIK CHR.}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Musikkpedagoger]]		[[Kategori:Musikkpedagoger]]
	[[Kategori:Musikere]]		[[Kategori:Musikere]]

Marianne Wiig: ref-lenke

2021-04-14T08:33:00Z

ref-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 08:33
Linje 8:		Linje 8:
	Groth sluttet med de enkeltstående konsertene i 1799, da han ble "Orchesteranfører" i [[Det Dramatiske Selskab]], som i disse årene var den eneste faste musikkinstitusjonen i Christiania, og det eldste amatørteateret i Norge. Han var også antagelig den første dirigent på [[Det musicalske Lyceum]], en nystiftet forening (1810), som var drevet av frivillige amatører som ønsket å fremme den borgerlige musikken i Christiania. De to institusjonene samarbeidet ofte, og musikere fra lyceet ble ofte invitert til å spille for Det Dramatiske Selskab når de manglet besetning i orkesteret.		Groth sluttet med de enkeltstående konsertene i 1799, da han ble "Orchesteranfører" i [[Det Dramatiske Selskab]], som i disse årene var den eneste faste musikkinstitusjonen i Christiania, og det eldste amatørteateret i Norge. Han var også antagelig den første dirigent på [[Det musicalske Lyceum]], en nystiftet forening (1810), som var drevet av frivillige amatører som ønsket å fremme den borgerlige musikken i Christiania. De to institusjonene samarbeidet ofte, og musikere fra lyceet ble ofte invitert til å spille for Det Dramatiske Selskab når de manglet besetning i orkesteret.

	Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].		Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>[https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/ Hovedorgelet i Oslo domkirke] på nettstedet kirken.no.</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].

	== Bosted ==		== Bosted ==

Marianne Wiig: pirk

2021-04-09T12:12:04Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 12:12
Linje 11:		Linje 11:

	== Bosted ==		== Bosted ==
	Familien leide bosted på adressen [[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]] 359 (Christiania), som ~~kom~~ frem ~~fra~~ folketellingen 1. februar 1801.<ref>Høibo, Gudrun Johnson: ''Folket i Oslo 1801''. Utg. Norsk arkivbyrås forlag. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070506038}}.</ref>		Familien leide bosted på adressen [[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]] 359 (Christiania), noe som kommer frem av folketellingen 1. februar 1801.<ref>Høibo, Gudrun Johnson: ''Folket i Oslo 1801''. Utg. Norsk arkivbyrås forlag. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070506038}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

EAFaulkner på 6. apr. 2021 kl. 12:07

2021-04-06T12:07:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 12:07
Linje 11:		Linje 11:

	== Bosted ==		== Bosted ==
	Familien leide bosted på adressen Grubbegata 359 (Christiania), som kom frem fra folketellingen 1. februar 1801.<ref>Høibo, Gudrun Johnson: ''Folket i Oslo 1801''. Utg. Norsk arkivbyrås forlag. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070506038}}.</ref>		Familien leide bosted på adressen [[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]] 359 (Christiania), som kom frem fra folketellingen 1. februar 1801.<ref>Høibo, Gudrun Johnson: ''Folket i Oslo 1801''. Utg. Norsk arkivbyrås forlag. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070506038}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

EAFaulkner på 6. apr. 2021 kl. 11:58

2021-04-06T11:58:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 11:58
Linje 9:		Linje 9:

	Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].		Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].

