Fredrik Paasche (1886–1943) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-10T10:17:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 10:17
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Litteraturhistorikere]]		[[Kategori:Litteraturhistorikere]]
			{{bm}}

MortenHV: sortkey

2022-02-28T09:53:00Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2022 kl. 09:53
Linje 42:		Linje 42:
	*Houm, Philip: ''Fredrik Paasche''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016070608065}}.		*Houm, Philip: ''Fredrik Paasche''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016070608065}}.

	{{DEFAULTSORT:~~Paasche~~,Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Påsche,Fredrik}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]

Stigrp: /* Ettermæle */

2022-02-14T22:39:02Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 22:39
Linje 29:		Linje 29:
	{{sitat\|Både som taler og som forfatter var Fredrik Paasche entusiastisk og medrivende. Han hadde sin styrke i evnen til å leve seg inn i den diktningen han formidlet. Hans energi kunne være ensidig; det var et trekk ved hans forskernatur at han kunne følge ett samlende synspunkt gjennom et historisk stoff, uten å trekke inn spor som syntes å peke i andre retninger. Paasches kristen-humanistiske innstilling var et viktig grunnlag både for hans skriftlige arbeider og for hans omfattende foredragsvirksomhet. Dette bidrog til slagkraften i hans ordkunst.}}		{{sitat\|Både som taler og som forfatter var Fredrik Paasche entusiastisk og medrivende. Han hadde sin styrke i evnen til å leve seg inn i den diktningen han formidlet. Hans energi kunne være ensidig; det var et trekk ved hans forskernatur at han kunne følge ett samlende synspunkt gjennom et historisk stoff, uten å trekke inn spor som syntes å peke i andre retninger. Paasches kristen-humanistiske innstilling var et viktig grunnlag både for hans skriftlige arbeider og for hans omfattende foredragsvirksomhet. Dette bidrog til slagkraften i hans ordkunst.}}

	I sin biografi om Paasche fra 1986, gir Philip Houm denne beskrivelsen av ham:		I sin biografi om Paasche fra 1986, gir [[Philip Houm]] denne beskrivelsen av ham:

	{{sitat\|Fredrik Paasche, som helt fra sin første ungdom slo til lyd – så ofte og så kraftig – for aktuelle saker han var opptatt av, ble nok med årene stillferdigere, beskjednere; mer og mer drog han sin egen person i bakgrunnen. Men aldri ble han redd for å si fra, aldri ble han «forsiktig».}}		{{sitat\|Fredrik Paasche, som helt fra sin første ungdom slo til lyd – så ofte og så kraftig – for aktuelle saker han var opptatt av, ble nok med årene stillferdigere, beskjednere; mer og mer drog han sin egen person i bakgrunnen. Men aldri ble han redd for å si fra, aldri ble han «forsiktig».}}

Stigrp: /* Familie */

2022-02-14T22:10:55Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 22:10
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie==		== Familie==
	Fredrik Paasche var sønn av sogneprest og stortingsmann [[Olaf Kristian Amundsen]] (1850–1910) og Kirsten Birgitte Paasche (1850–1915). Han ble gift i 1916 i Gävle, Sverige, med Agnes Viveka Aimée Hamilton (1891–1917), deretter, som enkemann, i 1928 i Stockholm med Eva Kristina (“Stina”) Mörner (1889–1992). Han var bror av jurist og politiker Olaf Amundsen (1876-1939), som blant annet var justisminister i [[Otto Albert Blehrs andre regjering]]. ~~Navneendring~~ fra Amundsen til Paasche (morens pikenavn) ble foretatt i 1905.		Fredrik Paasche var sønn av sogneprest og stortingsmann [[Olaf Kristian Amundsen]] (1850–1910) og Kirsten Birgitte Paasche (1850–1915). Han ble gift i 1916 i Gävle, Sverige, med Agnes Viveka Aimée Hamilton (1891–1917), deretter, som enkemann, i 1928 i Stockholm med Eva Kristina (“Stina”) Mörner (1889–1992). Hun ble 103 år gammel, og var således enke etter ham i nesten 60 år. Han var bror av jurist og politiker Olaf Amundsen (1876-1939), som blant annet var justisminister i [[Otto Albert Blehrs andre regjering]].

			Navneendring fra ''Amundsen'' til ''Paasche'' (morens pikenavn) ble foretatt i 1905.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */ sitat

2022-02-14T22:04:51Z

Ettermæle : sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 22:04
Linje 26:		Linje 26:

	{{sitat\|Både som taler og som forfatter var Fredrik Paasche entusiastisk og medrivende. Han hadde sin styrke i evnen til å leve seg inn i den diktningen han formidlet. Hans energi kunne være ensidig; det var et trekk ved hans forskernatur at han kunne følge ett samlende synspunkt gjennom et historisk stoff, uten å trekke inn spor som syntes å peke i andre retninger. Paasches kristen-humanistiske innstilling var et viktig grunnlag både for hans skriftlige arbeider og for hans omfattende foredragsvirksomhet. Dette bidrog til slagkraften i hans ordkunst.}}		{{sitat\|Både som taler og som forfatter var Fredrik Paasche entusiastisk og medrivende. Han hadde sin styrke i evnen til å leve seg inn i den diktningen han formidlet. Hans energi kunne være ensidig; det var et trekk ved hans forskernatur at han kunne følge ett samlende synspunkt gjennom et historisk stoff, uten å trekke inn spor som syntes å peke i andre retninger. Paasches kristen-humanistiske innstilling var et viktig grunnlag både for hans skriftlige arbeider og for hans omfattende foredragsvirksomhet. Dette bidrog til slagkraften i hans ordkunst.}}

			I sin biografi om Paasche fra 1986, gir Philip Houm denne beskrivelsen av ham:

			{{sitat\|Fredrik Paasche, som helt fra sin første ungdom slo til lyd – så ofte og så kraftig – for aktuelle saker han var opptatt av, ble nok med årene stillferdigere, beskjednere; mer og mer drog han sin egen person i bakgrunnen. Men aldri ble han redd for å si fra, aldri ble han «forsiktig».}}

	Fredrik Paasche døde i eksil i Sverige i 1943, men er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo (urnen nedsatt 28. september 1945).		Fredrik Paasche døde i eksil i Sverige i 1943, men er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo (urnen nedsatt 28. september 1945).

