Fredrik Hiorth (1851–1923) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-05-30T11:08:16Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:08
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Fredrik Hiorth tok [[examen artium]] i 1869 og anneneksamen året etter, men gikk ikke videre med universitetsstudiene, og bestemte seg istedet for å bli ingeniør. Etter verkstedpraksis ved [[Kværner Brug]] gjennomførte han ingeniørstudier ved [[Chalmersska slöjdskolan~~\|Chalmersska Institutet~~]] i Göteborg 1871–1873 .		Fredrik Hiorth tok [[examen artium]] i 1869 og anneneksamen året etter, men gikk ikke videre med universitetsstudiene, og bestemte seg istedet for å bli ingeniør. Etter verkstedpraksis ved [[Kværner Brug]] gjennomførte han ingeniørstudier ved [[Chalmersska slöjdskolan]] i Göteborg 1871–1873 .

	Hiorth var en kortere periode assistent hos amtmannen i Akershus og deretter ansatt ved jernbanenes anleggstjeneste, før han ble ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor, hvor han var til 1880. Han hadde da siden 1878 eid Rodeløkken Jernstøberi. Dette var et opprinnelig lite mekanisk verksted som Hiorth ved inngangen til 1890-årene hadde utviklet betydelig.		Hiorth var en kortere periode assistent hos amtmannen i Akershus og deretter ansatt ved jernbanenes anleggstjeneste, før han ble ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor, hvor han var til 1880. Han hadde da siden 1878 eid Rodeløkken Jernstøberi. Dette var et opprinnelig lite mekanisk verksted som Hiorth ved inngangen til 1890-årene hadde utviklet betydelig.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-05-30T11:07:36Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:07
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Fredrik Hiorth tok examen artium i 1869 og anneneksamen året etter, men gikk ikke videre med universitetsstudiene, og bestemte seg istedet for å bli ingeniør. Etter verkstedpraksis ved [[Kværner Brug]] gjennomførte han ingeniørstudier ved ~~Chalmerska~~ Institutet i Göteborg 1871–1873 .		Fredrik Hiorth tok [[examen artium]] i 1869 og anneneksamen året etter, men gikk ikke videre med universitetsstudiene, og bestemte seg istedet for å bli ingeniør. Etter verkstedpraksis ved [[Kværner Brug]] gjennomførte han ingeniørstudier ved [[Chalmersska slöjdskolan\|Chalmersska Institutet]] i Göteborg 1871–1873 .

	Hiorth var en kortere periode assistent hos amtmannen i Akershus og deretter ansatt ved jernbanenes anleggstjeneste, før han ble ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor, hvor han var til 1880. Han hadde da siden 1878 eid Rodeløkken Jernstøberi. Dette var et opprinnelig lite mekanisk verksted som Hiorth ved inngangen til 1890-årene hadde utviklet betydelig.		Hiorth var en kortere periode assistent hos amtmannen i Akershus og deretter ansatt ved jernbanenes anleggstjeneste, før han ble ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor, hvor han var til 1880. Han hadde da siden 1878 eid Rodeløkken Jernstøberi. Dette var et opprinnelig lite mekanisk verksted som Hiorth ved inngangen til 1890-årene hadde utviklet betydelig.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-29T18:47:05Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:47
Linje 12:		Linje 12:
	I 1892 var Hiorth, sammen med slektninger og forretningsforbindelser, med på en rekonstruksjon av driften ved [[Kværner Brug]], hvor hans egen bedrift også ble integrert. Han ble selv administrerende direktør.		I 1892 var Hiorth, sammen med slektninger og forretningsforbindelser, med på en rekonstruksjon av driften ved [[Kværner Brug]], hvor hans egen bedrift også ble integrert. Han ble selv administrerende direktør.