			== Bosted ==
			Familien leide bosted på adressen Grubbegata 359 (Christiania), som kom frem fra folketellingen 1. februar 1801.<ref>Høibo, Gudrun Johnson: ''Folket i Oslo 1801''. Utg. Norsk arkivbyrås forlag. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070506038}}.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Marianne Wiig: språkpirk

2021-02-05T14:03:59Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 14:03
Linje 4:		Linje 4:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Groth bidro stort til musikklivet i Christiania da han ankom byen i 1795. Groth arrangerte selv ~~sine~~ første årene i Christiania, blant annet Vinter-concertene og flere konsertserier. Det var alltid under premisset om økonomien tillot det og ~~subskribsjonen~~ var tilstrekkelig for dekning av omkostningene. Det var ofte ~~økonomisk~~ mangel og musikerne måtte ofte betale kontingent for utstyr og å kunne holde konsertene.		Groth bidro stort til musikklivet i Christiania da han ankom byen i 1795. Groth arrangerte selv konserter de første årene i Christiania, blant annet Vinter-concertene og flere konsertserier. Det var alltid under premisset om at økonomien tillot det og at subskripsjonen var tilstrekkelig for dekning av omkostningene. Det var ofte mangel på penger, og musikerne måtte ofte betale kontingent for utstyr og for å kunne holde konsertene.

	Groth sluttet med de enkeltstående konsertene i 1799 da han ble "Orchesteranfører" i [[Det Dramatiske Selskab]], som i disse årene var den eneste faste musikkinstitusjonen i Christiania, og det eldste amatørteateret i Norge. Han også antagelig den første dirigent på [[Det musicalske Lyceum]], en nystiftet forening i 1810 som var drevet av frivillige amatører som ønsket å fremme den borgerlige musikken i Christiania. De to institusjonene samarbeidet ofte og musikere fra ~~Lyceet~~ ble ofte invitert til å spille for ~~det~~ Dramatiske Selskab når de manglet besetning i orkesteret.		Groth sluttet med de enkeltstående konsertene i 1799, da han ble "Orchesteranfører" i [[Det Dramatiske Selskab]], som i disse årene var den eneste faste musikkinstitusjonen i Christiania, og det eldste amatørteateret i Norge. Han var også antagelig den første dirigent på [[Det musicalske Lyceum]], en nystiftet forening (1810), som var drevet av frivillige amatører som ønsket å fremme den borgerlige musikken i Christiania. De to institusjonene samarbeidet ofte, og musikere fra lyceet ble ofte invitert til å spille for Det Dramatiske Selskab når de manglet besetning i orkesteret.

	Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].		Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].

Kallrustad: lenker oppslagsord, korr.

2021-02-04T07:13:34Z

lenker oppslagsord, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 07:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fredrik Christian Groth''' (født 1759 i [[Kristiansand]], død 13. mars 1828 ~~i Kristiansand~~) var fiolinist og organist, og var den første i [[Christiania]] til å få tittelen stadsmusikant (''stadsmusikus''). Stadsmusikantene var et tradisjonelt yrke fra 1600-tallet der musikanten på kongens ordrer hadde ansvar for blant annet "juleoppvartningen", som innebar å gå rundt i byen og spille høvelig musikk med sine "musikk-svenner", og organisere alt av musisering og konsertvirksomhet i byen. Groth var også den første stadsmusikant som fikk en årlig gasje, som var på 100 riksdaler. Groth holdt seg antagelig mest til organisering av musikklivet, da han visstnok hadde nektet å spille musikk i gatene.<ref>Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum forlag, 2002</ref>		'''[[Fredrik Christian Groth]]''' (født 1759 i [[Kristiansand]], død 13. mars 1828 samme sted) var fiolinist og organist, og var den første i [[Christiania]] til å få tittelen stadsmusikant (''stadsmusikus''). Stadsmusikantene var et tradisjonelt yrke fra 1600-tallet der musikanten på kongens ordrer hadde ansvar for blant annet "juleoppvartningen", som innebar å gå rundt i byen og spille høvelig musikk med sine "musikk-svenner", og organisere alt av musisering og konsertvirksomhet i byen. Groth var også den første stadsmusikant som fikk en årlig gasje, som var på 100 riksdaler. Groth holdt seg antagelig mest til organisering av musikklivet, da han visstnok hadde nektet å spille musikk i gatene.<ref>Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum forlag, 2002</ref>

	Han giftet seg i 1789 med [[Edel Florentz]](1770-1838) i [[Risør kommune\|Risør]]. De fikk to sønner, Florentz og Christian.		Han giftet seg i 1789 med [[Edel Florentz]] (1770-1838) i [[Risør kommune\|Risør]]. De fikk to sønner, Florentz og Christian.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 14:		Linje 14:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum Forlag, 2002		* Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum Forlag, 2002.

