Fredrik Fischer - Sideversjonshistorikk

MortenHV: litt mer

2019-08-26T10:09:05Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|«Brugseier F. Fischer».\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|«Brugseier F. Fischer».\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}
	'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og [[Ordfører på Gjøvik\|ordfører på Gjøvik]]. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].		'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik Lauritz Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og [[Ordfører på Gjøvik\|ordfører på Gjøvik]]. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].

	I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.</onlyinclude>		I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.</onlyinclude>
Linje 6:		Linje 6:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb høyre\|Fischervillaen_Gjøvik.jpg\|Fischervillaen i Strandgata på Gjøvik, like ved sagbruket.\|[[Hilda Julin]]}}		{{thumb høyre\|Fischervillaen_Gjøvik.jpg\|Fischervillaen i Strandgata på Gjøvik, like ved sagbruket.\|[[Hilda Julin]]}}
	Fischer ~~var født på Hamar~~, men ~~som~~ niåring bodde ~~han~~ på garden Rønnebekk på [[Nes på Hedmarken\|Nes]]~~. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] står det at han bor «I Huset mod~~ Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann [[Hans Olaus Eger]].		Han var sønn av kjøpmann [[Fredrik Wilhelm Fischer]] (1830–1860) og [[Marie Fischer\|Marie Eriksdatter f. Ajer]] (1830–1897). Foreldrene hadde fått en sønn som de kalte Fredrik Lauritz i 1855, men han døde i april 1856. Da Fredrik var tre og et halvt år døde altså faren. Som niåring bodde Fredrik på garden Rønnebekk på [[Nes på Hedmarken\|Nes]] «mod Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann [[Hans Olaus Eger]].

	Fredrik Fischer etablerte tidlig i 1880-åra sin egen kolonial- og manufakturforretning på Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 21, og forretningen kan også ha ligget der.		Fredrik Fischer etablerte tidlig i 1880-åra sin egen kolonial- og manufakturforretning på Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 21, og forretningen kan også ha ligget der.
Linje 13:		Linje 13:
	I 1888 begynte han å sage bord på tomta der [[Hoffsaga]] tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort.</onlyinclude>		I 1888 begynte han å sage bord på tomta der [[Hoffsaga]] tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort.</onlyinclude>

	Etter Fischers død i 1915 tok svigersønnen [[A. Clifton]] over drifta. Firmaet gikk i 1927 konkurs, men to år seinere videreførte det nystarta selskapet [[Gjøvik Bruk]] sagbruksvirksomheten.		Etter Fischers død i 1915 tok svigersønnen [[August Bertrand Clifton]] over drifta. Firmaet gikk i 1927 konkurs, men to år seinere videreførte det nystarta selskapet [[Gjøvik Bruk]] sagbruksvirksomheten.

	== Den borgerlige Fischer-familien ==		== Den borgerlige Fischer-familien ==
Linje 23:		Linje 23:
	Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert [[Vardal\|vardalsdialekt]], var fru Fischer også i språkvegen blant «de fine». Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om «hu hadde vøri i kjerka». Svaret var at «nu har jeg været i kirken».		Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert [[Vardal\|vardalsdialekt]], var fru Fischer også i språkvegen blant «de fine». Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om «hu hadde vøri i kjerka». Svaret var at «nu har jeg været i kirken».

	Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med [[Vårnes (Gjøvik)\|Vårnes i Vardal]], ~~ca.~~ 3 km sør for Gjøvik. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F., vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han garden videre til Henrik J. Børstad.		Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med [[Vårnes (Gjøvik)\|Vårnes i Vardal]], cirka 3 kilometer sør for Gjøvik. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F., vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han garden videre til [[Henrik J. Børstad]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 30:		Linje 30:
	*Eike, Christine: «Vårnes Gård», i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 14. mars 1992.		*Eike, Christine: «Vårnes Gård», i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 14. mars 1992.
	*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', Gjøvik 2004.		*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', Gjøvik 2004.
			*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350052.jpg Panteregister for Vardal, Hunn sogn]
	*{{folketelling\|pf01038030002643\|Fredrik Laurits Ficher\|1865\|Nes prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038030002643\|Fredrik Laurits Ficher\|1865\|Nes prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|pf01052084000574\|Fredrik Laurits Fischer\|1875\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01052084000574\|Fredrik Laurits Fischer\|1875\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}.
Linje 35:		Linje 36:
	*{{folketelling\|pf01037076002853\|Fredrik Lauritz Fischer\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037076002853\|Fredrik Lauritz Fischer\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}.
	*{{folketelling\|pf01036423004232\|Fredrik Laurits Fischer\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01036423004232\|Fredrik Laurits Fischer\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}.
			* {{hbr1-1\|pf01036423004232\|Fredrik Fischer}}
	*[[Mollgard, Reidar]]: ''A/S Gjøvik Bruk 1929-1954'', Gjøvik 1954.		*[[Mollgard, Reidar]]: ''A/S Gjøvik Bruk 1929-1954'', Gjøvik 1954.
	*~~[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350052~~.~~jpg Panteregister for Vardal, Hunn sogn]~~		*{{Hamar borgerbok}}, s. 155
	*Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i ''Årbok for Gjøvik'' 2005, s. 33, 38 og 45.		*Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i ''Årbok for Gjøvik'' 2005, s. 33, 38 og 45.