	I 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet istedet sin egen forretning; ''F. Hiorth, Ingeniørkontor''. Her fokuserte han på entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig knyttet til vannkraft og gruvedrift. Firmaet var også tidlig ute når det gjaldt import og introduksjon av forbrenningsmotorer (Hiorth solgte i ~~1906 solgte Hiorth denne~~ delen av virksomheten til sin medarbeider Kristian Kolberg, som deretter bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S sammen med [[Joseph de Caspary (1877–1969)\|Joseph de Caspary]]).		I 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet istedet sin egen forretning; ''F. Hiorth, Ingeniørkontor''. Her fokuserte han på entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig knyttet til vannkraft og gruvedrift. Firmaet var også tidlig ute når det gjaldt import og introduksjon av forbrenningsmotorer (Hiorth solgte i 1906denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kristian Kolberg, som deretter bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S sammen med [[Joseph de Caspary (1877–1969)\|Joseph de Caspary]]).

	Hiorth var i starten av 1900-tallet blant de store fosseoppkjøperne, og var blant annet med på å kjøpe fallrettighetene i Vammafoss i Glomma og Rjukanfossen (sammen med Sam Eyde og andre). Han kjøpte Bjølvefossen i Hardanger for egen regning og engasjerte seg også i fosseoppkjøp på Island . Han hadde dessuten eierinteresser i Aurlandsfallene, ~~Tyssefallene~~ og Matrefallene.		Hiorth var i starten av 1900-tallet blant de store fosseoppkjøperne, og var blant annet med på å kjøpe fallrettighetene i Vammafoss i Glomma og Rjukanfossen (sammen med [[Sam Eyde]] og andre). Han kjøpte Bjølvefossen i Hardanger for egen regning og engasjerte seg også i fosseoppkjøp på Island. Han hadde dessuten eierinteresser i Aurlandsfallene, Tyssefallene og Matrefallene.

	Hiorth var fram til sin død i 1923 også knyttet til en rekke andre firmaer, som Den norske Naglefabrik, Christiania Dampoljefabrik, Christiania Kulsyrefabrik, Garantiselskapet Glitne, Knaben Gruber, A/S Sør-Varanger, A/S Holta Mine og andre foretak innen utvinning av kobber og svovelkis. Han samarbeidet også med dosent Adolf Hoel når det gjaldt utnyttelse av kullforekomstene på Svalbard, og i 1916 var han med på å opprette “De norske kulfelter” på Spitsbergen.		Hiorth var fram til sin død i 1923 også knyttet til en rekke andre firmaer, som Den norske Naglefabrik, Christiania Dampoljefabrik, Christiania Kulsyrefabrik, Garantiselskapet Glitne, Knaben Gruber, A/S Sør-Varanger, A/S Holta Mine og andre foretak innen utvinning av kobber og svovelkis. Han samarbeidet også med dosent Adolf Hoel når det gjaldt utnyttelse av kullforekomstene på Svalbard, og i 1916 var han med på å opprette “De norske kulfelter” på Spitsbergen.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-29T18:45:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:45
Linje 18:		Linje 18:
	Hiorth var fram til sin død i 1923 også knyttet til en rekke andre firmaer, som Den norske Naglefabrik, Christiania Dampoljefabrik, Christiania Kulsyrefabrik, Garantiselskapet Glitne, Knaben Gruber, A/S Sør-Varanger, A/S Holta Mine og andre foretak innen utvinning av kobber og svovelkis. Han samarbeidet også med dosent Adolf Hoel når det gjaldt utnyttelse av kullforekomstene på Svalbard, og i 1916 var han med på å opprette “De norske kulfelter” på Spitsbergen.		Hiorth var fram til sin død i 1923 også knyttet til en rekke andre firmaer, som Den norske Naglefabrik, Christiania Dampoljefabrik, Christiania Kulsyrefabrik, Garantiselskapet Glitne, Knaben Gruber, A/S Sør-Varanger, A/S Holta Mine og andre foretak innen utvinning av kobber og svovelkis. Han samarbeidet også med dosent Adolf Hoel når det gjaldt utnyttelse av kullforekomstene på Svalbard, og i 1916 var han med på å opprette “De norske kulfelter” på Spitsbergen.