EAFaulkner på 3. feb. 2021 kl. 16:39

2021-02-03T16:39:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2021 kl. 16:39
Linje 4:		Linje 4:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Groth bidro stort til musikklivet i Christiania da han ankom byen i 1795. Groth arrangerte selv sine første årene i Christiania, blant annet Vinter-concertene og flere konsertserier. Det var alltid under premisset om økonomien tillot det og subskribsjonen var tilstrekkelig for dekning av omkostningene. Det var ofte økonomisk mangel og musikerne måtte ofte betale ~~kontigent~~ for utstyr og å kunne holde konsertene.		Groth bidro stort til musikklivet i Christiania da han ankom byen i 1795. Groth arrangerte selv sine første årene i Christiania, blant annet Vinter-concertene og flere konsertserier. Det var alltid under premisset om økonomien tillot det og subskribsjonen var tilstrekkelig for dekning av omkostningene. Det var ofte økonomisk mangel og musikerne måtte ofte betale kontingent for utstyr og å kunne holde konsertene.

	Groth sluttet med de enkeltstående konsertene i 1799 da han ble "Orchesteranfører" i [[Det Dramatiske Selskab]], som i disse årene var den eneste faste musikkinstitusjonen i Christiania, og det eldste amatørteateret i Norge.~~<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Christian_Groth</ref>~~ Han også antagelig den første dirigent på [[Det musicalske Lyceum]], en nystiftet forening i 1810 som var drevet av frivillige amatører som ønsket å fremme den borgerlige musikken i Christiania. De to institusjonene samarbeidet ofte og musikere fra Lyceet ble ofte invitert til å spille for det Dramatiske Selskab når de manglet besetning i orkesteret.		Groth sluttet med de enkeltstående konsertene i 1799 da han ble "Orchesteranfører" i [[Det Dramatiske Selskab]], som i disse årene var den eneste faste musikkinstitusjonen i Christiania, og det eldste amatørteateret i Norge. Han også antagelig den første dirigent på [[Det musicalske Lyceum]], en nystiftet forening i 1810 som var drevet av frivillige amatører som ønsket å fremme den borgerlige musikken i Christiania. De to institusjonene samarbeidet ofte og musikere fra Lyceet ble ofte invitert til å spille for det Dramatiske Selskab når de manglet besetning i orkesteret.

	Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].		Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].
Linje 15:		Linje 15:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum Forlag, 2002		* Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum Forlag, 2002
	* http://www.dramatiske.no/index.htm

	{{DEFAULTSORT:GROTH; FREDRIK CHR.}}		{{DEFAULTSORT:GROTH; FREDRIK CHR.}}

Kallrustad: Etternavnsortering (defaultsort).

2021-02-03T12:56:12Z

Etternavnsortering (defaultsort).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2021 kl. 12:56
Linje 16:		Linje 16:
	* Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum Forlag, 2002		* Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum Forlag, 2002
	* http://www.dramatiske.no/index.htm		* http://www.dramatiske.no/index.htm

			{{DEFAULTSORT:GROTH; FREDRIK CHR.}}

	[[Kategori:Musikkpedagoger]]		[[Kategori:Musikkpedagoger]]
	[[Kategori:Musikere]]		[[Kategori:Musikere]]
Linje 22:		Linje 25:
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