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036423004232\|Fredrik Fischer}}

	{{DEFAULTSORT:Fischer, Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Fischer, Fredrik}}
Linje 54:		Linje 52:
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad på 2. jun. 2017 kl. 11:11

2017-06-02T11:11:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2017 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|«Brugseier ~~Fredrik~~ Fischer».\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|«Brugseier F. Fischer».\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}
	'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og [[Ordfører på Gjøvik\|ordfører på Gjøvik]]. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].		'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og [[Ordfører på Gjøvik\|ordfører på Gjøvik]]. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].

Kallrustad på 2. jun. 2017 kl. 10:39

2017-06-02T10:39:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2017 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|«Brugseier Fredrik Fischer».\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|«Brugseier Fredrik Fischer».\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}
	'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].		'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og [[Ordfører på Gjøvik\|ordfører på Gjøvik]]. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].

	I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.</onlyinclude>		I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.</onlyinclude>

Kallrustad på 25. feb. 2016 kl. 09:07

2016-02-25T09:07:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2016 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|~~Brukseier~~ Fredrik ~~Fischer~~.}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|«Brugseier Fredrik Fischer».\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}
	'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].		'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].

Kallrustad: /* Bakgrunn */

2016-02-25T09:03:58Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2016 kl. 09:03
Linje 6:		Linje 6:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb høyre\|Fischervillaen_Gjøvik.jpg\|Fischervillaen i Strandgata på Gjøvik, like ved sagbruket.\|[[Hilda Julin]]}}		{{thumb høyre\|Fischervillaen_Gjøvik.jpg\|Fischervillaen i Strandgata på Gjøvik, like ved sagbruket.\|[[Hilda Julin]]}}
	Fischer var født på Hamar, men som niåring bodde han på garden Rønnebekk på [[Nes på Hedmarken]]\|Nes]]. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] står det at han bor «I Huset mod Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann [[Hans Olaus Eger]].		Fischer var født på Hamar, men som niåring bodde han på garden Rønnebekk på [[Nes på Hedmarken\|Nes]]. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] står det at han bor «I Huset mod Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann [[Hans Olaus Eger]].

	Fredrik Fischer etablerte tidlig i 1880-åra sin egen kolonial- og manufakturforretning på Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 21, og forretningen kan også ha ligget der.		Fredrik Fischer etablerte tidlig i 1880-åra sin egen kolonial- og manufakturforretning på Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 21, og forretningen kan også ha ligget der.

Kallrustad på 25. feb. 2016 kl. 09:02

2016-02-25T09:02:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2016 kl. 09:02
Linje 11:		Linje 11:

	== Fischersaga ==		== Fischersaga ==
	~~{{thumb høyre\|Vårnes stabbursklokka.jpg\|Stabbursklokka på Vårnes, satt opp av Fischer i 1904. Årstallet og initialene F. F. er så vidt synlige.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2010)}}~~
	I 1888 begynte han å sage bord på tomta der [[Hoffsaga]] tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort.</onlyinclude>		I 1888 begynte han å sage bord på tomta der [[Hoffsaga]] tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort.</onlyinclude>

Linje 17:		Linje 16:

	== Den borgerlige Fischer-familien ==		== Den borgerlige Fischer-familien ==
			{{thumb høyre\|Vårnes stabbursklokka.jpg\|Stabbursklokka på Vårnes, satt opp av Fischer i 1904. Årstallet og initialene F. F. er så vidt synlige.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]] (2010)}}
	Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune\|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]] og konene deres. Fischer-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]].		Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune\|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]] og konene deres. Fischer-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]].

Kallrustad: bilde fra Nasjonalbiblioteket, takk!

2016-02-25T09:01:40Z

bilde fra Nasjonalbiblioteket, takk!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2016 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|~~Fischervillaen_Gjøvik~~.jpg\|~~Fischervillaen i Strandgata på Gjøvik, like ved sagbruket~~.~~\|[[Hilda Julin]]~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|Brukseier Fredrik Fischer.}}
	'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].		'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].

Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
			{{thumb høyre\|Fischervillaen_Gjøvik.jpg\|Fischervillaen i Strandgata på Gjøvik, like ved sagbruket.\|[[Hilda Julin]]}}
	Fischer var født på Hamar, men som niåring bodde han på garden Rønnebekk på [[Nes på Hedmarken]]\|Nes]]. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] står det at han bor «I Huset mod Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann [[Hans Olaus Eger]].		Fischer var født på Hamar, men som niåring bodde han på garden Rønnebekk på [[Nes på Hedmarken]]\|Nes]]. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] står det at han bor «I Huset mod Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann [[Hans Olaus Eger]].