	Hiorth var også oppfinner og sto blant annet bak et tørketårn for cellulose, papp og garn. Han hadde ~~også~~ flere patenter på turbindetaljer. Han hadde også en rekke verv. I 1889 var han med på å stifte De mekaniske verksteders forening, hvor han var formann 1897–1899. Han var formann i Polyteknisk Forening 1899–1902 og nestformann og senere formann i styret for Norges opplysningskontor for næringsveiene. Han var dessuten medlem i flere offentlige komiteer.		Hiorth var også oppfinner og sto blant annet bak et tørketårn for cellulose, papp og garn. Han hadde dessuten flere patenter på turbindetaljer. Han hadde også en rekke verv. I 1889 var han med på å stifte De mekaniske verksteders forening, hvor han var formann 1897–1899. Han var formann i Polyteknisk Forening 1899–1902 og nestformann og senere formann i styret for Norges opplysningskontor for næringsveiene. Han var dessuten medlem i flere offentlige komiteer.

	Hiorth var også engasjert i flere filantropiske tiltak, blant annet fikk Aker herred utskilt tomter til bygging av rimelige boliger fra hans farsgård Malerhaugen. Privat var han preget av en sterk religiøs overbevisning.		Hiorth var også engasjert i flere filantropiske tiltak, blant annet fikk Aker herred utskilt tomter til bygging av rimelige boliger fra hans farsgård Malerhaugen. Privat var han preget av en sterk religiøs overbevisning.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-29T18:44:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:44
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Fredrik Hiorth tok examen artium i 1869 og anneneksamen året etter, men gikk ikke videre med universitetsstudiene, og bestemte seg istedet for å bli ingeniør. Etter verkstedpraksis ved Kværner Brug gjennomførte han ingeniørstudier ved Chalmerska Institutet i Göteborg 1871–1873 .		Fredrik Hiorth tok examen artium i 1869 og anneneksamen året etter, men gikk ikke videre med universitetsstudiene, og bestemte seg istedet for å bli ingeniør. Etter verkstedpraksis ved [[Kværner Brug]] gjennomførte han ingeniørstudier ved Chalmerska Institutet i Göteborg 1871–1873 .

	Hiorth var en kortere periode assistent hos amtmannen i Akershus og deretter ansatt ved jernbanenes anleggstjeneste, før han ble ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor, hvor han var til 1880. Han hadde da siden 1878 eid Rodeløkken Jernstøberi. Dette var et opprinnelig lite mekanisk verksted som Hiorth ved inngangen til 1890-årene hadde utviklet betydelig.		Hiorth var en kortere periode assistent hos amtmannen i Akershus og deretter ansatt ved jernbanenes anleggstjeneste, før han ble ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor, hvor han var til 1880. Han hadde da siden 1878 eid Rodeløkken Jernstøberi. Dette var et opprinnelig lite mekanisk verksted som Hiorth ved inngangen til 1890-årene hadde utviklet betydelig.

	I 1892 var Hiorth, sammen med slektninger og forretningsforbindelser, med på en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor hans egen bedrift også ble integrert. Han ble selv administrerende direktør.		I 1892 var Hiorth, sammen med slektninger og forretningsforbindelser, med på en rekonstruksjon av driften ved [[Kværner Brug]], hvor hans egen bedrift også ble integrert. Han ble selv administrerende direktør.

	I 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet istedet sin egen forretning; ''F. Hiorth, Ingeniørkontor''. Her fokuserte han på entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig knyttet til vannkraft og gruvedrift. Firmaet var også tidlig ute når det gjaldt import og introduksjon av forbrenningsmotorer (Hiorth solgte i 1906 solgte Hiorth denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kristian Kolberg, som deretter bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S sammen med [[Joseph de Caspary (1877–1969)\|Joseph de Caspary]]).		I 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet istedet sin egen forretning; ''F. Hiorth, Ingeniørkontor''. Her fokuserte han på entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig knyttet til vannkraft og gruvedrift. Firmaet var også tidlig ute når det gjaldt import og introduksjon av forbrenningsmotorer (Hiorth solgte i 1906 solgte Hiorth denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kristian Kolberg, som deretter bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S sammen med [[Joseph de Caspary (1877–1969)\|Joseph de Caspary]]).