Stigrp: /* Kilder */

2022-02-14T22:00:19Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 22:00
Linje 34:		Linje 34:
	*Aarseth, Asbjørn: Fredrik Paasche i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. februar 2022 fra https://nbl.snl.no/Fredrik_Paasche		*Aarseth, Asbjørn: Fredrik Paasche i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. februar 2022 fra https://nbl.snl.no/Fredrik_Paasche
	*''Studentene fra 1903''. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101206029}}.		*''Studentene fra 1903''. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101206029}}.
			*Houm, Philip: ''Fredrik Paasche''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016070608065}}.

	{{DEFAULTSORT:Paasche,Fredrik}}		{{DEFAULTSORT:Paasche,Fredrik}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2022-02-14T21:52:04Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:52
Linje 22:		Linje 22:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Fredrik Paasche gravminne Oslo.jpg\|Fredrik Paasche døde i eksil i Sverige i 1943, men er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}		{{thumb\|Fredrik Paasche gravminne Oslo.jpg\|Fredrik Paasche døde i eksil i Sverige i 1943, men er gravlagt i familiegrav (urnegrav) på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	I sin artikkel om Fredrik Paasche i Norsk biografisk leksikon, gir Asbjørn Aarseth denne beskrivelsen av ham (utdrag):		I sin artikkel om Fredrik Paasche i Norsk biografisk leksikon, gir Asbjørn Aarseth denne beskrivelsen av ham (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn gravbilde

2022-02-14T21:51:30Z

Ettermæle : setter inn gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:51
Linje 22:		Linje 22:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Fredrik Paasche gravminne Oslo.jpg\|Fredrik Paasche døde i eksil i Sverige i 1943, men er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	I sin artikkel om Fredrik Paasche i Norsk biografisk leksikon, gir Asbjørn Aarseth denne beskrivelsen av ham (utdrag):		I sin artikkel om Fredrik Paasche i Norsk biografisk leksikon, gir Asbjørn Aarseth denne beskrivelsen av ham (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */

2022-02-14T21:41:02Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:41
Linje 26:		Linje 26:
	{{sitat\|Både som taler og som forfatter var Fredrik Paasche entusiastisk og medrivende. Han hadde sin styrke i evnen til å leve seg inn i den diktningen han formidlet. Hans energi kunne være ensidig; det var et trekk ved hans forskernatur at han kunne følge ett samlende synspunkt gjennom et historisk stoff, uten å trekke inn spor som syntes å peke i andre retninger. Paasches kristen-humanistiske innstilling var et viktig grunnlag både for hans skriftlige arbeider og for hans omfattende foredragsvirksomhet. Dette bidrog til slagkraften i hans ordkunst.}}		{{sitat\|Både som taler og som forfatter var Fredrik Paasche entusiastisk og medrivende. Han hadde sin styrke i evnen til å leve seg inn i den diktningen han formidlet. Hans energi kunne være ensidig; det var et trekk ved hans forskernatur at han kunne følge ett samlende synspunkt gjennom et historisk stoff, uten å trekke inn spor som syntes å peke i andre retninger. Paasches kristen-humanistiske innstilling var et viktig grunnlag både for hans skriftlige arbeider og for hans omfattende foredragsvirksomhet. Dette bidrog til slagkraften i hans ordkunst.}}

	Fredrik Paasche døde i eksil i Sverige, men er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo (urnen nedsatt 28. september 1945).		Fredrik Paasche døde i eksil i Sverige i 1943, men er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo (urnen nedsatt 28. september 1945).

	Et minnesmerke over Paasche (stein med relieff) står i Universitetshagen ved Universitetet i Oslo, utført av Knut Steen, reist i 1950. Minnesmerket har påskriften ''Reist av norske og svenske elever''.		Et minnesmerke over Paasche (stein med relieff) står i Universitetshagen ved Universitetet i Oslo, utført av Knut Steen, reist i 1950. Minnesmerket har påskriften ''Reist av norske og svenske elever''.

Stigrp på 14. feb. 2022 kl. 21:39

2022-02-14T21:39:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fredrik Paasche professor.jpg\|Fredrik Paasche, foto sannsynligvis fra andre halvdel av 1930-tallet.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb\|Fredrik Paasche professor.jpg\|Fredrik Paasche, foto sannsynligvis fra andre halvdel av 1930-tallet.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Fredrik Paasche (1886–1943)\|Johan Fredrik Paasche]]''' (født 3. februar 1886 i [[Bindal kommune\|Bindal]] i Nordland, død 1. september 1943 i Uppsala i Sverige) ~~var litteraturforsker~~, mangeårig professor i litteratur i Oslo, også kjent som aktiv forfatter og foredragsholder.		'''[[Fredrik Paasche (1886–1943)\|Johan Fredrik Paasche]]''' (født 3. februar 1886 i [[Bindal kommune\|Bindal]] i Nordland, død 1. september 1943 i Uppsala i Sverige) var litteraturforsker, mangeårig professor i litteratur i Oslo, også kjent som aktiv forfatter og foredragsholder.

	== Familie==		== Familie==