Cnyborg: hbr

2016-01-27T08:54:15Z

hbr

Kallrustad: /* Den borgerlige Fischer-familien */

2015-04-22T13:39:53Z

Den borgerlige Fischer-familien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 13:39
Linje 18:		Linje 18:
	== Den borgerlige Fischer-familien ==		== Den borgerlige Fischer-familien ==

	Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune\|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]] og konene deres. ~~Ficher~~-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]].		Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i [[Åmot kommune\|Åmot]]. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier [[Anders Østbye (1849-1928)\|Anders Østbye]] og konene deres. Fischer-døtrene gikk på privatskolen på [[Ynglingen]].

	Familiene Fischer, Østbye og Marcussen var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Ifølge folketellinga for 1910 var [[Inga Moe]], opprinnelig fra [[Østre Toten]], kokke for Fischer-familien. Samtidig hadde de også stuepike.		Familiene Fischer, Østbye og Marcussen var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Ifølge folketellinga for 1910 var [[Inga Moe]], opprinnelig fra [[Østre Toten]], kokke for Fischer-familien. Samtidig hadde de også stuepike.

Kallrustad: /* Bakgrunn */ retter lenke

2015-04-15T09:21:25Z

Bakgrunn: retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2015 kl. 09:21
Linje 6:		Linje 6:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Fischer var født på Hamar, men som niåring bodde han på garden Rønnebekk på [[Nes på Hedmarken)\|Nes]]. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] står det at han bor «I Huset mod Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann [[Hans Olaus Eger]].		Fischer var født på Hamar, men som niåring bodde han på garden Rønnebekk på [[Nes på Hedmarken]]\|Nes]]. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] står det at han bor «I Huset mod Betaling af Moderen». Fischer kom alt i 1870-åra til Gjøvik, og i 1875 var han handelsbetjent hos kjøpmann [[Hans Olaus Eger]].

	Fredrik Fischer etablerte tidlig i 1880-åra sin egen kolonial- og manufakturforretning på Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 21, og forretningen kan også ha ligget der.		Fredrik Fischer etablerte tidlig i 1880-åra sin egen kolonial- og manufakturforretning på Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 21, og forretningen kan også ha ligget der.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2017 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|«Brugseier Fredrik Fischer».\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2011120512001 0016 2.jpg\|«Brugseier Fredrik Fischer».\|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914''}}
	'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].		'''[[Fredrik Fischer\|Fredrik (Lauritz) Fischer]]''' (født 19. oktober 1856 på [[Hamar]], død 6. februar 1915 på [[Gjøvik]]) var kjent som sagbrukseier og [[Ordfører på Gjøvik\|ordfører på Gjøvik]]. [[Fischers Bruk\|Fischersaga]] var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet [[Gjøvik Bruk]]. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for [[Høyre]].

	I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.</onlyinclude>		I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er [[Fischers veg]] på [[Engelandsjordet]] og [[Fischerparken]] i [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]], rett sør for det tidligere sagbruket.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 08:54
Linje 31:		Linje 31:
	*Eike, Christine: «Vårnes Gård», i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 14. mars 1992.		*Eike, Christine: «Vårnes Gård», i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 14. mars 1992.
	*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', Gjøvik 2004.		*Enger, Håkon: ''Min barndom på Gjøvik'', Gjøvik 2004.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038030002643\|Fredrik Laurits Ficher\|1865\|Nes prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038030002643\|Fredrik Laurits Ficher\|1865\|Nes prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01052084000574\|Fredrik Laurits Fischer\|1875\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01052084000574\|Fredrik Laurits Fischer\|1875\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|~~pf01053261000698~~\|Fredrik Lauritz Fischer\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01053261000647\|Fredrik Lauritz Fischer\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037076002853\|Fredrik Lauritz Fischer\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037076002853\|Fredrik Lauritz Fischer\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036423004232\|Fredrik Laurits Fischer\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01036423004232\|Fredrik Laurits Fischer\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}.
	*[[Mollgard, Reidar]]: ''A/S Gjøvik Bruk 1929-1954'', Gjøvik 1954.		*[[Mollgard, Reidar]]: ''A/S Gjøvik Bruk 1929-1954'', Gjøvik 1954.
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350052.jpg Panteregister for Vardal, Hunn sogn]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070514350052.jpg Panteregister for Vardal, Hunn sogn]
	*Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i ''Årbok for Gjøvik'' 2005, s. 33, 38 og 45.		*Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i ''Årbok for Gjøvik'' 2005, s. 33, 38 og 45.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036423004232\|Fredrik Fischer}}

	{{DEFAULTSORT:Fischer, Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Fischer, Fredrik}}