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-29T18:44:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:44
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Fredrik Hiorth tok examen artium i 1869 og anneneksamen året etter, men bestemte seg istedet for å bli ingeniør. Etter verkstedpraksis ved Kværner Brug gjennomførte han ingeniørstudier ved Chalmerska Institutet i Göteborg 1871–1873 .		Fredrik Hiorth tok examen artium i 1869 og anneneksamen året etter, men gikk ikke videre med universitetsstudiene, og bestemte seg istedet for å bli ingeniør. Etter verkstedpraksis ved Kværner Brug gjennomførte han ingeniørstudier ved Chalmerska Institutet i Göteborg 1871–1873 .

	Hiorth var en kortere periode assistent hos amtmannen i Akershus og deretter ansatt ved jernbanenes anleggstjeneste, før han ble ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor, hvor han var til 1880. Han hadde da siden 1878 eid Rodeløkken Jernstøberi. Dette var et opprinnelig lite mekanisk verksted som Hiorth ved inngangen til 1890-årene hadde utviklet betydelig.		Hiorth var en kortere periode assistent hos amtmannen i Akershus og deretter ansatt ved jernbanenes anleggstjeneste, før han ble ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor, hvor han var til 1880. Han hadde da siden 1878 eid Rodeløkken Jernstøberi. Dette var et opprinnelig lite mekanisk verksted som Hiorth ved inngangen til 1890-årene hadde utviklet betydelig.

Stigrp: /* Liv og virke *

2023-05-29T18:43:25Z

/* Liv og virke *

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:43
Linje 12:		Linje 12:
	I 1892 var Hiorth, sammen med slektninger og forretningsforbindelser, med på en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor hans egen bedrift også ble integrert. Han ble selv administrerende direktør.		I 1892 var Hiorth, sammen med slektninger og forretningsforbindelser, med på en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor hans egen bedrift også ble integrert. Han ble selv administrerende direktør.

	I 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet istedet sin egen forretning; F. Hiorth, Ingeniørkontor. Her fokuserte han på entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig knyttet til vannkraft og gruvedrift. Firmaet var også tidlig ute når det gjaldt import og introduksjon av forbrenningsmotorer (Hiorth solgte i 1906 solgte Hiorth denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kolberg, som deretter bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S).		I 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet istedet sin egen forretning; ''F. Hiorth, Ingeniørkontor''. Her fokuserte han på entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig knyttet til vannkraft og gruvedrift. Firmaet var også tidlig ute når det gjaldt import og introduksjon av forbrenningsmotorer (Hiorth solgte i 1906 solgte Hiorth denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kristian Kolberg, som deretter bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S sammen med [[Joseph de Caspary (1877–1969)\|Joseph de Caspary]]).

	Hiorth var i starten av 1900-tallet blant de store fosseoppkjøperne, og var blant annet med på å kjøpe fallrettighetene i Vammafoss i Glomma og Rjukanfossen (sammen med Sam Eyde og andre). Han kjøpte Bjølvefossen i Hardanger for egen regning og engasjerte seg også i fosseoppkjøp på Island . Han hadde dessuten eierinteresser i Aurlandsfallene, Tyssefallene og Matrefallene.		Hiorth var i starten av 1900-tallet blant de store fosseoppkjøperne, og var blant annet med på å kjøpe fallrettighetene i Vammafoss i Glomma og Rjukanfossen (sammen med Sam Eyde og andre). Han kjøpte Bjølvefossen i Hardanger for egen regning og engasjerte seg også i fosseoppkjøp på Island . Han hadde dessuten eierinteresser i Aurlandsfallene, Tyssefallene og Matrefallene.