EAFaulkner: legge til info

2021-02-03T10:49:51Z

legge til info

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2021 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fredrik Christian Groth''' (født 1759 i [[Kristiansand]], død 13. mars 1828 i Kristiansand) var fiolinist og organist, og var den første i [[Christiania]] til å få tittelen stadsmusikant (stadsmusikus). Stadsmusikantene var et tradisjonelt yrke fra 1600-tallet der musikanten på kongens ordrer hadde ansvar for blant annet "juleoppvartningen", som innebar å gå rundt i byen og spille høvelig musikk med sine "musikk-svenner", og organisere alt av musisering og konsertvirksomhet i byen. Groth holdt seg antagelig mest til organisering av musikklivet, da han visstnok hadde nektet å spille musikk i gatene.<ref>Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum forlag, 2002</ref>		'''Fredrik Christian Groth''' (født 1759 i [[Kristiansand]], død 13. mars 1828 i Kristiansand) var fiolinist og organist, og var den første i [[Christiania]] til å få tittelen stadsmusikant (''stadsmusikus''). Stadsmusikantene var et tradisjonelt yrke fra 1600-tallet der musikanten på kongens ordrer hadde ansvar for blant annet "juleoppvartningen", som innebar å gå rundt i byen og spille høvelig musikk med sine "musikk-svenner", og organisere alt av musisering og konsertvirksomhet i byen. Groth var også den første stadsmusikant som fikk en årlig gasje, som var på 100 riksdaler. Groth holdt seg antagelig mest til organisering av musikklivet, da han visstnok hadde nektet å spille musikk i gatene.<ref>Qvamme, Børre. ''Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838.'' Solum forlag, 2002</ref>

	Han giftet seg i 1789 med [[Edel Florentz]](1770-1838) i [[Risør kommune\|Risør]].		Han giftet seg i 1789 med [[Edel Florentz]](1770-1838) i [[Risør kommune\|Risør]]. De fikk to sønner, Florentz og Christian.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Groth bidro stort til musikklivet i Christiania da han ankom byen i 1795. ~~Han~~ ble ~~fra 1799 musikkdirektør~~ i [[Det Dramatiske Selskab]], som i disse årene var den eneste faste musikkinstitusjonen i Christiania, og det eldste amatørteateret i Norge.<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Christian_Groth</ref> Han også antagelig den første dirigent på [[Det musicalske Lyceum]], en nystiftet forening i 1810 som var drevet av frivillige amatører som ønsket å fremme den borgerlige musikken i Christiania. De to institusjonene samarbeidet ofte og musikere fra Lyceet ble ofte invitert til å spille for det Dramatiske Selskab når de manglet besetning i orkesteret.		Groth bidro stort til musikklivet i Christiania da han ankom byen i 1795. Groth arrangerte selv sine første årene i Christiania, blant annet Vinter-concertene og flere konsertserier. Det var alltid under premisset om økonomien tillot det og subskribsjonen var tilstrekkelig for dekning av omkostningene. Det var ofte økonomisk mangel og musikerne måtte ofte betale kontigent for utstyr og å kunne holde konsertene.

			Groth sluttet med de enkeltstående konsertene i 1799 da han ble "Orchesteranfører" i [[Det Dramatiske Selskab]], som i disse årene var den eneste faste musikkinstitusjonen i Christiania, og det eldste amatørteateret i Norge.<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Christian_Groth</ref> Han også antagelig den første dirigent på [[Det musicalske Lyceum]], en nystiftet forening i 1810 som var drevet av frivillige amatører som ønsket å fremme den borgerlige musikken i Christiania. De to institusjonene samarbeidet ofte og musikere fra Lyceet ble ofte invitert til å spille for det Dramatiske Selskab når de manglet besetning i orkesteret.

	Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].		Groth var i årene 1809–1828 organist i Vår Frelsers kirke, som i dag er [[Oslo domkirke]]<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/hovedorgelet/</ref>. Groth ga også privattimer, og underviste bl.a. komponisten [[Waldemar Thrane (1790–1828)\|Waldemar Thrane]].