Stigrp på 29. mai 2023 kl. 18:40

2023-05-29T18:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fredrik Hiorth faksimile 1923.jpg\|Faksimile fra ''Morgenposten'' (Ugens Nyt) 2. januar 1923; utsnitt av omtale av Fredrik Hiorth ved hans bortgang.}}		{{thumb\|Fredrik Hiorth faksimile 1923.jpg\|Faksimile fra ''Morgenposten'' (''Ugens Nyt'') 2. januar 1923; utsnitt av omtale av Fredrik Hiorth ved hans bortgang.}}
	'''[[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Wilhelm Louis Hiorth]]''' (født 4. februar 1851 i [[Aker herred\|Aker]], død 1. januar 1923 i Kristiania) var ingeniør og industrigründer. Han sto bak etableringen av en rekke virksomheter, blant annet innen vannkraftutbygging og mineraler, og var også oppfinner. På 1890-tallet var han dessuten direktør for [[Kværner Brug]].		'''[[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Wilhelm Louis Hiorth]]''' (født 4. februar 1851 i [[Aker herred\|Aker]], død 1. januar 1923 i Kristiania) var ingeniør og industrigründer. Han sto bak etableringen av en rekke virksomheter, blant annet innen vannkraftutbygging og mineraler, og var også oppfinner. På 1890-tallet var han dessuten direktør for [[Kværner Brug]].

Stigrp på 29. mai 2023 kl. 18:35

2023-05-29T18:35:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fredrik Hiorth faksimile 1923.jpg\|Faksimile fra ''Morgenposten'' (Ugens Nyt) 2. januar 1923; utsnitt av omtale av Fredrik Hiorth ved hans bortgang.}}		{{thumb\|Fredrik Hiorth faksimile 1923.jpg\|Faksimile fra ''Morgenposten'' (Ugens Nyt) 2. januar 1923; utsnitt av omtale av Fredrik Hiorth ved hans bortgang.}}
	'''[[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Wilhelm Louis Hiorth]]''' (født 4. februar 1851 i [[Aker herred\|Aker]], død 1. januar 1923 i Kristiania) var ingeniør og industrigründer. Han sto bak etableringen av en rekke virksomheter, blant annet innen vannkraftutbygging og mineraler, og var også oppfinner. På 1890-tallet var han direktør for [[Kværner Brug]].		'''[[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Wilhelm Louis Hiorth]]''' (født 4. februar 1851 i [[Aker herred\|Aker]], død 1. januar 1923 i Kristiania) var ingeniør og industrigründer. Han sto bak etableringen av en rekke virksomheter, blant annet innen vannkraftutbygging og mineraler, og var også oppfinner. På 1890-tallet var han dessuten direktør for [[Kværner Brug]].

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 29. mai 2023 kl. 18:35

2023-05-29T18:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 18:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fredrik Hiorth faksimile 1923.jpg\|Faksimile fra ''Morgenposten'' (Ugens Nyt) 2. januar 1923; utsnitt av omtale av Fredrik Hiorth ved hans bortgang.}}		{{thumb\|Fredrik Hiorth faksimile 1923.jpg\|Faksimile fra ''Morgenposten'' (Ugens Nyt) 2. januar 1923; utsnitt av omtale av Fredrik Hiorth ved hans bortgang.}}
	'''[[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Wilhelm Louis Hiorth]]''' (født 4. februar 1851 i [[Aker herred\|Aker]], død 1. januar 1923 i Kristiania) var ingeniør og industrigründer. Han sto bak etableringen av en rekke virksomheter, blant annet innen vannkraftutbygging og mineraler, og var også oppfinner.		'''[[Fredrik Hiorth (1851–1923)\|Fredrik Wilhelm Louis Hiorth]]''' (født 4. februar 1851 i [[Aker herred\|Aker]], død 1. januar 1923 i Kristiania) var ingeniør og industrigründer. Han sto bak etableringen av en rekke virksomheter, blant annet innen vannkraftutbygging og mineraler, og var også oppfinner. På 1890-tallet var han direktør for [[Kværner Brug]].

	== Familie ==		== Familie ==